Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

Transkript

1 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? Presentasjon for kommunestyret Telemarksforsking, v/ Kjetil Lie 1

2 «Indrefileten» som er under lupen 2

3 Utredningsalternativene og -temaene Nome som fortsatt egen kommune (alternativ 0/referansealternativet) Midt-Telemark (alt. 1) Nome + Grenland (alt. 2) Holla + Grenland (alt. 3.1) Lunde + «rest Midt-Telemark» (Bø og Sauherad), alt. 3.2 Fordeler og ulemper listet opp for økonomi, tjenestetilbud, samfunnsutvikling og lokaldemokrati «Delingsspørsmålet» belyst i et eget kapittel i rapporten 3

4 Hovedfunn på økonomi Oppsummering av effektberegninger. I % av sum driftsinntekter Alternativ 1 (Midt-Telemark) Alternativ 2 (Nome + Grenland) Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 3,5 % 1,0 % Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig) 0,2 % 0,4 % Effekt frie inntekter etter år 20 (årlig) -2,0 % -0,7 % Effektiviseringsgevinst administrasjon (årlig) 1,3 % 1,0 % Effektiviseringsgevinst tjenesteområdene (årlig) 2,3 % - Sum 5,3 % 1,7 % Sum år 1 7,3 % 2,4 % Sum år ,8 % 1,4 % Sum etter år 20 1,6 % 0,3 % 4

5 Økonomi Sammenslåing og beregnede effekter for rammetilskuddet Illustrert for Midt-Telemarksalternativet og Grenlandsalternativet Midt-Telemark: 2,3 mill. = 0,2 %, -28,4 mill. = -2,0 % Grenland: 34,4 mill. = 0,4 %, -65,2 mill. = - 0,7 % Sum frie inntekter pr år før sammenslåing (A) 859,2 Frie inntekter pr år i 15 år etter sammenslåing (B) 861,5 Frie inntekter pr år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 830,8 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) 2,3 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -28,4 Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 6 037,5 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 6 071,9 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 5 972,2 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) 34,4 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -65,2 5

6 Økonomi (forts. 1) Distriktstilskudd Sør-Norge Arbeidsgiveravgift (sonetilhørighet) Landbrukstilskudd (for gårdsbruk/jordbruksbedrifter) Eiendomsskatt og kommunale avgifter/gebyrer harmoniseringsbehov Inntekter fra konsesjonskraft ingen effekt Éngangsmidler ved sammenslåing tilskudd til dekning av éngangskostnader og reformstøtte Midt-Telemark: = 50 mill. (= 3,5 %) Grenland: = 95 mill. (= 1,0 %) Inndelingstilskuddet (NB!): «Låses» til verdiene for 2016, ikke til sammenslåingsåret som praksisen har vært Vil fortsatt være herre i sitt eget «økonomiske hus», med de muligheter som det innebærer (men høyst sannsynlig også med store utfordringer). Kommunen har stram økonomi, og driften må reduseres. Dette gir mindre ressurser til utviklingsarbeid. Som egen kommune vil kommunen gå glipp av økonomiske virkemidler knyttet til reformen (inndelingstilskudd, engangsstøtte og reformstøtte). Inntektssystemet vil fom trolig være utformet slik at det blir relativt mer kostbart å være egen kommune (i alle fall på størrelse med Nome). 6

7 Økonomi (forts. 2) (Illustrasjons-)beregninger for effektiviseringsgevinst administrasjon: Midt-Telemark: 17,8 mill. (= 1,3 %) Grenland: 92,3 mill. (= 1,0 %) (Illustrasjons-)beregninger for effektiviseringsgevinst tjenesteproduksjon: Midt-Telemark: 32 mill. (= 2,3 %) Grenland: 0 kr 7

8 Tjenesteproduksjon (-tilbudet) Fra spørreundersøkelsen: «Kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet i Nome kommune er svært bra», på en skala fra 1-6, hvor 1 er helt uenig helt enig. og 6 er INGEN FORMENING ,0% 19,7% 15,2% 4,5% 0,0% 1,5% 59,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Gj.snitt = 4,9 «Det økonomiske handlingsrommet i Nome er lite». INGEN FORMENING ,0% 19,7% 16,7% 12,1% 10,6% 3,0% 37,9% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Gj.snitt = 4,3 8

9 Tjenesteproduksjon (-tilbudet), forts. (1) Fra spørreundersøkelsen: «Kvaliteten på tjenestetilbudet blir bedre etter en kommunesammenslåing» INGEN FORMENING 3,0% 6 5 6,1% 16,7% Gj.snitt = 3, ,2% 24,2% ,6% 12,1% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 9

