DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE
|
|
|
- Bjørg Thorbjørnsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE Premisser for arbeidet med førsteutkastet: Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et mest mulig tydelig bilde av hva en ny «Utstein kommune» vil bety i praksis. De fleste kapitlene bør ha ett hovedmål og flere mer konkrete delmål/prinsipper. Det man blir enige om i forhandlingene, tas inn i de kapitlene der de hører mest naturlig hjemme. Foreløpig tekstforslag presenteres og drøftes kort underveis. Språklig og strukturmessig tilpasning til et helhetlig dokument foretas til slutt. Endelig dokument godkjennes, og videre prosess besluttes i siste møte.
2 Forsøk på presisering Målet er å lage en avtale som kan gi innbyggere og politikere et grovt og mest mulig tydelig bilde av hva etablering av en ny kommune bestående av dagens Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy vil bety, - hvilke intensjoner, mål og prinsipper som skal legges til grunn dersom kommunestyrene gjør vedtak om sammenslåing. Å stille seg bak intensjonsavtalen er i første omgang å være med på å anbefale at den skal legges fram til høring og inngå som en viktig del av kommunenes beslutningsgrunnlag, ikke å anbefale denne nye kommunen som endelig konklusjon. Den endelige avgjørelsen tas i kommunestyrene i juni, der innbyggernes mening vil være en viktig del av grunnlaget for en beslutning som tas etter en helhetlig politisk vurdering av hvilket alternativ som på best måte oppfyller kommunereformens hovedmål. Til ev. kort diskusjon: Innledende og mer generelle kommentarer og/eller innspill?
3 DISPOSISJON 1. Innledning a. Bakgrunn b. Ny kommune muligheter og utfordringer c. Veien videre 2. Visjon og hovedmål 3. Økonomiske mål og forutsetninger 4. Samfunnsutvikling 5. Tjenestetilbud og myndighetsutøving 6. Lokaldemokrati og politisk styring 7. Kommunen som arbeidsgiver Dagens diskusjon: a. Forslag til kapittel 1 og 3 b. Mål og prioriterte hovedpunkter i kap. 4, 5 og 6
4 1. INNLEDNING a. Bakgrunn Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy har gjennomført nabosamtaler og i fellesskap arbeidet seg fram til en intensjonsavtale med prinsipper og mål for en eventuell ny kommune. Gjennom å slå sammen de fire kommunene kan det etableres en ny randkommune til storbyområdet på Nord Jæren med et innbyggertall på i underkant av og et areal på ca. 200 kvadratkilometer. I forkant av nabosamtalene har kommunene hver for seg og sammen med andre kommuner deltatt i utredningsarbeid som ledd i en nasjonal kommunereformprosess. Målet har vært å utrede hvordan eventuelle endringer i dagens kommunestruktur kan bidra til å oppfylle Regjeringens mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Dagens diskusjon: Kommentarer og/eller innspill til endringer eller tillegg?
5 b. Ny kommune muligheter og utfordringer Utredningsarbeid og naboprat har vist at kommunesammenslåinger har både positive og negative konsekvenser i forhold til dagens kommunestruktur. De fire kommunene er enige om at etablering av en ny kommune med Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy blant annet kan gi slike muligheter: Økonomien vil bli mer solid og bærekraftig og fagmiljøene sterkere og mindre sårbare. Det gir et bedre utgangspunkt for effektivisering, kvalitet på tjenester og myndighets-utøvelse og redusert avhengighet av interkommunalt samarbeid. Samling av ressursene vil gi fortrinn og muligheter for mer kraftfull utvikling av den nye kommunens satsing på blant annet kultur generelt og kystkultur spesielt, blå-grønne næringer og reiseliv. En samordnet areal- og samfunnsplanlegging vil gi bedre forutsetninger for et sterkt jordvern og mer balansert og bærekraftig utnyttelse av de samlede arealene i den nye kommunen. Et stort geografisk, næringsmessig, sosialt og kulturelt mangfold representerer en positiv utviklingsressurs som vil kunne gi den nye kommunen flere fortrinn. Den nye kommunen vil fortsatt være preget av relativt korte avstander og god oversiktlighet. Dagens diskusjon: Skal avtalen inneholde et avsnitt om muligheter og utfordringer? Kommentarer og/eller innspill til endringer eller tillegg?
