Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester

Transkript

1 Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester På de første to møtene i forhandlingsutvalgene, har det vært drøfta spørsmål omkring 1) begrunnelse/mål for en ev kommunesammenslåing og 2) hva som er forutsetninger for å utvikle en ny kommune med utgangspunkt i kvaliteter som dagens kommuner og tettsteder har. Som grunnlag for dialogen på forhandlingsmøtet 1. april, beskriver dette notatet noen prinsipper for videre drøftinger om samfunns/næringsutvikling, senterstruktur og lokalisering av tjenester. Notatet er uten konklusjoner. 1. Mål for en ny kommune Intensjonsavtalen fra juni 2015 (som begge kommunestyrer har vedtatt skal legges til grunn) beskriver en rekke mål for en ny kommune. tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike virksomhetsområdene relevant kompetanse med sterke fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll lokal identitet med nærhet til basistjenestene gjøre hverdagen enklere for innbyggerne effektiv tjenesteproduksjon hvor gevinst av stordriftsfordeler skal benyttes til å gi bedretjenester for innbyggerne økonomisk soliditet funksjonelle samfunnsområder med god infrastruktur og tettstedsutvikling et næringsliv som ivaretar og skaper nye arbeidsplasser en styrket regional konkurransekraft høy politisk deltakelse og med et aktivt lokaldemokrati lokal politisk styring der man søker en størst mulig grad av lokal organisering av lovpålagte velferdstjenester Det er ikke tatt stilling til om det skal skrives inn nye/justerte mål. I forhandlingene har imidlertid begge kommuner vektlagt sterkt at begrunnelsen for en ny kommune må i særlig grad knyttes til en forsterka samfunnsutviklerrolle. Mye tyder på at en ny kommune vil kunne ha bedre muligheter for å løse framtidas utfordringer enn de eksisterende kommunene hver for seg. Det er uttrykt at en ny kommune skal gi grunnlag for utvikling og vekst i Bjugn/Ørland-regionen.

2 Det har kommet tydelig fram at videre forhandlinger må kunne vise og begrunne at en større kommune kan bidra til å: utløse vekstpotensiale som dagens to kommuner har, være en sterkere samspiller og tilrettelegger mot næringslivet, og utnytte større slagkraft inn mot regionale og nasjonale myndigheter være i stand til å ta nye oppgaver som større kommuner kan få, og samordne disse til innbyggernes beste de enkelte kommunesentra skal ivaretas og tilføres funksjoner utifra en helhetsvurdering, med fokus på utvikling i alle deler av kommunen 2. Samfunns-og næringsutvikling Forhandlingsutvalgene ønsker at den nye kommunen skal bygges med samfunnsutviklingsperspektivet i fokus. Utfra det man jobba seg fram til på samlingen i Kristiansund, der det «venstre-siden» i swot-analysen som må ligge til grunn. Det betyr at det må utvikles mål og politikk der en ny kommune: Utnytter posisjonen som en sterkere aktør/stemme inn mot regionale og nasjonale myndigheter Bygger kunnskap, kompetanse og kapasitet til utviklingsarbeid (jf. kommunens vekstpotensiale) Bruker kommunens samlede areal til bolig, næring og offentlige formål. Kommunene utfyller hverandre på typer areal som er tilgjengelig. utvikler gode og effektive transportløsninger innad i bo- og arbeidsmarkedet og mot knutepunkter i fylket Arbeide etter prinsippet om å fremme folkehelse i all virksomhet Utvikle attraktive og klimavennlige sentra o Hvor skal bolig-og arbeidsplassutbyggingen foregå? o Gjøre sentra mer klima- og miljøvennlige, og samtidig mer attraktive og livlige for innbyggere og næringsliv? o Arealbruken må styres mot fortetting heller enn byspredning, og mot biluavhengig lokalisering av funksjoner? o Kollektivtilbudet må forbedres og det må legges bedre til rette for gang- og sykkeltrafikk?

3 3. Senterstruktur Senterstruktur er en kategorisering av steder utfra funksjoner/roller stedet har i dag eller er tiltenkt i framtida. NIBR som lager offisiell statistikk om senterstruktur, sentralitet og BA-regioner (bo- og arbeidsmarked) bruker 7 variable for å definere sentralitet: antall personer bosatt i hele tettstedet antall personer som bor i tettstedet i den enkelte kommune antall arbeidsplasser antall som pendler inn til kommunen hvilke tjenester som er tilgjengelig i kommunen hvilke offentlige institusjoner finnes i kommunen sentralitet/reiseavstand til senterfunksjoner (SSBs sentralitetsindeks) I tillegg til dette kan det være viktige å ta i betraktning viktigheten av å være møteplass, knutepunkt i transportmønsteret, verdi som område for bolig, arbeidsplasser mv. En nokså vanlig inndeling i senterstrukturen er Lokalsenter. Et senter med et visst, men svært begrensa tilbud av offentlig (barneskole, barnehage) og privat (dagligvarebutikk) tjenesteyting. Som regel vil tjenestetilbudet kun ha stedet selv som omland. Kommunedelsenter. Et senter med god dekning av grunnleggende offentlige (grunnskole 1-10, barnehage, SFO, sykehjem, legesenter) og private (dagligvarer, post) tjenester som dekker behov både for stedet selv og for noen andre steder.

