Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.

Transkript

1 Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet Kommunestyret Tjenesteutvalget Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K /910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens forslag til vedtak: Skriv inn forslag her 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. 2) Det opprettes et forhandlingsutvalg ledet av ordfører, med varaordfører og en representant fra opposisjonen som medlemmer. Forhandlingsutvalget nedsettes på første møte etter at nytt kommunestyre er valgt. Rådmann deltar og sørger for sekretariatsfunksjon for utvalget. 3) Forhandlingsutvalgets mandat: a. Birkenes kommune starter forhandlinger om muligheten for å bygge en ny kommune mellom alle syv kommunene i Knutepunkt Sørlandet. b. Dersom dette ikke fører frem, har forhandlingsutvalget mandat til å gå videre med andre alternativer. c. Kommuneplanens satsingsområder legges til grunn for forhandlingene. 4) Referansegruppen videreføres med en representant fra hvert parti for å sikre bred representasjon i prosessen. 5) Endelig beslutning om framtidig kommunestruktur og vurdering av grenser behandles av kommunestyret innen 30. juni Vedlegg: Side 1 av 5

2 Notater fra informasjonsmøtene angående kommunereformen april 2014 Link til andre dokumenter kommunereformen - Anbefalinger fra utredningsrapporten Saksopplysninger: Bakgrunn Stortinget ga sin tilslutning til regjeringens ønske om å gjennomføre en kommunereform (Stortingets vedtak proposisjon 95 S (2014), innstilling 300 S ( )): «Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne.» Innen 1. halvår 2016 skal alle kommunene tatt stilling til kommunereformen, hvor fristen for kommunale vedtak er satt til 1. juli desember 2014 la ekspertutvalget fram sluttrapporten «Kriterier for god kommunestruktur». Utvalget har sett på hvilke kriterier kommunene bør oppfylle for å kunne ta på seg nye oppgaver: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 20. mars 2015 ble stortingsmeldingen «Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» presentert. Meldingen gir en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. De syv by- og kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet vedtok i desember 2014 mandatet for en felles utredning om fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Utredningsgruppen har skrevet rapporten på et selvstendig faglig grunnlag innenfor mandatet som er gitt. Målet med utredningen er å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag for valg av fremtidig kommunestruktur for kommunene i Kristiansandsregionen. Det gis ingen anbefaling om hvilken modell som er best, men utredningsgruppen konkluderer med hvilken modell som bør vurderes først i en videre prosess. Utredningen skal behandles i alle 7 kommune- og bystyrer i september, som et felles grunnlag for videre lokale beslutningsprosesser. Den enkelte kommune vurderer samtidig om de ønsker å vedta oppstart av en videre forhandlingsprosess. Det foreslås å nedsette lokale forhandlingsutvalg i hver kommune som får ansvar for videre realitetsvurdering. Utredningens innhold og anbefalinger Side 2 av 5

