Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
|
|
- Finn Nesse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte Bent Aslak Brandtzæg 1
2 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene Mulige gevinster Mulige ulemper Temaer Økonomi Administrasjon, tjenesteproduksjon og forvaltning Demokrati Samfunnsutvikling Samlet vurdering
3 Gjennomføring Intervjuer i kommunene Intervjuer med ordførere og rådmenn i de øvrige Fosenkommunene Deltakelse på folkemøter/informasjonsmøter Spørreundersøkelse til innbyggerne Bruk av eksisterende data, statistikk og dokumentasjon 3
4 Kommunestruktur. Nasjonale føringer Få kommunesammenslåinger siden 60-tallet Frivillighetslinja har ikke bidratt til vesentlige endringer Ikke usannsynlig at det blir en nasjonal reform Er det lurt å vente på nasjonal reform? 4
5 Befolknings- og næringsutvikling Svak/stagnerende nærings- og befolkningsutvikling Stor interaksjon på tvers av kommunegrensene ett boog arbeidsmarked Trondheimsregionen en viktig konkurrent Felles utfordringer med å styrke sin attraktivitet som nærings- og bostedskommuner 5
6 Effekter av kampflybasen Betydelige vekstimpulser 518 stillinger knyttet til kampflybasen Mellom og personer i 2030, mest sannsynlig Effektene vil avhenge av kommunenes innsats Har kommunene bedre forutsetninger for løse utfordringene og utnytte potensielle ringvirkninger som én kommune, i stedet for dagens to? 6
7 Synspunkter fra innbyggerne 175 svar. Et klart flertall var positive til en kommunesammenslåing Viktigste årsaker til at folk er positive: Få en større og sterkere kommune Få sterkere fagmiljøer og bedre tjenester Få slutt på uheldig konkurranse/kommunene hører naturlig sammen Kunne håndtere framtidige utfordringer på en bedre måte og drive helhetlig utviklingsarbeid Viktigste årsaker til at folk er negative Frykt for sentralisering Frykt for dårligere tilgjengelighet til kommunale tjenester Frykt for svakere engasjement for utviklingen i eget område Hva ønsker folk svar på? Navn på kommunen Lokalisering av kommunesenter og tjenester Økonomiske effekter Hvordan en sammenslått kommune skal styres Konsekvenser for ansatte Betydningen for det interkommunale samarbeidet og utviklingen Fosen 7
8 Status Kommunene har utfordringer må få driften i balanse og har høy gjeld Kommunene er inntektssvake Økonomi Kommunene driver samlet sett rimelig effektivt Investeringsbehovet er betydelig Effekter på overføringene gjennom inntektssystemet Økning av rammetilskuddet på 1,9 mill kr i 15 år. Etter 20 år vil tilskuddsnivået ligge10,0 mill kr pr år under det man mottok som enkeltkommuner Eiendomsskatt på harmoniseres Ørland har ikke eiendomsskatt, mens Bjugn har eiendomsskatt på verker og bruk Prising av tjenester må harmoniseres, men jevnt over små forskjeller Vurderinger Små direkte økonomiske effekter De største potensielle gevinstene vil være knyttet til muligheter for bedre og mer fleksibel utnyttelse av de ressursene, fagmiljøene og kompetansen som kommunene samlet sett representerer At KRD dekker 100 prosent av nødvendige engangskostnader styrker mulighetene for å skape en robust og mer framtidsrettet kommuneorganisasjon ved en eventuell kommunesammenslåing 8
9 Status Kommunene har utfordringer må få driften i balanse og har høy gjeld Kommunene er inntektssvake Økonomi Kommunene driver samlet sett rimelig effektivt Investeringsbehovet er betydelig Effekter på overføringene gjennom inntektssystemet Økning av rammetilskuddet på 1,9 mill kr i 15 år. Etter 20 år vil tilskuddsnivået ligge10,0 mill kr pr år under det man mottok som enkeltkommuner Eiendomsskatt på harmoniseres Ørland har ikke eiendomsskatt, mens Bjugn har eiendomsskatt på verker og bruk Prising av tjenester må harmoniseres, men jevnt over små forskjeller Vurderinger Små direkte økonomiske effekter De største potensielle gevinstene vil være knyttet til muligheter for bedre og mer fleksibel utnyttelse av de ressursene, fagmiljøene og kompetansen som kommunene samlet sett representerer At KRD dekker 100 prosent av nødvendige engangskostnader styrker mulighetene for å skape en robust og mer framtidsrettet kommuneorganisasjon ved en eventuell kommunesammenslåing 9
