Notat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser.

Transkript

1 Notat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser. Hva saken gjelder Utvalget Politisk organisering (P1) avleverte sin anbefaling til politisk organisering, herunder nærdemokratiske ordninger til Fellesnemda i juni Det ble utarbeidet er notat om nærdemokratiske ordninger i forbindelse med P1 sin behandling av saken. P1 har foreslått at man prøver ut ordning med lokalsamfunnsutvalg og oppgaveutvalg, som tillegg til prosesser med innbyggermedvirkning og brukermedvirkning. De har også presentert utkast til reglementer. P1 sitt forslag fikk tilslutning i alle tre kommunestyrene Når fellesnemda behandler saken om nærdemokratiske ordninger er det særlig behov for å se nærmere på Sammensetning av utvalgene Økonomi Steder for piloter Aktuelle saker for oppgaveutvalg Følgeforskning Det er iverksatt en rekke aktiviteter for å styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom å innhente innsikt og innspill fra innbyggere og frivilligheten i perioden april februar Dette notatet redegjør for hovedfunn i materialet, presentert for Fellesnemda Oppsummeringen er ikke uttømmende for materialet Sammenfatning Modellen Skissert modell for lokalsamfunnsutvalg svarer ut behovet for kobling til det representative demokratiet og påvirkningsmulighet i saker som angår lokalsamfunnet. Den legger til rette for å styrke likeverdige muligheter for deltakelse og påvirkning og gir slik mulighet for at flere deltar. Særlig hvis 1

2 lokalsamfunnsutvalgene ivaretar funksjonen som supplement til lokale aktørers arbeid, kobler mellom aktører og har fokus på brede medvirkningsprosesser i lokalsamfunnene. Sammensetning På tvers av materialet er det ikke et entydig bilde av hvordan utvalgene bør settes sammen. Både politikere og innbyggere er delte i synet på om det bør sitte politikere fra de folkevalgte organene i utvalgene. Det er enighet om at utvalgene bør ha en bred sammensetning, og at man bør sikre ungdomsmedvirkning. Innspillene løfter frem betydningen av legitimitet både lokalt og i de folkevalgte organene. Økonomi Det er viktig å avklare sammenheng mellom midler tildelt utvalgene og tilskuddsordninger for øvrig. Det bør derfor utarbeides noen prinsipper for bruk av midlene som tydeliggjør dette. Steder for piloter «Alle vil» gjerne ha lokalsamfunnsutvalg. Stedsinformasjonen som ble samlet inn i workshop om nærdemokratiske ordninger kan danne grunnlag for en vurdering sammen med annet kunnskapsgrunnlag. Saker Aktuelle saker for utvalgene er beskrevet som politiske saker som berører lokalsamfunnene- særlig knyttet til stedsutvikling, lokalt arbeid med tilhørighet og stedsidentitet, aktiviteter på tvers av etablerte aktører som fremmer lokale, åpne fellesskap og møteplasser. Samferdsel er et tema mange er opptatt av å ha påvirkningsmuligheter på. Samferdsel er knyttet tett til regionale og nasjonale myndigheter. Tema kan egne seg for oppgaveutvalg. 2

3 Oppsummering av innspill Oppsummeringen omfatter hovedpunkter av hva deltakerne var opptatt av som er relevant for sak om nærdemokratiske ordninger i følgende prosesser: Dialogmøtet (med P1 Politisk organisering) Åpnet møte Høring i kommunestyrene mai 2018 Politiske møter Lokaldemokratiundersøkelsen 2018 Befolkningsundersøkelse Workshop om nærdemokratiske ordninger Åpent møte Askerkonferansen Ungdom fra de tre kommunene Kartlegging av frivillighet i nye Asker 2018 Kartlegging blant registrerte lag og foreninger Frivillighetsbarometeret 2018 Befolkningsundersøkelse Innbyggerundersøkelsen 2018 Befolkningsundersøkelse Innsiktsprosesser i konseptfasen, Innbyggertorg 2018 Intervjuer med innbyggere, lag og foreninger, lokalt næringsliv, nærmiljøsentral, kommunalt ansatte Dialogmøtet (med P1 Politisk organisering) Åpnet møte Kartlegging av frivilligheten er ønsket Bred sammensetning av lokalsamfunnsutvalg med politikere, innbyggere og næringsliv Avklaring av lokalsamfunnsutvalgs rolle opp mot eksisterende lag og foreninger, vel m.m. Kobling til besluttende myndigheter for å sikre innflytelse Hvilken beslutningsmyndighet som eventuelt skal ligge til utvalgene Høring i kommunestyrene mai 2018 Politiske møter Alle tre kommunestyrene gav sin tilslutning til forslag til prinsipper for politisk struktur for nye Asker Legge stor vekt på å involvere alle lag av befolkningen i det videre arbeidet Antall steder å prøve ut ordningen Måling av opplevd og faktisk innbyggermedvirkning Lokalsamfunnsutvalg som supplerer og styrker andre aktører Avklare forholdet til frivillighet og nærmiljøsentraler 3

