Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013

Transkript

1 Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013

2 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert i praksis? Har ordningene fungert slik at målene med å opprette dem har blitt nådd? Har de ivaretatt innbyggernes identitet og behov for å påvirke?

3 Hva slags ordninger finnes? Sivilsamfunn 1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt Velforeninger, beboerforeninger Funksjon: * Fri og uavhengig Innbyggeraktivitet * Ivareta interesser * Fellesskap-og identitetsskapende * Varierende relasjon til kommunen 2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell Nærdemokratiorgan (strukturert relasjon med kommunen) (Arena for sivilsamfunnet innenfor bestemte geografiske områder) Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag Funksjon: * Informasjon * Initiativ * Diskusjonsfora * Link mellom folkelig engasjement og representative organer * Fellesskap-og identitetsskapende 3. Organ med delegert beslutningskompetanse og tjenesteansvar (et ytre ledd av kommunen) Bydeler Funksjon: Rapportens fokus * Delegert ansvar for budsjett eller tjenester * En viss beslutningskompetanse

4 Nærdemokratiske organer i Norden drivkrefter bak utviklingen

5 Erfaringer fra store byer Bergen: fra rådgivende utvalg via omfattende desentralisering til full nedleggelse Oslo: Fra grendeutvalg til bydelsforvaltning, men med begrenset demokratisk engasjement Stockholm: Få konflikter, økonomisk kontroll men lite demokratisk deltagelse Göteborg: Lav lokal representasjon, lite demokratisk engasjement men sterk økonomistyring Malmö: Kontroversiell reform, reaktive bydelspolitikere, svakt demokratisk engasjement København: Mye lokal autonomi, problematisk økonomi og svake virkninger på demokrati og medvirkning

6 Nærdemokrati i Danmark Omfattende kommunereform i 2007 ga støtet til mange bydelsreformer Frykt for demokratisk engasjement har vært viktig motiv Rådgivende, nettverks- og dialogbaserte ordninger Positive vurderinger fra mange deltagere. Bedre beslutningsgrunnlag for kommunepolitikerne, og bedre nettverk for dialog i nærmiljøet Suksesskriterier: Deltakelsen må ha en effekt Det er viktig å avklare forventninger og roller Fordeling av saker må vurderes nøye Lokal identitet er viktig suksesskriterium, men det er også viktig å unngå fragmentering

7 Nærdemokrati i Finland Mange ordninger opprettet i forbindelse med frivillige kommunesammenslutninger 9 av 10 har vært diskusjonsfora Positivt: Evne til å fange opp små lokale spørsmål, rekruttere nye folkevalgte, være kontaktpunkt med foreninger og i noen tilfeller ta upopulære avgjørelser Utfordringer: Svak og uklar posisjon i kommunen, kollisjon med kommunens sektorprinsipp, ofte ukjente for innbyggerne

8 Nærdemokrati i Sverige Rådgivende nærdemokratiordninger i ca. 30 kommuner etter stor kommunereform frem til 1974 Ny lov i 1979 åpnet for mye delegasjon til stadsdelsnämder. Om lag 20 kommuner innførte slike ordninger, inkludert de største byene 2009: 11 kommuner av 290 har stadsdeler Mange ble nedlagt på grunn av svake virkninger for demokrati og deltagelse, noe som var det viktigste motivet for innføringen. I dag lite interesse for slike ordninger, og lite nyere Eksempelet Umeå: Positive virkninger for politikerkontakt og kobling mellom nærmiljø og kommune, men ikke styrket engasjement. Vanskelig å bemanne utvalgene.

9 Nærdemokrati i Norge Foreningsbaserte lokalutvalg i SAM-programmet på tallet Lokale utvalg i Øvre Eiker, Tromsø og Fredrikstad Positive virkninger: Økt bevissthet og vedvarende oppmerksomhet på medvirkning og innbyggerinvolvering, Gode koblinger mellom deltakernettverkene og det formelle beslutningsapparat, gjennom møter og omdeling av dokumenter Skape lokalt engasjement, stimulere til dugnadsarbeid og til å danne fellesskap og felles identitet lokalt Utfordringer: Unngå fragmenterende bygdepatriotisme Unngå at de ressurssterke alltid vinner frem

10 Vurdering av ordningene Nærdemokratiorganer opprettes ofte som demokratisk link mellom styrende og styrte i det representative demokratiet Organene skal bygge identitet og fellesskap, men dette fungerer mest der det var slike fellesskap fra før Utvalgene utfordrer sjelden de folkevalgte politikernes rolle og posisjon, særlig fordi utvalgene oftest har liten makt. Nærdemokratiske organer kan styrke det lokaldemokratiske beslutningsgrunnlaget, ved at organene blir høringspartnere for kommunen.

11 Vurderinger av ordningene (II) Spørsmålet om innsyn og ansvarliggjøring mindre akutt i rådgivende utvalg enn i de med beslutningsmyndighet, rådgivende utvalg kan dermed være mindre formaliserte Rådgivende nærdemokratiorganer har ofte hovedfokus på samarbeide med lokale lag og foreninger, og dette fungerer ofte godt Nærdemokratiorganer kan styrke lokal tilhørighet, men i noen tilfeller kan dette svekke samholdet i kommunen som helhet Lokalutvalg med beslutningsmyndighet forutsetter en viss befolkningsstørrelse. I små kommuner blir det ofte mer kompliserende enn forenklende.

12 Vurderinger av ordningene (III) Ordningene skal mobilisere lokalpolitisk engasjement, og rekruttere bredt. Nærdemokratiordningen ser ut til å gi en økt bevissthet og vedvarende oppmerksomhet på medvirkning og innbyggerinvolvering i den kommunale ledelsen. Nærdemokratiorganer bør få et klart mandat for å unngå svekket engasjement og tillit