Evaluering av bydelsstyreordningen , arbeidsnotat nr 2, Bystyrets kontor

Transkript

1 Saksnr: Saksbehandler: HEBE Delarkiv: BYST-0220 Evaluering av bydelsstyreordningen , arbeidsnotat nr 2, Bystyrets kontor Evaluering av bydelsstyreordning for Bergen kommune fra hva mener bystyret, bydelsstyrene og befolkningen? I dette notatet gis det en kortfattet presentasjon av de viktigste resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen blant politikere og befolkningen. Vi har valgt å fokusere på hvordan politikere og befolkning vurderer bydelsstyrene og hvilket syn de har på behovet for slike politiske utvalg i bydelene. Politikerundersøkelsen Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i mai 2010 av Bitmaker AS. I bydelsstyrene mottok 80 medlemmer og 48 varamedlemmer spørreskjemaet. 62 medlemmer og 14 varamedlemmer svarte på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent 75 % for medlemmene og 30 % for varamedlemmer. I bystyret mottok alle 67 medlemmene og 10 varamedlemmer spørreskjemaet. 46 medlemmer og 4 varamedlemmer svarte på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 69 % for medlemmene og 40 % for varamedlemmer. Politikernes syn på veien videre for bydelsstyreordningen kan oppsummeres i følgende punkt: 1. Et politisk flertall mener at Bergen bør videreføre bydelsstyreordningen. Blant bydelspolitikerne er det 92 % som vil videreføre bydelsstyreordningen. Blant de sentrale politikerne er det 56 % som er av samme oppfatning. 2. Det er tverrpolitisk enighet blant bydelsstyrepolitikerne om at bydelsstyreordningen bør videreføres. 3. De sentrale politikerne er delt omtrent på midten i synet på om bydelsstyreordningen bør videreføres - 56 % ønsker det mens 44 % mener den bør legges ned. 4. Blant de sentrale politikerne er det et klart skille mellom posisjon og opposisjon i synet på videreføring av bydelsstyreordningen - 68 % i posisjonen mener ordningen bør legges ned mens 95 % i opposisjonen mener den bør videreføres i nåværende eller i en annen form. 5. Av de som ønsker å videreføre bydelsstyreordningen er det et stort flertall som vil videreføre den i annen form enn dagens - i bydelsstyrene utgjør dette 70 % og i bystyret 75 %. Nedenfor gjengis en kort oppsummering av politikernes svar på spørsmålene om deres erfaringer med bydelsstyreordningen. Kontakt med andre I bydelsstyrene er det 74 % som mener at de har hatt god kontakt med innbyggere og lag/organisasjoner. Kontakten mot medlemmer av egen partigruppe i bystyret og mot 1

2 enkeltpersoner i bydelen har også vært god. Det har vært minst kontakt med private virksomheter i bydelen og byrådet. Reglement I bydelsstyrene mener 59 % at bydelsstyrenes nåværende reglement ikke gir tilstrekkelige muligheter og virkemidler til å ivareta bydelsstyrenes oppgaver. I bystyret er det 58 % som mener at reglementet ikke er tilstrekkelig til å ivareta bydelsstyrenes oppgaver. Rollen som talerør for bydelen I bydelsstyrene mener om lag 2/3 at de har vært gode talerør for bydelen gjennom sine uttalelser til komiteene og byrådet. 74 % i bydelsstyrene mener at de har vært flinke til å ta egne initiativ og satt nye bydelsspesifikke spørsmål og saker på dagsorden. I bydelsstyrene mener 61 % at nåværende bydelsstyreordning har bidratt til økt innsikt i bydelens utfordringer hos bystyrepolitikerne. I bystyret mener 52 % at bydelsstyrene har vært gode talerør for bydelen gjennom uttalelser til komiteene. 62 % i bystyret mener at bydelsstyrene ikke har vært flinke til å ta egen initiativ og få satt nye bydelsspesifikk spørsmål og saker på dagsorden. 78 % i bystyret mener at nåværende bydelsstyreordning ikke har bidratt til økt innsikt i bydelens utfordringer hos bystyrepolitikerne. Rollen i det politiske styringssystemet 71 % i bydelsstyrene mener at deres uttalelser til saker som har vært behandlet i komiteene/bystyret ikke vektlegges i særlig stor grad. 72 % i bystyret mener at bydelsstyrenes uttalelser til saker som har vært behandlet i komiteene/bystyret ikke vektlegges i særlig stor grad. I bystyret svarer 52 % at de har tatt kontakt med bydelsstyremedlemmer 2-9 ganger i løpet av de siste 12 månedene i saker som har vært til behandling i komite/bystyret. 64 % i bystyret mener at innspill fra bydelsstyrene har vært nyttige for dem i sitt arbeid i bystyret. Lokale mediers rolle 76 % i bydelsstyrene mener at de lokale mediene har hatt en viktig rolle ved å sette søkelyset på saker bydelsstyret har vært opptatt av. Forventninger I bydelsstyrene var det størst forventninger knyttet til "god kontakt og åpen dialog med bydelens innbyggere" og "økt engasjement fra innbyggerne i lokale saker". I overkant av 50 % mener at forventningene er oppfylt i stor grad. Forventningene blant bystyrepolitikerne har vært noe lavere enn hos bydelsstyrepolitikerne, og % mener at forventningene i stor grad er oppfylt. Administrativ støtte til bydelsstyrene I bydelsstyrene har 84 % opplevd at den administrative støtten fra Bystyrets kontor har gitt god administrativ støtte til bydelsstyrene. 58 % i bydelsstyrene mener at den administrative støtten fra byrådsavdelingene har vært god med hensyn til å imøtekomme henvendelser fra bydelsstyrene om deltakelse i møter og på befaringer. 2

