Kommunereformprosessen Innherred

Transkript

1 Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr. Innbygger- Undersøkelse Sommer 2014 Høst 2014 Vinter 2014/15 mars 2015 Mandat for utredninger Vedtas i alle kommuner. Utredningsperiode. Noe kommunevis noe felles Valg! involvering innbyggere Ev innbyggerundersøkelse 2 kommunestyret vedtar ev. forhandlingsmandat Forhandlinger om intensjonsavtale vår 2015 april september oktober-november 2015 des 2015 Vår 2016 Ev folkeavstemning Kommunestyret fatter vedtak om ny struktur Fylkesmannen tilrår ny struktur Stortinget behandler ny kommunestruktur Planlegging av ny kommune eller avvikling av samarbeid Nye kommuner i gang April/mai 2016 Juni 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst Senest

2 Alle traktene «Værnestrakta» «Innherredstrakta» «Inn-Trøndelagstrakta» 2

3 Organisering av utredningsarbeidet regionalt Styringsgruppe Rådmennene i Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer (og Namdalseid) Utredningsgruppe Ressurspersoner fra ISK og Inn-Trøndelag -Øystein Lunnan, Anne Grete Wold, Anders Haraldsen og Anita Ulstad 3

4 Arbeidsgruppa leverte sin rapport til styringsgruppa

5 Innhold i rapporten Om kommunereformen Kommmunens ulike roller i lys av kommunereformen Beskrivelse av regionen Kommunale vedtak Historisk bilde av kommuneinndelingen i regionen Data og vurderinger av 13 utedningsalternativeralternativer Matrise over nøkkeltall Kart med skoler, rådhus og helseinstitusjoner 5

6 Utredningsalternativene Alternativ 1: Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa blir slått sammen til én kommune (4K) Alternativ 2: 4K minus Snåsa Alternativ 3: 4K minus Inderøy Alternativ 4: 4K pluss Namdalseid Alternativ 5: 4K pluss Verdal Alternativ 6: 4K pluss Namdalseid og Verdal Alternativ 7: Levanger og Verdal blir sammenslått til én kommune Alternativ 8: Levanger, Verdal og Frosta blir sammenslått til én kommune Alternativ 9: Levanger, Verdal og Inderøy blir sammenslått til én kommune Alternativ 10: Levanger, Verdal, Frosta og Inderøy blir sammenslått til én kommune Alternativ 11: Levanger og Frosta blir sammenslått il én kommune Alternativ 12: Sammenslåing av alle kommunene Alternativ 13: Verdal og Inderøy blir sammenslått til én kommune 6

7 Målene med reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. 7

8 Ekspertutvalgets kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet 8

9 Kommunens ulike roller i lys av kommunereformen Lokaldemokratisk arena Tjenesteprodusent Samfunnsutvikler Myndighet 9

10 Noen vurderinger opp mot kommunen som lokaldemokratisk arena innbyggerne velger sine lokale politiske ledere, og å stiller dem til ansvar ved valg. Det må tas hensyn til hva innbyggerne mener om kommunen som demokratisk organ, om hvordan pengene prioriteres og om de tjenestene kommunen tilbyr. Å skape arenaer for deltakelse og meningsytring mellom valg er også en viktig del av lokaldemokratiet. Nyere former for deltakelse er brukermedvirkning og brukerstyring, og henger sammen med den rollen kommunen har som tjenesteutøver. Nærhet til oppgaveutførelsen kan både være en styrke og en svakhet for lokaldemokratiet. God lokalkunnskap vil kunne bidra til bedre og riktigere politiske vedtak for innbyggerne. Samtidig kan man risikere flere «ad-hoc-vedtak» omkring enkeltsaker, noe som igjen kan gi innbyggerne ulike og «tilfeldige» tjenester. Større kommune fordrer mer profesjonelle politikere. Profesjonalisering betyr flere heltidspolitikere som kan gå grundigere inn i sakene, samtidig som det også kan bidra til større distanse til innbyggerne. Når det gjelder mangfold, f.eks. innslag av flere partier i kommunestyrene, viser studier at det er størrelsen på kommunestyrene som har betydning for om flere partier blir representert. Befolkningsstørrelse og geografi påvirker ikke dette betydelig 10

11 Noen vurderinger opp mot kommunen som tjenesteprodusent For mange av de store og omfangsrike tjenestene vil ikke sammenslåing av kommunene ha stor betydning. Større kommuner kan gi mulighet for å overføre flere oppgaver til kommunalt nivå. Små fagmiljø kan være sårbare og mindre stimulerende. Kravene om å utforme de kommunale tjenestene sammen med brukerne kan ha større sjanse for å lykkes i mindre enheter. 11

