SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 028 Arkivsaksnr.: 18/5439

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 028 Arkivsaksnr.: 18/5439 INNBYGGERINVOLVERING OG GRENDEUTVALG Rådmannens innstilling Det settes ned ei arbeidsgruppe bestående av politikere og administrasjon for å vurdere etablering av grendeutvalg samt andre tiltak for innbyggerinvolvering. Ved etablering av grendeutvalg fremlegges forslag til vedtekter. Vedlegg Grendeutvalgserklæringa, Øvre Eiker kommune Fellesvedtektene for utviklingslagene i Tromsø kommune Kortversjon Kommunestyret vedtok i K-sak 97/17 å starte arbeidet med å etablere grendeutvalg. Denne saken skisserer hvordan vedtaket kan følges opp. Bakgrunn I sak vedr. budsjett 2018, K-sak 97/17, ble det i pkt. 20 fattet følgende vedtak: For å styrke lokaldemokratiet og gjøre det lettere for innbyggerne å holde kontakt med kommunen, startes det i 2018 arbeid med å etablere grendeutvalg. Saksopplysninger I saken gis det innledningsvis en redegjørelse for hvilke lovkrav som gjelder med hensyn til innbyggermedvirkning, hvilke utvalg som finnes i Modum, samt ulike muligheter for medvirkningstiltak. Deretter gis det en nærmere redegjørelse for hvordan lokalutvalg/grendeutvalgsmodellen fungerer i Øvre Eiker, Fredrikstad og Tromsø. I Svelvik kommune ble det i 2017 vedtatt en ordning med lokalutvalg. Ordningen skal utprøves for å gi erfaringer til den nye storkommunen i Drammen som Svelvik blir en del av. Det er invitert til åpne informasjonsmøter og lokalutvalgene skal etter planen etableres denne høsten.

2 Brukermedvirkning i ulike tjenestetilbud som barnehage og i helse- og omsorgssektoren vil det ikke bli gått nærmere inn på. Innbyggerne kan i dag komme i kontakt med kommunen blant annet gjennom servicetorget, kommunens hjemmeside, e-post, brev, innbyggerforslag, åpne folkemøter, skjema for ris og ros på kommunens hjemmeside, meldingstjenesten Gata mi, Facebook, nettprat på Facebook med ordfører og spørretime i kommunestyret. i. Lovkrav Innbyggermedvirkning er i noen sammenhenger lovpålagt. Dette gjelder innenfor kommunens eller fylkeskommunens planprosess, innbyggerinitiativ, eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommuneloven åpner også for at kommunestyret kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. I ad-hoc komiteer kan innbyggere som ikke sitter i kommunestyret delta, og komiteen kan tildeles beslutningsmyndighet i enkelte saker. Et eksempel på et slikt utvalg er «Oppgaveutvalget» til Øvre Eiker i forbindelse med kommunereformen. I den grad det er aktuelt å delegere tjenesteansvar eller myndighet til kommunedelsnivå, så må dette skje via formelle kommunedelsutvalg etter kommunelovens 12. Hvilke andre råd og utvalg finnes i Modum kommune? I tillegg til de lovpålagte rådene har kommunen: Ungdomsråd Ungdommens kommunestyre Innvandrerråd Det finnes også Idrettsråd, Næringsråd og Menighetsråd i kommunen. Dette er ikke politisk oppnevnte råd. Ulike former for innbyggerinvolvering KS gav i 2017 ut et hefte med tittelen Hvordan involvere innbyggerne? Idehefte om medvirkningstiltak i kommuner og fylkeskommuner ii. I dette heftet beskrives forskjellige former for innbyggermedvirkning med eksempler fra en rekke kommuner. Deltakelsestrappa, illustrasjonen under, skiller mellom medvirkningstiltak og grad av innbyggerinvolvering. Hvert steg «oppover» betyr at deltakerne får større muligheter til å delta og større innflytelse i de politiske prosessene. Deltakelsestrappa skiller mellom informasjon på det nederste trinnet, videre til konsultasjon, dialog, dagsordensetting og medstyring på øverste trappetrinn. Grendeutvalg/lokalutvalg er av KS plassert på det øverste trinnet. i ii