10 Administrasjon, tjenesteproduksjon og forvaltning Behov som følge av kampflybasen Befolkningsøkning vil gi økt press på tjenestene Flere barn gir økte utgifter til skole og barnehage Behov for å styrke bemanningen når det gjelder leger, helsesøstre og psykisk helsevern Behov for å styrke tekniske tjenester og forvaltning knyttet til planlegging og byggesaksbehandling Behov for å øke kapasiteten på stabs- og støttefunksjoner (kompetanse innen juss, informasjon, økonomi og utviklingsarbeid og prosjektledelse) Utfordringer Behov for økonomiske innstramminger for å driften i balanse 50 % av dagens ansatte vil være pensjonister innen 2025 Rekruttering en utfordring i dag og utfordringene antas å øke Trondheimsregionen en viktig konkurrent når deg gjelder kompetansearbeidsplasser 10
11 Administrasjon, tjenesteproduksjon og forvaltning Kompetanse og kvalitetsgevinster Større og sterkere fagmiljøer kan gi grunnlag for: Bedre kvalitet på tjenestene Bedre muligheter for faglig utvikling Økt attraktivitet med tanke på rekruttering Mindre sårbarhet i forhold til oppsigelser, sykdom og ferieavvikling Bedre forvaltning og myndighetsutøvelse Mindre utfordringer knyttet inhabilitet og bedre forutsetninger for å ivareta innbyggernes rettsikkerhet Potensial for kompetanse og kvalitetsgevinster på flere områder oppvekst, helse og omsorg, tekniske tjenester, NAV og kultur Større befolkningsgrunnlag gir muligheter for både et bredere og mer spesialisert tjenestetilbud Muligheter for bedre og mer fleksibel utnyttelse av ressursene (kompetanse, utstyr, infrastruktur, rutiner og systemer) En kommune gir muligheter for felles løsninger på felles utfordringer 11
12 Lokalisering Mulige utfordringer/ulemper Sentralisering, redusert tilgjengelighet Kan motvirkes av at ulike tjenester kan lokaliseres på ulike steder. Fordel å samle tjenester som naturlig hører sammen på ett sted Kulturforskjeller Samkjøring av ulike kulturer i kommunene. Svekket Identitet, tilhørighet og lokalt engasjement Kan motvirkes av felles forståelse for utfordringer, visjoner og mål og prosesser som skaper eierskap til den nye kommunen Prosesshåndtering Krevende å håndtere større prosesser samtidig KRD dekker nødvendige engangskostnader ved en sammenslåing, noe som vil lette en eventuell prosess Alternativet med økt interkommunalt samarbeid kan være vel så krevende 12
13 Effektiviseringsgevinster økonomi Administrasjon Effektiviseringsgevinster på 8,4 mill kr pr. år ved tilpasning til landsgjennomsnittet Tjenester Effektiviseringsgevinst på 15,2 mill. kr per år. dersom utgiftene harmoniseres på et middelnivå Omfattende reduksjoner i utgiftene på tjenestenivå er neppe realistisk eller ønskelig De største gevinstene knyttet til en sammenslåing vil være muligheter for større fagmiljøer og bedre og mer fleksibel utnyttelse av de ressurser som kommunene samlet sett har 13
14 Interkommunalt samarbeid Tidlig ute med interkommunalt samarbeid Fosen Regionråd etablert i 1989 Ca. 40 samarbeid med smått og stort Fungerer stort sett bra, men, økende utfordringer knyttet til demokratisk styring og kontroll Grenser for hvor omfattende et samarbeid kan være før samarbeidsulempene blir for store Etableringen av kampflybasen utløser behov for ytterligere interkommunalt samarbeid En sammenslåing kan gi grunnlag for mer helhetlige løsninger og redusere samarbeidsulempene Viktigste samarbeidsområder: 110 Alarmsentral Barset Felleskommunale vannverk Bjugn og Ørland PPT Fosen barnevernstjeneste Fosen Brann og redningstjeneste Fosen Helse Fosen IKT Fosen inkasso Fosen kommunerevisjon Fosen kontrollutvalgssekreteriat Fosen lønn Fosen regionråd Fosen regnskap Fosen Renovasjon IKT Interkommunalt Arkiv Trøndelag Kemnerkontoret i Fosen Krisesenteret Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Personal Økonomisjef Diverse prosjektsamarbeid 14