4 Sammensetning av utvalgene; skal det sitte politikere i utvalgene sammen med innbyggere? Lokaldemokratiundersøkelsen 2018 Befolkningsundersøkelse Svarene fra innbyggerne på undersøkelsen kan indikere at det er forbedringspotensiale mht at de som har personlige relasjoner lettere kommer frem med sine saker mulighet for påvirkning av saker involvering av innbyggere i å løse lokale problemer at man kan gjøre mer for sårbare grupper Workshop om nærdemokratiske ordninger Åpent møte Alle gruppene var opptatt av stedsutviklingen og betydningen av å bygge identitet og tilhørighet til lokalsamfunnene. Beskrivelsene viser noe ulike problemstillinger i de mindre og større tettstedene, de som er veletablert og de som er- eller planlegges utbygget. Alle gruppene var opptatt av å få gode koblinger til «kommunen» forstått som administrasjon og politikere, at lokalsamfunnsutvalgene skal være medspillere i saker som angår lokalsamfunnene og kan følge saker fra innspill til beslutning og gjennomføring av vedtakene. Utvalgene må ha legitimitet lokalt og politisk, og reell påvirkning Aktuelle saker og tema for lokalsamfunnsutvalg: Næringsutvikling lokalt Stedsutvikling Identitet i lokalsamfunnet Aktivitetstilbud lokalt Møteplasser Samferdsel, arbeid med reguleringsplaner Involvering i kontakt med regionale og nasjonale aktører i saker som påvirker lokalsamfunnet 4

5 Askerkonferansen Ungdom fra de tre kommunene å involvere ungdom i politikkutforming og beslutningsprosesser gjennom skolene, nettsider og sosiale medier, diskusjoner i kommunestyret og tilpasset informasjon. en policy om at 10% av beslutningsdeltakerne er under 21 år. Øke mulighetene for ungdom under 18 år å delta i beslutningsprosesser gjennom å etablere ungdomspartier for de under 18 eller invitere skoleelever som innledere i politiske møter Inkludere demokratisk medborgerskap som tema i undervisning med reelle muligheter for deltakelse i lokalpolitikken. Sommerleirer med utveksling og opplæring i internasjonal utvikling, menneskerettigheter og governance for å utvikle felles språk og forståelse Et program for myndiggjøring av ungdom som kan integreres i fag i skolen. Programmets mål er å lære opp og sette ungdom i stand til å delta i lokale prosesser Skape en synlig portal for deltakelse og medvirkning som kan frontes i sosiale medier Åpne diskusjoner med ungdom der kommunestyret observerer og lytter Ungdom med i lokale utvalg Planprosesser må være åpne og tilgjengelige for ungdom Bedre undervisning i skolene om samfunnsutvikling, planlegging og påvirkningsarbeid og motivere til deltakelse Bryte ned samfunnsutvikling i forståelige enheter som ungdom kan jobbe med Lederprogrammer for ungdom som vil lede ungdom i lokal deltakelse og medvirkning, og mentorer som kan følge dem opp Vise resultater av ungdomsmedvirkning Reell innflytelse i prosesser for DUK/ungdomsråd så de ikke blir en «satellitt» En direkte kanal eller arena for lokalt engasjement der man blir hørt 5

