Notat - sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland

Transkript

1 Fra: sekretariatet Til: forhandlingsutvalgene UTKAST pr Notat - sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland Kommentarer fra sekretariatet: Dette notatet bygger på tidligere intensjonsavtale, kommunestyreseminar i Kristiansund og gjennomførte forhandlinger i forhandlingsutvalget. Notatet har en form slik at, viss ønskelig, kan den utvikles til en intensjonsavtale. Teksten er ikke så langt spissa, verken språklig eller lengde. Skriftformen er noe liten. I videre arbeidet bør det spesielt løftes fram hva som er de særlige gevinster som denne sammenslåingen kan gi. Det bør vurderes om det under hvert kapittel skal være en tekstboks som sier hvilke områder den nye kommune i særlig grad vil prioritere = politiske satsingsområder Forord Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle kommuner har fått en frist til for å fatte vedtak om eventuell sammenslåing med nabokommuner. Kommunene har også fått i oppgave å beskrive mulige konsekvenser med å fortsette som egen kommune (Null-alternativet). Dette dokumentet er en framforhandla utkast til intensjonsavtale mellom kommunene Bjugn og Ørland. Intensjonsavtalen utrykker grunnlaget for en sammenslåing av kommunene. Kommunestyrene behandler spørsmålet om sammenslåing xx. juni Intensjonsavtalen blir lagt for folkeavstemming i begge kommuner den 30. mai. Endelig beslutning om kommunesammenslutning fattes når Stortinget behandler proposisjon om ny kommunestruktur i juni Etter Stortingets vedtak om ny kommunestruktur kaller fylkesmannen inn til felles kommunestyremøte for de kommunene som er vedtatt sammenslått. Dette møtet oppnevner fellesnemnd valgt av kommunestyrene. Dersom kommunestyrene vedtar sammenslåing, er kommunene enig om å starte arbeidet med å gjennomføre en kommunesammenslåing. God medvirkning i dette arbeidet blir viktig.. Forutsetninger og mål i dette dokumentet skal legges til grunn for utvikling av den nye kommunen. Dokumentet er et resultat av forhandlinger mellom kommunene. Dette bygger på en politisk og administrativ prosess som har vist hvilke felles utfordringer og muligheter som ligger å bygge en ny kommune til det beste for innbyggerne. Innholdsfortegnelse Sammenslåing av kommunene Ørland og Bjugn Side 1

2 1 Intensjonen Kommunene Bjugn og Ørland ønsker sammen å danne en ny kommune som skal etableres fra Som navn på den nye kommunen foreslås: Ørland kommune. Kommunens administrasjonssenter er Botngård, der ordfører- og rådmannsfunksjon med stab legges. Fellesnemnda (oppnevnes av kommunestyrene) skal samordne og ta seg av forberedelsen av sammenslåingsprosessen. Nemnda vil ha ansvar for en prosess som skal avklare kommunevåpen, ordførerkjede og den nye kommunens øvrige symboler. 2 Forutsetninger for en sammenslått kommune Intensjonsavtalen bygger på en vurdering av at en ny kommune vil ha bedre muligheter for å løse utfordringer de neste ti-årene enn de eksisterende kommunene vil ha hver for seg. En ny kommune vil være et godt svar på kommunereformen, der utfordringen fra Stortinget er å ha kommuner som i større grad enn i dag løser sine oppgaver og roller selv. Kommunene Bjugn og Ørland står også overfor store oppgaver som utbygging av kampflybasen, industriell utvikling og vindkraftutbygging i sjø og på land. En ny kommune vil gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Den nye kommunen vil også kunne løse nye oppgaver som Stortinget vil at kommunesektoren skal løse. Bjugn og Ørland legger følgende forutsetninger til grunn for en ny kommune: En ny kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i hver av de gamle kommunenes sterke sider og fortrinn. Arbeidet med sammenslåing og etablering av den nye kommunen skal preges av likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted. En ny kommune må ha stort fokus på utvikling knyttet til mulighetene i den nye kommunen. Den nye kommunen må komme alle innbyggerne til gode og bidra til å utvikle videre særlige fortrinn og fremme stedsutvikling i hele kommunen. Den nye kommunen skal yte en rasjonell, effektiv og publikumsrettet tjenesteproduksjon. Kvalitet og nærhet til tjenestene skal vektlegges Den nye kommunen skal samarbeide med nabokommunene der det er hensiktsmessig Den nye kommunen skal utnytte fordelen av å ha to sentra som begge skal ha vekst og utvikling. Både Botngård og Brekstad har mange viktige funksjoner og er svært viktig for innbyggerne i dagens kommuner. I den kommunen skal begge sentra utvikles. Offentlige og private tjenester, og frivillig virksomhet, skal ligge i begge sentra og boligutvikling (som understøtter et levende sentrum) skal skje begge steder. Videre by- og tettstedsutvikling skal skje med utgangspunkt i at: o o Botngård er den nye kommunens administrasjonssenter, som skal være et tettsted med mange handels, servicefunksjoner og boligareal. Brekstad videreutvikles som kystby med regionale funksjoner, knutepunkt for kommunikasjon, senter for handels- og servicefunksjoner og statlig virksomhet. Sammenslåing av kommunene Ørland og Bjugn Side 2