15 Demokrati I dag har Bjugn 29 representanter i kommunestyret, mens Ørland har 25 En sammenslåing kan gi svakere politisk representasjon En sammenslått kommune vil ha minimum 27 representanter En sammenslåing kan muligheter for en mer helhetlig poltikk, redusert intern konkurranse, mer effektive beslutningsprosesser, lavere kostnader, økt handlingsrom og økt påvirkningskraft 15
16 Samfunnsutvikling Etablering av kampflybasen representerer store utfordringer og store muligheter Kan representere et løft for innovasjon, nyskaping, nærings- og befolkningsutvikling Resultatene er avhengig av kommunenes innsats Behov for helhetlig og langsiktig planlegging Kommunene omfatter et felles bo- og arbeidsmarked med felles utfordringer som krever felles løsninger Som to kommuner er fare for at man ender med å konkurrere mot hverandre med begrensede ressurser Som én kommune vil man ha langt bedre forutsetninger for å profilere seg som en attraktiv kommune overfor næringslivet og potensielle innflyttere At kommunene klarer å utnytte framtidige vekstimpulser på en best mulig måte, vil også kunne være positivt for utviklingen av de øvrige kommunene på Fosen 16
17 Samlet vurdering De største fordelene knyttet til en eventuell kommunesammenslåing er at man vil kunne utnytte stordriftsfordeler og styrke administrasjon, fagmiljøer og forvaltning på en mer kostnadseffektiv måte enn det kommunene vil være i stand til hver hvor seg Større fagmiljøer og økt befolkningsgrunnlag gir muligheter for utvikling av både et bredere og mer spesialisert tjeneste-, service- og kulturtilbud for innbyggerne i kommunene Gjennom en sammenslåing vil den interne konkurransen være av mindre betydning, og man vil ha større tyngde med tanke på å møte konkurransen utenfra En sammenslått kommune vil kunne tilby potensielle nye innbyggere et bredere sett av boligområder, arbeidsplasser og kultur- og fritidstilbud, og dermed bedre forutsetningene for å profilere seg som en attraktiv kommune overfor næringslivet og potensielle innflyttere At kommunene klarer å utnytte framtidige vekstimpulser på en best mulig måte, vil også være positivt for utviklingen av de øvrige kommunene på Fosen 17
18 Samlet vurdering Det som i størst grad oppleves som potensielle ulemper, er knyttet til lokaliseringsspørsmål, frykt for sentralisering, kulturforskjeller og krevende sammenslåingsprosess Det i dag stor integrasjon på tvers av kommunegrensene både i form av pendling, interkommunalt samarbeid og felles lag og foreninger Avstandene er små og kommunene utgjør ett felles bo- og arbeidsmarked med felles utfordringer Det kan være vel så krevende å lykkes med et omfattende interkommunalt samarbeid som en kommunesammenslåing Pr. i dag dekker også KRD nødvendige engangskostnader knyttet til frivillige kommunesammenslåinger En frivillig sammenslåing som gjennomføres med utgangspunkt i egne målsetninger og behov, vil øke sannsynligheten for gode resultater sammenlignet med om prosessene blir initiert av andre 18
19 Samlet vurdering Fordelene med en sammenslåing av Bjugn og Ørland synes å være klart større enn ulempene Kommunene står overfor store muligheter og utfordringer som forutsetter felles innsats Samlet sett er det vår oppfatning at kommunene vil ha langt bedre forutsetninger og muligheter for å skape gode framtidsrettede løsninger som én kommune enn hver for seg En viktig forutsetning for å lykkes med en eventuell kommunesammenslåing er at man klarer å enes om felles utfordringer, visjoner og mål for en sammenslåing som nedfelles i en intensjonsavtale Den største fordelen med en kommunesammenslåing er at man vil få en kommune som har bedre forutsetninger for å produsere gode tjenester til innbyggerne, og som i større grad evner å fylle rollen som samfunnsutviklingsaktør En mer robust og mer slagkraftig kommune kan i større grad også fungere som en positiv drivkraft for utviklingen blant de øvrige kommunene på Fosen 19
Kommunestruktur Historikk og framtidsutsikter
Kommunestruktur Historikk og framtidsutsikter Foredrag for Midt-Telemark Seniorlæring 27.5.2013 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Frivillighetslinja 1989-1992: Christiansenutvalget. Inndelingsprinsipper
