FROGN OG KOMMUNEREFORMEN

Transkript

1 FROGN OG KOMMUNEREFORMEN Notat Til: Kommunestyret Fra: Arbeidsgruppen Oppsummering/referat fra møtet den 11. mai 2015 Til stede: Medlemmer/varamedlemmer: Thore Vestby, ordfører Fra Høyre: Sigbjørn Odden, Gunn Heidi Iversen Fra Arbeiderpartiet: Knut Erik Robertsen Fra Fremskrittspartiet: Lasse Køhler Botten Fra Venstre: Terje Johansen Fra Kristelig folkeparti: Bente Bjerknes Fra Sosialistisk venstreparti: Kjell Monsen, Sylvi Ofstad Samstag Fra Pensjonistpartiet: Børre Moe, Tom Lennart Pedersen Forfall: Fra Arbeiderpartiet: Rita Hirsum Lystad Fra Venstre: Rolf Ole Tomter Fra Fremskrittspartiet: Vivi Ann Andersen Hansen Fra Kristelig folkeparti: Tonje Marken Fra Senterpartiet: Hans Kristian Raanaas, Sonya Ayara Øvrige til stede: Fra tjenestemannsorganisasjonene: Nils Dæhlen, Siv Baltzersen Fra Administrasjonen: Rådmann Harald Karsten Hermansen, Torunn Hjorthol Sigrid Kvam Østmark Anne Lise Larsson Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i delrapport 1 (sendt ut elektronisk til arbeidsgruppen den 4. mai). Arbeidsgruppen betrakter delrapport 1 som rådmannens rapport, og arbeidsgruppen vil derfor ikke gjøre endringer i denne. Merknader og synspunkter som gruppen måtte ha om innholdet vil bli lagt frem separat. Torunn Hjorthol, Enhet for samfunnsutvikling, presenterte rapporten, og det ble deretter åpnet for å komme med kommentarer til rapporten. Behandling av SWOT-analyse: Delrapporten er delt opp i fire kapitler. Temaene for kapitlene er som følger: - Frogn kommune som samfunnsutviklinger

2 - Frogn kommune som tjenesteyter - Frogn kommune som myndighetsutøver - Frogn kommune som demokratisk arena Hvert kapittel/tema avsluttes med en SWOT-analyse. Det var enighet i gruppen om ikke å diskutere de delene av SWOT-analysene som omhandler «styrker» og «svakheter». Dette anses som nyttig informasjon om Frogn kommune i dag, men er av mindre betydning for diskusjonen om framtidens kommune. Gruppen var derfor enige om å konsentrere seg om «muligheter» og «trusler» ved en kommunereform. Arbeidsgruppen tok for seg alle fire temaer, og hver av deltakerne fikk i oppdrag å liste opp hvilke momenter som han eller hun mener er viktigst for hvert tema, både når det gjelder muligheter og trusler. Det var opp til medlemmene å velge fra momentene listet opp i delrapporten eller å ta med helt nye momenter. Arbeidsgruppen kom frem til følgende momenter under hvert tema (ingen vekting eller rangering er foretatt): 1) FROGN KOMMUNE SOM SAMFUNNSUTVIKLER: - Flere lokale arbeidsplasser i Folloregionen gjennom mer integrert og effektiv næringsutvikling. Vi kan få mindre hjerneflukt og mindre pendling til Oslo. - Gi mulighet for et mer effektivt virkemiddelapparat rettet mot innovasjon og vekst i næringslivet med tett kobling i annen kommunal aktivitet og planlegging. - Forenkle møtet mellom næringslivet og det offentlige gjennom å gi færre aktører og regelverk å forholde seg til. - Forbedre innbyggernes mulighet til å påvirke utnyttelsen av viktig grønnstruktur som i dag ikke ligger i egen kommune - Gjøre kommunen til en sterkere påvirkningsaktør og en mer profesjonell samarbeidspartner i forhold til Akershus fylkeskommune, andre kommuner, Ruter, Statens vegvesen og lignende for eksempel i forhold til næringsutvikling, areal- og samferdselsutvikling. - Forenkling: Forenkle egen administrasjon at man kan være levedyktig uansett, en mulighet til effektivisering på egen hånd - Gi en mer balansert befolkningsutvikling når det gjelder alder (avhengig av hvem vi slår oss sammen med). - Gjøre det lettere å tilrettelegge for rett næring på rett sted i regionalt perspektiv - sentralisere administrasjonen og føre til større avstand mellom kommunen og innbyggerne, frivilligheten og lokalt næringsliv. - svekke oppmerksomheten om de små stedene internt i det som i dag er Frogn kommune og gi dårligere oversikt. - svekke lokal identitet og føre til mindre engasjement i lokalsamfunnet