3 3 Mål for den nye kommunen Den nye kommunen skal ivareta fire roller: tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Den nye Ørland kommunes hovedmål er: Å være en attraktiv og god kommune å bo, leve og arbeide i. Å ha tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike virksomhetsområdene Å ha relevant kompetanse med sterke fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll Å bygge videre på en sterk lokal identitet med nærhet til basistjenestene en enklere hverdag for innbyggerne effektiv tjenesteproduksjon hvor gevinst av stordriftsfordeler skal benyttes til å gi bedre tjenester for innbyggerne økonomisk soliditet funksjonelle samfunnsområder med god infrastruktur og tettstedsutvikling et næringsliv som ivaretar og skaper nye arbeidsplasser en styrket regional konkurransekraft høy politisk deltakelse og med et aktivt lokaldemokrati lokal politisk styring der man søker en størst mulig grad av lokal organisering av lovpålagte velferdstjenester Kommentarer: Målene må prioriteres, og om andre/nye mål skal inn Kan det være mer aktuelt å vurdere en tilnærming med mål innenfor hver av de 4 rollene. kommunen har? 4 Et sterkt samfunns- og næringsutviklingsperspektiv Bjugn og Ørland har i dag gode tjenester der både arbeids-, samfunns- og kulturliv er i god utvikling. Sammen har kommunene muligheter til å utløse et stort potensiale for vekst og utvikling. Samtidig ser vi at viktige felles utfordringer som klima og integrering må håndteres. Bjugn og Ørland vil i større grad komme til å få utfordringer de neste ti-årene knyttet til å stå alene. Dette gjelder utfordringer knyttet til videreutvikling av et felles bo- og arbeidsmarked, være en sterk nok samfunnsutvikler som styrker attraktivitet til bolig og næring, demografiske endringer, sårbarhet i økonomi, fagmiljø osv. Ørland og Bjugn har ikke har tatt del i den sterke befolkningsøkningen som har skjedd i Sør-Trøndelag og i Norge. Endringer i folketallssammensetningen vil de neste ti-årene gi en eldre befolkning og færre arbeidstakere pr pensjonist. Dette presser oss på kompetanse og ressurser til utvikling, og omstilling og teknologi blir helt nødvendig. Andre kommuner vokser mer og i tillegg posisjonerer de seg nå gjennom kommunereformen til å bli sterkere stemmer i Trøndelag. Rissa og Leksvik vil bli en kommune fra 1. januar 2018 og rundt sentra som Orkanger og Stjørdal kan det vokse fra nye kommuner fra 1. januar På Fosen ser Åfjord og Roan ut til å bli en kommune. Gjennom kommunereformen og sammenslåing av Trøndelags-fylkene, er kommunelandskapet i endring og flere større kommuner på innbygger og oppover kan bli en realitet. Dette må Bjugn og Ørland møte offensivt på vegne av våre innbyggere. Bjugn og Ørland har et stort potensiale for å utløse vekst og utvikling bl.a. rundt kampflybasen, maritime næringer og vindkraft. Vår felles erfaringer at det ikke er tilstrekkelig med gode planer og store investeringer for å oppnå folketallsvekst og næringsvekst. Vi blir for sårbare til å bygge nok kunnskap, kompetanse og samarbeid for å møte framtidige utfordringer. Næringsapparatet er ulikt organisert mellom kommunene og er splitta opp i mange miljøer (næringssjef, næringsforeninger, næringsselskap, landbruk, NAV-kontor). I og med at kommunene utgjør et felles bo- og Sammenslåing av kommunene Ørland og Bjugn Side 3

