Lokaldemokra+ - prak+sk bruk av KS` +lbud. Lise Spikkeland, KS

Transkript

1 Lokaldemokra+ - prak+sk bruk av KS` +lbud Lise Spikkeland, KS lise.spikkeland@ks.no

2 Hvorfor lokaldemokra-utvikling? Kommunelovens formålsparagraf: "Loven skal også legge.l re0e for en.llitsskapende forvaltning som bygger på en høy e.sk standard." e-kk og an-korrupsjons- arbeid

3 Kommunepoli+kken er under press fra mange hold En sterk stat En kri+sk og våken presse Kommunepoli+kken Oppgavevekst og komplekse prosesser Forventninger fra innbyggerne

4 Hva er et «godt lokaldemokra-»? Godt lokaldemokra- ei Det demokra-ske kretsløpet Europarådets 12 prinsipper for godt styreseg God repre senta sjon Innbyggerne God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen God styring

5 Godt lokaldemokra- med høy -llit har vi når innbyggerne kjenner seg godt representerte, de folkevalgte seger dagsorden, styrer ressursbruken og er ombud for innbyggerne, og kommunen leverer det som er lovet

6 Målestokk for godt lokaldemokra- Pålitelig styre har borgerne -llit +l styret? Ansvarlig styre kan borgerne føre kontroll med styret? Borgernært styre blir borgerne hørt av de styrende? Effek+vt styre hva får borgerne igjen av styret? 15 spørsmål i lokaldemokra-undersøkelsen er laget umra disse - samlet si noe om status

7

8 KS lokaldemokra-undersøkelse - et -lbud -l (nesten) alle kommuner Et godt bilde av +lstanden - hvor er det behov for endring og utvikling? Innbyggere - 15 spørsmål gjennom telefonintervju Folkevalgte i kommunestyremøte, spørsmål

9 «Pålitelig styre; Har innbyggerne -llit -l styret? 42 kommuner

10 Folkevalgte og den kommunale styringen «Et harmonisk bilde finner seg 5l re6e og trives» H. Baldersheim

11 Noen umordringer for folkevalgte Er det gode muligheter for å styre interkommunalt samarbeid og kommunale selskaper? Går arbeidet i kommunens poli+ske organer for tregt? Står godtgjørelsen i forhold +l arbeidsinnsatsen? Legger administrasjonen for mange føringer? Er det let nok å få innsyn i den kommunale virksomheten? Fungerer de folkevalgtes kontroll med administrasjonens iverkseung av vedtak +lfredss+llende?

12

13 EGerpå "mer demokra-" God lokaldemokra-sk styring Hvordan involvere innbyggerne Nærdemokra- Kommunestørrelse og demokra- Folkevalgtdag skreddersøm

14 Flere veier -l god lokaldemokra-sk styring hvilken vei velger dere? Hva fremmer og hemmer god demokra+sk styring? Hva kan folkevalgte påvirke? Nesten alle måter å organisere på fungerer i kommuner med høy grad av +llit! «Pålitelig, ansvarlig, effek-vt og borgernært»

15 Kjennetegn god lokaldemokra-sk styring ikke lege å påvirke SPESIELT VIKTIGE Kommunestørrelse Større ansvarlig styre BETYDNING Mindre borgernært styre Lokalmedier Kri+sk blikk Individuelle faktorer Kvinner, eldre og høyt utdannende mer fornøyde IKKE ENTYDIG PÅ TVERS AV KOMMUNENE Sentralitet og boseungsmønster Befolkningssammensetning Økonomi Sivilsamfunnsorganisering Samfunnsengasjement Kommunestyrets sammensetning Bodd lenge mindre fornøyde Poli-sk posisjon Posisjon mer fornøyd enn opposisjon

16 Forhold som har betydning og som kan påvirkes! SPESIELT VIKTIGE Intern kultur preget av -llit og åpenhet Åpenhet, innsyn og inkludering Ordførerens rolle er vik+g Tydelige ansvarslinjer og god rolleavklaring Delegeringsreglementet! Informasjons-ltak forutsetning for Delegering og målstyring IKKE ENTYDIG PÅ TVERS AV KOMMUNENE Poli+sk styringsmodell Delegering +l poli+ske utvalg og +l administrasjon Målstyring Interkommunalt samarbeid Møteledelse Kanaler for innbyggerdeltakelse Møteledelse Tiltak for borgernærhet Innsyn gir +llit og nødvendig for å holde de styrende ansvarlige

17 Aktuelle +ltak for god lokaldemokra+sk styring - pålitelighet, ansvarlighet, borgernærhet, effek+vitet Informasjon og innsyn +l befolkning, presse og folkevalgte Ta den poli+ske debaten ut i pressen og inn i kommunestyrene Skri`liggjøre prosedyrer for vedtak og gi innsyn i beslutningsgrunnlag Tydelig og skri`lig nedfelt rolle- og ansvarsavklaring mellom de poli+ske nivåene og mellom poli+kere og administrasjon Etablere kanaler for deltakelse, ru+ner for å innarbeide innspill samt for å formidle hvordan innspill tas +l eterretning Kontrollert delegering Ak+visere hele kommunestyret og inkludere opposisjonen i reelle poli+ske diskusjoner det vik+gste er å ha kon+nuerlig fokus på den demokra+sk styringen KapiGel 8

