KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD
|
|
|
- Tone Mortensen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015
2 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne kommunen fått til sammen med andre? Levende lokalt folkestyre - Valgdeltakelse i dagens kommune? - Grad av engasjement i lokalpartienes arbeid. Hvordan er rekrutteringen til politisk arbeid? - I hvilken grad er det en lokal identitet som bidrar å styrke utviklingen av lokalsamfunnet? - I hvilken grad har vi tilstrekkelig dialog med egne innbyggere mellom valgene og hvilke arenaer har vi for dette? Er det behov for å utvikle nye arenaer? - Hvordan stimulere til fortsatt engasjement blant lokale lag, foreninger, grender og tettsteder? Lokal politisk styring - Har vi en administrasjon med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for egne folkevalgte? - Hvordan balansere behov både for nærhet og tilstrekkelig distanse til egne innbyggere for å sikre likebehandling? - I hvilken grad gir har vi tilstrekkelig handlingsrom til å treffe robuste og langsiktige beslutninger på samfunnsutviklingsområdet? - I hvilken grad kan vår kommune i dag mobilisere tilstrekkelig kraft og påtrykk for å påvirke og øve innflytelse på regionale beslutninger knyttet til større samfunnsutviklingsoppgaver som
3 samferdsel, næringsutvikling, arealutvikling mm? - Har vi tilstrekkelig politisk styring og kontroll over etablerte interkommunale samarbeidet? Er det behov for å flytte beslutninger tilbake til direkte folkevalgte beslutningsorganer (redusere IKS er mm)? - Hvilke nye oppgaver kan være aktuelle for å øke det lokalpolitiske handlingsrommet? Medtodikk Vi foreslår at det benyttes SWOT analyse hvor status i nåværende kommuner analyseres ved å beskrive styrker og svakheter. Hva vi kunne fått til sammen med nye og større kommuner analyseres ved å beskrive muligheter og trusler.
4 TEMA 2: Samfunnsutvikling Reformens mål: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Hva er status i egen kommune? Hva kunne kommunen fått til sammen med andre? Attraksjonskraf - Hvordan vil omdømmet påvirkes av kommunestørrelse? - Hvordan oppleves kommunens attraksjonskraft nå? - Hvordan vurderes attraksjonskraften som del av en større kommune? - Kommenter forholdet til andre regioner, nå og som del av en større kommune? Boliger /boligbygging - Hvordan får vi til et variert botilbud i dagens kommune? - Hvordan vil variasjonen i botilbudet kunne bli i en større kommune? - Hvordan sikre at boligbygging bidrar til et bærekraftig samfunn? Tettstedsutvikling - Beskriv og vurder tettstedsstrukturen i egen kommune. - Hvordan er mulighetene for utvikling av dagens tettsteder i en større kommune?
5 - Drøft forholdet mellom vedlikeholds-utbygging og vekst i alternative kommuner. - Hvilke større bysentra er viktigst for innbyggerne i din kommune? Sett opp i rekkefølge. Lokalsamfunn / identitetsbygging - Hvor mange lokalsamfunn er det i din kommune? - Hva er identitets-bærerne i lokalsamfunnene? - Hvordan vil dette påvirkes i en eventuelt større kommune? Arbeidsplasser /arbeidsmarked - Hvordan påvirker kommunal aktivitet arbeidsplassene i dag? - Hvilke muligheter har en større kommune? - Drøft muligheter for å påvirke negative konsekvenser av jobbreiser. Infrastruktur og samferdsel - Hvordan påvirker kommunen utviklingen av infrastrukturen i dag? - Vil kommunestørrelse kunne påvirke distriktets gjennomslagskraft på dette området? - Hvordan står bruk av sykkel i dagens transporttenkning? - Hvordan kan det tenkes framtidsrettet rundt bruk av sykkel?