4 arbeidsmarked, har kommunene felles utfordringer som også krever felles løsninger. Selv om kommunene har godt samarbeid på mange områder, er det også konkurranse mellom kommunene om innbyggere og arbeidsplasser. Mulighetene innenfor etableringen av kampflybasen, maritim sektor og vindkraft, kan føre til økt intern konkurranse mellom kommunene knyttet til realisering av potensielle ringvirkninger. Gjennom en sammenslåing vil den interne konkurransen være av mindre betydning, og man vil ha større tyngde med tanke på å møte konkurransen utenfra. Kommunen vil ha langt bedre forutsetninger for helhetlig planlegging og utvikling. En sammenslått kommune innenfor det samme bo- og arbeidsmarkedet, gir større muligheter for å ha et sterkere samfunnsutviklings- og næringsperspektiv enn hva kommunene kan ha hver for seg. Den nye Ørland kommune skal: Prioriterte områder (DETTE MÅ DRØFTES): bygge opp et næringens hus. Økt satsing på flyplass.. Kultur/idrett Senterutvikling og stedsutvikling lokalt ha en aktiv rolle som samfunnsutvikler prioritere større ressurser til strategisk ledelse og utvikling enn i dag. Innovasjon, næringsutvikling og stedsutvikling krever kompetanse, kapasitet og evne til å etablere møteplasser, partnerskap og samhandling. bidra til vekst og verdiskapning gjennom samarbeid med næringslivet, kunnskapsinstitusjoner og offentlige etater. bygge opp et næringens hus for å få større tyngde og trykk i samfunnsutviklings- og næringsarbeidet. Miljøet skal samle det som i dag er organisert forskjellig og i mange små enheter. I næringens hus bør samles, næringssjef, næringsselskap Kopparn Utvikling og Fosen innovasjon, forsvarskoordinator, næringsdelen av landbruket. Ved å samle til ett NAVkontor styrkes effekten av det som vi kan oppnå i næringens hus. Lage strategier for at tjenesteutvikling og innovasjon i offentlig sektor bidrar til at kommunen når sine mål (jf. Fosen helse) Lage strategier for å forsterke aksen Botngård-Brekstad (boligareal, gang/sykkelveg, offentlig transport ) Lage planer for at den nye kommunen får en bedre og mer helhetlig arealforvaltning, der arealer til næringsformål/boliger, infrastruktur, tjenester og transport ses i sammenheng. gi økt styrke til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn med vekst i befolkning og næringsliv bedre påvirkningskraft opp mot regionale og sentrale myndigheter å få bedre forutsetninger til å tilby potensiell nye innbyggere et bredere sett av boligområder, arbeidsplasser og kultur- og fritidstilbud. å utvikle gode samferdselsløsninger (hva kan være aktuelt å prioritere her?) at en ny kommune i kraft av sin størrelse blir en mer profesjonell og sterk aktør/samarbeidspartner ut mot næringsliv og regionale/nasjonale myndigheter. Være en foregangskommune for IKT for å sikre effektivitet i tjenesteproduksjonen og gi gode informasjons- og kommunikasjonsløsninger til innbyggere og næringsliv. Skal alle disse punktene stå, hva skal prioriteres? Sammenslåing av kommunene Ørland og Bjugn Side 4