6 b. Ny kommune muligheter og utfordringer (forts.) De fire kommunene erkjenner samtidig at en sammenslåing kan medføre flere til dels krevende utfordringer: Den nye kommunen vil være for liten til å kunne håndtere komplekse oppgaver som forutsetter høyt spesialisert spisskompetanse. Behovet for interkommunalt samarbeid med større omliggende kommuner vil derfor fortsatt være betydelig. Etablering av den nye kommunen vil i liten grad bidra til optimale løsninger av de store regionale samfunnsutfordringene på Nord Jæren. Konsekvensene vil bli færre folkevalgte og økt fare for mindre representative folkevalgte organer og større avstand mellom politikere og innbyggere. Dagens kommunikasjonsmønster internt og mot Stavanger er ikke egnet til å binde sammen den nye kommunen. Store forskjeller og høye forventninger fra de ulike delene av den nye kommunen vil medføre til dels svært krevende prioriteringsutfordringer. Dagens diskusjon: Kommentarer og/eller innspill til endringer eller tillegg?
7 c. Veien videre De fire kommunene er enige om å legge den framforhandlede intensjonsavtalen ut til høring blant kommunenes innbyggere. Avtalen vil inngå som en viktig del av beslutningsgrunnlaget når kommunestyrene innen 1. juli 2016 skal ta endelig stilling til spørsmålet om framtidig kommunestruktur. Dersom det fattes vedtak om kommunesammen-slåing, skal det umiddelbart nedsettes ei Fellesnemnd med eget mandat for videre oppfølging og konkretisering av arbeidet med å forberede etableringen av den nye kommunen fra Kommunene er enige om at det ved etablering av ny kommune skal det være et mål å utnytte felles styrke og muligheter optimalt, og bidra til å finne avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser. En ny kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i de nåværende kommunenes styrker og særegenheter. Lokal identitet og nærdemokrati skal gis høy prioritet. Samarbeidet om bygging av en ny, framtidsrettet og bærekraftig kommune skal preges av likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted. Dagens diskusjon: Kommentarer og/eller innspill til endringer eller tillegg?
8 3. ØKONOMI MÅL OG FORUTSETNINGER (kort versjon) Mål Utstein kommune skal ha en solid økonomi for å sikre gode tjenester til innbyggerne i kommunen. Netto dritsresultat skal være i samsvar med nasjonale anbefaling og lånegjelden skal være på et forsvarlig nivå. Utstein kommune skal ha stort nok disposisjonsfond til å kunne håndtere uforutsett utgifter. Utstein kommune skal ha en finansforvaltning som sikrer at verdiene av kommunens investeringer opprettholdes. For å oppfylle målet er de fire kommunene enige om: Effektivisering Økonomiske gevinster er ikke målet for å etablere Utstein kommune, men Utstein kommune vil kunne frigjøre midler knyttet til fellesfunksjoner og administrative funksjoner. Disse midlene skal brukes til å styrke tjenestetilbudet eller å bidra til at økonomiske mål nås. Avgiftsnivå Gebyrer, avgifter og egenbetalinger skal ikke økes som følge av sammenslåingen, men de skal utjamnes mellom de tidligere kommunene. Dagens diskusjon: Kort eller lang versjon hva bør være med? Kommentarer og/eller innspill til endringer eller tillegg?
