GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING

Transkript

1 Perspektiver og dilemmaer Kommunestrukturspørsmålet i Rennesøy GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING Einar Leknes, IRIS Samfunnsforskning 3. september 215

2 GEOGRAFI Geografi i liten grad selvstendig tema i kommunestrukturdebatten Byer, tettsteder, infrastruktur, landbruksområder, fjell, vann, elver og sjø. Stabilt grunnlag for ny kommuneinndeling og for justering av kommunegrensene. Den utbygde geografien danner grunnlag for innbyggernes tilhørighet og samhørighet. Nye vegforbindelser endrer tidsavstand og befolkningens mobilitet. 3. september 215

3 * Antall personer Antall boliger Netto befolkningsendring Antall innbyggere kr/kvadratmeter Relativt prisutvikling mot Stavanger Den korte forhistorie: Fra bygd til forstad Åpning Rennfast Befolkningsutvikling i Rennesøy Bortfall bompenger Rennfast Boligprisutvikling i Rennesøy 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Eneboliger (m2) Blokkleiligheter (m2) Eneboliger (%) Blokkleiligheter (%) Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Folkemengde 3 25 Arbeidstakere og arbeidsplasser i Rennesøy Boligbygging og boligprognose for Rennesøy Arbeidsplasser Arbeidstakere Rennesøy Rennesøy prognose middels vekst Rennesøy (4 år snitt) Rennesøy prognose høy vekst 3 September 215 *Fra 2 inkluderes også lønnstakere i småjobber og selvstendig næringsdrivende i statistikken

4 Antall pendlere Andel pendlere av arbeidstakere Gjennomsnittlig personinntekt (kr) Relativ utvikling i forhold til Stavagner Den korte forhistorie: Fra bygd til forstad Utvikling personinntekt i Rennesøy Rennesøy Relativt til Stavanger 1% 8% 6% 4% 2% % Pendling fra Rennesøy Bortfall av bompenger Rennfast % 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Andel som pendler til Jæren fra Rennesøy Andel som pendler til Jæren fra Rennesøy 3 September 215

5 Steds- eller kommune-identitet? Funksjonell tilhørighet: Bolig, arbeid, service, handel, tjenester Kan dekkes overalt Er utbyttbar Stedsidentitet: Relasjoner mellom mennesker og steder Trygge lokalsamfunn stedstilhørighet samhørighet Emosjonell tilhørighet: Å føle seg hjemme, å være en del av en sammenheng Tar lang tid å utvikle Ikke utbyttbar Tillit og samhørighet bygges gjennom samhandling med andre i nærmiljøet, arbeidsliv, kulturliv og politikk. Bidrar til et steds sosiale kapital som blir sterkere av å bli brukt. Folk velger bosted på grunn av økonomisk og kulturell kapital enn av sosial kapital skal passe med sin egen identitet og livsstil. Hvilken betydning har kommunen for folks identitet og tilhørighet? 3. september 215

6 Alternativer for Rennesøy? Alternativ I Alternativ II Alternativ III Rennesøy og hele Åmøy Rennesøy og Finnøy Del av «Hafrsfjord kommune» 3. september 215

7 Dilemma for Rennesøy relatert til lokaldemokrati Bruker/deltaker/demokrati likt som før Noen dilemma: Alternativ I og II Pluss God kontakt mellom innbyggere og folkevalgte God representativitet Minus Større avhengighet av interkommunale tjenester - og utfordringer for folkevalgte å styre og kontrollere disse Prisgitt beslutninger tatt i byområdet på Nord- Jæren (boligbygging, næringsutvikling) Vanskelig å nå fram til regionale myndigheter og stat Alternativ III Pluss Blir direkte med på beslutninger om utvikling på Nord-Jæren Unngår / bedre styring av interkommunale samarbeid Minus Færre folkevalgte (ombudsmenn) per innbygger Lengre vei til rådhuset for innbyggerne Færre «Rennesøy»-saker i politikken Ulemper kan avbøtes med lokalutvalg og nye informasjonskanaler og kontaktformer 3 September 215

8 Representativ studie av interkommunalt samarbeid i 78 kommuner viser: HOVEDKONKLUSJONER FRA STUDIEN: 1. Interkommunalt samarbeid er viktig og for mange kommuner helt nødvendig for å levere tjenester til innbyggerne 2. Interkommunalt samarbeid er fordelaktig for kommunene både når det gjelder økonomi og tjenestekvalitet, men gir noen utfordringer når det gjelder styring og kontroll 3. Mindre kommuner kan høste de største gevinstene både økonomisk og når det gjelder tjenestekvalitet, men har også de største utfordringene når det gjelder styring og kontroll

9 Synspunkter på interkommunalt samarbeid

10 Innbyggerne og interkommunalt samarbeid

11 Dilemma for Rennesøy relatert til kommunale tjenester De store kommunale tjenestene (barnehage, skole og eldreomsorg) i hovedsak som før Likevel noen dilemma (ulemper): Alternativ I: For liten kompetanse og kapasitet på spesialtjenester» innen teknisk etat, økonomi, ikt, helse Små fagmiljø Sårbart ved sykdom, turnover og og arbeidstopper Alternativ II: Nok kompetanse og kapasitet på spesialtjenester» innen teknisk etat, økonomi, ikt, helse Litt små fagmiljø Litt sårbart Alternativ III: Mindre kjennskap mellom tjenesteyter og tjenestemottaker Mindre lokal spesialisering og mer standardisering Lengre reisetid til kommunesenteret og til enkelte tjenester 3 September 215

12 Dilemma for Rennesøy relatert til myndighetsutøvelse Noen dilemma: Alternativ I og i noen grad alternativ II: Pluss: Lokal kunnskap Kvalitet i myndighetsutøvelsen Minus For stor nærhet Kapasitetsproblem Utilstrekkelig kompetanse Utfordringer med å fylle lovverket Habilitet Alternativ III: Pluss Kapasitet Høy kompetanse Effektivitet i forvaltningen Rettssikkerhet Minus Mangler lokalkompetanse 3 September 215