SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform er formannskapet med tillegg av gruppeledere for partier som ikke er representert i formannskapet. Kommunestyret informeres løpende om arbeidet. 2. Rådmannen utarbeider i tråd med saksframlegget beslutningsgrunnlag innen følgende områder - Samarbeidsstruktur og funksjonelle regioner. - Kriterier for å vurdere kommunesammenslåing - Mulige sammenslåingsalternativer 3. Det utarbeides plan for god dialog med medarbeidere, innbyggere, foreningsliv og næringsliv. 4. Det utarbeides framdriftsplan i samsvar med nasjonal framdrift Saksopplysninger: Høsten 2014 er alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere kommunesammenslåing. Det vises til vedlagte brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Formålet med denne saken er å foreslå en prosess for Modum kommunes arbeid med kommunereformen. Sentrale spørsmål er: - hvilke tema bør utredes for å få et godt beslutningsgrunnlag - hvordan organisere arbeidet. Bakgrunn Regjeringen presenterte kommunereformen i Kommuneproposisjonen for Dette er tidligere omtalt i kommunestyresak 45/14. Reformbehovet begrunnes i at kommunene de siste femti årene har fått stadig flere oppgaver og økt ansvar. Kommunene er i dag sentrale aktører for å løse viktige

2 samfunnsoppgaver, og dette stiller store krav til kommunen. I tillegg må kommunene være i stand til å håndtere nye velferdsreformer i framtiden. Regjeringen har følgende mål for reformen: - gode og likeverdige tjenester til innbyggerne - helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - bærekraftige og økonomisk robuste kommuner - styrket lokaldemokrati Ekspertutvalget for kommunereform avga 31. mars 2014 sin delrapport «Kriterier for god kommunestruktur». Utvalget har anbefalt ti kriterier for kommunene som bør utredes. Disse er: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Det er gjort nærmere rede for hvert av kriteriene i kommuneproposisjonen. Sluttrapporten skal leveres i desember 2014 og skal vurdere kriterier for å ivareta nye oppgaver. Regjeringen beskriver i Kommuneproposisjonen for 2015 fremdriftsplanen for arbeidet med kommunereform: Vår 2014 Stortingsbehandling av mål for reformen og opplegg for videre arbeid Høst 2014, 2015 og vår 2016 Vår 2015 Høst 2015 og vår 2016 Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Oppsummeres av fylkesmennene høsten Regjeringen legger fram forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen. Kommunale vedtak om sammenslåing

3 Vår 2016 Vår 2017 Vedtak i kongelig resolusjoner om sammenslåing av kommuner for de kommuner som er tidlig ute med lokale vedtak. Regjeringen fremmer proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av disse proposisjonene. Et slikt løp tilsier at for kommuner som gjør vedtak i 2015 vil disse sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Økonomiske virkemidler for kommunereform For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen I det videre omtales innretningen på de ulike økonomiske virkemidlene. Dekning av engangskostnader Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden Antall kommuner og innbyggere innb innb innb. Over innb. 2 kommuner 20 mill.kr 25 mill. kr 30 mill. kr 35 mill. kr 3 kommuner kommuner eller flere Reformstøtte I kommunereformen legges det ikke opp til en modell der støtte til infrastrukturtiltak knyttes opp til kommunesammenslåingen, men at den nye kommunen får en reformstøtte som kan benyttes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig. Kommuner der det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra

4 kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Forslaget i kommuneproposisjonen var følgende: Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtt e innbyggere innb. 5 mill. kr innb. 20 mill. kr innb. 25 mill. kr Over innb 30 mill. kr Ved Stortingets behandling var det enighet om de økonomiske virkemidlene, herunder at reformstøtte også skal gis til kommuner som blir under innbyggere. Regjeringen komme tilbake til innretningen på reformstøtten i forbindelse med statsbudsjettet for Inndelingstilskuddet Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Kommunale lånopptak Før sommeren sendte departementet et lovforslag på høring om statlig godkjenning av kommunale låneopptak i forkant av kommunereformen. Formålet var å forhindre at kommunene gjorde strategiske lån og bygget opp gjeld som senere ville bli overført til en ny og større kommune. På bakgrunn av høringsuttalelser har Kommunal- og moderniseringsdepartementet besluttet å ikke fremme lovforslaget. Kommunene må selv sørge for at låneopptak og investeringer vurderes ut fra framtidens kommunestruktur. Tilgjengelige verktøy/faktagrunnlag Departementet vil legge til rette for en mer standardisert organisering av arbeidet ved å etablere et faktagrunnlag for lokale diskusjoner. 25.september lanserte derfor departementet utredingsverktøyet «Ny kommune» som sammenstiller utviklingstrekk og nøkkeltall for opp til ti kommuner samtidig. Løsningen gir oversikt over befolkningsutvikling og -sammensetning, arbeidskraftbehov i ulike sektorer, nøkkeltall for økonomi og tall for næringssammensetning og pendling i hver enkeltkommune og i den sammenslåtte kommunen.

