Hva betyr større kommuner for lokaldemokratiet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Transkript

1 Hva betyr større kommuner for lokaldemokratiet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

2 Grunnlag

3 Mål med kommunereformen «Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform» (KMDs nettsider) Desentralisering av oppgaver= økt ansvar og myndighet MEN - hva gjør et lokaldemokrati levende? Gjør større kommuner automatisk lokaldemokratiet mer levende? Hva er forutsetningene for at dette skal skje?

4 Vaboutvalget Oppgavefordelingen mellom staten og kommunesektoren Et viktig redskap for å realisere et reelt fungerende demokrati For å sikre at nødvendige helhetlige og sektorovergripende prioriteringer og vurderinger gis en folkevalgt forankring. Kriterier for at kommunene kan ivareta rollen som demokratisk arena: Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Lokal politisk styring Høy politisk deltakelse (i og mellom valg) Lokal identitet

5 Lokaldemokratiet har to elementer 1. Representativt: folkevalgte organer politisk styring VALG 2. Direkte: medvirkning fra sivilsamfunn, handelsstand, organiserte interesser MELLOMVALGSDELTAKELSE

6 1. Folkevalgte politisk styring POTENSIAL FOR Å STYRKE POLITISK STYRING: Desentralisering Gode forutsetninger for at «nødvendige helhetlige og sektorovergripende prioriteringer og vurderinger gis en folkevalgt forankring» Mer profesjonelle politikere Økt kompetanse og kapasitet (heltidspolitikere) Større muligheter for strategisk styring: «styre i stort og ikke i smått» Hva er betingelsen for at man tar denne strategiske styringsrollen som politikere? Hva er betingelser for at man bruker muligheten til å mobilisere lokale krefter for å gå sammen om å tenke om fremtidig utvikling? Hvordan kan planinstrumenter bygge opp under dette?

7 1. Folkevalgte politisk styring POTENSIAL FOR Å SVEKKE Kapasitetsproblemer Større avstand mellom folk og folkevalgte ERFARINGER FRA DANMARK (FRA ): Styring: Med økt størrelse øker også administrativ kapasitet til reell styring og kontroll av lovpålagte oppgaver Flere politikere opplever det som vanskelig å få gjennomslag for synspunkter som går på tvers av viktige adm ansatte Betinger at man styrker folkevalgtrollen Responsivitet: Lokalpolitikerne oppfattet som mindre lydhøre for innbyggernes syn Innbyggerne fikk større interesse for lokalpolitikk Viktig å få etablert mekanismer/kanaler for å sikre at lokalpolitikere treffer beslutninger i henhold til innbyggernes ønsker

8 2. Deltakelse i og mellom valg POTENSIAL TIL Å STYRKE DELTAKELSE Flere oppgaver gjør lokaldemokratiet viktigere for velgeren Økt ønske om å påvirke (i og mellom valg) POTENSIAL TIL Å SVEKKE DELTAKELSE Større avstand til politikerne mister nærheten MÅ HA EN AKTIV MEDVIRKNINGSPOLITIKK FOR Å KOMPENSERE FOR STØRRE AVSTAND Danmark: «Tenketank om nærdemokrati», demokratinettverk og program i regi av KL Danske kommuner: utarbeidet «demokratistrategier», ansatte demokratikoordinatorer, og en rekke lokale nærdemokratitiltak ble igangsatt

9 Hvordan sikres mellomvalgsdeltakelse i Norge i dag? KS sin innbyggerundersøkelse: De fleste er fornøyd med kommunale tjenester De fleste har tillit til lokalpolitikere. Men ett punkt skiller seg ut: få er fornøyd med muligheten til å påvirke mellom valg Få kommuner har overordnet strategi/ tankegang for å sikre systematisk involvering av innbyggerne Er gjerne knyttet til lovpålagte krav i planprosesser Ellers tilfeldig Medvirkning oppleves som viktig, men som vanskelig og krevende å få til på en god måte

10 Hvordan sikres medvirkning i dag? Få formaliserte rutiner for hvordan innspill aggregeres og bringes videre Innbyggerne opplever ofte at deres innspill forsvinner i et sort hull Unntak er høringsinnspill i planprosesser (lovregulert) Store kommuner legger i større grad til rette for deltakelse mellom valg enn små kommuner Kontaktutvalg og lokalsamfunnsutvalg institusjonaliserte møtepunkt med frivillig sektor Medvirkningsorgan for barn- og unge Innbyggerne i større kommuner deltar mer mellom valg

