Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.
|
|
- Helen Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.
2 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 10 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 20 4 Bærekraftige og robuste kommuner 26 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 32 6 Konklusjon og anbefalinger 39
3 3 Bakgrunn for utredningen 1
4 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 4 Kommunereformen Regjeringens overordna mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftig og robuste kommuner. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. 2
5 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 5 Kommunereformen tidsplan 3
6 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 7 Kommunereformen frivillighet eller tvang? «- Du kommer ikke til å få meg til å svare på hva som skjer etter fristen, for det har vi ikke diskutert. Nå har vi en situasjon hvor det er viktig at vi skal ha frivillighet.» Erna Solberg (H), Aftenposten
7 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 8 Kommunereformen tidsplan 6
8 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 9 Formål med utredningsarbeidet «å identifisere, kartlegge og analysere hvilke virkninger, effekter og konsekvenser sammenslåing vil ha for tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling, demokrati, økonomi, samt det samiske og kvenske perspektivet.» 7
9 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 10 Mål og forventninger Kommunene: Reflektert og kritisk analyse som gir grunnlag for diskusjon i kommunene Analyse som tar temperaturen på kommunene. Analyse som viser konsekvenser for innbyggerne og primærtjenestene., Telemarksforskning og Burson Marsteller: Objektiv utredning og analyse uten påvirkning av kommunenes ønske om konklusjon. Faktabasert analyse og vurderinger basert på eksisterende datagrunnlag og nytt materiale. Tydelig og forståelig anbefaling med nyttige innspill til løsninger for kommunene. 8
10 11 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 10
11 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 12 Vil en kommunesammenslåing legge til rette for gode og likeverdige tjenester? Regjeringen forventer at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester. Større fagmiljø skal gi mer stabile arbeidsmiljø, bredere kompetanse og portefølje, som særlig vil styrke spesialiserte tjenester 11
12 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 13 Status og utfordringer - eksempel Kommunenes egenvurdering av kriteriet «relevant kompetanse» per tjenesteområde i dagens kommunestruktur Kommunenes egenvurdering av kriteriet «relevant kompetanse» per tjenesteområde i storkommunealternativet 12
13 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 14 Utfordringer og muligheter Største utfordring: Pleie og omsorg, hvor utfordringer ikke lar seg løse gjennom kommunesammenslåing Største mulighet: Barnevern, hvor sammenslåing forventes å bidra til tilstrekkelig distanse og bedre kompetanse 13
14 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 15 Kommunenes forventinger Styrket kompetanse og tilstrekkelig distanse i behandling av saker - Distansen mellom saksbehandler og brukerne av tjenester vil bli større der det er nødvendig - Det kan etableres mer effektiv tjenesteproduksjon, avhengig av hvilken organisering som velges 14
15 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 16 Organisering av tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Fire alternativer: 1. Samlokalisering av administrative oppgaver 2. Geografisk funksjonsdeling 3. Desentralisert administrasjon 4. Samlokalisering, men med lokale servicekontor 15
16 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 17 Anbefalinger vedrørende tilgjengelighet på tjenester i storkommunealternativet De store førstelinjetjenestene som grunnskole, barnehage, kommunehelse, samt pleie og omsorg lokaliseres på samme sted som i dag Samlokalisering av tjenester som ikke er avhengige av geografisk nærhet til brukerne samt administrasjon Bruk av videokonferanseutstyr kan gi innbyggerne møte med saksbehandler nært eget bosted og gjøre det mindre viktig hvor saksbehandlerne sitter fysisk 16
17 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 18 Samordning av administrasjon betyr ikke nødvendigvis fullstendig samlokalisering I små kommuner er kommunale arbeidsplasser viktig En viss grad av funksjonsdeling er mulig Lokalisering av rådhus skaper følelsesmessig engasjement, men har begrenset praktisk betydning 17
