SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 19/4976

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 19/4976 SAKEN AVGJØRES AV: formannskap FRAMTIDA FOR REGION MIDT-BUSKERUD Rådmannens innstilling Saken legges fram til innledende drøfting. Vedlegg TF-rapport nr.485 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt- Buskerud Kortversjon På bestilling fra Regionrådet har Telemarksforsking utredet regionens framtidige struktur og sammensetning. I rapporten analyseres erfaringene med samarbeidet så langt, betydningen av interkommunalt samarbeid og ikke minst mulighetene for Midt-Buskerud som region som del av det nye storfylket Viken. Telemarksforsking tilrår kommunene å ikke videreføre Regionrådet for Midt- Buskerud. Kommunene anbefales heller å søke samarbeid med andre regionråd for å sikre at hver enkelt kommunes interesser blir best mulig ivaretatt. Rapporten legges nå fram til innledende drøfting i formannskapet, før den blir tema i felles møte med Sigdal og Krødsherad Bakgrunn Regionrådet vedtok i sak 39/18 å utrede regionens framtidige sammensetning og organisering. Det ble gjennomført en enkel anbudskonkurranse, og Telemarksforsking ble tildelt oppdraget. Parallelt med dette gjennomførte Prosjekt Viken 2020 en utredning av fremtidig struktur for kommuneregionene i Viken, denne utredningen ble utført av NIVI analyse (NIVI-rapport 2019:3 Kommuneregioner og regionråd i Viken).

2 Denne rapporten har sammenfallende anbefaling med Telemarksforsking. Begge rapportene var ferdige i juni Regionrådet behandlet i sak 25/19 videre prosess, og vedtok følgende: a) Rapporten tas til orientering, og oversendes kommunene for politisk behandling. b) Saken settes opp på sakskartet i felles formannskap Rapporten legges nå fram til innledende drøfting i formannskapet, før den blir tema i felles møte med Sigdal og Krødsherad Saksopplysninger I sak 25/19 til Regionrådet ble det gitt følgende sammendrag av innholdet i rapporten sammen med enkelte utdrag fra NIVI-rapporten: 1. Er «Regionrådet for Midt-Buskerud» en hensiktsmessig organisering av regionalt samarbeid for kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad? Hva er erfaringene med dagens organisering? Hva kan det være hensiktsmessig å samarbeide om? Hvorfor bør vi fortsette i dagens form? Hva taler eventuelt for en endring? Er det eventuelt omkringliggende kommuner som bør inviteres inn i regionsamarbeidet? Er det hensiktsmessig at regionen holder sammen, men slås sammen med en annen region? Taler noe for at regionen splittes opp, og at kommunene søker seg til ulike regioner? Erfaringene med dagens organisering og struktur er at det er usikkerhet om man skal bruke mer ressurser på videre satsing i Midt-Buskerud. Regionrådssamarbeidet har i første rekke fungert som en dialogarena mellom ordfører og rådmenn, og man har hatt problemer med å finne felles samarbeidsområder. Det er litt ulike interesser når det gjelder både næringsutvikling, samferdsel og tjenestesamarbeid. På en del områder er også regionen for liten til å finne løsninger på egen hånd. Det blir også gitt uttrykk for at det er begrenset hva som er mulig å få til med en liten regionrådsadministrasjon. De viktigste fordelene med dagens samarbeid er at kommunene til en viss grad har et felles arbeidsmarked. Modum er viktigste utpendlings- og innpendlingskommune for Sigdal og Krødsherad. Selv om arbeidsmarkedet er felles, må integreringen likevel karakteriseres som svak, noen som også understrekes at alle tre kommunene tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner.