10 Tjenesteproduksjon fra vår oppsummerende vurdering Erfaringer fra frivillige kommunesammenslåinger som er gjennomført er at tjenester som folk har behov for tilgang til i det daglige, gjerne blir opprettholdt og videreutviklet der de er, slik at man ikke nødvendigvis mister de tilbudene man har behov for å oppsøke ofte. Videre kan man forvente at kvaliteten på tjenestene som samlokaliseres blir bedre enn før, dersom man får et større fagmiljø med bedre kapasitet og kompetanse. Slike tjenester trenger nødvendigvis ikke lokaliseres på ett og samme sted. I gjennomførte sammenslåinger har man hatt gode erfaringer med å legge føringer for videreutvikling og lokalisering av det kommunale tjenestetilbudet gjennom inngåelse av en intensjonsavtale i forkant av høring og vedtak om sammenslåingsspørsmålet. 10

11 Interkommunalt samarbeid vs. kommunesammenslåing fra vår sammenfattende vurdering Dersom kommunene i Midt-Telemark blir slått sammen, vil flesteparten av de interkommunale samarbeidene bli lagt ned og lagt under direkte politisk styring og kontroll. Én Midt-Telemarkkommune vil også være stor nok til å kunne ta på seg nye oppgaver uten behov for etablering av nye interkommunale samarbeid. I og med at det i Midt-Telemark samarbeides om mange oppgaver, vil den enkleste løsningen være en sammenslåing av disse kommunene. 11

12 Samfunnsutvikling Fra spørreundersøkelsen: «Næringsutviklingsutviklingsarbeidet i kommunen fungerer godt» - på en skala fra 1-6, hvor 1 er helt uenig og 6 er helt enig. INGEN FORMENING 6,1% 6 1,5% 5 10,6% 4 22,7% 3 39,4% 2 16,7% 1 3,0% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Gj.snitt = 3,3 «Kommunens rolle som utviklingsaktør vil bli styrket gjennom en kommunesammenslåing» INGEN FORMENING ,1% 10,6% 19,7% 16,7% 18,2% 13,6% 9,1% 0% 5% 10% 15% 20% 25% Gj.snitt = 3,6 12

13 Samfunnsutvikling fra vår oppsummerende vurdering Vi vurderer det slik at Nome vil ha større muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen gjennom en Midt-Telemarkkommune, enn som en del av en stor Grenlandskommune. For Nome kommune vil en slagkraftig Grenlandskommune, dersom den klarer å snu den negative utviklingen i en mer positiv retning, uansett virke positivt for Nome som bokommune. I en slik sammenheng kan det også være gunstig med et sterkere tyngdepunkt i Midt- Telemark, hvor man kan ha mulighet for et sterkere og mer helhetlig fokus på å styrke regionens attraktivitet for næringsutvikling og bosetting. 13

14 Lokaldemokratiet Fra spørreundersøkelsen: Høyest oppslutning med 37,5 % på 5 (enig) om at lokaldemokratiet i Nome fungerer bra. Nest høyest score med 28,1 % på 4 (nokså enig) Tilsvarende oppslutning på «Innbyggerne i Nome har gode muligheter til å påvirke politiske beslutninger». 43,8 % på 5 og 25,0 % på 4. Økt lokalpolitisk engasjement? INGEN FORMENING En kommunesammenslåing vil styrke interessen for lokalpolitisk engasjement 12,5% Gj.snitt = 2, ,3% 9,4% ,5% 9,4% 18,8% 1 31,3% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 14

15 Lokaldemokratiet fra vår sammenfattende vurdering Forskning viser at det ikke er entydige sammenhenger mellom kommunestørrelse og hva som er godt lokaldemokrati. Store og små kommuner har ulike typer demokratiske kvaliteter. Dersom Nome blir en del av en Midt-Telemarkkommune, vil dagens innbyggere i Nome kommune ha langt større representasjon enn i en Grenlandskommune. Per i dag er Nome kommune den kommunen i Midt-Telemark som har flest innbyggere. Slik sett er det naturlig å anta at man vil få større lokalpolitisk påvirkningskraft i Midt-Telemarkkommune enn som en liten del av en stor Grenlandskommune. Kommunene i Midt-Telemark har også en rekke fellesinteresser som gjør at det kan være lettere å få til ett felles engasjementet og felles visjoner og mål for framtidig utvikling. 15

16 Eventuell deling av kommunen Lovverk/hjemler: I 20, 1. ledd i inndelingslova står at for forvaltningseiendom «skal den retten som den første kommunen eller fylkeskommunen har til vegar, gater, bruer, offentlege plassar og annan forvaltningseigedom som fullt ut eller i svært stor grad tener vedkomande område, overførast til den andre kommunen eller fylkeskommunen.» 20 andre ledd slår fast at annen eigedom og andre plikter skal fordeles mellom de aktuelle kommunene på grunnlag av et forholdstall, som regnes ut frå skatteinntektene i de siste fem årene i hvert av områdene. 16

