Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SHOP-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) 150/ Behandlet Stavanger formannskap 150/ Dissens Stavanger bystyre 124/ Enstemmig Stavanger bystyre 144/ Enstemmig Stavanger formannskap (AU) 269/ Behandlet Stavanger formannskap 269/ Enstemmig Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / STATUS OG FRAMDRIFT I STAVANGER KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Formannskapet tar redegjørelsen om status i kommunereformarbeidet til orientering. 2. Formannskapet slutter seg til opplegget for videre fremdrift i arbeidet med kommunereformen. 3. Formannskapet oppnevner følgende representant. til å delta sammen med ordføreren i styringsgruppen for Jærrådets arbeid med kommunereformen. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Sammendrag I denne tredje saken siste halvår til formannskapet om kommunereformen gis det en oversikt over status i kommunereformarbeidet og den framdriftsplan ordførermøtet vedtok 29. januar. Videre gis det en oppsummering av SWOT-analysen som den felles formannskapssamlingen gjorde 26. november i fjor, før hovedlinjene i Ekspertutvalgets sluttrapport lagt fram 1. desember 2014 blir presentert. Med ordførermøtet i Jærrådet 29. januar deltar nå Stavanger kommune i utredningsarbeidet, sammen med Sola og Randaberg, på lik linje med de øvrige fem medlemskommunene i Jærrådet. Fram mot sommeren gjennomføres det et felles utredningsarbeid som avsluttes med ny formannskapssamling 10. juni. Da avsluttes det felles utredningsarbeidet med Jærrådet, og det er opp til de folkevalgte i kommunene å drøfte og avklare hvilke alternativ de ønsker å gå videre med. Det har så langt i kommunereformarbeidet vært et godt og konstruktivt samarbeidsklima. Parallelt med Jærrådssamarbeidet ønsker Stavanger kommune samarbeid om utredninger med øykommunene Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy og Ryfylkekommunene Strand, Hjelmeland og Forsand. Disse kommunene ble invitert av ordføreren til å delta i utredningsarbeidet i desember, samtidig som kommunene i Jærrådssamarbeidet ble informert om kommunens initiativ. Det gjenstår å avklare formelt om det blir et samarbeid med de tre øykommunene og de tre Ryfylkekommunene. 1

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja STATUS OG FRAMDRIFT I STAVANGER KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Hva saken gjelder I denne saken redegjøres det for status i kommunereformarbeidet og framdriftplan for 2015 og Formannskapet gjorde vedtak 27. november 2014 om kommunes opplegg for kommunereformarbeidet (sak 269/14). Formannskapet fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til opplegget for videre arbeid og framdrift med kommunereformen slik det er redegjort for i saken. 2. Arbeidet starter opp i 2014 og avsluttes våren Siktemålet er at bystyret treffer vedtak om eventuelt kommunesammenslåingsalternativ våren I utredningsarbeidet skal det utarbeides ulike scenarier (utviklingstrekk) 2050 Jæren/Stavanger-regionen. Det søkes samarbeid med aktuelle kommuner. Det vedtatte opplegget har ligget til grunn for de aktiviteter som er iverksatt de siste månedene. Fylkesmannen i Rogaland ba i brev 24. november 2014 om status for Stavangers kommunereformarbeid innen 1. mars Denne saken er også rapport til fylkesmannen. Status i Stavangers kommunereformarbeid Nedenfor følger en oversikt over aktiviteter i kommunereformarbeidet siden november i fjor: - Formannskapssamling 26. november 2014 for de åtte kommunene som deltar i Jærrådets utredningsarbeid. SWOT-analyse av temaene samfunnsutvikling og lokaldemokrati. - Regjeringens Ekspertutvalg presenterte sin sluttrapport 1. desember Utvalgets leder presenterte funn og observasjoner på Kommunalutvalgets møte 3. februar. - Fylkesmannen i Rogaland inviterte 24. november i fjor Stavanger til å delta i fylkesmannens regionale ressursgruppe i kommunereformarbeidet. Første møte ble holdt 20. januar med deltakelse fra Stavanger kommune i en