18 Involvere innbyggerne i den kommunale beslutningsprosessen

19 Hvorfor innbyggerdialog? Informasjon: Innspill fra befolkningen kan bidra +l at vik+g informasjon kommer på bordet, slik at beslutningene som fates blir bedre. Forankring og -llit: God innbyggermedvirkning kan gi poli+kken bedre forankring blant innbyggerne og gi dem +llit +l at de folkevalgte lyter og tar hensyn +l deres behov, og at de blir representert på en god måte. Læring: Poli+kerne kan lære om befolkingens ønsker og behov, og befolkningen lærer om poli+kernes avveininger og prioriteringer. På den måten kan dialog gi bedre gjensidig forståelse og +llit mellom innbyggere og folkevalgte.

20 Stor bredde av +ltak Konsultasjon: Høringer Folke/informasjonsmøter Konsulterende sentralbord Dialog: Plansmie Gjestebud Fram+dsverksted Ordførerbenk DagsordenseUng: Innbyggerini+a+v Barnetråkk Idedugnad Medstyring: Lokalutvalg Deltakende budsjetering Barne- og ungdomsråd Plansmie i Rakkestad kommune

21 Vellykket innbyggermedvirkning - kommunenivå Forankring i det representa.ve demokra.et Utarbeide strategier, visjoner og mål for medvirkning Poli+kerne må se på innbyggerne som medspillere og sparringspartnere Prosedyrer for: Når og hvordan medvirkings+ltak skal gjennomføres Hvordan bringe innspill videre Gi innbyggerne +lbakemelding Ressurser - demokra.ansvarlig - ansat med spesielt ansvar øker bevisstheten og fokus

22 Vellykket innbyggermedvirkning - -ltaksnivå Synlighet Konkrete, vik+ge og innbyggernære spørsmål Tydelig formål med medvirkningen Målgruppe Være der folk er Tidspunkt: ETerstreb +dlig medvirkning Ins+tusjonaliserte medvirknings+ltak mo+verer +l langsik+g deltakelse Behov for en Spor- innspill +lbakemeldingsfunksjon Behov for en Spor- effekt +lbakemeldingsfunksjon

23 Nærdemokra- - nordiske erfaringer Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert i praksis? Har ordningene fungert slik at målene med å opprete dem har blit nådd? Har de ivaretat innbyggernes iden+tet og behov for å påvirke? Vurderingene? Se rapporten!

24 Hva slags ordninger finnes? Sivilsamfunn 1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt Velforeninger, beboerforeninger Funksjon: * Fri og uavhengig Innbyggerak-vitet * Ivareta interesser * Fellesskap- og iden-tetsskapende * Varierende relasjon -l kommunen 2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell Nærdemokra-organ (strukturert relasjon med kommunen) (Arena for sivilsamfunnet innenfor bestemte geografiske områder) Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag Funksjon: * Informasjon * Ini+a+v * Diskusjonsfora * Link mellom folkelig engasjement og representa+ve organer * Fellesskap- og iden+tetsskapende 3. Organ med delegert beslutningskompetanse og tjenesteansvar (et ytre ledd av kommunen) Bydeler Funksjon: Rapportens fokus * Delegert ansvar for budsjet eller tjenester * En viss beslutningskompetanse

25 Vurdering av ordningene (I) Nærdemokra+organer oppretes o`e som demokra+sk link mellom styrende og styrte i det representa+ve demokra+et Organene skal bygge iden+tet og fellesskap, men dete fungerer mest der det var slike fellesskap fra før Utvalgene ukordrer sjelden de folkevalgte poli+kernes rolle og posisjon, særlig fordi utvalgene o`est har liten makt. Nærdemokra+ske organer kan styrke det lokaldemokra+ske beslutningsgrunnlaget, ved at organene blir høringspartnere for kommunen.

26 Vurderinger av ordningene (II) Nærdemokra+organer kan styrke lokal +lhørighet, men i noen +lfeller kan dete svekke samholdet i kommunen som helhet Lokalutvalg med beslutningsmyndighet forutseter en viss befolkningsstørrelse. I små kommuner blir det o`e mer kompliserende enn forenklende.

27 Vurderinger av ordningene (III) Ordningene skal mobilisere lokalpoli+sk engasjement, og rekrutere bredt. Nærdemokra+ordningen ser ut +l å gi en økt bevissthet og vedvarende oppmerksomhet på medvirkning og innbyggerinvolvering i den kommunale ledelsen. Nærdemokra+organer bør få et klart mandat for å unngå svekket engasjement og +llit

28 KS Folkevalgtprogram Representasjon Par+representant Lydhørhet og interaksjon Ombudsrollen Poli+sk lederskap Styring Formulere mål Velge virkemidler Følge opp og kontrollere Ledelse Fronkigur Entreprenør DagsordenseTer TilreTelegger Sikre oppslutning og arbeidsgiver

29 distriktssenteret.no

30