6 Miljø, klima og folkehelse Klimaspørsmålet er dagens største utfordring internasjonalt. - Hvordan kan kommunestørrelse påvirke klimautslippene? - Hvordan kan kommunestørrelse påvirke tilpassings-evnen relatert til mer ekstremvær? - Hvordan kan kommunestørrelse påvirke forholdet mellom utvikling og vern? - Hvordan påvirker kommunestørrelse evnen til å påvirke folkehelsa? Kultur og idrett - Hvordan er kvaliteten på arenaene for kultur og idrett i dagens kommune? - Hva er mulighetene i utvikling og drift av slike anlegg i en større kommune? - Hva opplever dere som truende vedrørende anleggsstrukturen i større kommuner? Innvandring og veien mot et mer flerkulturelt samfunn Vi går mot mer sammensatte og flerkulturelle samfunn - Hvordan oppleves situasjonen rundt dette i dagens kommune? - Hvordan påvirker kommunestørrelse mulighetene til integrering og positive effekter av et mer flerkulturelt samfunn? TEMA 3: Tjenesteyting Reformens mål: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Hva er status i egen kommune? Hva kunne kommunen fått til sammen med andre?
7 Kvalitet i tjenestene Kravet til kvalitet i tjenestene bestemmes både gjennom lover/forskrifter men også lokalt ift ekstra satsningsområder og fokus internt i egen kommune eller fylke. Minimumskvalitet må oppnås innen alle tjenesteområder, og kostra-tall forteller tradisjonelt hvilke kommuner som lykkes med å drive tjenestene effektivt innenfor rammene. Opplevelsen av kvalitet er ikke nødvendigvis det samme som faktisk kvalitet (se figur), og kan inneholde mange elementer som eksempelvis: tid, tilgjengelighet, kompetanse, løsning/utfall, informasjon/kommunikasjon og avklarte forventninger. - Brukerne får kun delvis sine lovpålagte tjenester + Brukerne er fornøyd med tjenesten Kvaliteten på kommunenes tjenesteyting bør i fremtiden ikke begrense seg til et fokus på - Brukere får kun delvis sine det lovpålagte minimum eller lovpålagte tjenester snittresultat på kostra men ha - Brukerne er misfornøyd ambisjon og kraft til å skape med tjenesten gode løsninger for innbyggerne innenfor ambisjoner som er tydelige. - Hva slags ambisjon skal kommunen(e) ha for tjenestekvaliteten? - Hvordan vurderes kvaliteten på tjenestene i egen kommune i dag? + Alle brukere får sine lovpålagte tjenester + Brukerne er fornøyd med tjenesten + Alle brukere får sine lovpålagte tjenester - Brukerne er misfornøyd med tjenesten - Hvordan, og på hvilke tjenesteområder, påvirkes både faktisk kvalitet og opplevd kvalitet av kommunestørrelsen? Begrunn kort. - Hvordan skal man kommunisere bedre slik at flest mulig har riktige forventninger og vet hva kommunen skal gi av kvalitet? Kapasitet og ressurser Kommunenes kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene er ulik. Kapasitet i denne forstand kan eksempelvis være antall ansatte med en viss kompetanse, omstillingsevne, fleksibilitet, antall rom, størrelse på bygg/anlegg, arealer, maskinpark, osv. - Hvordan vurderes kommunens kapasiteter og ressurser på ulike tjenesteområder? - Hvordan kan det tenkes at kapasiteter og ressurser påvirkes av kommunestørrelse?