bredt sammensatt ressursgruppe. - Stavanger kommune inviterte 17. desember 13 kommuner til å delta i Stavangers videre utredning av kommunereformen. Invitasjonen omfattet de tre øykommunene, Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy og Ryfylkekommunene Forsand, Hjelmeland og Strand, mens de fem medlemmene i Jærrådet, samt Randaberg og Sola, i brevet ble informert om initiativet til Stavanger Det gjenstår å avklare formelt mulighetene for et samarbeid med de tre øykommunene og de tre Ryfylkekommunene. - Stavanger arrangerte et administrativt oppstartsseminar 3. februar for kommunene som deltar i Jærrådets utredningsarbeid, de tre øykommunene og de tre Ryfylkekommunene. 50 deltakere fra de inviterte kommunene, fra KS Rogaland, Fylkesmannen i Rogaland og de hovedtillitsvalgte i Stavanger kommune deltok på seminaret. Det ble gitt en presentasjon av Ekspertutvalgets sluttrapport og det ble holdt faglige innlegg om Stavanger-regionens framtid. Stavanger kommune, Jærrådet og de tre Ryfylkekommunene presenterte hvordan det arbeides med kommunereformen. Mer informasjon om seminaret finnes her: 2

3 På møtet oppfordret rådmannen de tre øykommunene og Ryfylkekommunene om å avklare formelt om de ønsker å delta i et samarbeid med Stavanger kommune i utredningsarbeidet. Samarbeidet med Jærrådet Ordførermøtet 29. januar vedtok plan for organisering og videre prosess i arbeidet med kommunereformen. I tillegg kommer et eventuelt samarbeid med de tre øykommunene og de tre Ryfylkekommunene. For Stavanger er det viktig å ha et helhetlig regionalt perspektiv i reformarbeidet som dermed omfatter de fleste nabo- og omlandskommuner. Arbeidet i regi av Jærrådet skal ledes av en styringgruppe bestående av de åtte ordførerne og en representant for det politiske mindretallet i de åtte kommunene. Lederen av Jærrådet er styringsgruppens leder. Det må i den forbindelse treffes vedtak i formannskapet om hvem som skal representere det partipolitiske mindretallet i styringsgruppen. Det er videre oppnevnt et arbeidsutvalg knyttet til innbyggerinvolvering med ordførerne Christine Sagen Helgø, Ole Ueland (Sola) og Frode Fjeldsbø (Gjesdal) med sistnevnte som leder. Arbeidsutvalget skal følge opp framdrift og tiltak i arbeidet med innbyggerinvolvering i de ulike fasene av arbeidet med kommunereformen. Sekretariatsfunksjonen vil bli ivaretatt av Jærrådet. En saksutredningsgruppe bestående av administrative representanter fra alle de åtte kommunene skal legge fram saker for styringsgruppa og sørge for felles retningslinjer for gjennomføring av utredningsarbeidet. Det er etablert tre arbeidsgrupper som skal utføre det praktiske utredningsarbeidet på temaene Samfunnsutvikling, Innbyggerinvolvering og Lokaldemokrati. Rapport skal foreligge til ny formannskapssamling 10. juni. På tjenestefeltet gjorde de fem faste medlemmene av Jærrådet en felles SWOT-analyse i fjor sommer. Stavanger vil også analysere konsekvenser for tjenestene og kommuneøkonomien, og undersøker mulighetene for et samarbeid om dette temaet med nabo- og omlandskommuner. Nedenfor følger framdriftsplanen vedtatt på ordførermøtet 29. januar Dato Januar Februar Ordførermøte Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger, Time om prosessorganisering. Sak til kommunestyrene med orientering om resultat av felles formannskapssamling med SWOT-analyser. 29/1 Stavanger kommune sitt seminar om kommunereformen. 3/2 Etablering og lansering av felles nettportal for innbyggerinvolvering med informasjon om prosess og utredning. Februardesember Tiltak for innbyggerinvolvering; folkemøte, skoleopplegg, debatter i ulike kanaler. 3

