Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Transkript

1 Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4

2 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har utført en analyse av innbyggernes bruk av kommunale tjenester og andre tilbud i kommunen, tilhørighet til kommunen og deres holdninger til fremtidig kommunestruktur. Oppdragsgivere er kommunene Bærum, Asker, Lier, Røyken, Hurum og Hole. Resultatene inngår i grunnlaget for videre arbeid med kommunereformen. Denne rapporten er en kortfattet, deskriptiv oppsummering av resultatene for Røyken. Det vises til hovedrapporten for utfyllende kommentarer og sammenligninger med andre kommuner. I nevnte hovedrapport redegjøres også for prosjektets bakgrunn, metode og referanser til tidligere studier av kommunestruktur. TFoU har samarbeidet med to aktører i dette prosjektet. Norfakta Markedsanalyse AS utførte selve spørreundersøkelsen i perioden 12.mai-05.juni I tillegg har førsteamanuensis Pål E. Martinussen ved NTNU bidratt med kvalitetssikring av sluttrapport. Trondheim, Arne Moe Prosjektleder

3 TFoU-arb.notat 2015:4 ii Dagens og fremtidens kommune INNHOLD FORORD INNHOLD i ii 1. Kort om prosjektet og metode 1 2. Identitet og tilhørighet Tilhørighet til dagens kommune Hvordan tror innbyggerne at tilhørighet til kommunen endres ved en eventuell kommunesammenslåing? 3 3. Forventede konsekvenser av en eventuell kommunesammenslåing Større kommunalt ansvar innen utdanning og transport? 5 4. lokaldemokrati og påvirkning 6 5. preferanser for fremtidig kommunestruktur 7 6. Interesse for kommunereformen Hvordan ønsker innbyggerne å bli informert om kommunereformen? Samhandling og reisemønstre 12

4 TFoU-arb.notat 2015:4 1 Dagens og fremtidens kommune 1. KORT OM PROSJEKTET OG METODE I forbindelse med arbeidet med kommunereformen ønsket kommunene Bærum, Asker, Lier, Røyken, Hurum og Hole å gjennomføre en innbyggerundersøkelse i form av en strukturert utvalgsundersøkelse. I beskrivelsen av oppdraget heter det følgende: «Innbyggerundersøkelsen skal inngå som grunnlag for beslutninger og videre arbeid med kommunereformen i hver enkelt kommune. Innbyggerundersøkelsen skal gjennomføres med sikte på kartlegging av følgende: (a) Lokal og regional tilhørighet, (b) innbyggeres atferd og reisemønster knyttet til f.eks arbeid, skole, barnehage, fritid, kultur, idrett, innkjøp mv. og (c) holdninger til alternativer for fremtidig kommunestruktur.» Dette er bakgrunnen for innbyggerundersøkelsens tema og analyseresultater, som presenteres i det følgende. Intervjuene ble utført i perioden I Røyken er det gjennomført 600 intervjuer. Kommunen er delt inn i soner, hvor et gitt antall intervju er gjennomført: Sone Røyken Spikkestad-Hyggen 200 Hallenskog-Røyken 200 Slemmestad-Bødalen-Nærsnes-Åros 200 Totalt 600 I hovedrapportens vedlegg presenteres svarfordeling for alle spørsmål, brutt ned på den enkelte sone i kommunen. Vi viser til hovedrapportens kapittel 1.4 for utførlig beskrivelse av metode. I Røyken er feilmarginene 4.1% for et svaralternativ med 50% oppslutning. Det er ved en slik fordeling at feilmarginene er på sitt høyeste (med andre ord er feilmarginene lavere for de fleste spørsmål, siden det er få som faktisk har en svarfordeling på 50%): På sonenivå er feilmarginene høyere, siden utvalgene er mindre. I hver av Røykens soner er det gjennomført 200 intervjuer. Her er feilmarginen opp mot 6.9% for et svaralternativ med 50% oppslutning. Sidene feilmarginene baseres på strengt vitenskapelige kriterier for statistisk sikkerhet, gir resultater på sonenivå generelt gode indikasjoner på innbyggernes holdninger.