3 Rapporten har et overordnet fokus, og går ikke i dybden på de ulike temaområdene. I rapporten er det beskrevet noen av de oppgavene og utfordringene kommunene vil stå overfor i årene fremover. I lys av dette er det vurdert styrker og svakheter ved fem mulige prinsipielle modeller for fremtidig kommunestruktur for kommunene i Knutepunkt Sørlandet. De fem prinsipielle modellene må forstås som en avgrensning i forhold til antall mulige alternativer. For Birkenes kommune er det i utredningsrapporten vurdert følgende hovedalternativer: - Dagens grenser (som sammenligningsgrunnlag for øvrige alternativer) - Birkenes og Lillesand - Birkenes, Lillesand og Grimstad - Birkenes, Vennesla, Iveland og Songdalen - Birkenes, Lillesand, Kristiansand, Søgne, Songdalen, Iveland og Vennesla (alle 7) Parallelt med utarbeidelse av rapporten har det i Birkenes kommune blitt arrangert folkemøter og gitt informasjon om kommunereformen til innbyggerne. Innspillene fra folkemøtene er vedlagt saken. Utredningen viser at det har skjedd store endringer i samfunnet siden forrige runde med kommunesammenslutninger på 1960-tallet. Kommunene er tilført mange nye og krevende oppgaver. De viktigste samfunnsmessige utfordringene for kommunene i Knutepunkt Sørlandet er å øke utdanningsnivået, andelen yrkesaktive, rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft, arbeide forebyggende og satse på innovasjon i offentlig og privat sektor. På grunn av de demografiske endringene og helseutfordringer vil kommunene få flere og mer kompetansekrevende oppgaver innen pleie og omsorg samtidig som kampen om arbeidskraften til offentlig sektor blir hardere. For de små kommunene kan det være vanskelig å rekruttere fagpersonell, og kommunene er i stor grad avhengig av interkommunalt samarbeid for å løse oppgavene, særlig spesialiserte fagområder. Utredningsgruppens analyser viser at små kommuner med sårbar økonomi, herunder Birkenes kommune, på sikt ikke er sterke nok til å gi et godt tjenestetilbud til innbyggerne uten utstrakt grad av interkommunalt samarbeid. Fagmiljøene vil være små og sårbare, og det vil være rekrutteringsutfordringer på spesialiserte fagfelt. Utredningsgruppen deler ekspertutvalgets anbefalinger om en minimumsstørrelse på innbyggere for å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud, uten utstrakt grad av interkommunalt samarbeid. Birkenes kommune har i kommuneplanen pekt på tre satsingsområder: nærings- og stedsutvikling, tidlig innsats/folkehelse og kvalitet i barnehage og skole. Dette er Birkenes sitt utgangpunkt for videre utvikling og skal danne grunnlaget for de tjenestene som tilbys innbyggerne. Utredningsrapporten klargjør hva som må til for at kommunen skal nå disse målene. Det fremkommer av utredningen at det kan bli for krevende for Birkenes å overleve som egen kommune og samtidig yte et fullgodt servicetilbud til innbyggerne innenfor de rammene som finnes. Birkenes har etablert samarbeid med nabokommuner på flere områder, for å kunne ivareta basistjenester innenfor de mulighetene som finnes i dag. Dagens samarbeid er ikke tilstrekkelig for å løse dagens utfordringer. Det er blant annet vurdert utvidet samarbeid innenfor teknisk sammen med Lillesand. Utgangspunktet for utredningsgruppens konklusjon er målene for de nye kommunene i regionen: Side 3 av 5

4 - Kommunen er rustet til å gi best mulig tjenester til sine innbyggere på kort og lang sikt. - Kommunen er utviklet som et funksjonelt og demokratisk samfunnsutviklingsområde for sine innbyggere. - Kristiansandsregionen er styrket som konkurransedyktig byregion og har en sentral rolle for utvikling og vekst på Agder. I utredningsrapporten konkluderes det med at alternativet «Alle 7 kommunene» bør vurderes først i den videre kommunereformprosessen i Kristiansandsregionen. Dermed kan man få avklart om dette alternativet er politisk realiserbart før en eventuelt vurderer andre alternativer. Rådmannen anbefaler at Birkenes kommune støtter utredningsgruppens forslag om å vurdere alternativet med en storkommune bestående av knutepunktkommunene først. Vurdering Ikke mulig å levere fullgode tjenester med dagens størrelse Kommunens hovedutfordring er å levere fullgode tjenester innenfor de rammene som finnes i dag og i fremtiden. Befolkningsvekst over flere år og høy andel av unge har gitt økte utgifter, men er i det lange løp positivt for kommunen. Birkenes er en lavinntektskommune med høy gjeld og uten reserver. Det økonomiske handlingsrommet er dermed begrenset. Kravene til kommunen som tjenesteleverandør, samfunnsutvikler og myndighetsutøver har økt betraktelig, samtidig som tilgjengelige ressurser ikke har vokst i takt med kravene. Birkenes kommune jobber intensivt med å ta igjen omstillingsetterslepet, jfr. årsberetninger og økonomiplaner. Omfattende omstillinger og dårlig økonomi gjør kommunen sårbar i forhold til nye behov og oppgaver. I økonomiplanen for pekes det på at den finansielt utfordrende situasjonen vil vedvare i flere år fremover. Årsberetningen for 2014 viser at Birkenes kommune har et positivt resultat pga. ekstraordinær avkastning på langsiktige plasseringer og at omstilling tar tid. Selv etter innføring av eiendomsskatt, som gav 10 mill i økte inntekter, øker gapet mellom utgifter og inntekter. Det økonomiske handlingsrommet og økende krav gjør det utfordrende å levere gode nok tjenester allerede i dag. På flere områder er det store etterslep som følge av manglende ressurser over tid. Tilfang av nye oppgaver fra staten, uten tilstrekkelig finansiering og begrensede muligheter for kommunalt samarbeid, gjør det krevende å ivareta dagens og fremtidens krav til tjenestetilbud. Birkenes, som er en relativt liten kommune, er svært sårbar for endringer i de økonomiske rammene. På bakgrunn av utredningen og vurdering av kommunens helhetlige situasjon og framtidsutsikter mener administrasjonen at det er urealistisk å ivareta de oppgaver som pålegges innenfor dagens størrelse. Samarbeid på tvers av kommuner gir muligheter men samtidig styringsutfordringer som kan unngås med å bygge nye og store nok kommuner med hensiktsmessige og funksjonelle grenser. En av fordelene med dagens kommuner er nærheten som innbyggerne opplever til både kommunale tjenestetilbud og til kommunepolitikerne. Lokal stedstilhørighet og kultur er viktig for å skape gode bo- og oppvekstmiljø. Ved en eventuell sammenslutning av en eller flere kommuner vil det også bli endringer i de folkevalgte organene. Det må da utarbeides gode måter for å ivareta nærheten til de folkevalgte og tjenestene. Det er særlig viktig at innbyggerne får en reell medvirkning gjennom for eksempel samarbeidsorganer. Side 4 av 5