3 Tilleggskommentarer Tilleggskommentarene dekker inn både de som er positive og negative til ordningen, En del mener at bydelsstyrenes fullmakter bør utvides. Her blir bl.a. utvidelse av fullmaktene innen klagesaksbehandling nevnt som en mulighet. Direktevalg til bydelsstyrene bør også vurderes mener noen. Det argumenteres med at innføring av direktevalg kan bidra til at ordningen gis større grad av legitimitet og at engasjementet rundt bydelsstyrenes aktiviteter økes. To kommentarer fra undersøkelsen om hvorfor bydelsstyreordningen bør fortsette: "Bergen har bydeler som er på størrelse med byer i Norge. Å få kjennskap til bydelene for bystyremedlemmer vil ta meget lang tid. Et organ som bydelsstyret er med på å få kunnskap om de forskjellige bydelene inn til bystyrepolitikerne, dette er med på å øke demokratiet i Bergen." "I en stor kommune som Bergen, som er parlamentarisk styrt, er det viktig å ha lokale folkevalgte organ nær innbyggerne som lyttepost og beslutningstaker." To kommentarer fra undersøkelsen om hvorfor bydelsstyreordningen bør legges ned: "Legg ordningen ned og bruk pengene på noe mer matnyttig." "Bydelsstyreordningen er i beste fall bare gunstig for bydelsstyrepolitikerne. Innbyggerne har andre kanaler til å fremme sine syn på, og bydelsstyrene har absolutt ingenting med engasjement for nærmiljøet å gjøre." Befolkningsundersøkelsen Intervjuundersøkelsen i befolkningen er gjennomført av Sentio Research Norge AS i perioden august 2010 og består av et representativt utvalg av Bergens befolkning på 2400 personer over 18 år. Nedenfor følger en oppsummering av svarene fra intervjuundersøkelsen % sier de i stor eller i svært stor grad er interessert i lokale politisk saker. Bergenhus har høyest andel med 48 prosent mens Arna har lavest med 36 % % sier de i stor eller svært stor grad er engasjert i nærmiljøet sitt. Arna har høyest andel med 41 % mens Årstad har lavest med 31 %. 3. Det er nesten like mange i befolkningen som sier at de har kjennskap til bydelsstyrene som til sentrale politiske utvalg. 73 % kjenner til bydelsstyrene, 76 % kjenner til Komite for miljø og byutvikling, 95 % kjenner til byrådet og 98 % kjenner til bystyret.. Når det gjelder kjennskapen til bydelsstyrene har Arna høyest andel med 85 prosent mens Bergenhus har lavest med 59 %. (Andeler av de som har svart ja på spørsmålet) % sier at de har kjennskap til noen av bydelsstyrets aktiviteter i bydelen. Fana har høyest andel med 50 % mens Bergenhus har lavest med 23 %. (Andeler av de som har kjennskap til bydelsstyret i spørsmål 3) 5. En andel på 16 % prosent sier de har vært i kontakt med noen i bydelsstyret. Arna har høyest andel med 26 % mens Fyllingsdalen har lavest med 10 %. (Andeler av de som har kjennskap til bydelsstyret i spørsmål 3) 3