5 TFoU-arb.notat 2015:4 2 Dagens og fremtidens kommune 2. IDENTITET OG TILHØRIGHET 2.1 Tilhørighet til dagens kommune Innbyggerne ble bedt om å vurdere sin tilhørighet til ulike nivåer/regioner: 60% føler stor tilhørighet til nærmiljøet sitt. 51% føler stor tilhørighet til kommunen. 32% føler stor tilhørighet til fylket. 55% føler stor tilhørighet til regionen de bor i. Det er enkelte demografiske variasjonen blant kommunens innbyggere mht tilhørighet til kommunen: Tabell 1. Demografiske variasjoner i tilhørighet til kommune: Røyken Svært liten tilhørighet Hvilken tilhørighet opplever du at du har til kommunen? Verken liten Ganske liten tilhørighet eller stor tilhørighet Ganske stor tilhørighet Svært stor tilhørighet Vet ikke Mann 5% 19% 30% 35% 10% 1% Kvinne 5% 12% 25% 40% 17% 1% Grunnskoleutdanning 7% 11% 31% 39% 8% 3% Videregående utdanning 4% 15% 28% 35% 17% 1% Universitet/høyskoleutdanning, til og med 4 år 5% 15% 24% 41% 15% Universitet/høyskoleutdanning, 5 år eller mer 3% 19% 34% 38% 5% 1% Under 20 år 4% 7% 39% 46% 4% år 10% 19% 33% 24% 14% år 23% 32% 31% 12% 3% år 9% 14% 29% 37% 11% år 3% 14% 22% 43% 17% 1% år 3% 16% 17% 43% 21% år 7% 12% 25% 42% 14% 80 år eller eldre 14% 29% 57% 5 år eller mindre (botid) 9% 22% 34% 29% 4% 2% 6-9 år (botid) 11% 26% 26% 26% 9% 4% år (botid) 4% 13% 38% 38% 5% 1% år (botid) 1% 13% 24% 45% 16% 30 år eller mer (botid) 3% 11% 13% 44% 28% Totalt 5% 16% 28% 38% 13% 1% Botid i kommunen er definitivt den bakgrunnsvariabel som har størst betydning for opplevd tilhørighet. Kvinner føler sterkere tilhørighet enn menn. Det er ingen entydig variasjon mellom innbyggere med ulik utdanning og alder.

6 TFoU-arb.notat 2015:4 3 Dagens og fremtidens kommune 2.2 Hvordan tror innbyggerne at tilhørighet til kommunen endres ved en eventuell kommunesammenslåing? I undersøkelsen er innbyggerne bedt om å oppgi hvordan de tror at deres tilhørighet til kommunen endres ved en eventuell sammenslåing. Tabell 2. Blir tilhørighet til kommunen endret ved en sammenslåing? Mye svakere Noe svakere Som i dag Noe sterkere Mye sterkere Vet ikke Bærum 5% 18% 65% 4% 2% 6% As ker 6% 18% 61% 6% 2% 6% Hole 12% 22% 43% 10% 5% 8% Lier 8% 21% 55% 5% 4% 7% Røyken 3% 8% 61% 14% 6% 8% Hurum 8% 11% 54% 15% 8% 5% Total 6% 17% 62% 6% 3% 7% Blant alle innbyggere i Røyken forventer 61% ingen endring i sin opplevelse av tilhørighet til kommunen, ved en sammenslåing. 3% tror at deres tilhørighet blir mye svakere, mens ytterligere 8% tror at den blir noe svakere. Med andre ord er det ingen stor frykt for svekket tilhørighet ved en sammenslåing.

7 TFoU-arb.notat 2015:4 4 Dagens og fremtidens kommune 3. FORVENTEDE KONSEKVENSER AV EN EVENTUELL KOMMUNESAMMENSLÅING Innbyggerne har oppgitt hvilke konsekvenser de forventer av en kommunesammenslåing innen ulike typer tjenester eller tilbud, samt hvordan de tror innbyggernes påvirkningsmuligheter 1 vil endres (i hovedrapporten presenteres disse resultatene mer detaljert). Tabell 3 er sortert etter tjenester/forhold med størst andel positive forventninger til konsekvensene av en sammenslåing. Tabell 3. Forventede konsekvenser av en eventuell kommunesammenslåing. Innen alle områder forventer 32-61% ingen endring ved en sammenslåing. I Røyken er holdningen mest positiv med hensyn til endringer innen transport, idrett/kultur/fritid, kostnadseffektivitet og kompetanse. Her forventer 43-49% en forbedring ved en sammenslåing. Andelen positive er lavest med tanke på opplevelsen av tilhørighet og mulighetene til å påvirke utviklingen i kommunen, men andelen som forventer svekkelse innen disse områdene er i klart mindretall her er skepsisen betydelig lavere enn i andre kommuner. Vi kommer i senere avsnitt tilbake til demografiske og geografiske variasjoner i holdninger til flere av disse områdene. 1 I hvilken grad de tror innbyggernes muligheter til å påvirke utviklingen i kommunen blir endret ved en sammenslåing.

