Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Transkript

1 Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den

2 Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med de øvrige grenlandskommunene og i regi av Grenlandssamarbeidet. Kommunenes tillitsvalgte skal holdes løpende orientert om prosessen og sikres medvirkning og deltakelse.

3 Vedtak i by- og kommunestyrer, forts.: Målet for arbeidet er å lage et godt beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak. Prosessen skal bidra til å gi kommunene økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og skal gjennomføres med fokus på åpenhet og god informasjon. Befolkningen skal på egnet måte høres og involveres.

4 Vedtak i by- og kommunestyrer, forts.: Arbeidet startes opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskifte 15/16. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren Prosessen skal gjennomføres ihht. Regjeringens mål og opplegg for reformen og i samarbeid med Fylkesmannen og KS.

5 Hva slags prosess har Grenland valgt? Felles prosess i etablert kommunesamarbeid. Mål: Politiske strukturvedtak våren Flere modeller i samme prosess samordne. Følger reformens tidsløp og opplegg.

6 Forholdet til de ansatte. Kap 16 i arbeidsmiljøloven tar for seg arbeidstakerne sine rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Forutsetning: grunnvilkårene i 16-1 er oppfylt. En kommunesammenslåing vil være å anse som en virksomhetsoverdragelse. Overtallighet i ny organisasjon må håndteres etter arbeidsmiljølova.

7 Hovedmål slik det fremgår av mandatet. Gjennomføre en prosess som gir økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og regionens utviklingsmuligheter. Utarbeide gode beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak i de seks kommunene i Grenlandsregionen.

8 Beslutningspunkter: Mai/juni 2015 vedtak om mulige sammenslåingsalternativer/modeller det skal jobbes videre med. Mars/april 2016 lokale vedtak om eventuell sammenslåing. Behov for øvrige politiske behandlinger vurderes underveis.

9 Organisering: Prosjekteiere: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Prosjektleder: Referansegruppe: Kommune- og bystyrene. Grenlandsrådet, forsterket med to tillitsvalgte. Leder: Leder av Grenlandsrådet. Rådmannskollegiet i Grenland. Engasjement, Morten Næss. En hovedtillitsvalgt og hovedverneombud fra hver av de seks kommunene. Øvrige referansegrupper vurderes i prosjektet.

10 Mandatets mål for arbeidet vinteren/vår I løpet av vinteren må det har blitt gjennomført prosesser i den enkelte Grenlandskommune som gir kommunen: Kunnskap om mål og utfordringer i egen kommune sett opp både mot stortingets mål for reformarbeidet og egne mål for utviklingen. Ut fra denne kunnskapen og ut fra kunnskap om øvrige kommuner i Grenlandssamarbeidet, gjøre seg opp en mening om hvilke sammenslåingsmodeller som bør utredes videre.

11 Et forslag. Ordfører/formannskap arrangerer temadag om kommunereformen og innbyr: Alle utvalgsledere Gruppeledere som ikke er representert i formannskap De tillitsvalgte fra administrasjonsutvalget Leder av eldrerådet og rådet for funksjonshemmede Ungdomsutvalget Utvalgte velforeningsledere, repr. fra lag og foreninger Representanter fra næringsliv, NHO, LO Sentrale personer i ledelse og administrasjon i kommunen Flere?

12 Til diskusjon på temamøte. Regjeringen har satt opp noen kriterier som må være oppfylt for at kommunene på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsning knyttet til disse: 1. Tjenesteyter 2. Myndighetsutøver 3. Samfunnsutvikler 4. Demokratisk arena. Regjeringen vil at hver kommune reflekterer over og diskuterer status og utfordringer knyttet til disse fire rollene.

13 TJENESTEYTING Status for noen utvalgte tjenester i dag: 1. Samlede økonomiske nøkkeltall 2. Barnehage 3. Grunnskole 4. Kommunehelsetjeneste 5. Pleie og omsorg. Hjemmetjeneste og institusjon 6. Sosialtjenesten 7. Barnevern 8. Samferdsel 9. VAR 10. Fysisk planlegging 11. Brann

14 TJENESTEYTING 1. Hva er sterke og svake sider ved den aktuelle tjenesten i dag? 2. Hva viser de økonomiske nøkkeltallene for tjenesten? 3. Hva viser eventuelle kvalitetsindikatorer og mulige brukerundersøkelser om tjenesten. Statlig tilsyn? 4. Hvilke utfordringer gir den demografiske utviklingen? 5. Hvilke utfordringer har kommunen når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? 6. Hva finnes av interkommunalt samarbeid? I hvilken grad er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester til sine innbyggere? 7. Hvilke mål setter kommuneplanens samfunnsdel for denne tjenesten? Nås målene? 8. Definer og drøft de utfordringer kommunen får innenfor de aktuelle tjenesteområdene i et års perspektiv. Er det tjenester som bedre løses i en annen kommunestruktur?

15 MYNDIGHETSUTØVELSE Blant annet knyttet til følgende lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om pasient og brukerrettigheter Lov om kommunale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om barneverntjenester Opplæringsloven Plan og bygningsloven Forurensningsloven

16 MYNDIGHETSUTØVELSE Følgende forhold drøftes: 1. Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen? Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse? 2. Hva er omfanget av klager og hvordan fordeler disse seg på ulike forvaltningsoppgaver? 3. Hvordan er saksbehandlingstiden og kvaliteten på saksbehandlingen? Er det foretatt brukerundersøkelser? 4. Har kommunen gode internkontrollsystemer for myndighetsutøvelse? 5. Hva finnes av interkommunalt samarbeid? 6. I hvilken grad er det problemer med habilitet og hvilke utfordringer skaper i tilfelle dette? 7. Har kommunen satt seg som mål som myndighetsutøver og nås i tilfelle disse målene?