3 Kommunene opplever i dag at de har vanskeligheter med å få god nok forankring og oppslutning om samarbeidet. Midt-Buskerud beskrives av flere som en liten og svak region som har vanskeligheter med å sette felles saker på dagsorden og få gjennomslagskraft. Disse utfordringene vil med all sannsynlighet forsterke seg når regionen blir en del av nye Viken. Det oppleves som et lite realistisk alternativ å utvide samarbeidet med flere kommuner, med mindre noen kommuner bryter ut av eksisterende regioner. Den kommunen som blir pekt på som aktuell i den forbindelse, er Øvre Eiker. Det har vært, og er, et visst samarbeid med Øvre Eiker, men det blir sett som en utfordring at Øvre Eiker sine interesser er orientert mot Drammen. Øvre Eiker er funksjonelt sett en del av Drammen tettsted og har således felles interesser i den retningen når det gjelder både transport, miljø og arealutvikling. Fordelen med at alle tre kommunene går samlet inn i en annen region vil være å fortsette det samarbeidet de har innenfor en større konstellasjon, og den vil ha større tyngde og slagkraft enn dagens Midt-Buskerud-kommuner. Omkringliggende regioner som er aktuelle i den forbindelse, er Kongsbergregionen, Hallingdalsregionen eller Ringeriksregionen. I og med at de tre Midt-Buskerud-kommunene har tilknytninger og interesser i ulike retninger, synes det likevel som et lite aktuelt alternativ. Ut fra tilbakemeldinger gjennom intervjuene virker det også lite aktuelt for Modum å gå inn i Kongsbergregionen, og det virker lite aktuelt for Sigdal å bli med inn i Ringeriksregionen. De største fordelene med å søke seg til ulike regioner for å inngå i større regionale kommunesamarbeid, er at dette i større grad sikrer at kommunene inngår i mest mulig funksjonelle regioner ut fra reiseavstander, samarbeidsrelasjoner og fellesinteresser knyttet til tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling. Ulempen ved at kommunene går inn i ulike regioner, er at det samarbeidet som kommunene har utviklet, og har forsøkt å få til, blir svekket. Dette må vurderes opp mot mulighetene for mer helhetlig og systematisk utvikling av interkommunalt samarbeid innenfor de nye regionene. Å samles om de store fellessatsingene har nettopp være den store utfordringen for kommunene i Midt-Buskerud. Etablering av tilfeldige samarbeid etter hvert som det oppstår prekære behov, og gjerne med ulike samarbeidspartnere, er ikke er en framtidsrettet løsning. 2. Hvordan vil det nye storfylket Viken påvirke vårt regionsamarbeid? Hvilke type saker blir påvirket av overgangen til Viken? Hvordan påvirkes vi av de nye oppgavene til fylkeskommunene Hvordan påvirker det samarbeidet mellom fylke og region/kommune Hva betyr dette for hvordan vi bør organisere oss regionalt? Fra 2020 vil Viken ha 51 kommuner, hvorav 16 vil ha under 5000 innbyggere. Det er derfor behov for en regionrådsstruktur og samarbeidsform som gjør at alle regioner i

4 fylket opplever å bli hørt, men som samtidig er praktisk håndterbar for, og ivaretar koordineringsbehovet til den nye fylkeskommunen. I Viken er Regionen Nye Asker og Bærum den største regionen når det gjelder folketall og arbeidsplasser. Midt-Buskerud er den minste, og har i tillegg forholdsvis lav intern arbeidsmarkedsintegrasjon (målt ved intern pendling mellom kommunene i regionen). Regionen Nye Asker og Bærum er mer enn ti ganger så stor som Midt-Buskerud og Hallingdal. Hallingdal, som vil være like liten som Midt-Buskerud i folketall har et høyere antall arbeidsplasser og en vesentlig sterkere arbeidsmarkedsintegrasjon enn det som er tilfelle i Midt-Buskerud. Det er derfor naturlig å vurdere om regionrådet for Midt- Buskerud har en størrelse og en tyngde som er tilstrekkelig for å fremme kommunenes interesser i konkurranse med de andre kommuneregionene i Viken. 