8 TFoU-arb.notat 2015:4 5 Dagens og fremtidens kommune 3.1 Større kommunalt ansvar innen utdanning og transport? Følgende spørsmål ble stilt: «En eventuell sammenslåing til en betydelig større kommune enn i dag, kan innebære at kommunen overtar ansvaret for videregående skole. Kommunen vil da få ansvaret for et sammenhengende opplæringsløp helt fra barnehagen til og med videregående skole. Hva tror du dette vil bety for kvaliteten på utdanningstilbudet for barn og ungdom i din kommune?» I Røyken tror 46% at dette vil føre til en bedring, mens 15% tror opplæringstilbudet blir svakere. Innbyggerne fikk i tillegg stilt dette spørsmålet: «En eventuell sammenslåing til en betydelig større kommune enn i dag, kan innebære at kommunen kan få et større ansvar og større påvirkning innen samferdsel og kollektivtransport. Hvordan tror du dette vil endre transportutfordringene mellom din kommune og Oslo?» I Røyken tror 62% at dette vil føre til en bedring, mens 5% tror transportutfordringene blir løst svakere.

9 TFoU-arb.notat 2015:4 6 Dagens og fremtidens kommune 4. LOKALDEMOKRATI OG PÅVIRKNING Som vist i tabell 3 tror 27% av Røykens innbyggere at deres muligheter til å påvirke utviklingen i kommunen svekkes ved en eventuell sammenslåing, mens 48% ikke forventer endringer. 20% mener at påvirkningsmulighetene blir bedre. Tabell 4. Forventet endring i påvirkningsmuligheter ved en sammenslåing. 1 Mye dårligere Noe dårligere 3 Som i dag Noe bedre 5 Mye bedre Vet ikke Bærum 12% 35% 42% 6% 2% 4% As ker 13% 36% 38% 5% 4% 4% Hole 25% 37% 26% 6% 3% 3% Lier 15% 38% 32% 7% 3% 5% Røyken 5% 22% 48% 13% 7% 5% Hurum 12% 25% 40% 13% 6% 3% Total 12% 34% 40% 7% 3% 4% Det avdekkes visse demografiske variasjoner blant kommunens innbyggere i dette spørsmålet: Tabell 5. Forventede endringer i påvirkningsmuligheter, demografi/røyken. 1 Mye dårligere Noe dårligere 3 Som i dag Noe bedre 5 Mye bedre Vet ikke Grunnskoleutdanning 11% 51% 18% 16% 3% Videregående utdanning 5% 23% 43% 17% 8% 4% Universitet/høyskoleutdanning, til og med 4 år 5% 19% 56% 10% 5% 5% Universitet/høyskoleutdanning, 5 år eller mer 6% 37% 40% 7% 5% 6% Yrkesaktiv og ansatt i privat sektor 6% 24% 50% 11% 6% 3% Yrkesaktiv og ansatt i offentlig sektor 1% 24% 53% 8% 8% 6% Pensjonist/Trygdet 8% 19% 48% 16% 4% 4% Skoleelev/student 16% 36% 32% 13% 4% Under 20 år 13% 47% 21% 15% 4% år 1% 12% 38% 22% 18% 9% år 6% 23% 47% 13% 7% 3% år 5% 32% 46% 12% 2% 4% år 5% 27% 52% 6% 8% 3% år 6% 22% 53% 9% 5% 4% år 5% 16% 53% 18% 4% 5% 80 år eller eldre 14% 43% 29% 14% Totalt 5% 22% 48% 13% 7% 4% Vi avdekker små forskjeller mellom ansatte i offentlig og privat sektor. Det er en tendens til at økende utdanning øker skepsis til innbyggernes påvirkningsmuligheter i en sammenslått kommune. Det er ingen entydig sammenheng mellom alder og holdning til dette åringene er noe mer skeptisk enn andre.