5 5 Tjenestetilbudet og utvikling av de kommunale tjenestene Viktige prinsipper/satsingsområder MÅ DRØFTES: Den nye kommunen skal yte en rasjonell, effektiv og publikumsrettet tjenesteproduksjon. Kvalitet og nærhet til tjenestene skal vektlegges. Gevinster tas ut i form av bedre tjenester til innbyggerne. Vi er inneforstått med at gevinstuttak vil ta tid. Samarbeidsavtaler om interkommunale tjenester gjennomgås med sikte på at kommunen der det er rasjonelt, selv skal produserer tjenester til sine innbyggere. Dette er i tråd med regjeringens ønsker om at større kommuner blir mer robuste kommuner. Den nye kommunen skal fordele ansvaret for fagmiljøer som ikke er stedsavhengige, mellom de tidligere kommunene. Ambisjoner om en kunnskapsbasert forvaltning, og koblingen til forskning? En sammenslåing av Bjugn og Ørland kommune vil i seg selv i liten grad føre til endringer i strukturen på tjenestene. De viktigste tjenestene skal fortsatt være lokalisert nær innbyggerne. Mer spesialiserte tjenester, forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse - skal vurderes samlet i sterke og kompetente fagmiljøer. Skoler Kommunen skal tilstrebe en skolestruktur som er effektiv og som sikrer alle elever høy kvalitet etter nasjonale standarder. Hva er ambisjonen på innholdssiden? Barnehager Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning der familiene skal tilbys barnehageplass med utgangspunkt i der de bor. Nye barnehager skal tilpasses befolkningsveksten slik at nærhet til tjenestene og effektiv drift sikres. Hva er ambisjonen på innholdssiden? Helse og omsorg Hele omsorgstilbudet skal ivareta nærhet til tjenestene for innbyggerne. Spesialistfunksjoner må samlokaliseres for å sikre sterke fagmiljøer med relevant kompetanse. Andre ambisjoner? Velferdsteknologi? Felles forvaltnings/tildelingskontor Familiens hus (oppvekst/»utenforskap»)? Landbruk, miljø og naturforvaltning Hva det vil si Plan og tekniske tjenester Hva det vil si Kultur, frivillighet, lag og foreninger Frivillighet er en grunnpilar i kommunen, og både lag, foreninger og privatpersoner skal stimuleres til frivillighet. Kommunens lag og foreninger sikres støtte slik at lokal aktivitet opprettholdes på samme nivå eller styrkes. Andre ambisjoner Sammenslåing av kommunene Ørland og Bjugn Side 5

6 6 Kommunen som arbeidsgiver Den nye kommunen skal ha en raus og inkluderende arbeidsgiverpolitikk og legge til rette for mangfold blant de ansatte i virksomhetene. Den administrative omorganiseringen skal gjennomføres ved en god prosess i nært samarbeid med de tillitsvalgte og medarbeidere. Læring og kompetansebygging i organisasjonen skal prege den nye kommunen. For å sikre optimal ressursutnyttelse og gode tjenester er det viktig å rekruttere, videreutvikle og beholde relevant og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor alle tjenesteområder. Det arbeides med dette fram til og etter sammenslåingen. Det skal foretas en kompetansekartlegging og utarbeides en plan for dette fram til og etter sammenslåingen. Ved større fagmiljøer i den nye kommunen skal det sikres tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere og dermed i større grad unngå tvil om habilitet Kommunen skal legge til rette for bruk av lærlinger i egen organisasjon og det skal være et krav til eksterne leverandører som kommunen benytter at de har en lærlingeordning. Fellesnemnda skal etablere en egen plan for medbestemmelse etter behandling i det partssammensatte utvalget. (obs må se nærmere på dette) 7 Økonomi Hvilke problemstillinger bør avklares her? Hva må det opp mer fakta på? Stikkord: Litt om dagens situasjon (Bjugn har innført eiendomsskatt for å nedbetale akk underskudd) Eiendeler og gjeld alt går inn i den nye kommunen Det er et mål at ingen av kommunene er på Robeklista på sammenslåingstidspunktet. Arbeidsgiveravgiftsonene følger regjeringen s bestemmelser fram til EU reviderer regionalstøtteordningen i Endringer i inntektssystemet fra 2017 (vil være mere klart ifm kommuneproposisjonen i mai) Inndelingsloven økonomiske vilkår videre i den nye kommunen Avklaringer eiendomsskatt og hva som skal uttrykkes her.. 8 Lokaldemokrati Hvilke problemstillinger bør avklares her? Hva må det opp mer fakta på? Stikkord for tekst som må inn: Engasjement og deltakelse Modell for nærmiljøutvalg? Hvordan organisere pålagte råd (eldreråd )? Kommunestyret i den nye kommunen skal ha 27 medlemmer Gjennomføring av kommunestyremøtene: på Ørland Organisering av den nye kommunen; formannskapsmodell? Annet? Antall medlemmer i formannskap? Sammenslåing av kommunene Ørland og Bjugn Side 6