18 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 19 Samordning av administrasjon betyr ikke nødvendigvis mindre tilgjengelige tjenester Stort potensial i digitalisering av søknadsbehandling og automatisert saksbehandling. Større grad av kommunikasjon gjennom nettsider og sosiale medier. Potensiell kostnadsreduksjon på 94%. 18
19 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 20 Kan sammenslåing styrke arbeidet for samisk og kvensk språk, kultur? Kompetanse på samisk og kvensk språk og kultur er en knapp ressurs Samordning kan gi bedre ressursutnyttelse, mer fleksibilitet og mindre sårbarhet enn i dag Faksmille: NRK.no
20 21 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 20
21 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 22 Framtidig befolkningsutvikling Storkommunealternativet vil få en befolkningsvekst på mellom 10,4 og 11,7 prosent fra 2014 til Norge Tromsø Figur 43: Norges befolkningsvekst , SSBs middelframskrivning (MMMM) og prognosene fra vår modell. 13,5 12,9 16,4 16,4 Tromsø har noe sterkere befolkningsvekst enn de andre kommunene Stor-Tromsø Storfjord Balsfjord ,4-3,0 10,4 11,7 11,9 11,9 Lyngen ,5-8,3-12,0 Karlsøy , Vekst normal Vekst MMMM 21
22 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 23 Næringssammensetning Storkommunealternativet I overkant av 40% av arbeidsplassene i kommunene er offentlige. Tromsø skiller seg ut med færre kommunale og flere statlige stillinger. Figur 5: Andelen arbeidsplasser i prosent fordelt på de ulike sektorene,
23 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 24 Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms Storkommunealternativet kan mest sannsynlig ikke påregne noen plass eller tilhørighet innenfor tiltakssonen. Med Tromsø som kommunesenter vil bystatusen og Tromsøs vekst redusere behovet for statlige tiltak for bosetting, næringsutvikling og arbeidsplasser En storkommune vil sannsynligvis havne i sone 4a, og dermed få samme arbeidsgiveravgift som Tromsø har i dag (7,9%) stor betydning for Karlsøy, Lyngen og Storfjord Småkommunetilskudd vil være det som kommer til å regnes inn i et inndelingstilskudd ved storkommune Basert på avklaringene i kommuneproposisjonen, vil ikke en eventuell sammenslåing av de fem kommunene påvirke bøndenes inntektsgrunnlag 23
24 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 25 Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - personrettede tiltak videreføres Personrettede tiltak - etterspurt avklaring fra regjeringen siden mai: Nedskriving av studielån med inntil ti prosent av opprinnelig lånegrunnlag, avgrenset oppad til kr per år. Fritak for el-avgift på forbruk Reduksjon i personbeskatningen De spesielle virkemidlene vil bli videreført inn i en eventuell ny storkommune. 24
25 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 26 Sammenslåingen kan styrke storkommunen som regional aktør En sammenslått kommune vil bli et enda viktigere regionalt tyngdepunkt enn Tromsø kommune er i dag Den nye kommunen vil stå sterkere som aktør for samfunnsutvikling i og utenfor regionen 25
26 27 Bærekraftige og robuste kommuner 26
27 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner 28 Det er forskjeller i kommunenes økonomiske situasjon Tromsø kommune er i en særstilling i forhold til størrelse, men hadde likevel et negativt netto driftsresultat i 2014 og har reelt sett ingen oppsparte midler i disposisjonsfond. Kun Lyngen har betydelige oppsparte midler i disposisjonsfond. Tromsø har lavest netto lånegjeld pr innbygger av kommunene med omtrent halvparten av Lyngen, som har høyest. Forskjeller i eiendomsskatt og øvrige avgifter. Kun Storfjord som ikke har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. 27
28 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner 29 Effektiviseringspotensial Administrasjon Statistisk klar sammenheng Erfaringsmessig enklest å realisere Påvirkes av administrativ struktur Tjenesteproduksjon Større potensial, men mer utfordrende Beregnet maksimalt potensial til 132 mill. pr år. Krevende å realisere. Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 28
29 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner 30 Sammenslåing gir muligheter for effektiv ressursbruk Gitt administrasjonsutgifter pr. innbygger som Tromsø kommune i dag vil sammenslåing gi en innsparing på 56 mill. kr pr år. Innbyggere ( ) Netto driftsutgifter pr innb. Netto driftsutgifter (1000 kr) Tromsø Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Sum Landsgjennomsnittet Effektiviseringsgevinst ved nivå tilsvarende: Tromsø
