Gruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?

Transkript

1 Nye Lillestrøm kommune - Oppsummering av innspill fra politikerseminar om politisk organisering 3. mai 2018 Innledning Oppsummeringen tar utgangspunkt i avholdte gruppearbeider, slik den ble oppsummert av gruppene i plenum, samt avgitte besvarelser gjennom Mentimeter. Gruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum? Ordsky: Hva bør prege samarbeidet mellom politikk og administrasjon? Deltakerne har i besvarelsene benyttet begreper som i noen tilfeller er gjensidig overlappende. Noen begrep kan derfor være nevnt flere ganger. 74 respondenter på oppgaven. Flere aspekter ble trukket frem som viktige for at den nye kommunen skal lykkes med å sette innbyggeren i sentrum. Blant de mest sentrale momentene var behovet for tett dialog og åpenhet overfor innbyggerne, både gjennom personlig kontakt og over digitale løsninger. Kort vei fra innbygger til folkevalgt ble av mange trukket frem som viktig i byggingen av den nye kommunen. Mange fremhevet også det lokale fokuset; tilstedeværelse der folk bor og politikere med engasjement for lokale saker. Spesielt ble det lagt fokus på løsninger for politisk påvirkning, herunder digitale verktøy og oppgaveutvalg i flere sektorer. Tydelig og forståelig kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne ble også trukket frem som viktig for å lykkes med brukerorienteringen. Kommunikasjonen med kommunens

2 brukere bør kjennetegnes av respekt og at det skal etterstrebes at innbyggerne skal oppleve en følelse av mestring. Informasjon bør være enkelt å finne og lett tilgjengelig både i språk og form. Det oppleves samtidig som viktig at det skapes en felles kultur i hele den nye kommunen, slik at innbyggerne opplever likebehandling. Flere fremhever også at brukerorientering fordrer at kommunen har en arbeidsgiverpolitikk som gir brukerne stabilitet og forutsigbarhet i møte med kommunens ansatte. Flere skriver at strategi og planer må underbygges av tverrfaglighet og samarbeid for å lykkes. Det oppfordres til at den nye kommunen bør kombinere en helhetlig tenkning med en individuell tilnærming, og å se hele livsløpet til innbyggerne. Dette oppleves som viktig for å unngå at innbyggere opplever treghet i systemet og får den hjelpen de måtte trenge i overgangsfaser. Det fremheves at ansatte må ha tilstrekkelig myndighet for å kunne gi gode tjenester. Blant annet er delegering av myndighet til de som har direkte kontakt med brukerne blitt nevnt i denne forbindelse. Gruppearbeid 2: Innspill til å lykkes med ny modell - (med utgangspunkt i de to foreslåtte modellene) Menti 2: Hvilken av de to foreslåtte modellene mener du er best egnet for å nå kommunens mål? Ved bruk av denne målingen bør det tas med i vurderingen av under halvparten av deltakerne besvarte dette spørsmålet. Flere ga uttrykk for at de ønsket seg et alternativ 3; ønsker annen modell.

3 Menti 3: Hva er viktigst for å lykkes med en av de foreslåtte modellene? 64 personer besvarte dette spørsmålet. Det var ikke åpent for å legge til tilleggsfaktorer i spørsmålet. Oppsummering av innspill fra gruppene Diskusjonen tok utgangspunkt i de to foreslåtte modellene for politisk organisering i den nye kommunen. Det fremheves av flere grupper at grensesnittet og samhandlingen mellom politikk og administrasjon må kjennetegnes av dialog, tillit og god rolleforståelse og at det ikke er ønskelig å utvanne skillet mellom administrasjon og politisk ledelse. Det uttrykkes støtte til at politikerne først og fremst skal drive med overordnede beslutninger og delegere ikke-prinsipielle saker og utførelsen til administrasjonen. Det fremheves av flere at åpenhet både mellom administrasjon og politikk, samt mellom kommunen og innbyggerne, er en forutsetning for å lykkes med ny modell. Antall utvalg: Det ble et stort engasjement rundt antallet utvalg, samt sammensetningen av dem. Det oppleves å være et felles ønske i forsamlingen om å ønske tverrsektorielle løsninger, men det er ulik oppfatning av hvilken modell som best tilrettelegger for dette. Enkelte opplever at de foreslåtte utvalgene fortsatt er silobaserte, bare gjort større og at det ikke oppleves at de foreslåtte modellene tilrettelegger nok for tverrfaglig samarbeid. Det er betydelige variasjoner i besvarelsene som berører antall utvalg. Av de to foreslåtte modellene foretrekkes modellen med tre utvalg fremfor en modell med to utvalg. Blant disse finnes det flere grupper som kan støtte en modell med tre