8 - Hvilken verdi kan det være for innbyggerne at kommunen har kapasitet innen spisskompetanser? ( Eks. jus, geriatri, arkitektur/estetikk, FDVU/VA, ingeniører, spesialpedagoger osv.) - Hvordan påvirkes omstillingsevnen (evnen til å takle nye utfordringer, lover, brukere osv) av kommunestørrelsen? Likeverdighet og rettssikkerhet Likeverdige tjenester til alle innbyggere er et viktig mål og det gjelder både i sammenligning internt i en kommune, men også i sammenligning med andre kommuner i landet. Likeverdighet kan måles innenfor rettssikkerhet, saksbehandlingskvalitet, størrelsen på stønad/tilskudd, likebehandling på utmåling, terskler for å få tjenester, osv. Det viktigste er å gjennomgå likeverdigheten innen alle de områdene hvor kommunene selv lager ulike ordninger (sosialstønad, startlån, rutiner for salg av kommunale bygg/eiendommer, osv). Disse ordningene kan slå veldig ulikt ut, for ellers «like» innbyggere. - Hvordan mestrer kommunen utfordringer rundt likeverd og rettsikkerhet i dag? - Hvordan kan kommunestørrelse påvirke forholdet til likeverdighet og rettsikkerhet i dag? - Hvilke kommunale ordninger skal til for å ivareta forholdet til likeverdighet?
9 TEMA 4: Myndighetsutøvelse Kommunene driver myndighetsutøvelse på flere områder. Det vil si at det fattes vedtak i medhold av lover og forskrifter og i forhold til bestemmelser i kommunenes egne planer Dette setter store krav både til faglig innsikt, og både etisk og juridisk kompetanse som gir innbyggerne nødvendig rettsikkerhet og sikrer likebehandling. Kommunen bør ha tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere, politikere og innbyggere. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn ved myndighetsutøvelsen. Dette forholdet har ikke bare med fysisk avstand til kommunehuset å gjøre, men vel så mye at saksbehandlere og politikere er seg bevisst habilitetsreglene og er nøye med ikke å legge vekt på forhold som er irrelevante for saken. Hvordan er situasjonen i kommunen? Hva er sterke og svake sider ved kommunens myndighetsutøvelse? Er det noe å vinne ved å inngå i en større kommune? Legg spesielt vekt på rettsikkerhet og likebehandling. Myndighetsutøvelse - nåværende juridisk kompetanse (kryss av ) Formell kompetanse Erfaringskompetans e Rekrutteringsmulighete r go d middel s dårli g god Middels dårlig god middels dårlig Forvaltningslov / offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern Lov om sosiale tjenester i NAV Arbeidsmiljøloven Opplæringslova Barnehageloven l Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om folkehelse Alkoholloven Lov om offentlige anskaffelser Internkontroll
10 På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2013 (kryss av) Forvaltningslov / offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern Sosialhjelpsloven Arbeidsmiljøloven Opplæringslova Barnehageloven Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om folkehelse Alkoholloven Lov om offentlige anskaffelser Internkontroll Myndighetsutøvelse - nåværende etiske kompetanse innen ulike tjenesteområder (kryss av ) Formell kompetanse Erfaringskompetanse muligheter / tilgang på ressurser til spesialisering/etterutdanning god middel s dårlig god middels dårlig God middels dårlig Administrasjon/ledelse Tekniske tjenester Helse, sosial, barnevern Pleie og omsorg Skole og opplæring Barnehage Politisk nivå l
11 Myndighetsutøvelse - utfordringer når det gjelder rekruttering av personell med høy kompetanse og spesialisering av ansatte (0-6). 0= ingen utfordring; 6= stor utfordring. lønnsnivå arbeidsmarked mangel på fagmiljø mangel på ressurser til spesialisering / etterutdanning Forvaltningslov / offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern Lov om sosiale tjenester i NAV Arbeidsmiljøloven Opplæringslova Barnehageloven Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om folkehelse Alkoholloven Lov om offentlige anskaffelser Internkontroll Etisk kompetanse Myndighetsutøvelse - utfordringer når det gjelder kvalitet på saksbehandling innenfor kommunens tjenesteområder (0-6). 0= ingen utfordring; 6= stor utfordring. I hvilken grad ser vi utfordringer i forhold til klager og tilsyn innenfor de enkelte områdene? I hvilken grad ser vi utfordringer i forhold til saksbehandlingstid innenfor de enkelte områdene Forvaltningslov / offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern Sosialhjelpsloven Arbeidsmiljøloven Opplæringsområdet Barnehageloven Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om folkehelse Alkoholloven Lov om offentlige anskaffelser Internkontroll (alle områder samlet)
12 I hvilken grad opplever du at habilitetsspørsmål er en utfordring i forhold til brukernes rettssikkerhet (0-6). 0= ingen utfordring; 6= stor utfordring. (rådmannens vurderinger) Administrativt nivå Politisk nivå Forvaltningslov / offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern Sosialhjelpsloven Arbeidsmiljøloven Opplæringslova Barnehageloven Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om folkehelse Alkoholloven Lov om offentlige anskaffelser Vurderinger: Beskriv kort kommunens sterke og svake sider og fremtidige utfordringer. Videre om det er noe vinne ved å inngå i en større kommune. Legg særlig vekt på rettsikkerhet og likebehandling.
