Dato: 10. juni 2009 BEBY /09. Bystyret

Transkript

1 Dato: 10. juni 2009 BEBY /09 Bystyret Høringer i bystyrekomiteene i Bergen kommune. Representantenes rolle i planlegging av høringer og forslag til endring av reglementet for bystyrekomiteene. RAZA BYST Hva saken gjelder: Denne saken gjelder hvilke mindretallsrettigheter som skal gjelde i planleggingen av høringer, og hvilke rutiner som skal gjelde når flere komiteer arrangerer felles høring. Det anbefales at det reglementsfestes at de partiene/representantene som setter fram krav om høringer, også har rettigheter i planlegging av høringer. Dette gjelder opplegg og gjennomføring, hvilket grunnlagsmateriale som eventuelt skal legges fram, spørsmål som skal besvares og hvem som skal kalles inn. Det foreslås ikke å gi bestemmelser om gjennomføring av høring når flere komiteer tar opp samme eller tilsvarende problemstillinger til samme tid. Det gis synspunkt på hvordan dette bør kunne løses. Forslag til innstilling: 1. Representantenes/partienes rolle i planlegging og utforming av høringer presiseres i nytt 3. avsnitt i pkt. 5 komitereglementet med følgende ordlyd: "1/3 av medlemmene har rett til å angi tema som skal behandles, fastsette spørsmål til høringen eller kreve bestemt dokumentasjon fremlagt. Bakgrunn og formål med dette skal angis. En slik gruppe har rett til representasjon i forberedelsen av høringen." Roar Kristiansen bystyredirektør Ragnar Zakariassen rådgiver 1

2 Saksutredning: Ordningen med at komiteer kan arrangere høringer er reglementsfestet i Bergen kommune. I mars 2008 fattet Bergen bystyre følgende vedtak i b-sak Reglement for bystyrekomiteene: Komiteene kan kalle inn medlemmer av Byrådet og representanter for kommunens forvaltning og andre personer/instanser til høring når minimum 1/3 av komiteen ønsker det. Tidligere var regelen at komiteen med alminnelig flertall kunne velge å arrangere en høring. Bakgrunnen for bystyrets vedtak om at det er tilstrekkelig med støtte fra en tredjedel av komitemedlemmene for å arrangere høring, var ønske om å styrke mindretallets rettigheter. Dette er særskilt aktuelt i høringssaker som blir arrangert med formål politisk tilsyn/kontroll. I disse sakene er det oftere politisk uenighet mellom posisjon og opposisjon om behovet for å arrangere høringer, enn hva tilfellet er for høringer der formålet er informasjonsinnhenting. Problemstillingen er dessuten spesielt aktuelt i et parlamentarisk styresett hvor det utøvende organet også har et flertall i det overordnede organet 1. På bakgrunn av uklarheter og uenighet i forbindelse med planlegging av høringen om Bergen Bydrift KF i april 2008, behandlet Forretningsutvalget i møte 18. august 2008 sak Gjennomgang og vurdering av høringsinstituttet og høringsformen i bystyrekomiteene i Bergen kommune og fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Det legges frem en sak hvor det foretas en vurdering av hvilken rolle representantene/partiene som krever høringer bør ha i planleggingen av høringer, og hvilke rutiner som skal gjelde når flere komiteer arrangerer felles høring. 2. På grunnlag av disse konklusjonene fremmes konkrete forslag til tillegg eller presiseringer i komitéreglementet. Det kan vises til ordninger med mindretallsrettigheter som er etablert andre steder med parlamentarisk styreform: I Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite kan en tredjedel av komiteens medlemmer kreve høring i kontrollsaker. Begrunnelsen for ordningen i Stortinget er nært knyttet til det parlamentariske systemet. Frøiland-utvalget viser til at etter innføringen av parlamentarismen har regjeringsfraksjonen ofte motsatt seg granskinger og kontrolltiltak som kunne medføre kritikk av regjeringen og svekkelse av denne. Det er vist til at forskjellen mellom flertalls- og mindretallsregjeringer har vært av stor betydning for kontrollaktiviteten. I Oslo kommune er det reglementsfestet at bystyrekomiteenes leder, nestleder eller et mindretall på tre hver for seg kan kreve at komiteen arrangerer høring om et bestemt tema. 1 Se også Ot.prp. nr. 17 ( ) 2