4 Februar-juni Mars Sammenstilling av utredning og SWOT-analyser som gjelder tjenester, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Modellar for sammenslåing; generalistkommune (eks M/L), storkommune, regionskommune (Oslo). Fylkesmannen sin ressurssamling. Rapport og søknad om skjønnsmidler fra Fylkesmannen. 17/3 April Møte i styringsgruppen i Sandnes /4 April Juni Juni Juni-September Oktoberdesember 2016 Januar Januar Mars-mai Juni Stortingsmelding om oppgavefordeling. Når oppgavene er kjent, blir dette tatt inn i utredningen. Ferdigstilling av rapport frå utredningen og felles saksgrunnlag. Resultat: Sammenstilling som viser måloppnåelse for rollene kommunen har i de ulike modellane. Politisk samling, alle formannskapene, for å oppsummere og avslutte felles utredning for de åtte kommunane. I Sola kl Kommunestyrene tar stilling til hvilke modeller for sammenslåing som er aktuelle å gå videre med og hva slags samarbeid hver kommune skal utrede videre. Kommunevis utredning av alternativ for kommunesammenslåing. Rapport om innbyggerinvolvering blir levert. Vedtak i hvert kommunestyre om folkehøring og hva slags alternativ som skal høres. Folkehøring i hver kommune. Vedtak i kommunestyrene om ny kommunestruktur. 10/6 Framdriftsplanen er i tråd med milepælene i regjeringens framdriftsplan. Temaet om funksjonelle samfunnsutviklingsområder vil ha høyest prioritet for Stavangers del fordi regionen er blant de mest oppsplittede flerkommunale byområdene i Norge. Ut fra en løpende vurdering av Stavangers utredningsbehov, vil det om nødvendig bli gjort egne supplerende analyser. Kommunikasjonstiltak og innbyggerinvolvering Stavanger kommune har fra januar 2015 etablert en nettside med informasjon om kommunens arbeid med reformen på Her kan man se den politiske saksgangen i Stavanger og følge med i hva som skjer av aktiviteter i prosessen. Stavanger kommunes arbeid med innbyggerinvolvering vil i stor utstrekning skje i samarbeid med Jærrådkommunene, samt Sola og Randaberg kommuner. Første felles tiltak for de åtte kommunene blir lanseringen av et nettsted i slutten av februar måned. Hovedmålene med denne siden er at den skal være den foretrukne kilden for informasjon om kommunestruktur lokalt. Innholdet på nettsiden skal engasjere innbyggerne i kommunene og få dem 4

5 til å kjenne seg involvert i prosessen. Nettstedet skal hjelpe folk til å forstå prosessen og synliggjøre når og hvordan de kan bli involvert. Den felles arbeidsgruppen for innbyggerinvolvering jobber med flere tiltak ut over våren og høsten. F.eks. en workshop/framtidsverksted for unge og et folkemøte. Viktig for prosessen er å tilpasse tiltakene til de ulike fasene i reformarbeidet. I tillegg til tiltakene som gjennomføres i fellesskap med Jærrådet, kan den enkelte kommune ha behov for egne kommunikasjons- og involveringstiltak. I involveringsarbeidet vil Stavanger kommune dra nytte av og søke inspirasjon fra det gode arbeid som er gjort f.eks. i utviklingen av sentrumsplanen. Kommunalutvalget vil bli løpende orientert. Scenarier 2050 for Jæren/Stavanger-området Utvikling av scenarier har primært med temaet funksjonelle samfunnsutviklingsområder, og er således koplet til Jærrådets arbeidsgruppe som utreder dette temaet. Scenariene er imidlertid ikke en del av arbeidsgruppens oppdrag, og er en sak som Stavanger utreder særskilt. Rogaland fylkeskommune har i forbindelse med arbeidet med regional planstrategi engasjert Telemarksforskning for å lage scenarier for Rogaland fram til Dette arbeidet kan gi nyttige innspill til Stavangers arbeid. IRIS har laget scenarier 2029, og ga en presentasjon av scenariet for Stavanger-regionen på Stavangers kommunereformseminar 3. februar. Teknikker brukt i sentrumsplanarbeidet i Stavanger, kan også tenkes brukt i utviklingen av scenarier På bakgrunn av foreliggende materiale, vil rådmannen vurdere hvorvidt scenarier 2050 skal utvikles ved hjelp av interne krefter eller om oppdraget skal settes ut til ekstern konsulent. Suksesskriterier for gjennomføring av en god samarbeidsprosess Det foreligger etter hvert flere veiledninger og rapporter med råd og vink om gjennomføring av gode prosesser i forbindelse med kommunereformarbeidet. i Noen angår fasen forut for eventuelt vedtak om å inngå et forpliktende samarbeid om å slå seg sammen. Andre tar nettopp for seg prosessen etter at to eller flere kommuner