9 3. ØKONOMI MÅL OG FORUTSETNINGER (forts.) Investeringer Investeringer som er innarbeidet i de tidligere kommunenes økonomiplaner, skal prioriteres i den nye kommunens budsjett og økonomiplan. Investeringer skal være forankret i vedtatte kommuneplaner, og være fullfinansiert i en balansert økonomiplan. Økonomisk status og økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing. De fire kommunene i Utstein kommune har disse nøkkeltallene per 2015: Foreløpige KOSTRA-tall 2015 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Randaberg 3,5 1, Rennesøy 3,3 3, Finnøy 0,5 4, Kvitsøy 3,6 16, Dagens diskusjon: Kommentarer og/eller innspill til endringer eller tillegg?
10 3. ØKONOMI MÅL OG FORUTSETNINGER (forts.) De fire kommunene i Utstein kommune vil samlet tape på nytt inntektssystem hvis det blir vedtatt slik som foreslått. Noen kommuner vil også få reduserte inntekter fram mot 2020 uavhengig av nytt inntektssystem (veksttilskudd i Rennesøy kommune og småkommunetilskudd til Finnøy kommune). Utstein kommune vil ha en gevinst på å slå seg sammen på mill. kr årlig (avhengig av hvordan nytt inntektssystem blir vedtatt). Utstein kommune vil også få et engangstilskudd på 60 mill. kr. Dagens diskusjon: Kommentarer og/eller innspill til endringer eller tillegg?
11 4. SAMFUNNSUTVIKLING Mål Den nye kommunen skal satse på livskraftig lokalsamfunnsutvikling gjennom tilrette-legging for bosetting, infrastruktur og næring i og rundt nåværende kommunesentra og i mindre bygder og grendesamfunn i alle deler av kommunen. Som randkommune i en tett sammenkoblet felles bo-, arbeids- og serviceregion på Nord Jæren skal kommunen delta aktivt i et regionalt og interkommunalt samarbeid for å møte dagens og fremtidens utfordringer innenfor arealforvaltning, transport, boligutbygging og næringsutvikling. For å oppfylle målet er de fire kommunene enige om: Dagens diskusjon: Kommentarer og/eller innspill til forslag til mål? Hvilke delmål/prinsipper er viktigst å ha med i endelig avtaletekst (jf. kulepunkter i diskusjonsnotat, hentet fra referat 15. mars)
12 5. TJENESTETILBUD OG MYNDIGHETSUTØVING Mål Den nye kommunen skal ha som ambisjon å videreutvikle dagens velferdstilbud og sikre likeverdig tilgang til kvalitetstjenester i alle deler av kommunen. Med basis i nærhetsprinsippet skal innbyggerne sikres kortest mulig vei til basistjenester som barnehage, skole, legevakt, helsestasjon, sykehjem, hjemmetjenester og kultur-, idretts- og andre fritidstilbud. For å oppfylle målet er de fire kommunene enige om: Dagens diskusjon: Kommentarer og/eller innspill til foreløpig forslag til mål? Kapitlet må utfylles med delmål/prinsipper med grunnlag i diskusjonen på forhandlingsmøtet den 12. april.
13 6. LOKALDEMOKRATI OG POLITISK STYRING Mål Den nye kommunen har som ambisjon å videreutvikle lokaldemokratiet som styringsform og styrke innsatsen for å informere, involvere og gi innbyggerne reelle muligheter til å påvirke prosesser og beslutninger som berører deres hverdag. For å oppfylle målet er de fire kommunene enige om: Dagens diskusjon: Kommentarer og/eller innspill til forslag til mål? Hvilke delmål/prinsipper er viktigst å ha med i endelig avtaletekst (jf. kulepunkter i diskusjonsnotat, hentet fra referat 15. mars)
14 2. VISJON OG HOVEDMÅL Med bakgrunn i innspill i storsamlingen 6. april utarbeider Svein et førsteutkast til diskusjon i forhandlingmøte, fortrinnsvis den 12. april. 7. KOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER Med bakgrunn i innspill i storsamlingen 6. april tar rådmennene ansvar for utarbeidelse av et førsteutkast til diskusjon i forhandlingsmøte, fortrinnsvis den 12. april. Til diskusjon: Tidspunkt for et siste forhandlingsmøte med sikte på behandling av sluttdokument og videre prosess i kommunene.