4 6. Om lag halvparten av de som kjenner til ordningen mener at bydelsstyrene bidrar til økt engasjement, fungerer som talerør for befolkningen og bidrar til å ta opp saker som er viktige for befolkningen. (Andeler av de som har kjennskap til bydelsstyret i spørsmål 3) % av befolkningen mener at Bergen kommune bør ha et politisk utvalg i bydelene. Arna har høyest andel med 69 % mens Bergenhus har lavest med 53 % %. Andelen som svarer "Vet ikke" på dette spørsmålet utgjør 16 %. Nedenfor gis en noe mer detaljert gjennomgang svarene fra befolkningsundersøkelsen. Grad av interesse for lokale politiske saker 21 prosent av Bergens befolkning sier de i svært liten eller i noen grad er interessert i lokale politiske saker. 44 prosent sier de i stor eller svært stor grad er interessert. Det er liten forskjell mellom de ulike bydelene, selv om Bergenhus skiller seg ut med et positivt resultat. Ingen kjønnsforskjeller, mens det er klare forskjeller både mellom ulike aldersgrupper og når det gjelder utdanningsnivå. De yngste er minst interessert, mens de over 50 år er mest interessert. Det er også en sammenheng mellom økt utdanningsnivå og økt interesse for lokale politiske saker. Grad av engasjement i lokalmiljøet 35 prosent er i stor eller svært stor grad engasjert i lokalmiljøet. For dette spørsmålet er det en liten kjønnsforskjell; menn sier de i litt større grad er engasjert i lokalmiljøet. Det er også aldersforskjeller. De yngste (de yngre enn 30 år), er i minst grad engasjert. Her er det de mellom 30 og 50 år som er mest engasjert. Dette kan nok ha noe med at dette er aldersgruppen som har hjemmeboende barn, og som gjennom barns aktiviteter er engasjert i ulike aktiviteter i nærmiljøet. Igjen ser vi at det er sammenheng mellom engasjement og utdanningsnivå, selv om forskjellen er liten. Her må en også se resultatet i sammenheng med at det er de som er født mellom 1960 og 1980 som har høyest engasjement. Denne gruppen har et høyere gjennomsnittlig utdanningsnivå. Ingen av bydelene skiller seg ut. Kjennskap til politiske utvalg i Bergen (Kun andeler som har svart JA.) Her måles kjennskapen til bystyret, byrådet, Komité for miljø og byutvikling (KMBY) og bydelsstyre. 98 prosent kjenner til bystyret, 95 prosent kjenner til byrådet, 76 prosent kjenner til KMBY og 73 prosent kjenner til sitt lokale bydelsstyre Igjen viser alder seg å spille en rolle. For alle fire er det lavere andel kjennskap i den yngste aldersgruppen. Her også en del forskjeller mellom bydelene. Hele 85 prosent av de i Arna kjenner bydelsstyret, mens tilsvarende kjennskap for Bergenhus er 59 prosent og for Årstad 65 prosent. De med høyest utdannelse har signifikant høyere kjennskap til bystyret, byrådet og KMBY, men har samme kjennskap når det gjelder bydelsstyrene. Kjennskap til bydelsstyrets aktiviteter i bydelen (Kun de som har kjennskap til bydelsstyret) 41 prosent sier de har lagt merke til bydelsstyrenes aktivitet i de respektive bydelene. Igjen skiller de yngste seg ut med lavere andel Ja (26 %). Bergenhus, som har en signifikant høyere andel unge enn de andre bydelene, har en lav andel (22 %) som har lagt merke til bydelsstyrenes aktivitet. 4

5 Kontakt med noen i bydelsstyret (Kun de som har kjennskap til bydelsstyret) 16 prosent av de som har kjennskap til bydelsstyrene har vært i kontakt med bydelsstyrene. I Arna bydel har de hatt mest kontakt. Her svarer 26 prosent at de har vært i kontakt med noen i bydelsstyret. Grad av enighet i påstander om at bydelsstyret bidrar til engasjement (1), fungerer som talerør for befolkningen (2) og bidrar til å ta opp saker som er viktige for befolkningen (3) (Kun de som har kjennskap til bydelsstyret) Befolkningen er midt på treet enig i disse tre påstandene. Skårene er henholdsvis 50, 52 og 60. Bergenhus og Årstad skiller seg ut med lavere skårer på alle påstander. Bør Bergen kommune ha et politisk utvalg i bydelene? 60 prosent av Bergens befolkning mener at Bergen kommune bør ha et politisk utvalg i bydelene. Andelen som svarer Ja er signifikant lavere i Bergenhus og blant de som har høyest utdannelse. 5