11 Modeller og eksempler

12 Deltakelsesstigen, inspirert av Arnstein (1969)

13 Dagens lovkrav (PLAN: Klageadgang) (Informasjonsmøter/ folkemøter) Innbyggerinitiativ PLAN: Annonsering av oppstart Alle planer (nå også kommuneplan) Planprogram PLAN: Høring, offentlig ettersyn Alle planer, planprogram Eldreråd Råd for funksjonshemmede BLÅTT = Lovpålagt GRÅTT= Anbefalt

14 Barn- og unges kommunestyre Folkemøte Innbygger- Initiativ Lokalsamfunnsutvalg Annonsering av oppstart Nettsider Høring/ offentlig ettersyn Konsulterende sentralbord Plansmie (charrette) Futurecitygames E-initiativ Barnetråkk Idedugnad Råd Deltakende budsjettering Media Sosiale medier (Facebook, twitter) Meningsmålinger Borgerpanel Åpen halvtime E-dialog Gjestebud Framtidsverksted (scenarioer) Råd/utvalg Ordførerbenk Demokraticafe

15 Hva er vanligste medvirkningstiltak?

16 A. Nærdemokratiske modeller: Bydelsutvalg Desentralisert myndighet Lokalsamfunnsutvalg Sivilsamfunnet inndelt i geografiske arenaer Støtte til drift og koordinering, mest på dugnad Over 12 % av danske sammenslåtte kommuner har etablert slike (lokalutvalg, lokalråd, lokalfora)

17 Eksempler Fredrikstad: 21 lokalsamfunnsutvalg (valgte) Tiltak etter kommunesammenslåingen Systematisk høringspart Møte med politisk ledelse 2 x i året 3 demokratikoordinatorer i kommunen Tromsø: 20 utviklingslag og 10 bydelsråd Valg og AU Lokalsamfunnets kontaktpunkt mot kommunen Øvre Eiker Bodø 6 by- og grendeutvalg Kontaktperson i kommunen som er tilstede på alle møter tar med innspill Skjerstad kommunestyre ble lokalutvalg Viderefører fokus på lokal utvikling

18 Erfaringer med nærdemokratiske modeller Kommunen får tydeligere sparringspartnere i lokalsamfunnet Stabil ramme for samarbeidet mellom kommune og sivilsamfunn Kan mobiliseres i ulike saker (planer, budsjett, enkeltsaker) Enklere å kommunisere med utvalgte «noder» i et fragmentert sivilsamfunn Mobiliserer stort engasjement lokalt Større bredde på deltakelsen Dominoeffekt, ny dugnadsånd, vilje til å legge inn ressurser i fellesskapet Fellesskapsbyggende: viktig for utformingen av ny identitet som er samlende

19 Erfaringer med nærdemokratiske modeller Oppleves ikke å utfordre folkevalgtrollen Ingen av politikerne vi snakket med opplevde at disse nærdemokratiske ordningene utfordret deres rolle Tvert imot opplevde de at informasjonsgrunnlaget for deres beslutninger ble styrket Viktige organer for å øke innbyggernes innflytelse Bidrar til økt bevissthet og vedvarende oppmerksomhet i kommuneadministrasjonen på innbyggerinvolvering Mer systematisk involvering i planprosesser, budsjettprosesser og enkeltsaker

20 B. Ulike enkelttiltak for å involvere innbyggerne Framtidsverksted Brede, deltakende arbeidsseminarer hvor man har et langt tidsperspektiv (minst år) Berørte, relevante og annerledes tenkende skal involveres, pluss kommunalt ansatte og politikere Resultat: ofte visjoner, framtidsbilder, scenarioer Handlingsprogram for Skien sentrum (2011): gruppeledere var en gårdeier, en butikkeier, en eiendomsutvikler, en lokalpolitiker, en ungdom, en småbarnsfar, en innflytter og en turist.