30 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner 31 Kommunene kan nyte godt av regjeringens økonomiske insentiver Storkommunealternativet kan gi betydelige økonomiske gevinster gjennom mulig effektivisering og ekstra overføringer fra Staten En sammenslått kommune vil motta engangsgangsutbetalinger på 90 mill. kr i forbindelse med sammenslåingen I mill. kr I % av brutto driftsinntekter Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 90,0 1,5 % Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig) 2,8 0,01 % Effekt frie inntekter etter år 20 (årlig) -88,6-1,5 % Potensiell effektiviseringsgevinst administrasjon (årlig) 55,9 0,9 % Potensiell effektiviseringsgevinst tjenesteområdene (årlig) 132,1 2,2 % 30
31 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner 32 Sammenslåing begrenset økonomisk gevinst, men større handlingsrom og fleksibilitet Effektivisering i administrasjon og tjenesteproduksjonen kan gi større økonomisk handlingsrom En større kommune vil ha mer fleksibilitet og muligheter for tilpasninger, som kan gi bedre økonomistyring Større fagmiljø i økonomifaget kan også bidra til bedre og mer oversiktlig økonomistyring 31
32 33 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 32
33 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 34 Kommunesammenslåingen kan gi større avstand mellom beslutningstakerne og innbyggerne Ved en sammenslåing vil det totale antallet kommunestyrerepresentanter bli redusert Mer profesjonelle politikere men, den opplevde distansen mellom innbyggerne og politikerne kan øke Større avstand kan gi andre politiske vedtak. Eks. spørsmål om tjenestestruktur og prioriteringer mellom tiltak i ulike deler av den nye kommunen. 33
34 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 35 Formannskapsmodellen eller parlamentarisk modell Tromsø har parlamentarisk styringsform. Øvrige har formannskapsmodellen En parlamentarisk styreform kan styrke Tromsøs dominerende rolle, fordi sammensetning mest sannsynlig vil bli preget av stedene med størst befolkning 34
35 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 36 Valgloven tillater ikke forhåndsdefinert geografisk representasjon De politiske partiene må selv prioriterer geografisk representasjon i sine nominasjonsprosesser før kommunevalg Valgloven begrenser hvor mange kandidater hvert enkelt parti kan forhåndskumulere. For storkommunealternativet sin del vil dette begrense seg til 6 eller 10 kandidater. 35
36 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 37 Nærdemokratiordninger kan hindre svekkelse av demokrati Tiltak for å styrke sivilsamfunn Tiltak for å styrke formelle nærdemokratiorgan 1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt Hva: Velforeninger, beboerforeninger Hvordan: Innbyggeraktivitet Ivareta interesser Fellesskap- og identitetsskapende Varierende relasjon til kommunen 2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell Hva: Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag Hvordan: Informasjon Initiativ Diskusjonsfora Bindeledd for folkelig engasjement og representative organer 3. Delegert ansvar for beslutninger og tjenester Hva: Bydeler/kommunedeler Hvordan: Utforming av budsjett Gjennomføring av tiltak Kommunelovens 12 gir kommunen relativt vidtgående fullmakter til å etablere nærdemokratiske ordninger av både type 2 og 3 i tabellen. 36
37 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 38 Nye oppgaver kan styrke kommunene som politisk arena Regjeringen åpnet for at enkelte ekstra oppgaver kan overføres større, sammenslåtte kommuner bl.a. tannhelse, rehabilitering, landbruksforvaltning, boligtiltak og psykiatri. Prinsippet om generalistkommuner ligger fast, men videregående skoler, kollektivtransport, skoleskyss kan overføres til de største kommunene Overtagelse av oppgaver vil kunne styrke kommunenes betydning. Revitalisert engasjement for politikk i kommunene? 37
38 40 Konklusjon og anbefalinger 39
39 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 41 Konklusjon og anbefaling - Fordeler og ulemper Største ulemper ved en sammenslåing: Svakere politisk representasjon Opplevelse av en større avstand til politiskere og saksbehandlere Største fordeler ved en sammenslåing: Større fagmiljø i de enkelte tjenestene Tilgang på mer spesialisert kompetanse Større økonomisk fleksibilitet Mulighet for å bli en sterkere regional aktør Ulempene ved en sammenslåing kan forebygges gjennom tiltak for nærdemokrati, satsing på digitalisering og lokale servicetorg Fordelene med en sammenslåing er større enn ulempene 40
40 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger Interkommunalt samarbeid alternativ til kommunesammenslåing? Kommunene vil ikke kunne oppnå like stor effekt som ved en kommunesammenslåing. Den økonomiske gevinsten vil være langt lavere enn ved sammenslåing Gjennomføring av økonomiske kutt blir mer krevende Utvidet interkommunalt samarbeid kan være relevant dersom kommunene ikke skulle bli enige om kommunesammenslåing, men er ikke et fullgodt alternativ til sammenslåing. 41