5 Samtidig med nettverktøyet lanseres også veilederen «Veien til en ny kommune». Veilederen vil støtte opp under nettløsningen «Ny kommune» og gi råd og tips om hvordan man kan gjennomføre en god prosess. Den gir blant annet tips til hvordan diskusjoner og dialog bør legges opp, hvordan kommunen kan involvere innbyggere, egne medarbeidere og næringslivet og gir råd om hva som er fornuftig å gjøre for å sikre samspill og samarbeid med involverte nabokommuner. Fylkesmannen har på sine nettsider lagt ut kommunefakta. Under kommunefakta finner du informasjon om befolkningsframskriving, behovsprofil, tjenestebehov, økonomi og en oppsummering om hver enkelt kommunes status og utfordringer. I forbindelse med oppstarten av kommunereformen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet et nytt rundskriv (H- 8/14) til lov 15. juni 2001 nr 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). Inndelingslova gir viktige regler om prosessene knyttet til endringer av kommune- og fylkesgrenser. Det er ikke gjort endringer i selve loven, men det nye rundskrivet forklarer hvordan loven skal forstås og praktiseres. Rundskrivet består av kommentarer til og tolkninger av den enkelte paragrafen i loven. Nettløsningen «Ny kommune»: Verktøykassa og alt om kommunereformen finner du på Kommunefakta: taark%20modum.pdf Organisering av arbeidet En prosess for endringer i kommunestruktur er et langvarig og krevende arbeid. Det er naturlig at dette er en prosess med brei politisk deltakelse. Det er også viktig med god kommunikasjon og involvering av medarbeidere, næringsliv og innbyggere for å få en reell forankring av prosessen. Det foreslås at politisk styringsgruppe for arbeidet med kommunereform er formannskapet med tillegg av gruppeledere for partier som ikke er representert i formannskapet. Kommunestyret informeres løpende om arbeidet. Regjeringen legger opp til bruk av spørreundersøkelser slik at innbyggernes syn kan fanges opp. Det må tas stilling til når og hvordan Modum kommune eventuelt skal

6 gjennomføre spørreundersøkelse. Det bør i tillegg vurderes ulike tiltak for god dialog med medarbeidere, innbyggere, foreningsliv og næringsliv. Fylkesmannen Kommunene vil få bistand fra fylkesmennene som skal legge til rette for de lokale prosessene. Regjeringen gir støtte til prosessveiledere hos fylkesmannsembetene fra høsten 2014 og ut Modum kommune hadde oppstartmøte med fylkesmannen 8. september. KS Regjeringen sier i proposisjonen at det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt. Kommunestyret i Modum vedtok i sak 63/14 følgende: Modum kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Det er kommunestyret selv som må være pådriver for de initiativ og lokale prosesser den enkelte kommune ønsker å ta del i. Kontakt med andre kommuner Det vil være naturlig at Modum går inn i reformarbeidet med en åpen holdning til utredning av ulike samarbeidsløsninger. Modum er derfor positiv til henvendelser fra andre kommuner. I prosessen vil Modum også aktivt ta kontakt med aktuelle kommuner. Løpende representasjon av Modum kommune ivaretas politisk av ordfører og administrativt av rådmannen. Øvre Eiker kommune har invitert nabokommuner til samtale. Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner skal ha felles formannskapsmøte 23. oktober. Kommunereform er ett av temaene på møtet. Framdriftsplan Det bør utarbeides en framdriftsplan som er i samsvar med nasjonal framdrift. Tema som bør utredes for å få et godt beslutningsgrunnlag Rådmannen kan utarbeide grunnlag for politisk drøfting i de ulike fasene i prosessen. Rådmannen ønsker en politisk bestilling av hvilke temaer som bør utredes. Aktuelle temaer kan være: Samarbeidsstruktur og funksjonelle regioner. - Oversikt over tjenestesamarbeid og annet samarbeid på tvers av kommunegrenser

7 - Oversikt over andre etaters geografiske ansvarsområder. - Funksjonelle regioner for næringsliv og sysselsetting, samferdsel, samfunnsutvikling Kriterier for å vurdere kommunesammenslåing - Utviklingstrekk for Modum kommune når det gjelder tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og lokaldemokrati Mulige sammenslåingsalternativer - Skissere ulike kommunesammenslåingsalternativer - Mulige grensejusteringer - Økonomiske og andre konsekvenser for de ulike alternativene. Vedlegg: Brev fre KMD: Invitasjon til å delta i reformprosessen