Østre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
Agenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
Grendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
Kriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform
Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige
Kriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
Gruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:
KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD
KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER OG SWOT ANALYSE AV ALTERNATIVE KOMMUNSTRUKTURER Juni 2015 MARKER KOMMUNE 1 Innledning Marker kommunestyre nedsatte en arbeidsgruppe
Bærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
Kriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen
Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner
Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk
0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill
- er mulighetene mange?
- er mulighetene mange? Kommunens fire roller, samfunnsmessige hensyn og kriterier TJENESTEYTING Samfunnshensyn Kriterier Kvalitet i tjenestene Tilstrekkelig kapasiet Effektiv bruk av samfunnets ressurser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»
Attraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur
Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
Namdalseid ungdomsråd
Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker
Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.
Kommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
FROGN OG KOMMUNEREFORMEN
FROGN OG KOMMUNEREFORMEN Notat Til: Kommunestyret Fra: Arbeidsgruppen Oppsummering/referat fra møtet den 11. mai 2015 Til stede: Medlemmer/varamedlemmer: Thore Vestby, ordfører Fra Høyre: Sigbjørn Odden,
Aure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD
KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Askim Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva
Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?
Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering
5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
Arbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor
Arbeidsøkt 2 En selvstendig og nyskapende kommunesektor DELKAPITLER Det lokale demokratiet Kommunens og fylkeskommunens oppgaver Hvorfor lykkes kommunen? Det lokale selvstyret Staten og kommunesektoren
Hvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal
Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste
Vi skal bygge en ny kommune sammen! innbyggere medarbeidere MNOK
Vi skal bygge en ny kommune sammen! 24.000 innbyggere 2.400 medarbeidere 1.700 MNOK Bygge en ny kommune Samfunnsutvikling Tjenesteleverandør Myndighetsutøver 1.1.2018 1.1.2020 Lokaldemokrati Hvor skal
Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15
Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1
Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD
KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER HOBØL KOMMUNE 11.MAI.2015 1 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune?
LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014
LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 - forholdet mellom kommunen og innbyggerne - omdømme og tillit Aina Simonsen, KS Frogn kommune, 25. august 2014 Svar der forskjellen mellom innbyggerne og de folkevalgte
Muligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth
Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene
Virksomhetsbeskrivelse med kravprofil
Nye Drammen kommune Virksomhetsbeskrivelse med kravprofil Direktør for utvikling og digitalisering Virksomhetsbeskrivelse Nye Drammen kommune Kommunene Svelvik, Drammen og Nedre Eiker har vedtatt sammenslåing
Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC
Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. - 30. september 2015 [email protected] Verdens største nettverk av revisorer, rådgivere og advokater Globalt vel 190 000 ansatte, lokalisert i 750 byer i 160
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et
Oppdraget fra Forhandlingsutvalget
Målene med reformen Styrke lokaldemokratiet Gode og likeverdige tjenester Økonomisk bærekraftige og robuste kommuner Helhetlig og samordnet utviklingsperspektiv 1 Oppdraget fra Forhandlingsutvalget 1.
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.
Innbyggerundersøkelse
Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Fredrikstad kommune Opinion AS November 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Fredrikstad kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers
Kommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet