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerKommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerEvaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger
Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerKommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015
Kommunereform Gran og Lunner Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Slik startet det Kommunestyrene vedtok i juni 2014 at Gran og Lunner skal utrede om de sammen skal etablere en ny kommune på Hadeland
DetaljerForeløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland
Kommunestrukturer på Helgeland Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning
DetaljerNullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre
DetaljerFOLKEMØTE LISTER KOMMUNE
FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351
DetaljerKommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?
Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? Presentasjon for kommunestyret 23.04.15 Telemarksforsking, v/ Kjetil Lie 1 «Indrefileten» som er under lupen 2 Utredningsalternativene og -temaene
DetaljerFELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15
FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf
Kommunestrukturer på Helgeland Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland»
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland
Kommunestrukturer på Helgeland Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Bent Aslak Brandtzæg, Ailin Aastvedt, Audun Thorstensen og Knut Vareide TF-rapport nr. 315 2013 Tittel: Konsekvenser av mulig sammenslåing
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland
Kommunestrukturer på Helgeland Hald, Vefsn,Grane, Hattfjelldal, (28 877 innb.) HALD +Vefsn (25 947 innb.) HALD (12 695 innb.) Vefsn +Grane +Hattfjelldal (16 128 innb.) 102 Befolkningsutvikling per kommune
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerKriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 19. Juni
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
DetaljerKommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift
Kommunene i Hedmark Vår dato Vår referanse 17.03.2015 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Kommunereformen i Hedmark. Status og videre
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerKan Meråker bestå som egen kommune?
Kan Meråker bestå som egen kommune? Presentasjon av utredningsrapport om selvstendighetsalternativet for Meråker kommune 14.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren
DetaljerKan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling
Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge 19.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren FoU i kommunesektoren et satsingsområde
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerPrinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester
Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester På de første to møtene i forhandlingsutvalgene, har det vært drøfta spørsmål omkring 1) begrunnelse/mål for en ev kommunesammenslåing og 2)
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerVeien mot en ny kommune. Veileder
Veien mot en ny kommune Veileder Innhold INNLEDNING 3 MÅL OG KRITERIER 4 EN INTENSJONSAVTALE 9 TILRÅDING, INFORMASJON OG HØRING 13 ENDELIG VEDTAK OM SAMMENSLÅING 13 EKSEMPEL PÅ KONGELIG RESOLUSJON 14 2
DetaljerSamfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth
Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene
DetaljerTJENESTEUTVIKLING OG MYNDIGHETSUTØVING
TJENESTEUTVIKLING OG MYNDIGHETSUTØVING Hovedmomenter i diskusjonsutkast til forhandlingsmøte 12. april Tre hovedpunkter: Basistjenester mål, prinsipper og lokalisering Spesialiserte faglige tjenester mål,
DetaljerKommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16
Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden
DetaljerLokalt arbeid knyttet til kommunestruktur
Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerKommunereformen i Andøy
Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse
DetaljerVekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk
DetaljerFramtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år?
