Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Transkript

1 Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1

2 Introduksjon 2

3 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og kriterier: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Andre kriterier: Kommunesenter og avstander Næringsstruktur 3

4 Eksempel kriteriesett Vurderingskriterium Grense Poeng Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Dårligere kapasitet og kompetanse 0 Omtrent samme kapasitet og kompetanse 5 Bedre kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Ikke samme bo- og arbeidsmarkedsregion, og kommuner som har innpendling til en annen kommune på over 25 prosent. Ikke samme bo- og arbeidsmarkedsregion, men integrasjon mellom kommunene gjennom pendling. Samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Ny kommune omfatter alle kommuner som har innpendling på over 25 prosent

5 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse 5

6 Gjennomsnittlig årsverk Befolkningsstørrelse 6 Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging innbyggere innb innb innb innb. el. fl. Kommunestørrelse Samfunnsplanlegging Arealplanlegging Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014:1

7 Tilstrekkelig kapasitet Aktuelle problemstillinger: Hvordan er kapasiteten på plan- og miljøområdet i den enkelte kommune? Se skjema under. Hvilke interkommunalt samarbeid har kommunen på samfunnsutviklingsområde? Kilde: Arbeidshefte fra fylkesmannen i Østfold - ommunereformen%20-%20arbeidshefte.pdf?epslanguage=nb 7

8 Relevant kompetanse Aktuelle problemstillinger: Hvordan er kompetansen på plan- og miljøområdet i den enkelte kommune? Hvordan er rekrutteringen av kompetente medarbeidere? Kilde: Arbeidshefte fra fylkesmannen i Østfold - ormen%20-%20arbeidshefte.pdf?epslanguage=nb 8

9 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 9

10 Hva kan en vurdere ut fra? Inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Pendlingsdata mellom kommunene. Ekspertutvalget har i sin delrapport nummer to, som ble lagt fram 1. desember, sagt at arbeidsmarked er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Ekspertutvalget sier videre at et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Er det oppsplittede tettsteder? Kommunesenter og avstander Planlagte samferdselsinvesteringer.

11 Bosted Pendling 1 - Follo Samtlige kommuner har innpendling til Oslo over 25 prosent. Ingen av kommunene har flere arbeidsplasser enn sysselsatte Ski har flest. Ski, Ås og Oppegård har høyest innpendling fra øvrige kommuner. Arbeidssted Kilde: SSB, Telemarksforsking 11

12 Bosted Pendling 2 Nedre Romerike Men unntak av Aurskog-Høland (17,7 prosent) har de andre kommunene over 30 prosent innpendling til Oslo. Lørenskog og Skedsmo har flere arbeidsplasser enn de har sysselsatte, og også høyest innpendling fra øvrige kommuner. Arbeidssted Kilde: SSB, Telemarksforsking 12

13 Bosted Pendling 3 Øvre Romerike Gjerdrum har over 30 prosent innpendling til Oslo, de øvrige kommunen har under 25 prosent. Ullensaker har flere arbeidsplasser enn sysselsatte, og har høyest innpendling fra de andre kommunene. Arbeidssted Kilde: SSB, Telemarksforsking 13

14 Bosted Pendling 4 Asker og Bærum Både Asker og Bærum har stor innpendling til Oslo. Bærum har flere arbeidsplasser enn sysselsatte, og har også ganske stor innpendling fra Asker på nesten 20 prosent. Vil være relevant å se på pendlingsdata også vestover for disse kommunene. Arbeidssted Kilde: SSB, Telemarksforsking 14

15 Ulike former for administrativ oppsplitting Oppsplittede tettsteder Ett tettsted inngår i flere kommuner Eksempler er Moss og tvillingbyen Skien/Porsgrunn Et tettsted (slik dette er definert av SSB) bør i sin helhet ligge i en kommune. Bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunen Et arbeidsmarked er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Eksempel Molde-regionen 3 nabokommuner har over 25 % innpendling, ytterligere 2 kommuner har over 20 % innpendling. Byområder med begge disse kjennetegnene Stavanger/Sandes Oslo-regionen 15

16 Oppsplittende tettsteder Oslo tettsted består av 11 kommuner. Bør ikke bli større av hensyn til tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Andre oppsplittende tettsteder i Akershus: Tettsted Innbyggertall pr 2013 Kommuner (innbyggertall i parantes) Ski Ski (12132) og Ås (1982) Heggedal 4144 Asker (3885) og Røyken (259) Leirsund 1365 Sørum (69) og Skedsmo (1296) Råholt Ullensaker (426) og Eidsvoll (10988) Aulifeltet 2770 Sørum (577) og Nes (2193) Kilde: SSB 16

17 Kommunesenter og avstander Aktuelle problemstillinger: Vil det være et klart definert kommunesenter i en ny kommune? Skal en velge kommunesenter som er en del av Oslo tettsted eller ikke? Hvordan vil reiseavstandene være i en ny kommune? Region Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Asker/Bærum Største tettsted Ski Lillestrøm (del av Oslo) Jessheim Sandvika Kilde: SSB 17

18 Framtidige utfordringer 18

19 Problemstillinger Hvilke utfordringer står kommunene overfor i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling i regionen? Er det grenseutfordringer? Hva er kommunenes eventuelle sterke og svake sider med tanke på framtidig samfunnsutviklingsarbeid? I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene i synet på framtidig utvikling, og hva er det eventuelt disse forskjellene dreier seg om? Hvilke utviklingsstrategier kan være aktuelle for å møte befolkningsutviklingen? Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke rollen som utviklingsaktør? 19

20 Samfunnsutvikling i Oslo-regionen Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 20