3 Regjeringen har for tiden under vurdering om mindretallsrettigheter skal lovfestes i kontrollutvalg (Ot.pr.nr.17). I høringen kom det få uttalelser om mindretallsrettigheter i kontrollutvalget. Departementet legger til grunn at det i praksis bare i liten grad blir opplevd som et problem at flertallet i kontrollutvalget motsetter seg berettiget granskning. Det vil som oftest være opposisjonen som krever høringer med formål å få belyst eller avdekket om det kan ha foregått kritikkverdige forhold eller om et utøvende organ har handlet i tråd med rammer og instrukser gitt av det overordnede organ. Kommuneloven har ikke regler om høringer. Mindretallets rettigheter ligger her i at 1/3 av medlemmene i folkevalgte organer kan kreve møte jf kommuneloven 32, 1. ledd. Det forutsettes da at det angis hva dette møtet skal behandle. Denne bestemmelsen er og knyttet til behovet for et mindretall til å ta opp saker ved siden av den generelle mulighet for kontroll og tilsyn 2. Mindretallets rettigheter bør ikke være begrenset til å kreve høringer. Posisjon og opposisjon kan ha ulik oppfatning av hvilket omfang og hvilken form høringene skal ha, hvilke forhold som bør belyses, og hvilke personer som skal kalles inn høringene. For å få belyst de forholdene som ligger til grunn for høringskravet, er det viktig at de som har framsatt kravet får være delaktige i planleggingen og får innflytelse på utformingen av høringene. Det anbefales at tilsvarende retten til å kreve høringer, bør mindretallet (minst en tredjedel av komiteens medlemmer) også få reell medbestemmelsesrett når det gjelder: opplegg for og gjennomføring av høringer tema og hvilke spørsmål skal tas opp hvem som skal kalles inn og/eller inviteres til høringer hvilket grunnlagsmateriale som eventuelt skal legges fram Det anbefales at endelig program og rammer for høringer fastsettes av komiteen selv i den grad dette er mulig tidsmessig. Dersom det kommer ønske om å ta opp tilleggsspørsmål/problemstillinger etter at programmet er fastsatt, bør komiteleder være ansvarlig for å godkjenne eller avvise disse. Komiteleder redegjør deretter for komiteen om beslutningen som er tatt. Flere komiteer kan vedta likelydende tekst/tema for høringer som i høringen om Bergen Bydrift KF, eller en komite kan vedta høringer hvor andre komiteer inviteres til å delta, som høringen om Giardia. For sistnevnte høringer vil ansvar for planlegging og gjennomføring naturlig ligge til den komiteen som har vedtatt høring. I de tilfellene hvor to eller flere komiteer vedtar høring om et felles tema, bør komiteene selv ta stilling til om en komite skal få hovedansvar for planlegging og gjennomføring, eller om dette skal skje i samarbeid mellom komiteen, for eksempel ved at det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra involverte komiteer. Det foreslås endringer i reglement for bystyrekomiteene, pkt 5. Komiteenes arbeidsform: Endringene er gjort i nåværende avsnitt 3. med 3 nye setninger. 2 Bernt, Kommuneloven med kommentarer 2006 side

4 Nåværende 2. setning i 3. avsnitt : " Synspunkter, ----" er gjort til nytt avsnitt 4. De nye setninger lyder. "1/3 av medlemmene har rett til å angi tema som skal behandles, fastsette spørsmål til høringen eller kreve bestemt dokumentasjon fremlagt. Bakgrunn og formål med dette skal angis. En slik gruppe har rett til representasjon i forberedelsen av høringen." Mindretallet på minst 1/3 av medlemmene gis utvidet rett til å påvirke formål og innhold i en høring. Det er rimelig at denne gruppen må angi formålet med spørsmål og behov for dokumentasjon for å legge til rette for en mest mulig samlende vurdering i komiteen. Gruppen har rett til representasjon ved forberedelsen jf 1. avsnitt om arbeidsgruppe og saksordfører. Det er ikke regulert nærmere hvordan denne gruppe som gjerne kan bestå av flere partier, skal la seg representere. Det mest naturlig er at de som gruppe får en forholdsmessig representasjon. Altså ett av medlemmene i en arbeidsgruppe på tre. Mindretallet må seg imellom bestemme hvem som da deltar. Dette er praktiske ordninger som det forutsettes at komiteen selv kan organisere ut fra den rett mindretallet her gis. Det er ikke foreslått en bestemt ordning når flere komiteer ønsker å holde høring om samme eller direkte tilgrensende spørsmål til samme tid. Dette skjedde i høringen om Bergen Bydrift KF. I de tilfellene hvor to eller flere komiteer vedtar høring om et felles tema, bør komiteene selv ta stilling til om en komite skal få hovedansvar for planlegging og gjennomføring, eller om dette skal skje i samarbeid mellom komiteen, for eksempel ved at det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra involverte komiteer. Uansett vil mindretallets rettigheter være beskyttet av at høring kan kreves i egen komite og at de gjennom den foreslåtte endringen medvirker/har muligheten for å kreve spørsmål stilt. En komite kan og vedta høring hvor andre komiteer inviteres til å delta, som høringen om Giardia. For sistnevnte høringer vil ansvar for planlegging og gjennomføring naturlig ligge til den komiteen som har vedtatt høring. 4

5 Vedlegg Forslag til nytt pkt. 5 i reglement for bystyrekomiteene 5. Komiteenes arbeidsform Komiteene kan velge å opprette permanente underutvalg som skal forberede bestemte sakstyper. Komiteene kan også oppnevne arbeidsgrupper eller saksordførere som skal forberede enkeltsaker. Komiteene kaller inn medlemmer av byrådet og representanter for kommunens forvaltnings og driftsenheter og andre personer/instanser til høring når 1/3 av komiteens medlemmer krever det. Komiteene fastsetter selv opplegg og innhold for høringen, herunder om høringer skal holdes for åpne eller lukkede dører. 1/3 av medlemmene har rett til å angi tema som skal behandles, fastsette spørsmål til høringen eller kreve bestemt dokumentasjon fremlagt. Bakgrunn og formål med dette skal angis. En slik gruppe har rett til representasjon i forberedelsen av høringen. Synspunkter, innlegg, lydopptak og annet materiale fra lukkede høringer kan bare offentliggjøres med opphavspersonens godkjenning. Komiteene avgjør i ordinært møte hvilke konklusjoner som skal trekkes og hvordan høringen eventuelt skal følges opp. Fra høringene skal det lages egen protokoll som omtaler følgende: tidspunkt og tema for høringen, hvem som deltok, og eventuelt vedtak om offentliggjøring av innlegg og synspunkter fra lukkede høringer. Komiteene bør så langt det er mulig legge til rette for at samtlige partier i bystyret, uavhengig om hvorvidt de er representert i komiteen, blir invitert til å delta på høringene som arrangeres. Dette gjelder også for eventuelle uavhengige representanter. 5