17 SAMFUNNSUTVIKLING Noen betraktninger fra stortingsproposisjonen: Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunestrukturen har bare i liten grad fulgt med. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. Alle kommuner, uansett størrelse, må gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de tilhører et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Byområdene favner flere kommuner der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv og opererer på kryss og tvers av kommunegrensene. De administrative grensene sammenfaller i liten grad med det funksjonelle området som det er nødvendig å se i sammenheng

18 SAMFUNNSUTVIKLING (forts.) Litt mer fra stortingsproposisjonen. Byområdene har sine egne utfordringer: Oppsplittede tettsteder, hvor et tettsted inngår i flere kommuner. Skien /Porsgrunn nevnes spesielt i proposisjonen. Bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunen. Områder med sammenfall av begge disse kjennetegnene. Flerkommunale byområder skaper utfordringer for ivaretakelse av alle kommunens fire roller I rapportene er spesielt utfordringene for å ivareta samfunnsutviklingsrollen gjennom helhetlige areal- og transportløsninger, fremhevet.

19 SAMFUNNSUTVIKLING (forts.) I delrapport 2, tydeliggjør ekspertutvalget syn: Et tettsted (slik SSB definerer det) bør i sin helhet inngå i en kommune Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune Et stort funksjonelt samfunnsutviklingsområde (mer enn innbyggere) som også er en kommune kan overta oppgaver som: Videregående opplæring Kollektivtransport Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling.

20 SAMFUNNSUTVIKLING (forts.) Til refleksjon 1. Hvilke utfordringer står kommunen ovenfor i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling, både for seg selv og regionen som helhet? 2. Hvordan er situasjonen i kommunen når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling, sysselsetting og pendlerproblematikk? 3. Hvilke utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene? Deltakelse i regionale prosesser? 4. Hva er målene i kommunen for befolkningsvekst, næringsutvikling og sysselsetting? Når kommunen disse målene? 5. Definer og drøft de utfordringer kommunen får innenfor aktuelle samfunnsutviklingsområder i et års perspektiv. Er områder som bedre løses i en annen kommunestruktur

21 DEMOKRATISK ARENA. Til refleksjon. 1. Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag og hvilke deltakerformer er etablert? 2. Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? 3. Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? 4. Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasjementet? 5. Hvordan drives lokalpolitisk styring overordnet eller detaljstyring? 6. Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? 7. Hvilke mål har kommuneplanens samfunnsdel om kommunen som demokratisk arena? Nås disse målene?

22 SITUASJONEN I GRENLANDSKOMMUNENE AKKURAT NÅ. Porsgrunn kommune avholder sin temadag den 23. mars. Skien kommune avholder sin temadag den 24. mars Bamble formannskap har vedtatt å avholde temadag den 10. mars. Kragerø kommune holder sitt temamøte den 17. mars.

23 ETTER TEMAMØTENE Oppsummering av de viktigste funnene og anbefalingene i hver enkelt kommunes «temadag». Presentasjon og diskusjon på Grenlandsrådets 2- dagersamling den 9.- og 10. april. Oppsummering og anbefaling om videre utredningsalternativer fra Grenlandsrådet Sak til by- og kommunestyrer før sommeren.

24 MULIG VEDTAK I BY- OG KOMMUNESTYRER FØR SOMMEREN Rapporten fra status, analyser og utfordringer for situasjonen i XX kommune og for de øvrige Grenlandskommuner i forhold kommunenes fire roller, tas til orientering. Kommunereformarbeidet i Grenland videreføres ved at følgende sammenslåingsmodeller utredes nærmere: 1. 0-alternativet, som nå? 2. Alle kommunene sammenslått? 3. Et mellomalternativ?

25 FASE 2, MANDATETS ANVISNING. Med utgangspunkt i by- og kommunestyrevedtakene å utrede hver valgte sammenslåingsmodell: 1. Avklare fordeler og ulemper ved sammenslåingen. 2. Avklare hvordan innbyggerne skal involveres. 3. Vurdere modellene opp mot kommunens roller som: Tjenesteyter Myndighetsutøver Demokratisk arena Samfunnsutvikler Hvordan gjør vi dette i praksis da?

26 MULIG PRAKTISK GJENNOMFØRING AV FASE 2. Anbud mot eksterne utredningsmiljø med formål å gjennomføre en utredning som skal belyse de ulike sammenslåingsmodellenes evne til å: Skape økonomiske bærekraftige kommuner med evne til å ivareta grunnleggende roller som tjenesteutøver, myndighetsutøver og demokratisk arena. Ivareta nye oppgaver, jfr. Stortingsproposisjonen. Ivareta ønsket nasjonal og regional utvikling når det gjelder arealbruk, infrastruktur, transport og samferdsel, næring, sysselsetting og befolkning samt klima og miljø.

27 SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Skal vi med utredningen som bakgrunn, lage en intensjonsavtale som nærmere bl.a. beskriver: Hovedmål for den nye kommunen Hva kommunen skal hete Hvor ordfører skal sitte Hvordan den politiske strukturen skal være I størst mulig grad hvor og hvordan tjenestestrukturen skal være Forholdet til de ansatte Hva frigjorte midler skal benyttes til