KOMMUNEREFORMEN Framtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år? Framtidens utfordringer for Audnedal?
DetaljerKommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerKommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014
Kommunereform Rådmannens orientering Tvedestrand kommune 2014 Disposisjon 1. Fremdriftsplan 2. Om demokratiet 3. Kommunens oppgaver 4. Argumenter for og mot reform 5. Vedtak: Østre Agder 1. Fremdriftsplan
DetaljerLindesnes Vi bygger den nye kommunen sammen
Lindesnes 2020 Vi bygger den nye kommunen sammen Vi bygger den nye kommunen sammen Ansatte innen alle fagområder, tillitsvalgte, verneombud og ledere jobber og finner løsninger sammen Administrativt styrt
DetaljerNullalternativet. Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerVelkommen til Folkemøte om Kommunereformen.
Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene
DetaljerKommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur
Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Presentasjon på Kommuneøkonomikonferansen i Nordland 12.6.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk
DetaljerFORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:
FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron) Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: 1. Kommunestyresamling, Rudi Gard, 19.11.2015 (Folkevalgte, tillitsvalgte
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerFramtidens kommunestruktur
Framtidens kommunestruktur Høstkonferansen 2012, Haugesund Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744 kommuner 1930-1957: Antall kommuner relativt stabilt 1958-1967: Scheikomiteen.
DetaljerErfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger. Anja Hjelseth, Gjøvik
Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Anja Hjelseth, Gjøvik 29.10.14 1 Agenda Kort gjennomgang av erfaringsgrunnlaget Eksempel på sammenslåingsprosess www.nykommune.no Gjøvikregionen Noen tips
DetaljerNy kommune; hvorfor og hvordan? Noen omforente tanker fra rådmennene
Ny kommune; hvorfor og hvordan? Noen omforente tanker fra rådmennene Noen grunner til at en større kommune er å foretrekke Demokrati Demografi og utvikling Sårbarhet og økonomi Samfunnsperspektivet Demokrati
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerHva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune
Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM Folkemøte i Lindesnes kommune 1964 Sør-Audnedal kommune Vigmostad kommune Spangereid kommune Lindesnes kommune Vi har fått et oppdrag av Stortingets flertall KS og
DetaljerFELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN
FELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN OPPSUMMERING AV GRUPPEARBEID Rudi Gard 19.11.15 Gruppe 1: Sammen skape et realistisk fremtidsbilde. Større fagmiljø. Høyere kompetanse. Attraktiv
DetaljerDemokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid.
Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. VÅR VISJON I VÆRNESREGIONEN. regional partner i utvikling av velferdsstjenester og attraktivitet for innbyggere og næringsliv 29.08.2011
DetaljerKommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
DetaljerFaglige perspektiver på kommunereformen
Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori
DetaljerIntensjonsavtale for Rjukan kommune
Intensjonsavtale for Rjukan kommune Foto: Trond Stegarud Innledning Hjartdal og Tinn kommuner har som ledd i kommunereformen som Stortinget har vedtatt, gjennomført en naboprat og forhandlinger om denne
DetaljerÅ bygge en kommune Erfaringer fra Re
Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan
DetaljerFramtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen
Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal
DetaljerSamlet vurdering «Meldal som egen kommune»
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til
DetaljerKommunereform 6K eller 4K eller Marker?
Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Hvorfor vil Stortinget og regjeringen ha større kommuner? Kommunene har i de siste femti årene fått flere oppgaver og et mye større ansvar. I hovedtrekk er kommunestrukturen
DetaljerKommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad
Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
DetaljerVurdering av kommunenes SWOT-analyser i forbindelse med kommunereformen
Vurdering av kommunenes SWOT-analyser i forbindelse med kommunereformen -En helhetlig vurdering av kommunenes konklusjoner -Aktuelle veivalg for en eventuell videre prosess Presentasjon på felles «utvidet»
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill
DetaljerINTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KOMMUNENE I NORD-TROMS 4
INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KOMMUNENE I NORD-TROMS 4 Innledning: Kommunene Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy har forhandlet fram følgende avtale, som skal gi kommunestyrer og
DetaljerKommunereform. Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros. Felles tjenester lokal identitet?
Kommunereform Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros (Kort versjon) Felles tjenester lokal identitet? 1 Hva er kommunenes framtidige utfordringer? Demografisk utvikling: Både regionalt og lokalt
DetaljerKommunereform på Nordmøre
Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 19/4976
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 19/4976 SAKEN AVGJØRES AV: formannskap FRAMTIDA FOR REGION MIDT-BUSKERUD Rådmannens innstilling Saken legges fram til innledende drøfting.
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
Detaljer1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:
1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene
DetaljerHva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati
Hva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati Møte i prosjektlederforum kommunereform Ørland 9. januar 2015 Seniorrådgiver Torbjørn Wekre www.distriktssenteret.no
DetaljerEvaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag
Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på fagsamling på Hovde gård, Brekstad, 3. juni 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning
DetaljerKommunesammenslåing. Eddie Whyte SLT-koordinator Seksjon strategi og samfunn.
Kommunesammenslåing Eddie Whyte SLT-koordinator Seksjon strategi og samfunn eddie.whyte@sandefjord.kommune.no Problemløsning https://www.nrk.no/nyheter/kommunesammenslaing-1.11439028 Veien mot en ny
DetaljerHobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15
Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3
DetaljerFra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke
Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)
DetaljerKommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerErfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Kjetil Lie, Gudbrandsgard Hotell ( ) og Rica Dombås Hotell ( )
Rica Dombås Hotell Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Kjetil Lie, Gudbrandsgard Hotell (05.11.14) og Rica Dombås Hotell (06.11.14) 1 Disposisjon/innhold Highlights noen suksesskriterier Økonomidel
DetaljerKommunereformen veien videre?
Kommunereformen veien videre? Prosessveiledning Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus og Jostein Meisdalen rådgiver areal- og transport, prosjektgruppe Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dagens
DetaljerFylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
DetaljerØkonomiplanlegging. i en. kommunesammenslåingsprosess
Økonomiplanlegging i en kommunesammenslåingsprosess TBU 8. desember 2016 3 kommuner blir til 1 (1. januar 2017) Skyggebudsjett (fellesnemnda desember 2015) Bestilling fra fellesnemnda mai 2015. Hensikt:
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerStatus: kommunereform. - etter møte i fellesnemnda
Status: kommunereform - etter møte i fellesnemnda 23.01.17 Fasene for prosessen 1. fase Fram mot vedtak i K- styrene Innledende samtaler Arbeid med intensjonsavtale Vedtak i den enkelte kommune 2. fase
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen
DetaljerLevanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg
Budsjett 2019 Økonomiplan 2019-2022 s presentasjon i administrasjonsutvalg 29.08.18 Presentasjon av budsjett 2019 - Levanger 29.08.18 - Arnstein Kjeldsen, økonomisjef 1 Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016
KOMMUNEREFORMEN Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 1 KOMMUNEREFORMEN MANGE SPØRSMÅL OG FÅ SVAR Debatten om kommunereformen har engasjert. Mye følelser og identitet Svart / hvit Regjeringen mener at samfunnsendringer
DetaljerKommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,
DetaljerKommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen
Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner
Detaljer