Seminar 3 februar Kommunereform. - Hva gjør Stavanger? Direktør Kristine C Hernes

Transkript

1 Seminar 3 februar 2015 Kommunereform - Hva gjør Stavanger? Direktør Kristine C Hernes

2 Hvorfor kommunereform nå? 50 år siden forrige store kommunereform Bare 7 kommunesammenslåinger siden 1994 Kapasitet og kompetanse under press, særlig i de små Sentralisering og «voksesmerter» i byområder Lokaldemokrati under press: Stadig mer interkommunalt samarbeid Sterk statlig detaljstyring Nye oppgaver + nye grenser = Kommunereform

3 Ekspertutvalget peker på særskilte utfordringer i byområder: a)oppsplittede tettsteder, hvor ett tettsted inngår i flere kommuner (f.eks. Moss og tvillingbyer Skien/Porsgrunn) b) Bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunene (Trondheimsregionen) c) Byområder med sammenfall av begge disse kjennetegnene (f. eks. hovedstadsområdet og Stavanger/Sandnes)

4 Ekspertutvalgets tre modeller for framtidig oppgavefordeling Modell 1: Videreføring av generalistkommuneprinsippet, «alle kommuner skal gjøre alt, store som små» Modell 2: Storkommuner med oppgavedifferensiering og som fortsatt inngår i fylkeskommunene Modell 3: Storkommuner med Oslo-status, byfylkemodell = kommune + fylkeskommune

5 Eksempler på mulige nye tjenester

6 Eksempler på mulige nye samfunnsutviklingsoppgaver

7 Regionale utviklingstrekk Utviklingen på Nord-Jæren har gått i retning av Vekst i tettstedsareal, og integrasjon mellom tettstedene Økende konsentrasjon av næringslivet (klynger) Mer pendling og større bo-, arbeids- og serviceregioner Økende utslipp av klimagasser, økende trengselsproblemer (kø), press på sårbare ressurser (matjord, kulturminner, naturmiljø, uberørt natur) Har ført til behov for Interkommunalt samarbeid Regionale planer Statlige retningslinjer og styring

8 Tettstedsutvikling fra 1960 til 2014

9 Omfattende interkommunalt samarbeid

10 Hva gjør Stavanger? To saker til formannskapet/bystyret siste halvår. Siste vedtak : Arbeidet starter opp i 2014 og avsluttes våren Siktemålet er at bystyret treffer vedtak om eventuelt kommunesammenslåingsalternativ våren I utredningsarbeidet skal det utarbeides ulike scenarier (utviklingstrekk) 2050 Jæren/Stavanger-regionen. Det søkes samarbeid med aktuelle kommuner. Utredningsarbeidet skal peke på utfordringer for Stavanger-regionens konkurranseevne og bærekraft med dagens kommuneinndeling, og drøfte de muligheter og konsekvenser som ligger i alternative kommuneinndelinger. Føringer for utredningsarbeidet: Tilstrebe samarbeid der hvor det er mulig å få til. Samfunnsutviklerrollen og utvikling av et mest mulig funksjonelt byområde vil ha høyest prioritet i utredningsarbeidet. Dessuten skal arbeidet undersøke konsekvenser for lokaldemokratiet, tjenesteytingen og kommuneøkonomien.

11 Sammen for en levende by God by å bo i boliger, byomforming, transport, oppvekst, levekår, grøntstruktur, samfunnssikkerhet Mangfold og deltakelse mange stemmer, mange bidrag Regionsenter med internasjonalt engasjement rolle i regionen, nasjonen og internasjonalt, kultur Robust og nyskapende næringsliv kunnskap, universitet, samarbeid Handlekraftig organisasjon oppgaveorientert, sikre likeverdighet, attraktiv arbeidsgiver

12 Organisering av utredningsarbeidet Samarbeid om de fleste utredningsoppgavene: Temaer Organisering Samfunnsutvikling inkl. scenarier 2050 Tjenesteyting inkl. evt. nye oppgaver Lokaldemokrati inkl. evt. nye oppgaver Innbyggerinvolvering I samarbeid med Jærrådet, Sola kommune og Randaberg supplert med egne utredninger (scenariene mv.) Egne utredninger i samarbeid med flere. Drøfting i KS Storbynettverket I samarbeid med Jærrådet++ Sammen med Jærrådet++, samt egne tiltak Naboer nord og øst velkommen til å delta i utredning Rennesøy, Finnøy, Kvitsøy, Strand, Hjelmeland og Forsand

13 Utrede disse alternativene Storbykommunen, Stavanger pluss nabokommunene Regionkommunen, stor kommune som omfatter kommunene i bo- og arbeidsmarkedsregionen Stavanger fortsetter alene fordi nabokommunene slår seg sammen uten Stavanger

14 Hva er en regionkommune? Utredning NIBRs rapport 2011, storbyregionenes funksjonelle grenser Antall kommuner i regionkommunen 14 Totalt 160 nye kommuner Kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Gjesdal, Bjerkreim, Kvitsøy, Finnøy. Rennesøy, Klepp, Time, Hå, Forsand, Strand NIVIs rapport 2013:2, Regionkommuner 8 Totalt 105 regionkommuner NHOs utredning Totalt 100 regionkommuner Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy, Kvitsøy, Finnøy, Sandnes, Gjesdal Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy

15 Alternativer med evt. nye oppgaver Stavanger Geografiske alternativer Oppgaver Ingen endring Storbykommune Regionkommune 1 Som i dag a. Stavanger fortsetter som i dag b. Storbykommune med oppgaver som i dag c. Regionkommune med oppgaver som i dag 2 Flere oppgaver fra fylke/stat d. Stavanger fortsetter som nå med noen flere oppgaver e. Storbykommune med noen flere oppgaver f. Regionkommune med noen flere oppgaver 3 Byfylke + flere statlige oppgaver g. Stavanger som byfylke + flere statlige oppgaver h. Storbykommune som byfylke + flere statlige oppgaver i. Regionkommune som byfylke + flere statlige oppgaver

16 Framdriftsplan (samarbeid med Jærrådet) 2015 Utredning om samfunnsutvikling, lokaldemokrati og tjenester sammen med Jærrådet, supplert med egne analyser (febr./juni). Tiltak for innbyggerinvolvering, folkemøte, skoleopplegg, debatter mv. Egne tiltak og tiltak sammen med Jærrådet. Sak til de folkevalgte i februar (om status) og september (om hvilke modeller de folkevalgte vil gå videre med) Kommunevis utredning av sammenslåingsalternativ (høst) 2016: Rapport om innbyggerinvolvering fra Jærrådet (januar) Sak til de folkevalgte om folkehøring. Folkehøring i mai. Sak til bystyret om eventuell kommunesammenslåing (sent våren 2016).

17 Avrunding By- og tettstedsutviklingen og bygging av en framtidig konkurranse- og bærekraftig region roper på samarbeid. Hittil løst gjennom vekst i interkommunale samarbeid. Er det tilstrekkelig i lengden? Hvordan sikre regional drivkraft også i framtida? En krevende debatt venter. Denne skal møtes med fakta, samarbeid og mest mulig åpenhet.