er blitt enige om å slå seg sammen. Distriktssenteret i Steinkjer som er et kompetansesenter i kommunereformarbeidet, peker på tre element uavhengig av hvilken fase kommunene er i: Informasjon ut til innbyggerne, politiske og administrative ledere i førersetet og åpne og inkluderende prosesser. Oppsummering formannskapenes SWOT-analyse I etterkant av den felles formannskapssamlingen ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å oppsummere SWOT-analysen og lage en felles orienteringssak til de respektive kommunestyrene. I vedlegg følger både saken og en oppsummering av SWOT-analysene av lokaldemokrati og samfunnsutviklingsområder. Gruppene var sammensatt på tvers av både partigrenser og kommunegrenser med en ordfører som gruppeleder. Gruppene stod fritt til å legge fram eventuelle flertalls- og mindretallssyn. Framleggelsene fra gruppene var felles, og i ettertid er det ikke grunnlag for trekke fram vesentlige momenter fra SWOT-analysen hvor det var åpenbare forskjeller i flertallets/mindretallets syn. En anbefaling fra arbeidsgruppen er at det videre utredningsarbeidet bør ta hensyn til hvordan sterke sider ved den nåværende kommunestrukturen kan ivaretas i en eventuell ny kommunestruktur. i

6 SWOT-analysene av henholdsvis lokaldemokrati og samfunnsutviklingsområder vil være viktige utgangspunkt for arbeidsgruppenes videre utredning av disse to temaene. Nye mulige oppgaver til kommunene Ekspertutvalgets sluttrapport Ekspertutvalgets sluttrapport ble overrakt kommunalministeren 1. desember 2014, og er et sentralt faglig innspill til den stortingsmelding om mulige nye oppgaver til kommunene som skal legges fram for Stortinget i april Utvalget har gjennomgått 10 eksempler på statlige og fylkeskommunale oppgaver som kan overføres til kommunene: Sju tjenester (psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, habilitering/rehabilitering, hjelpemidler, barnevern, arbeidsmarkedstiltak og videregående opplæring) og tre oppgaver som angår kommunenes samfunnsutviklerrolle (kollektivtransport, fylkesveier og virkemidler i næringspolitikken). Utvalgets vurderinger av disse tjenestene og oppgavene framgår av den presentasjon som utvalgets leder, professor Signy Vabo, holdt for kommunlautvalget og på det administrative kommunereformseminaret 3. februar. ii For noen av disse tjenestene og oppgavene (videregående opplæring, kollektivtransport og fylkesveier) forutsetter utvalget at kommunene minst må ha innbyggere. Det vil i såfall forutsette et brudd med generalistprinsippet og at det åpnes opp for oppgavedifferensiering slik at store kommuner får flere oppgaver enn små kommuner. Utvalget skisserer tre ulike modeller: I det opplegget for arbeidet med kommunereformen som formannskapet vedtok 27. november i fjor, skal tre geografiske alternativer utredes: Storbykommune, regionkommune og Stavanger fortsetter alene. Sammenholdt med mulige nye oppgaver, er følgende løsninger mulige: Stavanger Geografiske alternativer Oppgaver Ingen endring Storbykommune Regionkommune 1 Som i dag a. Stavanger fortsetter som i dag b. Storbykommune med oppgaver som i dag c. Regionkommune med oppgaver som i dag 2 Flere oppgaver fra fylke/stat d. Stavanger fortsetter som nå med noen flere oppgaver e. Storbykommune med noen flere oppgaver 3 Byfylke + flere g. h. i. ii f. Regionkommune med noen flere oppgaver 6

7 oppgaver fra staten Stavanger som byfylke + flere statlige oppgaver Storbykommune som byfylke + flere statlige oppgaver Regionkommune som byfylke + flere statlige oppgaver Tabellen illustrerer at kommunereformen både er en region-/oppgavereform og en reform av kommunegrensene. For Stavanger betyr det å jobbe på flere ulike arenaer. Stavanger kommune deltar i KS Storbynettverket, og kommunereformen har stått sentralt på møter det siste halvåret. Storbyene møtte kommunalministeren den 17. oktober 2014 for å formidle storbyenes synspunkter på nye oppgaver og funksjonelle storbyer i en ny kommunestruktur. På et nytt møte i slutten av februar vil