3. Bør større endringer i tjenestesamarbeid påvirke sammensetning og organisering av Regionrådet? I forbindelse med kommunereformen er det mange kommuner som har vedtatt å satse på økt interkommunalt samarbeid framfor kommunesammenslåing, slik det også er tilfelle i Midt-Buskerud. Dersom man skal satse på økt interkommunalt samarbeid som strategi, er det behov for å løfte dette samarbeidet opp på et nytt nivå. Et omfattende samarbeid krever en langt mer systematisk satsing på interkommunalt samarbeid enn det som er tilfellet i mange regioner i dag. Etablering av tilfeldige samarbeid etter hvert som det oppstår prekære behov, og gjerne med ulike samarbeidspartnere, anses ikke som en framtidsrettet løsning. Skal man ha en systematisk og mer framtidsrettet satsing på interkommunalt samarbeid, er det behov for etablering av faste samarbeidskonstellasjoner om tjenestesamarbeid og administrativt samarbeid (Brandtzæg et al. 2019). For å legge til rette for helhetlig samarbeid er det også naturlig at det regionalpolitiske samarbeidet i størst mulig grad er sammenfallende. Dette for å lette arbeidet med både administrativ og politisk koordinering og styring av det helhetlige interkommunale samarbeidet. Med dette utgangspunktet har Telemarksforsking sett på de tjenestesamarbeidene som kommunene i Midt-Buskerud har i dag. Oppsummert er det ni samarbeid som kun omfatter Modum, Sigdal og Krødsherad. Det er to samarbeid som omfatter kun to av kommunene. Det er 26 samarbeid der alle tre kommunene er med i samarbeid med andre kommuner, og det er sju samarbeid der én eller to av kommunene er med i samarbeid med andre kommuner. Dette omtales som et konglomerat. Telemarksforsking har sett spesielt på samarbeidet innen digitalisering og kommunikasjonsteknolog. Det gis tydelig uttrykk for at det faktum at Midt-Buskerud har gått fra å ha felles IT-driftsløsning til nå å ha to ulike, påvirker framtidsutsiktene for det regionale samarbeidet i stor grad. En felles digital plattform er en forutsetning for å kunne samarbeide systematisk og effektivt om digitalisering og videreutvikling av både tjenester og administrative oppgaver. En felles digital infrastruktur gjør det også enklere

5 og mer fruktbart å etablere fagnettverk på tvers av kommuneorganisasjonene som kan jobbe med kompetanseheving, innovasjons- og utviklingsarbeid. 4. Hvilket nytt mulighetsrom gir Regionreformen kommuneregionene? I og med at de nye fylkeskommunene får en styrket samfunnsutviklerrolle, og samtidig skal samhandle med et betydelig større antall kommuner, tilsier dette at regionrådene vil få en viktigere rolle i samhandlingen med fylkeskommunen enn tidligere. Det er derfor avgjørende at regionrådene har en struktur og en organisering som gjør at kommunenes interesser blir ivaretatt på en best mulig måte. For å kunne fylle rollen som samfunnsutvikler på en god måte, er det for Viken fylkeskommune av interesse å få på plass en regionrådsstruktur som er best mulig tilpasset fylkeskommunens behov for samhandling med kommunene. Vikens sterke kommuneregioner kan skape grunnlag for et variert og spennende samarbeid i forhold til både Viken fylkeskommune, Oslo kommune og den regionale statsforvaltning. Utvidet samarbeid om bærekraftig samfunnsutvikling og effektiv tjenesteproduksjon er en del av mulighetsrommet. Bruk av kommuneregionene som faste analyseregioner og regionale planregioner er interessant i lys av at kommuneregionene sammenfaller bedre med felles bo- og arbeidsmarkedsområder. Kommuneregionene kan også spille en viktig demokratisk rolle ved at samarbeidet kan utløse desentralisering og bidra til større lokal påvirkningskraft og bredere politisk deltakelse i regionale og nasjonale saker. Mye kan tyde på at