10 TFoU-arb.notat 2015:4 7 Dagens og fremtidens kommune 5. PREFERANSER FOR FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR Innbyggerne er bedt om å oppgi sin generelle holdning til at deres kommune slår seg sammen med andre. Tabell 6. Generell holdning til kommunesammenslåing 70% 60% 59% 57% 50% 51% 40% 30% 20% 36% 35% 34% 34% 29% 27% 21% 26% 35% 32% 32% 15% 25% 18% 23% 28% 32% 38% 10% 0% Bærum Asker Hole Lier Røyken Hurum Totalt Negativ Nøytral Positiv I Røyken er det overveiende sannsynlig at en eventuell folkeavstemning ville resultert i et klart «ja» til sammenslåing. Det avdekkes demografiske variasjoner mht holdning til sammenslåing:

11 TFoU-arb.notat 2015:4 8 Dagens og fremtidens kommune Tabell 7. Holdning til fremtidig kommunestruktur. Demografi/Røyken. Dersom en kommunesammenslutning skulle bli aktuelt, hvordan stiller du deg til det? Verken Ingen positiv eller betydning for negativ meg Vet ikke / ingen mening Svært negativ Ganske negativ Ganske positiv Svært positiv Total Mann 3% 11% 22% 37% 26% 1% 1% 100% Kvinne 4% 12% 26% 39% 15% 1% 2% 100% Grunnskoleutdanning 2% 8% 46% 28% 11% 5% 100% Videregående utdanning 5% 11% 23% 45% 14% 0% 2% 100% Universitet/høyskoleutdanning, til og med 4 år 2% 12% 20% 35% 28% 2% 100% Universitet/høyskoleutdanning, 5 år eller mer 5% 13% 19% 35% 26% 2% 100% Yrkesaktiv og ansatt i privat sektor 3% 9% 15% 43% 27% 0% 3% 100% Yrkesaktiv og ansatt i offentlig sektor 3% 14% 27% 37% 17% 1% 1% 100% Pensjonist/Trygdet 4% 16% 21% 37% 18% 2% 2% 100% Skoleelev/student 2% 7% 57% 18% 13% 4% 100% Arbeidssøkende/permittert 25% 75% 100% Under 20 år 2% 7% 61% 26% 4% 100% år 1% 9% 23% 39% 28% 100% år 3% 16% 21% 39% 19% 2% 100% år 4% 7% 17% 41% 25% 2% 4% 100% år 4% 12% 22% 42% 20% 1% 100% år 5% 13% 24% 34% 24% 100% år 16% 18% 39% 23% 4% 2% 100% 80 år eller eldre 14% 14% 14% 57% 100% 5 år eller mindre (botid) 2% 8% 18% 46% 25% 1% 100% 6-9 år (botid) 15% 26% 35% 22% 2% 100% år (botid) 5% 6% 28% 34% 23% 1% 2% 100% år (botid) 1% 14% 22% 38% 22% 1% 1% 100% 30 år eller mer (botid) 6% 17% 24% 38% 13% 1% 1% 100% Totalt 4% 11% 24% 38% 21% 1% 1% 100% Andelen positive til kommunesammenslåing øker med utdanningsnivå. Denne sammenhengen er relativt sterk. Menn er mer positiv enn kvinner. Ansatte i privat sektor er mer positiv enn ansatte i offentlig sektor. Røykens innbyggerne spurt om hvilke sammenslåingsalternativer de foretrekker. Her «presses» man i en viss grad til å velge. Følgende spørsmål gir en indikasjon på hvilke alternativer som innbyggerne foretrekker: «Dersom kommunesammenslutning blir aktuelt, hvilket av følgende alternativer bør din kommune velge?» Tabell 8. Holdning til fremtidig kommunestruktur. Røykens innbyggere. Vet ikke Ønsker uansett ingen sammenslåing 1% 3% Annet alternativ 12% Røyken, Asker og Bærum 17% Røyken, Asker 21% Røyken, Lier og Hurum 17% Røyken, Asker og Hurum 28% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30%

12 TFoU-arb.notat 2015:4 9 Dagens og fremtidens kommune Røyken, Asker og Hurum Røyken, Lier og Hurum Røyken, As ker Røyken, Asker og Bærum Annet alternativ Ønsker uansett ingen sammenslåing Spikkestad-Hyggen 25% 31% 13% 12% 14% 1% 4% Hallenskog-Røyken 27% 16% 23% 20% 10% 2% 2% Slemmestad-Bødalen-Nærsnes-Åros 30% 12% 24% 19% 12% 1% 2% Total 28% 17% 21% 17% 12% 1% 3% Vet ikke Alternativet «Røyken, Asker og Hurum» får flest «stemmer», men tre andre løsninger får 17-21% oppslutning. Med andre ord er det ingen som skiller seg klart ut.