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et
Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
HVA ER EN INTENSJONSAVTALE?
HVA ER EN INTENSJONSAVTALE? En intensjonsavtale er et dokument framforhandlet mellom to eller flere kommuner. Intensjonsavtalen skal: a. Bidra til å tydeliggjøre muligheter, mål og premisser for etablering
STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
Kommunereform 6K eller 4K eller Marker?
Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Hvorfor vil Stortinget og regjeringen ha større kommuner? Kommunene har i de siste femti årene fått flere oppgaver og et mye større ansvar. I hovedtrekk er kommunestrukturen
Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
Hvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.
Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune
Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument
Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument UTKAST TIL INTENSJONSAVTALE RØYRVIK/LIERNE RÅDMENNENES ARBEIDSDOKUMENT 17.09.15 OLA PEDER TYLDUN KARL AUDUN FAGERLI PATRIK LUNDGREN RÅDMANN RØYRVIK
KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1
KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD
FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE
FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
Intensjonsavtale Oppsummering etter K5 møtet 28. januar og K2 forhandlinger 15 januar
Utkast per 05.02.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale Oppsummering etter K5 møtet 28. januar og K2 forhandlinger 15 januar 1. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.
Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK
Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning 28. august 2014 ble det holdt et felles formannskapsmøte for Lardal
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.
Rennesøy som selvstendig kommune. Konsekvenser av Null-alternativet
Rennesøy som selvstendig kommune De tre alternativene Rennesøy kommune har i sitt lokale arbeid med kommunereformen utredet tre mulige alternativer: 1. Null-alternativet: Rennesøy fortsetter som selvstendig
INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET
Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016
Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
Kommunereformen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene
Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
SAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET
Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har
Kommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
Hvordan kan kommuner styrke nærdemokratiet? Gode lokalsamfunn skaper vi sammen Asker 29. april 2019 Kari Sofie Bjørnsen
Hvordan kan kommuner styrke nærdemokratiet? Gode lokalsamfunn skaper vi sammen Asker 29. april 2019 Kari Sofie Bjørnsen Mandat for politisk prosjekt Utvalget skal utrede og foreslå politisk organisering
Ny kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver,
Ny kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver, [email protected] Surnadal/Molde, 6.-7.januar 2016 Innhold Kommunereformen mål og skepsis Samfunnsutvikling og tjenester Mulige løsninger
Møte for Forhandlingsutvalget 14-15. desember
Møte for Forhandlingsutvalget 14-15. desember Bakgrunn for samlingen Gode tilbakemeldinger etter felles formannskapsmøte 12.11. Mange er opptatt av at vi nå må bli mest mulig konkrete så raskt som mulig.