17 «Delingsspørsmålet» fra innbyggerundersøkelsen (i nov. 14) og spørreundersøkelsen «Dersom kommunesammenslåing skulle bli en realitet: I hvilken grad er du enig i at nåværende Nome kommune blir splittet opp (mellom gamle Holla og Lunde) og fordelt på to kommuner?» På en skala fra 1-6, der 1=helt uenig og 6=helt enig. N=500 FEN 3,5 ULEFOSS 3,3 LUNDE 3,6 NOME 3, Fra spørreundersøkelsen: «Vurdering av eventuell deling av Nome kommune», på en skala fra 1-6, hvor 1 er svært negativ og 6 er svært positiv ,8% Hvordan stiller du deg til en eventuell deling av Nome kommune? 14,1% 12,5% 6,3% 14,1% 45,3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Gj.snitt = 2,6 17

18 «Problemposter» å fordele ved eventuell deling Reform-midler Øremerkede tilskudd/refusjoner (rente- og avdragsrefusjon, kompensasjonstilskudd, vertskommunetilskudd, tilskudd ressurskrevende tjenester/brukere) Kraftinntekter Holla Lunde Nome samlet Eiendomsskatt kraftverk Naturressursskatt Konsesjonskraftinntekter Konsesjonsavgifter Utbytte MTK Utbytte MTE Sum kraftrelaterte inntekter

19 Eventuell deling fra vår sammenfattende vurdering En eventuell deling av kommunen vil opplagt medføre en hel del arbeid rent formelt og praktisk for å få til en «riktig» fordeling av aktiva og økonomiske verdier. For vår del er det et tungt nok argument alene for å fraråde en endring i kommunestrukturen som innebærer at Nome kommune samtidig splittes. Nome er et funksjonelt samfunnsutviklingsområde Med tanke på også de mange og omfattende interkommunale samarbeidene som Nome kommune er med i, mener vi deling verken vil være naturlig eller heldig De gjennomførte undersøkelsene kan heller ikke sies å uttrykke noen spesiell støtte for eventuell deling, snarere tvert i mot. Fra spørreundersøkelsen: Vurdering av deling (gjennomsnitt - på en skala fra 1-6, der 1 er svært negativ og 6 er svært positiv) 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 2,6 Hvordan stiller du deg til en eventuell deling av Nome kommune? 19

20 Vurdering av strukturalternativene (gjennomsnitt - på en skala fra 1-6, der 1 er svært negativ og 6 er svært positiv) ,3 4,1 3 2,7 2,7 2,5 2 1 Nome som fortsatt egen kommune Hele Nome + Sauherad + Bø (Midt- Telemark) Holla + Grenland Lunde + Bø + Sauherad Hele Nome + Grenland 20

21 Vurdering av strukturalternativene (gjennomsnitt - på en skala fra 1-6, der 1 er svært negativ og 6 er svært positiv) Lunde + Bø + Sauherad 2,5 2,3 2,7 3,2 3,3 Hele Nome + Sauherad + Bø (Midt-Telemark) 3,2 4,2 4,3 4,1 4,9 Holla + Grenland 2,0 2,8 2,7 2,7 3,6 Hele Nome + Grenland 2,0 2,5 2,6 2,5 3,2 Nome som fortsatt egen kommune 4,1 4,5 4,1 4,4 4,3 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Lunde Holla Politikere Lederstilling Alle 21

22 Samlet vurdering Av sammenslåingsalternativene er det samlet sett Midt- Telemarkalternativet som framstår som mest aktuelt. Det er dette alternativet som er enklest å etablere da de tre kommunene allerede har betydelig interkommunalt samarbeid. Nome vil ha større muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen gjennom en Midt- Telemarkkommune, enn som en del av en stor Grenlandskommune. For Nome kommune vil en slagkraftig Grenlandskommune, dersom den klarer å snu den negative utviklingen i en mer positiv retning, uansett virke positivt for Nome som bokommune. I en slik sammenheng kan det også være gunstig med et sterkere tyngdepunkt i Midt-Telemark, hvor man kan ha mulighet for et sterkere og mer helhetlig fokus på å styrke regionens attraktivitet for næringsutvikling og bosetting. Om Nome blir med som en del av Grenland, vil det trolig ha liten betydning for utviklingen av Grenland, men utviklingsmulighetene i Midt-Telemark vil svekkes. Dette gjelder også for delingsalternativene. Det er i tillegg en del vanskelige spørsmål som direkte relaterer seg til delingsalternativene, og som kan være krevende å håndtere. Deling frarådes. 22

23 Takk for oppmerksomheten! 23