SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg: - Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn-Trøndelagskommunene (4K) av Brev fra Namdalseid kommune, Osen kommune og Flatanger kommune vedr arbeid med å legge framtidig kommunestruktur Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til fremlagte forslag til mandat for konsekvensutredning omkring kommunestruktur for Steinkjer. 2. Utredningsarbeidet skal skje i regi av sekretariatet i Inn-Trøndelagssamarbeidet og styres gjennom det ordinære styringssystemet for Inn-Trøndelagssamarbeidet dvs ASG/PSG/Kommunestyrene. 3. Det etableres en lokal styringsgruppe som blir sekretariatets kontaktpunkt i kommune. Styringsgruppen skal bestå av Formannskapets medlemmer samt repr fra parti i kommunestyret som ikke er representert i formannskapet Alle hovedtillitsvalgte Leder av ungdomsrådet Personalsjef Rådmann 4. Det forutsettes innleie/kjøp av utredningskapasitet ut over dagens sekretariat. Dette finansieres av midler tilført fra FMNT til kommunale utredninger. 5. Utredningsarbeidet forutsettes ferdigstilt, vedtak om retningsvalg gjort, dialog med aktuelle kommuner gjennomført og strukturvedtak behandlet i kommunestyret i løpet av våren Evt gjennomføringsprosess oppstartes straks Stortinget har behandlet proposisjonen om kommunestrukturen våren Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: I forbindelse med kommuneproposisjonen for 2015 la regjeringen fram sine planer om en stor kommunereform inneværende stortingsperiode. Stortinget behandlet saken Nasjonale mål og fremdriftsplan for kommunereformen: 1. Gode og likeverdig tjenester. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer Styrket lokaldemokrati. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. I eget oppdragsbrev til Fylkesmennene om kommunereformen fremgår det tydelig at alle kommunene har en plikt til å diskutere og vurdere sammenslåing med andre kommuner, såkalt «utredningsansvar». Alle kommunestyrene skal ha gjort vedtak basert på en slik utredning innen våren Kommunene skal fatte kommunestyrevedtak innen sommeren 2016, og disse skal meldes inn via Fylkesmannen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Et nasjonalt vedtak forutsetter at de kommunale vedtakene er likelydende i de aktuelle kommunene. Dernest må departementet vurdere om den foreslåtte sammenslutningen er i tråd med hovedmålene for reformen. Kommunale vedtak som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåing som medfører at mer enn en kommune må flyttes til et nytt fylke, kan ikke avgjøres ved kongelig resolusjon. Disse vedtakene må da vente til departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Kommunale vedtak som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåing som medfører at mer enn en kommune må flyttes til et nytt fylke, kan ikke avgjøres ved kongelig resolusjon. Disse vedtakene må da vente til departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren Det forutsettes at kommunene i samarbeid med sine nabokommuner utarbeider egne planer for gjennomføring av kommunereformen. Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik:

3 I Inn-Trøndelagssamarbeidet ble temaet kommunereform diskutert første gangen i juni 2014 og det ble besluttet at kommunene skulle legge opp et løp for å se på kommunestrukturen sammen gjennom felles konsekvensutredning. I oktober ble det avholdt felles formannskapsmøte hvor fylkesmannen og KS regionalt var invitert til å gjøre noen refleksjoner omkring reformen. I tillegg fremla sekretariatet i Inn-Trøndelagssamarbeidet data som viste bo- og arbeidsmarkedsregionen, gruppen gjennomgikk styringsdokumentet for samarbeidet og diskuterte videre fremdrift. Det er også gjennomført samtaler om økt interkommunalt samarbeid mellom Inn-Trøndelag og Innherred samkommune samt at det har vært kontakt på ordfører/rådmannsnivå med Namdalseid og Leksvik. Besluttet "konsekvensutredning" skal søke å avklare hvilke konsekvenser de ulike alternativene vil ha for kommunenes/regionens evne til å løse kommunale oppgaver/kommunal bærekraft og demokratiet. Prosessen i Inn-Trøndelagskommunene og arbeidet med mandatet har vært diskutert flere ganger i både administrativ og politisk styringsgruppe og det er besluttet at flg alternativer skal utredes: 0-alternativet. Dagens kommunestruktur opprettholdes. 0-alternativet må også inkludere interkommunalt samarbeid. 4K-alternativet. Inn-Trøndelagsregionen (Inderøy, Verran, Steinkjer og Snåsa) som en kommune 4K+-alternativet. Dette alternativet ivaretar andre konstellasjoner og eventuelle grensejusteringer Med utgangspunkt i et sett parametere skal de ulike alternativene sammenstilles og muligheter og utfordringer belyses. Utredningen må også få frem hva 4K+-alternativet er for den enkelte av kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Utredningen vil også si noe om hvordan både innbyggerinvolvering/folkestemmen og ivaretagelse av ansattes rettigheter frem mot reformvedtak skal håndteres. I stedet for at hver enkelt kommune jobber med dette vil sekretariatet for Inn-Trøndelagssamarbeidet dra prosessen på vegne av alle kommunene. Prosjektet styres gjennom det ordinære styringssystemet for Inn- Trøndelagssamarbeidet dvs ASG/PSG/Kommunestyrene. Det er likevel viktig at det etableres en lokal styringsgruppe som blir sekretariatets kontaktpunkt inn i den enkelte kommune. I den lokale styringsgruppen foreslås bred politisk deltagelse formannskapet samt parti som ikke der er representert (KrF), deltagelse fra arbeidstakersiden da evt endringer vil få stor innvirkning på de ansattes arbeidsforhold alle hovedtillitsvalgte, representasjon fra ungdommene leder av ungdomsrådet. I tillegg bør personalsjef og rådmann delta i gruppen. Det må forutsettes innleie/kjøp av utredningskapasitet ut over dagens sekretariat. Dette forutsettes finansiert av midler tilført fra FMNT til kommunale utredninger. For 2014 utgjorde dette pr kommune. Beløp er

4 ikke avklart for Når utredningsarbeidet foreligger vil retningsvalg bli besluttet. Dette vil skje i løpet av våren Deretter starter dialogen med aktuelle sammenslutningskommuner og prosesser for evt gjennomføring av dette.

5