den videre fornyelse og omstilling i offentlig sektor vil måtte skje på tvers av etablerte bystrukturer og administrative inndelinger som ikke framstår som optimale. De siste endringene i oppgavefordelingen har vært sterkt preget kamp om tilføring av nye oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Det største potensialet for forbedring i oppgavefordelingen i offentlig sektor er antakelig knyttet til en tettere integrasjon mellom kommunene og fylkeskommunen, særlig med utgangspunkt i de store kommunene. Såkalt vertikal integrasjon kan skape grunnlag for mer helhetlig politisk ansvar, bedre samfunnsplanlegging og mer sammenhengende tjenestekjeder for brukerne. Økt vertikal integrasjon kan også være et viktig bidrag til mer effektiv ressursbruk og en mer oversiktlig forvalting for innbyggerne. 5. Hvordan bør vi som region posisjonere oss regionalt og nasjonalt framover? Som det går fram av beskrivelsene i det foregående, vil det mest naturlige for Sigdal være å gå mot Kongsbergregionen. Dette er også aktuelt for Krødsherad, som sammen med Sigdal allerede har inngått et samarbeid med Kongsbergregionen om drift av IKT. Både Sigdal og Krødsherad har videre en del sammenfallende utfordringer og interesser sammen med Numedals-kommunene. Dette omfatter både befolkning- og næringsutvikling og i forvaltning og utvikling av fjell- og utmarksområdene. Her har kommunene allerede et samarbeid gjennom Buskerud næringshage. Ved å gå inn i

6 Kongsbergregionen kan også Kongsbergregionen styrke sin tyngde og påvirkningskraft i forhold til de regionene som ligger nærmere Drammen og Oslo. Det kan slik sett tenkes at det blir lettere å fremme felles interesser gjennom Kongs-bergregionen enn gjennom å være små kommuner i utkanten av en utvidet Ringeriksregion. Dersom Modum skal inn i en større region, virker det som Ringeriksregionen er den mest aktuelle. Det har vært, og er, en del samarbeid i den retning, og for befolkningen i Modum er det Hønefoss eller Drammen som regnes som «byen». Dette kommer an på hvor i kommunen folk bor. Tilbakemeldingene gjennom intervjuene er også jevnt over at det er unaturlig for Modum å gå mot Kongsbergregionen. Rapporten konkluderer med følgende: Kommunene i Midt-Buskerud regionråd har slitt med å samles om felles samarbeidsområder og skape politisk engasjement for det regionale samarbeidet. Kommunene er forskjellige og tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kommunene trekkes i ulike retninger og har hver seg også samarbeid med kommuner i omkringliggende regioner. De har utfordringer med å sette felles saker på dagsorden og få gjennomslag for disse. Samtidig er Midt-Buskerud regionråd det minste regionrådet i Buskerud og har slik sett også begrenset tyngde og slagkraft. Disse utfordringene vil forsterke seg når Midt-Buskerud blir en del av Nye Viken fylkeskommune. Videreføring av dagens regionråd synes derfor ikke å være en god framtidsrettet løsning. Det klart mest aktuelle alternativet synes å være at kommunene søker seg til ulike omkringliggende regioner. Ut fra samarbeidsinteresser og interaksjon med andre kommuner synes Ringeriksregionen å være mest aktuell for Modum. For Sigdal er Kongsbergregionen et mer naturlig alternativ. Situasjonen for Krødsherad er ikke like klar, og kommunen kan i prinsippet gå mot både Kongsberg, Hallingdal og Ringerike. Videre prosess Telemarksforskings tilråding innebærer at Regionrådet for Midt-Buskerud legges ned, og at kommunene søker medlemskap i ulike andre regionråd. Regionen må drøfte dette, og legge opp en prosess for hvordan denne saken skal behandles videre. Et eventuelt slikt vedtak vil måtte fattes likelydende av de tre kommunestyrene, jf vedtektene. Videre prosess drøftes på felles møte med Sigdal og Krødsherad 1.11.