Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan. Orientering for kommunestyret i Skaun kommune. Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen

Transkript

1 Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan Orientering for kommunestyret i Skaun kommune Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen 11. september 2014

2 Hva har skjedd siden siste kommunereform? 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene : Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 2

3 Hvorfor kommunestruktur for de neste år Dagens grenser utviskes av befolknings- og kommunikasjons-utviklingen Stor økning i kommunenes oppgaver/ansvar Lokaldemokrati under press Dette gir ulike typer muligheter og utfordringer for Store kommuner og storbyområdene Distriktskommunene

4 Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015 Kommuner med vedtak innen sommeren 2016.

5 Det aller viktigste nå At kommunene, og først og fremst politikerne, «tar ballen» og setter i gang konstruktive prosesser At kommunene identifiserer mulighetsrommet «Storkommunene våre» tar initiativ og ivaretar en regional rolle

6 Prosessene er i gang! Blir dette den nye storkommunen? Kommunene innenfor den svarte streken er Meldal, Orkdal, Skaun, Agdenes og Ørland. Avisen Sør-Trøndelag 29.aug

7 7 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. 1. Styrket lokaldemokrati 2. Sikre evne til å levere gode tjenester til innbyggerne 3. En helhetlig samfunnsplanlegging 4. Bærekraftige og økonomisk robusthet

8 Bo- og arbeidsmarkedsregioner (NIBR 2012) Inndelingen tar utgangspunkt i arbeidspendling og en hierarkisk senterstruktur.

9

10 10 1. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner mer ansvar Redusere behovet for interkommunale løsninger Redusere behovet for statlig detaljstyring for å sikre nasjonal behov Velferdstilbudet tilpasses i større grad innbyggernes behov mer ansvar og selvstyre

11 11 2. Gode og likeverdige tjenester Demografiske endringer og forventninger til tjenestetilbud skaper utfordringer med hensyn til fremtidig ressursbehov Kompetente fagmiljø Myndighetsutøvelse 11

12 12 3. En helhetlig samfunnsplanlegging En kommunestruktur som er i bedre stand til å løse de nasjonale utfordringer Øke samsvaret mellom kommunegrense og folks hverdagsliv Støtte sitt næringsliv på en god måte i kraft av sin styrke Må kunne håndtere samfunnssikkerhet, miljø og klima Graden av funksjonalitet vil henge sammen med: plassering av arbeidsmarkeder boligmarkeder pendling mellom kommuner.

13 4. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Ressursgrunnlag Variasjon i befolkning og næringssammensetning Bedre i stand til å takle hendelser og utviklingstrekk Stordriftsfordeler Faktorer som gir styringskapasitet: Politisk tyngde Administrative ressurser Økonomiske ressurser

14 Hva er gode løsninger? Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Hvilken kommunestruktur ivaretar dette best i et års perspektiv? Unaturlige grenser? Spesielle forhold som er viktig for min kommune/region? Kriterier rettet mot staten: Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 14

15 15 Roller og prosess i kommunereformen Politikerne og kommunestyrene er nøkkelaktører. Regionrådene kan brukes Fylkesmannen tilrettelegger og koordinator - samarbeid KS Økonomi og prosesstøtte Verktøy Standardiserte faktaoppsett erstatter tradisjonelle utredninger Involvere innbyggerne - spørreundersøkelser 15

16 Økonomiske virkemidler i reformperioden Dagens virkemidler videreføres med en litt annen innretning enn i dag: Dekning av engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd I tillegg: Nytt inntektssystemet kommer 2017 sees i sammenheng med reformen 16

17 Oppstartskonferanse 26. august Vedtatt prosjektplan i KS fylkesstyre Oppfølgingsbrev til kommunene uke 36/37: Mål Milepæler Forventninger til lokale prosesser Tilbud fra FM og KS 17

18 Faser i kommunestrukturprosessen Hovedinnhold 1. Oppstartfase fram til 1. september Avklaring av reformens innhold og verktøy. Oppdragsbrev fra Regjeringen - Etablering av prosjektorganisasjon i fylket, dialog med KS og nabofylker - Oppstartskonferanse med kommunene - Brev til kommunene «oppdraget» 2. Dialogfase fra september 2014 til februar Avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner - Vedtak i kommunestyrene til 1. februar 3. Utrednings- og utviklingsfase to spor - Gjennomføring av avgrensa konsekvensanalyser/utredninger (utfra nasjonale mål og kriterier). - Forberedelse av sammenslåing 4. Beslutningsfase i kommunene 2015/vår To spor; a) kommuner som vil vedta sammenslåing innen høsten 2015 og b) kommuner som vil fatte vedtak våren 2016.

