Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Transkript

1 Folkemøte i Re kommune Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

2 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester innbyggerne i fokus Mer makt og myndighet til større og sterkere kommuner Handler om struktur og om oppgaver Grønt lys fra Stortinget 18. juni. Bred politisk enighet om reformens hovedlinjer og mål. Også fra Arbeiderpartiet 2

3 Dagens situasjon 428 generalistkommuner 50 år siden forrige reform. Kommunene har fått flere nye store oppgaver. Langt større ansvar enn mellom- og søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere. Eldreskiftet! Nå skal det lages nye kommuner for de neste 50 år! 3

4 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene : Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunn-skole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 4

5

6 Utfordringene oppsummert Kapasitet og kompetanse under press i mange små / mindre kommuner Oppdelte byer / lokalsamfunn rammer innbyggere og svekker demokratiet Lokaldemokrati under press: - interkommunalt samarbeid sterk statlig detaljstyring Utfordringer for både store og små kommuner. For både innbyggere, politikere og ansatte 6

7 Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester, uansett bosted Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Økonomisk bærekraftige og faglig robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Rammestyring, mindre statlig detaljstyring 7

8 Dekning av engangskostnader Standardisert modell uten søknad Differensiert på antall kommuner og innbyggere Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 8

9 Reformstøtte kan brukes som kommunen ønsker Tidligere: bl.a. støtte til infrastrukturtiltak Nå: generell reformstøtte, kan benyttes fritt Standardisert modell, ingen søknad til kommuner der det fattes nasjonale vedtak i reformperioden Kommuner med mer enn innbyggere ikke lenger absolutt vilkår Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. 9

10 Ev 3K - økonomisk effekt Innbyggere: Engangskostnader: 35 millioner Reformstøtte: 20 millioner Sum direkte støtte: 55 millioner I tillegg inndelingstilskudd ca. 29,9 mill. kr. per år i år! Nåverdi 425 mill kr.

11 Ev 4K - økonomisk effekt Innbyggere: Engangskostnader: Reformstøtte: Sum direkte støtte: 45 millioner 25 millioner 70 millioner I tillegg inndelingstilskudd ca. 42,2 mill. kr. per år i år! Nåverdi 600 mill kr.

12 Nye oppgaver, større kommuner Ekspertutvalget des Forslag i melding til Stortinget våren 2015 Statlig styring tema i meldingen Samlet lovproposisjon om nye oppgaver våren 2017, samtidig med proposisjon om ny kommunestruktur

13 Bred enighet om: Reformbehov Mål for reformen Stortinget Oppstart regionale prosesser H Fylkesmannen tilrettelegge for gode lokale prosesser, sammen med KS I hovedsak enighet om økonomiske virkemidler

14 Stortinget frivillighet vs. «tvang» Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn H, FrP, KrF, V, AP

15 Fremdriftsplan: to løp 1. Kommuner som vedtar sammenslåing ilø av høsten 2015: kongelig res. i Ekstraordinært kommunevalg med stortingsvalget h-17. Ny kommune Styr selv-modellen! Vilkår: i tråd med reformens mål! 2. Fylkesvis oppsummering av lokale prosesser h-16. Samlet proposisjon om kommunestruktur og om ev nye oppgaver til Stortinget våren -17 Valg til de nye kommunene h-19. Sammenslåingene iverksettes senest fra 1. januar

16 Situasjonen for Re + et Vestfoldsveip Re er en vellykket kommunesammenslåing, men i minste laget? Mye interkommunalt samarbeid for å møte krav til effektivitet og tjenester - jf. bl.a. suksessen 3K. For mye samarbeid gir demokratiutfordringer. Samarbeidene i 3K illustrerer betydningen av gode fagmiljø! Holmestrandgrensen, som legger Langøya i Re, er en utfordring Hva er kommunens utfordringer og muligheter, i et generasjonsperspektiv? F.eks. når det gjelder tjenester, kvalitet og rettssikkerhet. Hva med samfunns- og næringsutvikling og regional påvirkningskraft, samt styrke til å ta imot nye oppgaver fra stat og fylkeskommune? Politikerne eier/styrer de lokale prosessene og beslutningene, i dialog med innbyggere, lag/foreninger og næringsliv. Drøft utviklingsmuligheter og retning; ikke 0-alternativet, som synes mindre realistisk. Styr-selv-linjen bygger på oppslutning om Stortinget reformmål Identitet sted vs kommune. Tanken om en flersentrert kommune er spennende, både 3K eller som 4K, med Sande

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28 Mer informasjon:

29 Regionalt nivå «Flertallet mener det er behov for folkevalgt styring på regionalt nivå i Norge og at dette må være et grunnleggende prinsipp for arbeidet med endringer i kommunestrukturen» AP, KrF, SP, V, SV

30 Organisering og verktøy Regionale prosesser Fm ansvarlig for igangsetting, samarbeid med KS Tilrettelagte data om befolkning, arbeidskraftsbehov, pendling, nøkkeltall økonomi og tjenester, kapasitet og kompetanse på ulike områder fins på Spørreundersøkelser mal fra KMD, årsskiftet Arealbruk og behov Oversikt over interkommunale samarbeid 30

31 Er større kommuner mindre demokratiske enn små kommuner? De demokratiske kvaliteter ved det lokale styringssystemet er det ene av to hovedhensyn som fremheves i debatten om en ny og omfattende kommunal inndelingsreform, det andre hovedhensyn kan betegnes som systemkapasitet, og dreier seg om kommunenes evne til å løse de oppgaver og å yte de tjenester som velgerne gjennom sine demokratiske organer stiller krav om

32 Ekspertutvalget - anbefalinger innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Struktur som nærmer seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen, stimulere politisk deltakelse og legge til rette for gode demokratiske arenaer 32

33 33 Fremdriftsplan