7 9 Selve kommunesammenslutningen - samhandlingsregler Når vedtakene i kommunestyrene om sammenslåing er fatta, starter prosessen med å forberede etableringen av den nye kommunen. Det skal lages en plan for gjennomføring av perioden fram til selve gjennomføringen. Fra og med vedtaket om sammenslåing av kommunene fram til og med 31. desember 2019 er den politiske organiseringen slik: Gjennom vedtak i kommunestyrene opprettes en fellesnemnd som får ansvaret for forberedelse til kommunesammenslåing. I tillegg oppnevnes et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Oppgavene til fellesnemnda reguleres av inndelingslovens 26. Fellesnemnda skal bestå av ordfører, varaordfører og opposisjonsleder i hver kommune. Det skal velges varamedlemmer til nemnda. Partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen skal fra arbeidsgiversiden bestå av fellesnemndas medlemmer. Fra arbeidstakersiden oppnevner de ansatte 6 medlemmer; 3 fra hver kommune. Kommunene er enige om følgende samhandlingsregler skal gjelde for sammenslåingsprosessen: Kommunene er ulike, men likeverdige. Å informere hverandre tidlig høst hvert år om kommunenes investeringsprogrammer og finansieringsløsninger i forslag til økonomiplaner, og vurdere samarbeid der det er mulig. Å informere hverandre før tilsettinger i lederstillinger (rådmenn, kommunal-/etatsjefer, stabssjefer og virksomhet-/seksjonsledere) og spesialiststillinger (for eksempel næringssjefer, kommuneoverleger etc), og vurdere samarbeid der det er mulig. Gjeldende planverk i kommunene skal gjelde som kommunedelplaner inntil nytt felles planverk blir vedtatt i ny kommune. Kommunene skal forholde seg til å være lojale i forhold til omforente overordnede tidsplaner. 10 Informasjon Innbyggerne og ansatte i begge kommunene gis god informasjon om prosessen fram til og etter at beslutning om sammenslåing er fattet og fram til og etter at ny kommune er etablert. Det utarbeides en felles ekstern informasjonsstrategi fram til kommunesammenslåingen er gjennomført. Det skal utarbeides en strategi for hvordan informasjon skal gis til de ansatte, bl.a. felles retningslinjer for intern informasjon. Botngård og Brekstad xx. april 2016 Forhandlingsutvalg Ørland kommune kommune Forhandlingsutvalg Bjugn Sammenslåing av kommunene Ørland og Bjugn Side 7

8 Tjenestetilbudet og lokalisering i nye Ørland kommune Prinsipper Individretta tjenester der folk bor Spesialiserte tjenester forvaltningsoppgaver og myndighetsøvelse i fagmiljøer Lokalisering av fagmiljøer Gamle Ørland Gamle Bjugn Rådmann med ledergruppe Plan og drift (plan, byggesak, vann, avløp, vei og bygg) Oppvekstadministrasjon (skole, barnehage, voksenopplæring, grunnskoleopplæring for voksne og flyktningetjeneste) Etablere familiens hus (helsestasjon, skolehelsetjeneste, fysio, hverdagsrehabilitering, jordmor, PPT, støttekontakt og foreldreveiledning) Bibliotek opprettholdes, men felles ledelse Etablere Ørland helse (institusjonsdrift, rus, psykiatri, hjemmesykepleie, legetjeneste, felles forvaltning/ tildelingskontor, ett NAV-kontor) Næringssenter (næringsarbeid, landbrukskontor, lokaler næringsforeningen, nærhet til NAV) Oppfølgingstjenesten (ledelse, innhold må avklares) Kultur Kulturhus Idrett og friluftsliv Kulturskole Kino Bibliotek (tilbud som i dag, felles ledelse) Frivillighetssentral (felles ledelse, kan være i begge kommuner) Fosenhallen som i dag IKT (utredes, men drift til Brekstad) Øvrig samarbeid i Fosen regionråd Sammenslåing av kommunene Ørland og Bjugn Side 8