6 Kartlegging av frivillighet i nye Asker 2018 Kartlegging blant registrerte lag og foreninger Utfordringsbilde likt som i andre deler av landet (Sammenliknet med en samlerapport basert på 20 andre kommuner) Rekruttering Tidsklemma Vanskelig å rekruttere unge, frivillige og tillitsvalgte Krav til opplæring og ferdigheter Lokaler Å ha tilgang til lokaler som er egnet og ledig når de trengs Leieutgifter Økonomi Ønske om å ha lave medlemskontingenter utfordrer økonomien Behov for forutsigbarhet på tilskudd Samarbeid Behov for oversikt over kontaktpersoner og aktiviteter Klart ønske om samarbeid Hovedfunn nye Asker Mangfoldig frivillighet med mange typer lag og foreninger, flest mellomstore og små Flest kulturorganisasjoner Idrettsorganisasjonene har flest medlemmer Høyt aktivitetsnivå Stabil eller svakt økende medlemsmasse Større andel enn sammenlikningsgrunnlaget* opplever nedgang Lettere å rekruttere medlemmer enn frivillige og tillitsvalgte Medlemskontingent er den viktigste inntektskilden, kommunal støtte er viktig for mange Kun 20% har lønnede ansatte 6

7 Generelt høy tilfredshet med tilgangen på egnede lokaler 79% tilbyr arrangementer for ikke-medlemmer 74% samarbeider med kommunen 98% ønsker å samarbeide med kommunen 65% samarbeider med andre organisasjoner 38% opplever konkurranse om medlemmer, frivillige og tillitsvalgte Ønske om en felles møtearena med klart formål og agenda for utvikling av samarbeid og prosjekter Frivillighetsbarometeret 2018 Befolkningsundersøkelse 54% oppgir at de er frivillige 28% har blitt forsøkt rekruttert, de fleste gjennom telefon, personlig eller via/gjennom noen. For at flere skal bli frivillige er det viktigst at det frivillige arbeidet må ha en verdi for samfunnet. De vanligste typene organisasjoner å være frivillig i er idrettsorganisasjoner, kulturorganisasjoner og lokalmiljø og bosted. Den viktigste ytre betingelsen for å bli frivillig er at man ønsker å ha kontroll over tid og energi man skal bruke selv. 66% av de som ikke er frivillige i dag oppgir at de kunne tenke seg å gjøre frivillig arbeid for en aktivitet eller sak de er opptatt av. Av disse 66 %: 35% vil være frivillige om de kan være til nytte og bidra med noe 34% mener at de må brenne for saken eller aktiviteten 34% sier det frivillige arbeidet må være sosialt 42% sier det frivillige arbeidet må ha en verdi for samfunnet Innbyggerundersøkelsen 2018 Befolkningsundersøkelse Spørsmål om deltakelse på arrangementer eller aktiviteter i nærmiljøet som er åpne for alle, som ikke krever medlemskap. 35% deltar på, eller bidrar til planlegging og gjennomføring Andelen øker med utdanningsnivå 2 av 3 som deltar er med på dugnad De under 30 er overrepresentert i gruppen som ikke deltar 7

8 Av de som sier nei, vil 51% delta med planlegging eller gjennomføring hvis de blir spurt Spørsmål om andre forhold fellesskap i nærmiljøet om 5 år svarer 97% at de tror det blir som før eller bedre. Spørsmål om nærhet til kommunale tjenester 38% er bekymret for at det blir dårligere enn i dag om 5 år Spørsmål om innbyggernes mulighet for å påvirke utviklingen li kommunen 36 % er bekymret for at det blir dårligere enn i dag om 5 år. Innsiktsprosesser i konseptfasen, Innbyggertorg 2018 Intervjuer med innbyggere, lag og foreninger, lokalt næringsliv, nærmiljøsentral, kommunalt ansatte «Vi vil ikke ha ordninger som konkurrerer med etablerte aktører, men som gjør det lettere for oss å samarbeide om det som er bra for lokalsamfunnet» Respondentene vektlegger Informasjon og involvering «Vi vil jobbe med lokalsamfunnet vårt» «Vi vil ha reell dialog med politikere, og ha innflytelse på politiske prosesser» Støtte og veiledning «Vi vil vite hva som skjer som er viktig for lokalsamfunnet» «Vi vil ha veiledning om politiske prosesser» Fasilitering «Vi vil at noen fasiliterer arbeidet vårt» «Vi vil ha administrativ støtte» Vi vil at de som har kunnskap om det som skjer, kan koble lokale aktører» Tilgjengelighet «Vi ønsker oss en møteplass for dialog med kommunen» «Vi ønsker å oppleve kommunen som tilgjengelig både fysisk og digitalt» 8