41 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 43 Konklusjon og anbefaling «Vi anbefaler at utredningen følges opp i en ny prosess med de involverte kommunene. Formålet med den videre prosessen bør være utarbeidelse av en intensjonsavtale om sammenslåing, som igjen kan ligge til grunn for reelle forhandlinger og prosess fram mot endelig beslutning innen juni 2016.» 42
Lebesby og Gamvik - felles kommunestyremøte
Advisory Kommunereformen Lebesby og Gamvik - felles kommunestyremøte, prosjektleder () Agenda 18:00 18:15 Velkommen og åpning av kommunestyremøtet, inkl. opprop. v/ordførerne 18:15 19:15 Presentasjon av
DetaljerForeløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerFylkesmannens faglige tilrådning
Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak
DetaljerNord-Troms 4 Utredning av kommunesammenslåing
Consulting Utredning av kommunesammenslåing Innhold Innhold 3 1 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 5 2 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 16 3 Bærekraftig og robust kommune 20 4 Styrket
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerKommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Kommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte Om og prosjektteamet Kommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte 1 Section 2 Vårt Team Kommunereformen og bakgrunn for utredning
DetaljerErfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerFylkesmannens faglige tilrådning
Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerBalsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Utredning av storkommunealternativet
Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø Utredning av storkommunealternativet 12. august 2015 Tromsø kommune Rådhusgata 2 9008 TROMSØ 12. august 2015 Storkommunealternativet et spennende valg med
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerLokaldemokrati og kommunesammenslåing
4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om
DetaljerErfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
DetaljerKan Meråker bestå som egen kommune?
Kan Meråker bestå som egen kommune? Presentasjon av utredningsrapport om selvstendighetsalternativet for Meråker kommune 14.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren
DetaljerLevende lokalsamfunn - om Lokalutvalg i Fredrikstad
Levende lokalsamfunn - om Lokalutvalg i Fredrikstad Innlegg på konferanse om Fornyelse av Lokaldemokratiet 12. juni 2017 Agenda 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen 2. På vei mot en lokalutvalgsmodell
DetaljerKommunereformprosessen Innherred
Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerKommunereformprosessen Innherred
Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.
DetaljerHvorfor 4 folkemøter?
Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere
DetaljerØkonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune
Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd
DetaljerFOLKEMØTE LISTER KOMMUNE
FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerStrategidokument
Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det
DetaljerKommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
DetaljerEffektiviseringspotensial
Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere
DetaljerDISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE
DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE Premisser for arbeidet med førsteutkastet: Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerØkonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)
Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene
DetaljerNy kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver,
Ny kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver, geir.almlid@kdu.no Surnadal/Molde, 6.-7.januar 2016 Innhold Kommunereformen mål og skepsis Samfunnsutvikling og tjenester Mulige løsninger
DetaljerKommunereformen i Øst-Finnmark. Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016
Kommunereformen i Øst-Finnmark Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument uten tilhørende
DetaljerKommunereformen - Nord- Troms 4 - felles kommunestyremøte
Consulting Kommunereformen - Nord- Troms 4 - felles kommunestyremøte Bakgrunn - felles kommunestyremøte 3 1.1 Bakgrunn Kommunereformen regjeringens 10 kriterier 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse
DetaljerMØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: 20.12.2016 Tid: 08:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap.