4 Kommunesenter. Et senter med godt utbygd offentlig og privat tjenestetilbud som dekker behov både for stedet selv, for kommunedelsentere og lokalsentre. En slik inndeling er mindre hensiktsmessig på en sammenslått kommune av Ørland og Bjugn. Dette fordi disse er mer likeverdig i størrelse på kommunene totalt sett, og fordi det politisk sett (i denne forhandlingsrunden og tidligere) er uttrykt at en ny kommune må bidra til utvikling av både Botngård og Brekstad. Funksjoner i dag Botngård Kommunesenter Kommunale funksjoner Service og handel Noe statlig tjenesteyting Kulturhus Hotell Videregående skole Framtidige muligheter? Kvaliteter stedene har Boliger med mindre støy Næringsareal.... Senterstruktur Administrasjonssenter Brekstad Kommunesenter Kommunale funksjoner Service og handel Noe statlig tjenesteyting Kulturhus Hotell Kommunikasjonsknutepunkt? Byutvikling for bolig og næring.... Kystbyen Brekstad med regionale funksjoner Lokalsentra Som finnes i dagens Bjugn og Ørland Med administrasjonssenter er det rimelig å forstå at det inkluderer: - kommunens administrasjonssenter, rådhus - kommunens postadresse - politisk ledelse - rådmannen med ledergruppe - Annet (plan og drift?..) Brekstad er allerede i dag et større handelssentra enn Botngård (i volum og bredde), der er flest arbeidsplasser, det er allerede et bra innslag av offentlige tjenester, det er et trafikknutepunkt og har størst potensial for utvikling som by med et attraktivt senter og tilhørende boligmasse.

5 Med tanke på framtidige vekst muligheter bør det legges til grunn: den nye kommunen må aktivt gjennom planer bidra til utvikling i flere steder av kommunen (det gamle kommunesenteret legges ikke dødt). Arealer og infrastruktur for bolig- og næringsutvikling må finnes begge steder i den nye kommunen bør det lages en aktiv strategi for å sikre transport mellom ulike sentra det må tenkes kreativt om bruk/innhold i det rådhus (i dag) som ikke blir rådhus i den nye kommunen den nye kommunen må aktivt satse digitalt allerede i dag er bruken av rådhuset mindre enn tidligere og møtepunkter for innbyggerne med kommunen trenger ikke skje på rådhuset I den foreliggende intensjonsavtalen og gjennom uttalelsen i Kristiansund, er det lagt til grunn at de ulike sentra har ulike kvaliteter og muligheter, noe som åpner for en slags «arbeidsdeling» mellom sentra. Hvert sted har sitt særpreg og sine kvaliteter og i en samlet strategi kan ette bli et mangfold som kan tilfredsstille et stort spekter av virksomheter. Alternativene til at funksjoner og oppgaver fordeles mellom de gamle kommunesentra er: 1) Alt samles på enten Brekstad eller Botngård 2) Noen funksjoner samles, mens andre beholdes på begge steder 3) Funksjoner og sektorer fordeles mellom begge steder etter en balansert modell (det sporet som er valgt foreløpig) 4) Alle funksjoner er til stede på begge steder 5) Gradvis overgang fra ett alternativ til et annet over et tidsrom man blir enige om 6) Flytting av alle funksjoner til et helt nytt SPØRSMÅL: Hva er de ulike kvalitetene som Botngård og Brekstad har i dag? På hvilke områder har det to tettstedene størst potensial for utvikling? 4. Lokalisering av tjenester Dersom vi først har på plass en omforent senterstruktur kan vi fastlegge hvilke kommunale tjenester vi ønsker skal være til stede på de ulike nivåene. F.eks slik som det er gjort blant noen kommuner i Rogaland. Ulike hensyn å vektlegge er: nærhet og kvalitet, effektivitet, nærtjenester der folk bor, tydelighet for innbyggere og regionale/nasjonale myndigheter

6 Dette er de områdene som rådmennene tok utgangspunkt i, i skissen som ble presentert i Kristiansund: kommunens administrasjonssenter, rådhus, politisk ledelse, rådmann med ledergruppe plan og drift (plan, byggesak, vann, avløp, vei og bygg) oppvekstadministrasjon (skole, barnehage, voksenopplæring, grunnskoleopplæring for voksne og flyktningetjeneste), familiens hus, bibliotek.. helse (institusjon, rus, psykiatri, hjemmesykepleie, lege, felles forvaltning/tildelingskontor) NAV, næringssenter kultur, kulturhus, idrett og friluftsliv, frivillighetssentral, haller IKT tjenestesamarbeidet i Fosen regionråd.