3 1. Informasjon Informasjon er første trinn i deltakelsestrappa. Informasjon er viktig, men er først og fremt enveiskommunikasjon mellom kommunen og innbyggere. 2. Konsultasjon Med konsultasjon menes kommentarer og tilbakemeldinger fra innbyggeren. Eksempler kan være: Høring/offentlig ettersyn Meningsmålinger Innbygger-/borgerpanel - fast representativt utvalg av befolkningen i kommunen, som på jevnlig basis får tilsendt spørreskjema som de skal besvare. Åpne høringer, folkemøter Konsultasjon gjennom sosiale medier eks. Oslo kommunes idémøte om fremtidens Oslo var et nettmøte der byrådet brukte Facebook sin direktesendte video-funksjon iii. 3. Dialog Toveiskommunikasjon mellom folkevalgte i kommunen og innbyggerne. Eksempler kan være: Åpen halvtime i kommunestyret, eks. at innbyggerne kan komme til kommunestyre og presentere sine synspunkt før beslutningen om en sak skal vedtas. Plansmie - et par store folkemøter (i forkant og etterkant), samt et arbeidsverksted over flere dager hvor alle kan komme med innspill. E-demokrati en samlebetegnelse på ulike internettbaserte tiltak for å styrke folks deltakelse i demokratisk kommunikasjon, eks. innmelding av feil, ris og ros. Gjestebudmodellen (brukt i kommuneplanprosessen i Svelvik) et antall engasjerte enkeltpersoner blir kontaktet av kommunen og spurt om å være gjestebudsverter. iii

4 Fremtidsverksted - brede, deltakende arbeidsmøter eller workshops hvor aktører fra både næringsliv, sivilsamfunn, kommunalt ansatte og politikere involveres. Ordførerbenk Sosiale medier som verktøy for dialog 4. Dagsordensetting Med dette menes tiltak som lar innbyggerne selv bestemme hvilke saker som skal diskuteres. Eksempler kan være: Barnetråkk (en metode for å snakke med barn og unge om deres fysiske omgivelser og hvordan disse kan forbedres. ( Barnetråkk gir kommunen kunnskap om hvordan barn og unge bruker nærmiljøet og hva de opplever som kvaliteter og svakheter (brukes i Ringerike). Innbyggerforslag Dagsorden i sosiale medier 5. Medstyring Skiller seg fra andre typer tiltak ved at de gir deltakerne en direkte innflytelse på beslutninger. Tiltakene er ofte permanente og institusjonaliserte, i motsetning til flesteparten av andre typer tiltak som gjerne er engangsforeteelser. Eksempler kan være: Lokalutvalg/grendeutvalg Barne- og ungdomsråd Deltakende budsjettering - innbyggerne får mulighet til å prioritere bruken av en viss pengesum til tiltak de mener er viktige. Mange grendeutvalg har slik myndighet. Sosiale medier som verktøy for medstyring. De folkevalgte er tilgjengelige via sosiale medier enten ved at de har en privat bruker, eller en politiker bruker. Grendeutvalg/lokalutvalg Noen norske kommuner har grendeutvalg eller lokalutvalg. Utvalgene dekker til sammen gjerne det som territorielt utgjør kommunen sitt område. Ofte er det slik at man i mindre kommuner legger disse utvalgene til de ulike skolekretsene. Utvalgene er opptatt av stedsutvikling. Dette innebærer blant annet å få tilrettelagt fritidsarealer (lekeplasser, turstier osv), planlegging og igangsetting av kommunale bygg som flerbrukshus, idrettshaller og kulturhus, restaurere bygninger og områder for å nevne noen aktiviteter. I en samarbeidsrapport fra NIBR og Uni Rokkasenteret 2013 iv ble det trukket fram tre kommuner som har erfaringer med slike nærmiljøutvalg. Det er Fredrikstad med sine lokalsamfunnsutvalg, Øvre Eiker med sine grendeutvalg og Tromsø med sine utviklingslag og bydelsutvalg. 1. Øvre Eiker - grendeutvalg iv