5 Birkenes kommune er en tvangssammenslått kommune fra 60-tallet som er preget av unikt engasjement, sterk identitet og mye frivillighet. Dette har allikevel ikke vært nok til å skape nødvendig endring og omstilling til nye krav som settes til samfunn, tjenester og organisasjon. Nye krav og oppgaver, befolkningsvekst, høy gjeld, små driftsenheter på et stort areal og omfattende omstillingsbehov (innovasjon) legger press på kommunens økonomi som er dårlig, liten og sårbar. Til sammen gir dette en alvorlig situasjon for Birkenes kommune. Kommunen må derfor handle kompetent og ansvarlig, for å beholde den positive kraften i Birkenes samfunnet og samtidig skape nødvendig utvikling til det beste for innbyggerne i Birkenes. For tidlig å konkludere med hvilket alternativ som er best for Birkenes kommunes innbyggere Det er ikke mulig å vite hvilket alternativ som er best for Birkenes kommunes innbyggere, før det har vært en reell dialog mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Kommunereformarbeidet er en krevende prosess med mange hensyn som skal ivaretas. Det er derfor viktig å avvente med å konkludere for tidlig i forhold til hvilket alternativ som er best. I prosessen må det vurderes hva som er viktigst for framtiden og hvordan man kan lykkes med å bygge en ny kommune som vil ivareta innbyggerne på en best mulig måte. En avgjørende erkjennelse for videre fremdrift er at det er urealistisk å levere fullgode tjenester med dagens kommunestørrelse. Birkenes kommune har et stort areal og grenser til flere kommuner. Dette gjør grensejusteringer ekstra aktuelle for vår kommune. Prosessen fremover må dermed ta opp i seg både grensejusteringer og fortsatt dialog med innbyggere. Det er først i juni 2016 at kommunestyret må ta endelig stilling til hvilke kommuner som danner en ny kommune. Målet med forhandlingene mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet er å konkretisere mer hva dette innebærer for Birkenes kommunes innbyggere, slik at kommunestyret har et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. En beslutning som skal stå seg i et 50 års perspektiv. I dialogen blir det viktig å undersøke hva som skal til for å lykkes med å bygge en ny kommune til det beste for innbyggerne. Det forestående samarbeidet om barnevernet i fem av syv kommuner er et eksempel på en desentralisert tjenestemodell. Anbefaling Birkenes kommune har i kommuneplanen pekt på tre satsingsområder: nærings- og stedsutvikling, tidlig innsats/folkehelse og kvalitet i barnehage og skole. Dette er Birkenes sitt utgangpunkt for videre utvikling og skal danne grunnlaget for de tjenestene som tilbys innbyggerne. Med dagens kommunestørrelse vil det ikke være mulig å nå disse målene fullt ut og samtidig levere lovlige og forsvarlige tjenester innenfor dagens rammer. Administrasjonen anbefaler at Birkenes kommune går i forhandlinger med kommunene i Knutepunkt Sørlandet med mål om å bygge en ny kommune sammen med flere. Side 5 av 5