19 Prosjektorganisering på fylkesnivå Fylkesmannen er prosjekteier Prosjektleder hos fylkesmannen Prosjektsekretariat (FM, KS) hver uke Koordineringsgruppe bestående av fylkesstyret i KS og politikere fra regionrådene og fylkesrådmannen. Møtes 30/9, 31/10, 21/11 Rådmannsutvalgsmøter i forkant av møtene i koordineringsgruppa. Møtes 29/9, 24/10, 18/11 Samlinger med prosjektlederne i kommunene 1. oktober og 14. november

20 Utfordring til dere: 1. Fremme sak til første kommunestyremøte og få vedta lokal prosjektorganisasjon Vesentlig med avsatt prosjektlederressurs som kan legge til rette og være kontaktperson Ha bredt sammensatt deltakelse (politikk, administrasjon, ansatte, samfunnsaktører) Avklare behov for kunnskapsgrunnlag 2. Planlegge arbeidsprosess i høst/vinter innad i egen kommune Temamøter i kommunestyret Med nabokommuner/region 3. Plan for innbyggerinvolvering

21 Interessenter dere bør involvere Media Næringslivet Ansatte Arbeidstaker organisasjoner Lokalbefolkningen Kommunen Lag og foreninger Politikere Andre kommuner

22 Hva er aktuelle samarbeidsretninger for Skaun? - Perspektivet er år - Utfra kriterier, oppgaver Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet

23 Mer informasjon.

24 Vedlegg

25 Spørsmål til diskusjon 1. Hvordan bidra til å skape en bærekraftig kommune og region for våre innbyggere de neste åra? 1. Som egen kommune? Hvilke momenter kan tale for og hvilke momenter kan tale mot en slik løsning 2. Hvor realistisk er det at Skaun består som egen kommune dersom kommunene rundt endrer struktur? Hvilket retningsvalg vil da være mest aktuelt? 3. Dersom Skaun blir en del av en større kommune hvilke oppgaver kan ev. overføres fra staten eller regionnivået? Hvordan ivareta politisk medvirkning og engasjement? 2. Hvordan bør arbeidsprosessen legges opp framover? Hvordan involvere innbyggere, organisasjoner og næringsliv?

26 26 Dekning av engangskostnader Prosesskostnader til sammenslåing - erfaringstall Bare fasen mellom vedtak og oppstart Ønsker ikke kobling til infrastruktur Kostnader antas å øke for hver kommune som inngår Drift av nemd, lønn prosjektleder, tillitsvalgte, involvering av innbyggere, felles kulturbygging, samordning IKT-systemer, informasjon, servicekontor

27 Reformstøtte Ny ordning («sammenslåingsgave») Kommune Antall Innbyggere Trondheim Stjørdal Melhus Malvik Orkdal Skaun Rissa Bare de som når minst innbyggere får støtten. Statsråden varsler at dette tallet vil bli justering ned Stort sprang i sats fra innbyggere. Midtre-Gauldal Klæbu Leksvik

28 Inndelingstilskuddet Dekker bortfall av basistilskuddet og distriktstilskuddene over 20 år Nedtrapping siste 5 år KS har laget simuleringsmodell

29 Forventninger til distriktskommuner Sikre god kvalitet i tjenestetilbud Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Utvikle koblinger fra distriktene og inn til storbyene slik at større deler av landet blir med i vekstprosessen Løsningen som nå velges må svare samfunnets og innbyggernes behov og kommunene må kunne begrunne sine valg

30 Forventninger til storbyer / storbyregioner En kommuneinndeling hvor regionens samlede slagkraft legges til grunn som er tilpasset naturlige bo og arbeidsmarkedsregioner. hvor det kan legges til grunn en helhetlig og bærekraftig utvikling i areal-, transport- og boligplanlegging Løsningen som nå velges må svare samfunnets og innbyggernes behov og kommunene må kunne begrunne sine valg