det bli utarbeidet et innspill til den melding regjeringen utarbeider om mulige nye oppgaver. Selv om kommunalministeren har uttalt at byfylkeordning ikke er aktuelt for andre enn Oslo (Kommunal Rapport 29.januar 2015), er det viktig at de øvrige storbyene formidler sine interesser slik at de blir ivaretatt i den oppgavemelding som regjeringen vil legge fram for Stortinget. Konklusjon En viktig bærebjelke i det videre arbeidet vil være samarbeidet med Jærrådet. Fram mot sommeren gjennomføres det et felles utredningsarbeid sammen med Jærrådet, mens det til høsten er opp til den enkelte kommune og selv utrede hvilke alternativer til dagens situasjon de ønsker å gå videre med. I denne siste fasen står drøftinger og sonderinger sentralt. Samarbeidet med Jærrådet har foregått på en konstruktiv og god måte, og det er laget en detaljert plan for videre framdrift. I tillegg til Jærrådssamarbeidet ønsker Stavanger kommune å inngå et samarbeid med de tre øykommunene og de tre Ryfylkekommunene. For Stavanger kommune er det viktig å ha et helhetlig regionalt perspektiv i arbeidet med kommunereformen. Arbeidet vil være krevende og tre stikkord er viktige i det videre arbeid: fakta, samarbeid og åpenhet. Rådmannen vil legge til rette for at det bli gitt jevnlige orienteringer til Kommunalutvalget om framdriften i arbeidet. Med hilsen Inger Østensjø rådmann Kristine C. Hernes direktør Økonomi Ståle Opedal saksbehandler 7

8 Vedlegg Oppsummering formannskapenes SWOT-analyse Notat til Jærrådet møtet Arkivkode : Saksnr. : Til : Jærrådet, møtet den Fra : Rådmennene i Jærrådet Dato : Kopi : OPPSUMMERING FRA FELLES FORMANNSKAPSSAMLING DEN SAMT KORT RESYMÉ AV EKSPERTUTVALGETS SLUTTRAPPORT AV SAKEN GJELDER I forkant av felles formannskapssamling med de 8 kommunene, ba rådmennene om at en arbeidsgruppe med en representant fra hver av kommuneadministrasjonene raskt etterpå skulle foreta en oppsummering fra samlingen. Arbeidsgruppen legger i dette notat frem sin oppsummering av resultatene og utgangspunktet har vært at det skal gi Jærrådet og etterfølgende ordførermøte (8 kommuner), et underlag til å konkretisere hvordan videre utredningsarbeid om kommunereformen bør innrettes. I og med at Ekspertutvalget la frem sin sluttrapport kort tid etter samlingen har det også blitt utarbeidet et kort resymé med hovedtrekkene fra sluttrapporten og supplert med informasjon som utvalgets leder og statsråden ga i pressekonferansen den OPPSUMMERING FELLES FORMANNSKAPSSAMLING Vedlagt følger renskrevet oversikt over alle gruppene sine plakater for hhv Lokaldemokrati (vedlegg 2) og Samfunnsutviklingsområder (vedlegg 3), slik disse foreligger fra samlingen. Momenter som gruppene selv fremholdt i plenumsgjennomgangen er markert med rød skrift. Gruppene sto fritt til hvordan de ville legge frem sine resultater for eksempel med et flertall og mindretall sine syn, felles for gruppen osv. Fremleggelsene var felles fra gruppene og ved gjennomgang av detaljene er det ikke grunnlag for å trekke frem vesentlige momenter som det kan sies å være åpenbare flertall/mindretalls syn på. På dette grunnlaget er det arbeidet frem 1 side med oppsummerende SWOT for hele Lokaldemokrati perspektivet og tilsvarende 1 sides SWOT for Samfunnsutviklingsområdet (vedlegg 1). Disse to er utgangspunktet for videre drøfting og utforming av oppdrag om behov for videre utredningsarbeid. 8

9 Arbeidsgruppen har sett nærmere på de to oppsummerte SWOT ene. Det anbefales at i drøftingen av hvordan et videre utredningsarbeid skal legges opp, at det også tas hensyn til hvordan sterke sider ved dagens kommunestruktur kan ivaretas i alternativer til dagens struktur. Å finne ut hvordan vi best kan beholde/ta vare på styrkene som er identifisert bør være et tema i utredningsarbeidet. Hovedbegrunnelsen for å trekke frem dette er at mulighetene som fremkommer kan se ut til å bygge videre på flere av de identifiserte sterke sidene. Tilsvarende ser en av momentene under trusler at disse har et motstykke i det som