13 TFoU-arb.notat 2015:4 10 Dagens og fremtidens kommune 6. INTERESSE FOR KOMMUNEREFORMEN Interessen for reformen er definitivt tilstede, men er ikke overveldende. I Røyken er 20% «svært interessert», mens ytterligere 52% er «noe interessert». Det er ikke gjort demografiske analyser i den enkelte kommune mht interesse for reformen, men generelt ser vi et relativt tydelig mønster: Interessen øker med utdanningsnivå. De yngste er mindre interessert enn andre. Det er en viss tendens til at alder øker interesse for kommunestruktur helt opp til 50-årsalderen. Botid følger et lignende mønster. Kjønnsforskjellene er små. Når kommunene legger til rette for dialog om kommunestruktur, vil det selvsagt være slik at de mest engasjerte deltar mer enn andre. Det er derfor interessant å se hvilke holdninger de mest engasjerte har til kommunesammenslåing av flere årsaker. For det første gir det en prediksjon av «stemningen» i fremtidige dialoger, for eksempel ved folkemøter, samt i redaksjonelle og sosiale medier. For det andre er de mest engasjerte innbyggerne viktige «opinionsdannere». Som vi har sett er mange innbyggere nøytrale eller usikre i spørsmålet om struktur, og disse vil bli påvirket av sine mer engasjerte medborgerne. Både politiske analyser og studier innen merkebygging viser dette «word of mouth» er viktigste kanal for holdningsdanning. I tabell 9 har vi merket to celler «røde» og to «grønne» - disse viser hvor stor andel av de mest interesserte som er hhv. negativt og positivt innstilt til sammenslåing. Tabell 9. Holdning til og interesse for kommunereform. Røyken. Dersom en kommunesammenslutning skulle bli aktuelt, hvordan stiller du deg til det? Verken Ingen positiv eller betydning for negativ meg Vet ikke / ingen mening Svært negativ Ganske negativ Ganske positiv Svært positiv Total Svært lite interessert 18% 14% 36% 18% 9% 5% 100,0% Lite interessert 2% 16% 35% 35% 4% 6% 2% 100,0% Verken interessert eller uinteressert 9% 49% 27% 12% 3% 100,0% Noe interessert 3% 13% 21% 46% 16% 0% 1% 100,0% Svært interessert 6% 5% 6% 31% 50% 1% 100,0% Vet ikke 100% 100,0% 4% 11% 24% 38% 21% 1% 2% 100,0% Blant innbyggere i Røyken som er svært interessert i kommunereformen, er det en klar overvekt som er positivt innstilt (blant disse er 50% svært positiv, mens ytterligere 31% er ganske positiv).

14 TFoU-arb.notat 2015:4 11 Dagens og fremtidens kommune 7. HVORDAN ØNSKER INNBYGGERNE Å BLI INFORMERT OM KOMMUNEREFORMEN? Det er store variasjoner mellom ulike aldersgrupper med tanke på hvilken informasjonskanal innbyggerne foretrekker dette er langt viktigere enn kommunale variasjoner. Dette er grundig redegjort for i hovedrapportens kapittel 8.

15 TFoU-arb.notat 2015:4 12 Dagens og fremtidens kommune 8. SAMHANDLING OG REISEMØNSTRE Innbyggerne er bedt om å oppgi hvor de utfører et utvalg tjenester og aktiviteter. I denne oppsummeringen fokuserer vi på andel innbyggere som primært gjør disse aktiviteten andre steder enn i sin hjemkommune. 62% av de som er i arbeid eller utdanning, har sitt arbeids/utdanningssted i andre kommuner. Av disse oppgir 32% Oslo, 22% Asker, 18% Drammen, 13% Bærum. 50% bruker kafe og uteliv primært i andre kommuner. Av disse oppgir 33% hhv. Drammen og Asker, mens 25% oppgir Oslo. 52% bruker bibliotek, kino og andre kulturtilbud primært i andre kommuner. Av disse oppgir 46% Asker og 41% Drammen. 21% bruker fastlege og andre helsetjenester i andre kommuner. Av disse oppgir 56% oppgir Asker, 13% Drammen og 12% Bærum. 16% bruker idretts- og treningstilbud primært i andre kommuner. Av disse oppgir 30% Asker, 27% Drammen, 19% Hurum og 9% Oslo. 4% utfører tur- og friluftsaktiviteter primært i andre kommuner. 5% bruker barnehage i andre kommuner (dette er personer under 50 år, som enten har eller som i nyere tid har hatt barn i barnehage). 6% handler dagligvarer primært i andre kommuner. 54% handler mer spesialiserte varer i andre kommuner (andre ting som klær, utstyr, bøker eller gaver). Av disse oppgir 37% Drammen, 33% Asker, 10% Oslo og 9% Bærum. I hovedrapporten (kapittel 10) presenteres mer detaljerte resultater om hvor innbyggerne utfører disse tjenestene/aktivitetene.