3 - svekke vekten på buss til fordel for bane med det resultatet at vi i en gang i framtiden kan se for oss at våre pendlere må reise til Oslo via tog fra Ås. - gjøre det vanskelig å tilpasse samfunnsutviklingen til lokale forhold fordi befolkningen blir mer mangfoldig - føre til at det blir vanskeligere å oppdage lokale forskjeller i folkehelse 2) FROGN KOMMUNE SOM TJENESTEYTER: - Gi økonomiske muskler til større og mer spesialiserte løft - Gjøre det mulig å få nye yrkesgrupper og kompetanser inn på ulike tjenesteområder og på den måten øke bredden og den tverrfaglige kapasiteten i tilbudene. - Gjøre rekruttering enklere for en del tjenesteområder særlig der mangel på fagmiljø er en grunn til ikke å jobbe i kommunen. - Øke profesjonaliteten og ambisjonene - Gi mer robuste enheter som står sterkere i møte med fravær som følge av sykdom, oppsigelser, kursing eller ferie. - Øke distansen og gi bedre habilitet og mer strategisk styring av tjenestene - Øke kapasiteten til å møte håndtere store endringer og nye oppgaver, som for eksempel samhandlingsreformen - Styrke kapasitet til å møte økende krav og forventninger til kommunale tjenester - Øke kapasiteten til å ta i bruk nye løsninger innen IKT for å effektivisere tjenestetilbudet. - Føre til bedre rutiner og maler, og mer standardisert drift hvilket på enkelte områder kan gi bedre oversikt. - Effektivisere materiellbruken fordi det blir større enheter som deler på kostbart utstyr. - Gi en mer uoversiktlig og byråkratisk organisasjon fordi den blir større - Føre til mindre mulighet for å påvirke beslutninger - Gi mindre tverrfaglighet fordi arbeidsoppgavene blir mer spesialiserte dette kan oppleves som både kjedeligere av arbeidstakerne og gi dårligere tjenester for man ikke tenker helhetlig. - Føre til mindre fleksible løsninger og mer standardiseringer som ikke kommer brukeren til gode. - Gi store kostnader til omorganisering og samordninger når ulike systemer og kulturer møtes. - Gi dårligere tilgjengelighet gjennom sentralisering. Dette kan gjelde både innbyggere og mellom enheter i kommunen. - Mindre lokal identitet og lokalkunnskap - Større enheter kan føre til mer behov for rapportering

4 - Gi mindre økonomisk soliditet i en overgangsfase 3) FROGN KOMMUNE SOM MYNDIGHETSUTØVER: - Større juridisk fagmiljø med mer spisskompetanse - Økt distanse og dermed bedre habilitet inkludert mindre press fra innbyggerne på den enkelte ansatte. - Føre til at økt standardisering og større fagmiljøer gir mer kapasitet og kortere saksbehandlingstid. - Gjøre det lettere for innbyggerne å orientere seg om sine rettigheter på grunn av økt kompetanse og kapasitet når det gjelder kommunikasjon og veiledning - Gi mindre fleksibilitet og lokalkunnskap og dermed dårligere rettssikkerhet for det enkelte tilfellet «forsvinner i systemet». 4) FROGN KOMMUNE SOM DEMOKRATISK ARENA: MULIGHETER VED KOMMUNERFORM: - Økt habilitet gjennom økt distanse - Færre interkommunale selskaper og dermed økt politisk styring - Mer strategisk politikerrolle og flere profesjonelle politikere - Gjøre oss mer i stand til å møte styringsutfordringer som følger av stadig flere oppgaver tilfaller kommunene. - Muligheten for lokalt engasjement vil bli styrket: Flere oppgaver og bredere tjenestespekter vil engasjere flere. - Mindre partier kommer lettere inn - Større fleksibilitet mht. valg av styringsmodeller - De mindre partiene kan falle ut - Føre til at færre kommer i kontakt med politisk arbeid, hvilket er negativt for politisk kompetanse i lokalmiljøet. - Mindre lokalpolitisk engasjement - Gi færre eller dårlige muligheter for å påvirke politikken mellom valg gjennom økt distanse - Gi dårligere muligheter til lokale tilpasninger

5 - Flere profesjonelle politikere vil gi mindre dialog på tvers av/mellom partiene - Mindre lokal representasjon