med nåsituasjonen identifiseres som styrker. Eksempelvis deltakerdemokrati med nærhet til ulike beslutningstakere, lokalkunnskapen, folkevalgtes tilgjengelighet, helhetlig planlegging og arealforvaltning. Derfor oppfattes det som en oppgave å også skaffe mer kunnskap om hvordan ta vare på og utvikle de sterke sidene som fremkommer ved dagens kommunestruktur i alternative strukturer. Hvilke temaer som bør inngå i utredningen av nye muligheter og tiltak som kan motvirke trusler ved en ny kommunestruktur, slik det er identifisert i SWOT analysene er i stor grad politiske vurderinger og valg. I denne sammenhengen kan det velge å bruke momenter fra Ekspertutvalget sin sluttrapport, selv om den ikke gir konkrete svar på hvilke nye oppgaver kommunene kan få som resultat av reformen. Et videre utredningsarbeid kan legges opp på flere måter. Noen alternativer kan være : Det igangsettes en stor utredning som tar for seg begge hovedtemaene Lokaldemokrati og Samfunnsutviklingsområder (og som bygger videre på SWOT ene). Alternativt kan det deles opp i flere utredningsoppdrag, for eksempel ett om Lokaldemokrati og ett om Samfunnsutviklingsområdet Det går også an å tenke et utredningsløp der et oppdrag er å ta for seg sterke og svake sider på begge hovedtemaene og at et annet oppdrag tar for seg muligheter og trusler ved begge hovedtemaene. Avhengig av hvordan Jærrådet og etterfølgende ordførermøte for de 8 kommunene kommer frem til at utredningsarbeidet skal legges opp, vil det måtte tas stilling til hva kommunene selv kan utrede og hva det er aktuelt å trekke inn ekstern konsulenthjelp til. 3. KORT REYMÉ EKSPERTUTVALGETS SLUTTRAPPORT Sluttrapporten fra Ekspertutvalget tar utgangspunkt i delrapporten fra mars d.å. og kriteriene som ble lagt frem der. Utvalget har nå vurdert kommunens rolle ift. lokaldemokrati og funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Leder presiserte ved sin avlevering av rapporten at utvalget ikke har hatt i oppgave å være et oppgavefordelingsutvalg. Det er derfor lagt frem 10 eksempler på ny oppgavefordeling gitt utvalgets kriterier. Hva har utvalget lagt frem? a) Utvalget har lagt frem følgende utdypning/presisering i kriteriet om funksjonelle samfunnsutviklingsområder: Et tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune Definisjon : Arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25% eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r) 9

10 Kommunene anbefales å velge enten det ene eller det andre hensynet i sitt arbeid. b) Utvalget har om oppgavedifferensiering lagt frem 3 modeller, der fordeler og ulemper med oppgavedifferensiering og generalistkommuneprinsippet må avveises. Utvalget har ikke gitt noen anbefalinger om valg av modeller, kun pekt på mulige konsekvenser ved hver av dem. Modellene er presentert slik av utvalget : Modell 1. Videreføring av generalistkommuneprinsippet, og minst innb. Likeverdig lokalt selvstyre Likebehandling i statlig styring Oversiktlig forvaltning Lave prosesskostnader Men; Oppgaveporteføljen bestemmes hva minste kommune kan bære Modell 2: Storkommuner med oppgavedifferensiering og som inngår i fylkeskommune/region Helhetlige løsninger f.eks. areal, transport, tjenesteprod. Vitaliserer lokalpolitikk i storkommune Men; utfordringer om oppgaveløsning for rest-fylket og innbyggernes stemme ved lokalvalg får ulik vekt. Modell 3: Storkommune m/ oppgavedifferensiering og Oslo-status Omtrent samme fordeler/ulemper som modell 2 Men; ingen demokratiproblematikk og antakelig forsterket rest-fylke / region problematikk c) Utvalget viser til at nye oppgaver ikke er en forutsetning for et sterkt lokaldemokrati, men det kan styrke lokaldemokratiet gjennom økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne. Med utgangspunkt i kommunens rolle som tjenesteprodusent og myndighetsutøver og som samfunnsutvikler, har utvalget sett nærmere på følgende 10 eksempler av oppgaver: Roller : Kommunen som tjenesteprodusent og myndighetsutøver Eksempel på oppgaver : Ansvarlig i dag Utvalgets vurdering Habilitering og rehabilitering alt ansvar etter utskrivningsklare pasienter Helseforetakene innbygger Hjelpemidler, varige hjelpebehov og Hjelpemiddelsentralene Barnevern, fosterhjem og institusjon NAV Bufetat Ja, kan overføres til kommuner på min Ja, kan overføres til kommuner på min innbygger Ja, kan overføres til kommuner på min innbygger Arbeidsmarkedstiltak NAV Varig tilrettelagte arbeidsplasser kan vurderes overført til kom. på min innbyggere Psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Helseforetakene Bør ikke overføres. Det vises til pågående prosess mellom sykehusene og DPS ene. Videregående opplæring Fylkeskommunen Ja, kan overføres dersom kom. på min i funksjonelt samfunnsutviklingsområde Begrunnes med samarbeid med næringsliv ift lærlingeplasser, bredden av tilbudet med praktiske fag og elevenes valgmuligheter 10

11 Roller : Kommunen som samfunnsutvikler Eksempel på oppgaver : Ansvarlig i dag Utvalgets vurdering Kollektivtransport (skoleskyss, TT-kort, jobb/fritidsreiser alt) Fylkeskommunen Ja, kan overføres dersom kom. på min i funksjonelt samfunnsutviklingsområde Begrunnes med funksjonalitet i hverdagsregionen Fylkesveger Fylkeskommunen Nei, bør ikke overføres, men de FV som er geografisk naturlige å omklassifisere i et funksjonelt samfunnsutviklingsområde overføres Virkemidler for lokal næringsog samfunnsutvikling Fylkeskommunen Fylkesmannen Innovasjon Norge Ja, råd, beslutninger om tilrettelegging for lokalt nær.liv og søknader om øko. tilskudd til bedrifter og etablerere kan overføres til kommuner på min innbygger Hva er sagt om veien videre med avklaringer om oppgavefordelingen? KMD og statsråden i pressekonferansen fremholder at det tas sikte på å legge frem en Stortingsmelding våren 2015 om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner. Det er bebudet at det i samme stortingsmelding også vil bli tatt opp forhold som gjelder det regionale nivået, samt fylkesmannsembetene sine oppgaver og roller. I pressekonferansen ble vist til at i Agder slås de to embetene sammen. 4. TILRÅDNING Rådmennene ser at det i tillegg til avklaring om hvordan videre utredningsarbeid skal innrettes også kan være hensiktsmessig at det gså avklares om det skal gjøres en videre oppfølging av utredningen som administrasjonene i Jærrådet har gjort mht. tjeneste- og myndighetsutøvelsesrollene eller ikke Jærrådet anbefales om å drøfte konkret hvordan det videre samlede utredningsarbeidet skal innrettes. Ser Jærrådet for seg at alle utredningsoppgavene gjøres felles eller kan det være aktuelt at en eller noen få utreder særskilte tema? I drøfting av disse spørsmålene og for å forsøke å konkretisere veien videre, kan en mulighet være å bruke Ekspertutvalgets 3 modeller. Hva trenger vi å vite mer om ved hver av disse modellene gitt de resultatene som foreligger fra felles formannskapssamling? Det tilrås at Jærrådet fatter slikt vedtak: 1. Jærrådet tar oppsummeringen fra felles formannskapssamling og oversikten over Ekspertutvalgets sluttrapport til orientering. 2. De momenter som fremkom i Jærrådets drøfting av denne saken tas med videre til felles ordførermøte med de 8 kommunene på nyåret, som et underlag for hvordan et videre utredningsarbeid kan legges opp. 11

12 Sammenfattet SWOT for Lokaldemokrati og for Samfunnsutviklingsrollen. SAMFUNNSUTVIKLING - OPPSUMMERING FRA ALLE GRUPPENE I ETT SWOT SKJEMA STYRKER Kjapphet i avgjørelser Lokalkunnskap Valgfrihet i satsing Kjennskap til og godt samarbeid med lokalt næringsliv Aktiv som aktør og tilrettelegger (næringsliv, bolig, offentlige formål) Nærhet til regionale beslutninger Nærhet til offentlige tjenester Oppdeling i kommuner kan gi sunn konkurranse Nærhet og tillit til styrende organer utløser lettere (helt nødvendig) frivillig arbeid MULIGHETER Ny giv i samfunnsutviklerrollen Mer nytenkende større løft er mulig Helhetlig planlegging (felles strategier) infrastruktur, jordvern, boligbygging, miljø og ansvar for kollektiv Bedre arealforvaltning (styrket jordvern) Konkurransedyktige regionalt, nasjonalt og internasjonalt Større innflytelse / påvirkning mot sentrale myndigheter Like regler/muligheter for næringslivet Mer robuste fagmiljø bedre rekruttering Bedre tjenestetilbud til sårbare grupper Stordriftsfordeler bedre økonomi Et stort kulturprosjekt Styrke bydelsutvalgene SVAKHETER For mange aktører Manglende/mindre kompetanse Små fagmiljø - sårbarhet Manglende helhetlig areal- og transportutv. Nærsynthet vs. helikopterperspektiv Manglende robusthet Vanskelig å finne konsensus for mange aktører Manglende effektivitet og gjennomføringskraft, svakere fremdrift i store prosjekter Presser jordvernet for «å få plass til alle» Samfunnssikkerhet manglende koordinering TRUSLER Mindre lokaldemokrati den lille mann blir ikke hørt Mindre lokal kunnskap og redusert valgfrihet «nå skal vi bygge her» Vanskeligere å forankre sakene politisk Styrt av fraksjoner Mindre innbyggerengasjement tap av lokal drivkraft Sentralisering svekking av lokalsamfunn, avfolking av byder i utkanten Ubalanse mellom helikoptersyn og nærhet Kulturkonflikt - det vil kunne ta lang tid å samkjøre kulturene administrativt og politisk nøkternheten forsvinner Maktforskyvning fra politisk styring til adm. kommunene blir mer administratorer Store enheter (sykehjem, skoler mv) Å bli stående som en liten kommune ved siden av en storkommune Stat og fylkeskommune avgir ikke makt og oppgaver til ny storkommune 12

13 LOKALDEMOKRATI - OPPSUMMERING FRA ALLE GRUPPENE I ETT SWOT SKJEMA STYRKER Nærhet (i ulike fasetter) Sterk politisk forankring Folks opplevelse av nærhet > ombudsmann Politikere tett er på lokale forhold Kort vei til beslutning tilgjengelige politikere og proffe folkevalgte med tid og ressurser til innbyggerne Sterk historisk lokal identitet Identitet til lokale plasser/bygda ikke til kommunen «Vanlige» folk som er folkevalgte (vanlig jobb ved siden av) Velutviklede samarbeidsstrukturer Enklere å ha oversikt over flere sektorer MULIGHETER Lettere å ta vanskelige valg pga større avstand & mer profesjonalitet Færre habilitetsproblemer Flere politikere med frikjøp til å bruke tid på politikken Større folkevalgt styring tydeligere partier Direkte folkevalgt styring av dagens interkommunale samarbeid Raskere beslutninger Større helhetsperspektiv dempe geografiske «stridigheter», bedre arealpolitikk Større innflytelse mot sentral myndigheter, internasjonalt Størrelse stemmer med bo/arbeid Sterkere region større politisk gjennomslagskraft Større fagmiljø Felles plan for transport/areal Attraktiv som arbeidsgiver Profesjonell tjenesteyting SVAKHETER Manglende faglig kompetanse og kapasitet f.eks. ekspertise innen PPT, barnevern Arbeidsgiveransvar Få heltidspolitikere For stor nærhet habilitet svekker politisk gjennomslagskraft, vanskelig å ta upopulære avgjørelser pga nærhet til de det gjelder Manglende helikopterperspektiv Interkom. samarbeid en trussel for lokaldemokrati viktige beslutninger tas utenfor by/kommunestyrene Tidkrevende politisk koordinering på tvers av kommuner Har ikke felles talerør fra kommunene til sentrale myndigheter Lav valgdeltakelse Små kommuner statlig overstyring Manglende samsvar mellom kommunen du bor i, jobber i og bruker tjenestetilbudet i kan ikke påvirke dem. TRUSLER Færre politikere heltidspolitikere og sektorpolitikere, mindre mangfold blant folkevalgte, lekprinsippet truet Kan bli dyrere politisk styring (om det ikke holdes under kontroll) Avstand til politikere øker mindre demokrati Færre engasjerer seg i politiske partier og kun folk fra de største plassene Innbyggerlegitimitet - det er ikke «oss» Lokal identitet og initiativ kan bli svekket (miste Jærske ånden) Lokalkunnskap forsvinner Enda lavere valgdeltakelse Sentralisering Risikerer en veldig stor superkommune vs de andre som blir små miniputter Mer administrativ styring økt byråkrati Ulike kulturer kan vare lenge... Sett inn saksutredningen over denne linja Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 13