Intensjonsavtale for Rjukan kommune
Intensjonsavtale for Rjukan kommune Foto: Trond Stegarud Innledning Hjartdal og Tinn kommuner har som ledd i kommunereformen som Stortinget har vedtatt, gjennomført en naboprat og forhandlinger om denne
Agenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
Grendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
Politisk plattform for ny kommune. Enstemmig vedtatt i bystyremøte 21. juni, 2016
Politisk plattform for ny kommune Enstemmig vedtatt i bystyremøte 21. juni, 2016 Del A - Kommunereformen Del B - Politisk plattform for en ny kommune 1 Visjon for ny kommune 2 Sterkere lokaldemokrati 3
Kommunenavn og symboler
Historien Begynte som ordfører høsten 2011 Så fort behov for mer samarbeid på tvers av kommunegrenser. Henvendte oss sammen med Stokke nordover (5K-6K) viljeserklæring om samarbeid. Regjeringsskifte og
Prosjektmandat. Delprosjekt P 1. Politisk organisering
Prosjektmandat Delprosjekt P 1 Politisk organisering 1. INNLEDNING Dette mandatet gjelder for delprosjektet P 1: Politisk organisering. Mandatet er godkjent av fellesnemnda og utarbeidet med bakgrunn i
SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV LARVIK KOMMUNE OG LARDAL KOMMUNE
ArkivsakID.: 14/5654 Arkivkode: FE-024, FE-002 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 085/15 Formannskapet 10.06.2015 083/15 Kommunestyret 17.06.2015 158/15 Kommunestyret 19.11.2015 SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV
Folkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Kommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
Attraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
Fylkesmannens faglige tilrådning
Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning
INTENSJONSAVTALE MELLOM KOMMUNENE FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER
INTENSJONSAVTALE MELLOM KOMMUNENE FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER Intensjonsavtalen er utarbeidet i 4 dialogmøter mellom kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger våren 2016. Rennesøy kommune har deltatt fra
5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,
Gruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige
Kommunereformen - status og retningsvalg. Folkemøte
Kommunereformen - status og retningsvalg Folkemøte 14.01.2016 Program for kvelden Status/historikk kommunereformen Informasjon om alternativene for sammenslåing for Overhalla Øst eller Vest? Nytt inntektssystem
Forslag til innbyggermedvirkning og nærdemokratiske ordninger i nye Asker
Saksframlegg Saksbehandler: Alf Harald Holmboe Saksnr.: 17/6 Behandles av: Nye Asker fellesnemnda Forslag til innbyggermedvirkning og nærdemokratiske ordninger i nye Asker ::: Sett inn innstillingen under
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. En orientering fra en slik saken er pr dags dato. Orienteringa legges ut på heimesida til Vefsn kommune I tillegg til denne informasjonen
Indre Namdal Kommunereform internt arbeidsdokument
Indre Namdal Kommunereform internt arbeidsdokument INTENSJONSAVTALE INDRE NAMDAL RÅDMENNENES ARBEIDSDOKUMENT PER 11.11.15 OLA PEDER TYLDUN KARL AUDUN FAGERLI ENDRE SKJERVØ RÅDMANN RØYRVIK RÅDMANN LIERNE
1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
Utkast intensjonsavtale
Kommunereformprosjektet «Audnedal og Hægebostad» Utkast intensjonsavtale Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Hægebostad kommuner Innledning Kommunene Audnedal og Hægebostad danner én kommune
Veien fram til Nye Asker kommune
1. Veien fram til Nye Asker kommune Status i kommunereformen 146 kommuner har vedtatt at de ønsker sammenslåing. 83 kommuner har gjensidige vedtak 63 kommuner ønsker sammenslåing uten at det er enighet
Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?
Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere
ordfører Thorvald Hillestad (Sp), varaordfører Frode Hestnes (Frp), opposisjonsleder Trude Viola Antonsen (Ap), rådmann Trond Wifstad
Arbeid med politisk plattform referat fra møte for arbeidsutvalgene 23.11.16. Sted: Rådhuset i Tønsberg Til stede: Fra Re: ordfører Thorvald Hillestad (Sp), varaordfører Frode Hestnes (Frp), opposisjonsleder
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
Prosjektmandat. Delprosjekt P 2. Felles kultur, identitet og symboler
Prosjektmandat Delprosjekt P 2 Felles kultur, identitet og symboler 1. INNLEDNING Dette mandatet gjelder for delprosjektet P 2: Identitet, symboler og felles kultur. Mandatet er godkjent av fellesnemnda
Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger
Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744
Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015
Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe
Prosjektmandat. Delprosjekt A/P 4. Økonomisk politikk og handlingsregler
Prosjektmandat Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler 1. INNLEDNING Dette mandatet gjelder for delprosjektet A/P 3: Økonomisk politikk og handlingsregler. Mandatet er godkjent av fellesnemnda
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer
Intensjonsavtale Struktur og hovedtemaer Avtalen og rapporten Avtale Rapport Fakta Muligheter Utfordringer Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Utredningsutvalget for Fredrikstad, Hvaler og Råde Prosess
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