4 hovedutvalg, men er negative til at formannskapet skal være planutvalg. I diskusjonen om de to foreslåtte modellene fremheves kompleksiteten i fagfeltet som en viktig faktor for at et flertall ønsker minst tre utvalg. Det nevnes av flere at både oppvekst og helse og mestring har et bredt nok fagfelt hver for seg. I tillegg nevnes også saksmengde som et argument for flere utvalg. Andre gir uttrykk for at det vil være feil å måle aktivitet på antall saker i den grad politikerne kan ta grep selv og skape aktivitet. Flere grupper gir uttrykk for at de ønsker flere utvalg enn det det åpnes for i forslagene fra arbeidsgruppen. Argumentasjonen om kompleksitet og saksmengde benyttes også av de som ønsker flere enn tre utvalg. Planutvalg: Det synes også å være uenighet om forslaget om å gi formannskapet rollen som planutvalg. Det stilles spørsmål ved om en slik ordning vil medføre for mye arbeid for formannskapet. Det uttrykkes bekymring for om dette vil bidra til en profesjonalisering av politikken og redusere muligheten for å delta i politisk arbeid på deltid. Noen spiller inn at kommuneplan bør være i formannskapet, mens øvrige PBLsaker behandles i teknisk utvalg. Kultur: Det stilles spørsmål ved om Kultur står i fare for å bli for svakt om det plasseres sammen med miljø og samfunnsutvikling. Det ble i diskusjonene argumentert for å plassere kultur flere ulike steder, blant annet sammen med oppvekst. Flere nevner også at de ønsker kultur som eget utvalg. Flere fremhever at kultur vil bli viktigere fremover, særlig samspillet med frivilligheten. Andre er svært opptatt av å ivareta nærheten til innbyggere og ønsker eget utvalg for nærdemokrati. Et slikt ønske underbygges i flere tilfeller med utviklingen av ombudsrollen og grad av innbyggerinvolvering i sentrale problemstillinger. Gjennomgående representasjon: Det synes også å være noe varierende holdning til prinsippet om gjennomgående representasjon. Flere gir tilbakemelding om at å tilstrebe gjennomgående representasjon må avveies mot behovet for å spille på flere ressurser og ha representasjon også fra de som av ulike årsaker ikke kan eller ønsker å drive med politikk på heltid. Enkelte grupper gir tilbakemelding om at de opplever det som viktig at de små partiene også må kunne være representert i utvalgene. Frikjøp: Frikjøp er et tema som omtales av flere grupper. På den ene siden trekkes argumenter for frikjøp frem: Flere peker på at frikjøp vil styrke den politiske styringen. Det ble også pekt på at økt frikjøp ville kunne bidra til at også opposisjonen kunne frikjøpes, noe som bidrar til at muligheten for å sette seg inn i politiske saker styrkes. På den annen side peker flere på risikoen i at heltidspolitikere mister kontakten med politikere som ikke er frikjøpt og med innbyggerne. Det ble også stilt spørsmål ved om frikjøp ville svekke rekrutteringsgrunnlaget, særlig fra innbyggere som ikke har anledning til å redusere arbeidsmengden i sine ordinære stillinger og posisjoner.

5 Knytning til overordnede mål: Flere trekker frem at organiseringen må relateres til Lillestrøms overordnede mål, og at begrunnelsen for valgt løsning må reflektere dette. Innovasjon fremheves også som et sentralt aspekt for å lykkes med ny modell. Det presiseres at de aller fleste innbyggerne møter kommunen i barnehage/ skole/ helse og at innovasjonsperspektivet må være synlig også i hverdagen.