21

22 Gjestebud Personer i lokalsamfunnet blir spurt om å være gjestebudsverter Vertene arrangerer hver for seg gjestebud hjemme, for sine venner og bekjente Her diskuteres et bestemt tema i kommuneplanen Innspillene sendes som a) høringsinnspill eller b) til planlegger som oppsummerer dem

23 Erfaringer med gjestebud Svelvik kommune - kommuneplanens samfunnsdel: o 22 gjestebud, 140 deltakere, mellom år o Deltakerne representerte bare seg selv (ikke org, parti, bedrift)

24 Gjestebudsvertene

25 Erfaringer med gjestebud Svelvik kommune - kommuneplanens samfunnsdel: o 22 gjestebud, 140 deltakere, mellom år o Deltakerne representerte bare seg selv (ikke org, parti, bedrift) Dominoeffekt Ikke arbeidskrevende for kommunen Gjennom gjestebudene får man fatt i en meninger fra personer som ikke ville deltatt på annen måte Vi er alle klar for et nytt gjestebud nå arealplanen legges ut. Uavhengig om dere inviterer eller ikke (vert)

26 Suksessfaktorer for innbyggerinvolvering Overordnet, gjennomtenkt strategi for involvering Hvem? Tidspunkt: medvirkning før eller etter ulike løsninger er kommet på bordet? Metode: Bredspektret meny av medvirkningstiltak både spissede + brede arenaer Konkret, viktig og innbyggernært tydelig formål Møte folk der de er Synlighet: Gode «spor-sak» + «spor-innspill»-rutiner Organisering: Demokratikoordinator i kommunen (som i Sverige, DK + Fredrikstad) Kommunen etablerer en felles arena i sivilsamfunnet (lokalsamfunnsutvalg) Holdning: Medvirkning som ressurs, ikke plikt Fange opp lokal kunnskap Bygge tillit

27 Oppsummert: Hva betyr større kommuner for lokaldemokratiet? Større kommuner forutsetter: At folkevalgtrollen styrkes (kompetanse, kapasitet, vilje til strategisk styring) for å utnytte utvidet politisk handlingsrom At man systematisk legger til rette for aktiv involvering av innbyggerne gjerne nye metoder for dialog mellom folk og folkevalgte Da vil lokaldemokratiet styrkes Om man ikke sikrer dette, så vil lokaldemokratiet svekkes

28 Takk for oppmerksomheten!

29 Plansmie Rakkestad, 2011 Hvorfor: Ønske om å involvere hele lokalsamfunnet i bærekraftig sentrumsutvikling I forkant: idedugnad, facebookdebatt, lokalavis og informasjonsavis Plansmia : Et folkemøte med 150 fremmøtte, foreløpig skisse presentert Åpent hus på kulturhuset to hele dager, alle kunne gi innspill til fagteamene Rundt 20 avtalte møter med offentlige etater, næringsliv, org og grunneiere Styringsgruppemøter hvor folkevalgte deltok Et avsluttende folkemøte: ferdig utformet planutkast presentert og diskutert Konkurranse om beste sentrumsidé Resultat: Visjonen for sentrum 2031 (legges til grunn for videre planarbeid) Mye debatt, innspill og ny kunnskap inn i planprosessen

30 3. Tiltak for å sikre deltakelse mellom valg viktigere. Hvorfor? BEDRE RESULTAT Lokal, unik kunnskap kanaliseres inn (tidlig) Mer informerte politiske beslutninger Bedre resultat, mer hensiktsmessig by- og stedsutvikling Korrigere for eksternaliteter av markedsmekanismer (sikre kollektive goder) BEDRE DEMOKRATI OG MER LEGITIM LOKALUTVIKLING Hvem er stedet til for? Alle interesser og grupper bør høres Styrke tilliten mellom folk og folkevalgte STYRKER ENGASJEMENTET, TILLITEN OG FELLESSKAPET Større eierskap Vitalisere lokaldemokratiet Fellesskapsbygging- felles identitet BEMYNDIGELSE (EMPOWERMENT) Innbyggerne som meningsberettiget i utformingen av samfunnet også de fysiske omgivelsene de lever i

31 Bedre resultat? I hvilken grad bidrar medvirkning til (2013): Utbyggere Politikere (planutvalg) Plansjef 0 Tidlig løsning av konflikter Bedre løsninger i det enkelte prosjekt Raskere saksbehandling av innsendt plan Andel som svarer «I stor grad»/ «i noen grad»

32 «legge ørene til bakken og på denne måten gjøre oss i stand til å få informasjonsflyten opp i organisasjonen» (kommuneansatt)