12 Noen vurderinger opp mot kommunen som myndighetsutøver Kommunene utøver myndighet innenfor en rekke saksfelter gjennom å fatte vedtak om tildeling av tjenester, kreve inn skatter og avgifter, gi tillatelser, fordele tilskudd og gi bevillinger. Det er viktig at kommunene ivaretar hensynet til innbyggernes rettssikkerhet ved myndighetsutøvelse. Det er viktig med tilgang til god fagkompetanse, noe større kommuner antakelig vil ha større mulighet for å ivareta. Kommunene også være seg bevisst habilitetsutfordringer både innenfor politikk og administrasjon, noe større kommer antakelig vil gi større mulighet for. Større nærhet til innbyggerne kan gi bedre beslutninger og bedre vedtak ved at de er basert på lokal kunnskap og kjennskap til enkeltmenneskets behov. 12

13 Noen vurderinger opp mot kommunen som samfunnsutvikler Å drive samfunnsutvikling krever spesialkompetanse og kapasitet innenfor bl.a. plan- og strategiarbeid. I tillegg er det også nødvendig å samarbeide på tvers av tjenesteområdene i kommunene, slik at arbeidet ikke bare handler om infrastruktur og eiendom, men også gode bo- og oppvekstområder. Små kommuner kan ha et fortrinn i så måte, fordi det er mer oversiktlige og nære relasjoner der. Samtidig vil for svak kompetanse innenfor bl.a. plan, næring og jus kunne begrense små kommuner i sitt arbeid. Med større kommuner øker mangfoldet ved at funksjonene blir mer komplementære og man slipper å konkurrere med nabokommunen om arbeidsplasser eller næringsareal. En minimumsstørrelse og mer mangfold gir også mindre sårbarhet blant annet ved håndtering av konjunkturer i regional, nasjonal og internasjonal økonomi. Større kommuner vil antakelig ha bedre muligheter for å nå fram i prioriteringslistene når det gjelder nasjonal og regional infrastruktur. Det er grunn til å tro at større kommuner vil ha større gjennomslagskraft særlig for å få til bedre kommunikasjonsløsninger. 13

14 Innbyggere og aldersbæreevne*) Aldersbæreevne Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid 1,19 1,14 1,1 1,16 1,27 1,24 1,1 1,18 Prognose ,06 0,94 1,02 1,01 1,21 1,15 1,16 0,99 Prognose ,95 0,64 0,87 0,88 1,08 1,03 1,15 0,93 14 *) forholdet mellom innbyggere år og summen under 22 og over 66.

15 Næringsstruktur Næringssammensetning Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Primær Sekundær Tertiær

16 Pendlermatrisen Arbeidssted Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Steinkjer Verran Bosted Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid

17 Litt om avstander i regionen Avstand fra rådhus til i den ytterste bosetting i hver kommune Lengde fra Rådhus Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Avstand ytterste bosetting Ø Hegge Ørsjødalmyr Hammer Trongsundet SørVera Djupvika Åsholmen Aune Avstand mellom rådhusene Avstand mellom rådhus Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid

18 Inntekter og gjeld Noen nøkkeltall fra Kostra Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Frie inntekter i kroner per innbygger Eiendomsskatt, 1000 kr pr innb Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,7-0,7-1,6 3-0,4 0,3 1,2 0,8 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 6,1 0,6 5,7 6,6 3,3 2,2 0,4 5,7 Netto lånegjeld i krone per innbygger Utgifter til administrasjon Netto adm. Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid pr innbygger

19 Pleie og omsorg Pleie og omsorg og skole Pleie og omsorg Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Kostn, netto pr innb Inst. Plasser pr >80 13,1 22,2 27,9 19,4 18, ,4 18,9 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Skole Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Andel i komm skoler 95,2 97, ,9 99,9 92,3 102,3 100 Netto kostn f 202 pr innb Skyss pr 6-15 (f 222) Lokaler pr 6-15, f f 202 kor brutto pr elev Elever pr komm skole Grunnskolepoeng 39,5 38,3 42,6 38,7 40,2 39, ,2 19

20 Barnehage, barnevern og sosialhjelp Barnehage Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Netto kostn pr Dekn ,3 97,1 93,5 92,4 98,4 87,4 82,1 Andel barn i komm bhg 25,9 58,6 72,9 72,2 52,7 23,5 72,9 100 Barnevern Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Netto kostn pr Sosialtjenester Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Gjennomsnittlig stønad per 2013 innbygger 16 år+ (kr)

21 Historisk utvikling kommunestruktur Innherred 21

22 Forhold å løse i forhandlinger Kostnader med oppløsing av Innherred Samkommune. Plassering av administrasjonssenter. Fordeling av arbeidsplasser. Navn og kommunevåpen. Drøfting av framtidig tjeneste struktur særlig innen skole og helse. Politisk struktur, og antall politikere. 22

23 Vedlegg til rapporten Datakilder Matrise over nøkkeltall Kart med skoler, rådhus og helseinstitusjoner. 23

24 Ungdomskonferansene 24

25 Vuku 25

26 Vuku 26

27 Verdalsøra 27

28 Verdalsøra 28

29 Verdal videregående 29

30 Verdal videregående 30