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Agder 12.mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerKommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,
DetaljerKommunereformen - status og retningsvalg. Folkemøte
Kommunereformen - status og retningsvalg Folkemøte 14.01.2016 Program for kvelden Status/historikk kommunereformen Informasjon om alternativene for sammenslåing for Overhalla Øst eller Vest? Nytt inntektssystem
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerKommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006 Prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 2 1 0-1 2004 2005
DetaljerKOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1
KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD
DetaljerGLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015
GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur Kongsvinger 15. oktober 2015 Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Per-Willy Amundsen Hotell Norge Høsbjør, 26. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene
DetaljerKommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?
Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? Presentasjon for kommunestyret 23.04.15 Telemarksforsking, v/ Kjetil Lie 1 «Indrefileten» som er under lupen 2 Utredningsalternativene og -temaene
DetaljerKommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk. Folkemøte i Horisonten
Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk Folkemøte i Horisonten 04.04.2016 Tema Arealer, geografi og befolkning Økonomi Tjenesteområdene Lokaldemokrati Kjennetegn «Midtre Namdal +» Flatanger, Namdalseid,
DetaljerVelkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015
Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
DetaljerSalten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015
Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Grete Ellingsen Steinkjer, 12. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerGruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerKommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
DetaljerMandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune
Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø
DetaljerOSTERØY KOMMUNE. Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune
OSTERØY KOMMUNE Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune Kva? Kvifor? Korleis? KVA-Reform som legg til rette for at fleire kommunar slår seg saman KVIFOR betre rusta til å ivareta dagens og
DetaljerFOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015
FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen
DetaljerGLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur
GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur 26. januar 2016 BDO AS/ v Øistein Harsem Oppdraget ble gjennomført av BDO AS sammen med Oxford Research Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier
DetaljerIntensjonsavtale for Rjukan kommune
Intensjonsavtale for Rjukan kommune Foto: Trond Stegarud Innledning Hjartdal og Tinn kommuner har som ledd i kommunereformen som Stortinget har vedtatt, gjennomført en naboprat og forhandlinger om denne
DetaljerKåfjord, Lyngen og Storfjord. Utredning av Lyngenfjordmodellen
Kåfjord, Lyngen og Storfjord Utredning av Lyngenfjordmodellen 15. oktober 2015 Lyngen kommune Strandveien 24 9060 Lyngseidet 15. oktober 2015 Lyngenfjordmodellen et naturlig valg med felles kultur og historie
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.
DetaljerNærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen
DetaljerSamlet vurdering «Meldal som egen kommune»
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerVi skal bygge en ny kommune sammen! innbyggere medarbeidere MNOK
Vi skal bygge en ny kommune sammen! 24.000 innbyggere 2.400 medarbeidere 1.700 MNOK Bygge en ny kommune Samfunnsutvikling Tjenesteleverandør Myndighetsutøver 1.1.2018 1.1.2020 Lokaldemokrati Hvor skal
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerGLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015
GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur Kongsvinger 15. oktober 2015 Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerKommuneproposisjonen 2017 RNB 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 11. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerRÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerKommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke
Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerMøte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016
Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016 Fakta om Hole, Jevnaker og Ringerike Felles verdier for utredningen Gjensidig respekt for hverandres synspunkter og for de ulike boområdene i kommunene
DetaljerKommunereformen i Andøy
Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse
DetaljerKommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
DetaljerFramtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen
Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
DetaljerFaglige perspektiver på kommunereformen
Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerVelkommen til folkemøte om kommunereformen Program
Velkommen til folkemøte om kommunereformen Program 1. Velkommen, v /Olav 2. Innledning, v/ Olav 3. Presentasjon av de tre alternativene ved folkeavstemning 30.05., v /Ståle 4. Spørsmål / diskusjon 5. Veien
DetaljerGruppedialog/refleksjon
Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan
Detaljer