5 Øvre Eiker kommune har hatt grendeutvalg siden 1990-tallet. I kunnskapsgrunnlaget for Øvre Eikers medvirkningsstrategi 2017 v fremgår det at grendeutvalgene har spilt en viktig rolle som bindeledd mellom kommune og lokalmiljø, som en lokal prioriterings- og koordineringsinstans for ulike gode ideer og i å mobilisere lokal dugnadsinnsats. Samtidig kommer det fram av evalueringen (inngår i kunnskapsgrunnlaget) at utvalgene har hatt utfordringer med hensyn til rekruttering, klarhet i roller/mandat særlig knyttet til medvirkning i kommunale prosesser, og kapasitet til politisk og administrativ oppfølging av utvalgene. By- og grendeutvalgene (generelt omtalt som grendeutvalg her) representerer en form for nærdemokratiordning som er mer organisert og systematisert enn velforeninger, men som ikke er formelle kommunale organer, slik som bydeler. Grendeutvalgene i Øvre Eiker har vært gjenstand for flere case-studier, og har nok også vært modell for mange andre kommuner. Grendeutvalgene ble i sin tid opprettet som et ledd i satsingen på stedsutvikling. Grendeutvalgene har formelt status som frivillige organisasjoner. Øvre Eiker har 6 by- og grendeutvalg, basert på skolekretser. Alle innbyggere i Øvre Eiker sokner til et grendeutvalg. Hvert av grendeutvalgene mottar en bevilgning på kr ,- per år fra kommunen til sitt arbeid. Disse midlene brukes stort sett til informasjonstiltak, møter med innbyggerne eller nærmiljøtiltak f.eks. innleie av landskapsarkitekt eller arkitekt eller kjøp av tjenester som man ikke klarer å gjøre på dugnad. Det gis ikke godtgjøring til grendeutvalgsmedlemmene da det er rent ideelt arbeid. Kostnader ved administrasjon av grendeutvalgene samt fast kontaktperson i administrasjonen for hvert utvalg er av Øvre Eiker anslått til å utgjøre i overkant av 30 % stilling. Grendeutvalgene i Øvre Eiker har løst sitt oppdrag ulikt. Noen har hatt fokus på å saksbehandle henvendelser fra kommune og innbyggere i møter, noen på mobilisering av lokalt engasjement rundt enkeltsaker, mens andre har vært mer opptatt av lokalt dugnadsarbeid og lokale prosjekter. I intervjuer opplevde alle at de hadde en rolle som lokalt talerør og bindeledd til kommunen. De fleste ga også uttrykk for at de jobbet med å bidra til stedsutvikling, og plansaker og veiproblemstillinger var gjengangere når det gjaldt type (politiske) saker de bidro inn i. Grendeutvalgene har blitt brukt som utgangspunkt for mobilisering av engasjement rundt store kommuneplanprosesser, når det gjelder tiltak og saker som berører deres områder og som allmenn kontakt mot innbyggerne på de ulike stedene. Den grenda som har vært i fokus i kommunens stedsutviklingsarbeid har fått en større bevilgning til dette eller muligheter til å foreslå fordeling av stedsutviklingsmidler. Så å si alle grendeutvalgene har hatt til dels store utfordringer med å rekruttere til utvalgene, og har opplevd å ha lavt oppmøte på årsmøtene sine. Noen av grendeutvalgene har også opplevd å ha en uklar rolle, eller at det er uklart hva som skjer med det de tar opp. Administrativ og politisk oppfølging v %20endelig%20versjon.pdf

6 Når grendeutvalgene skal være bindeledd mellom sitt lokalsamfunn og kommunen, må de ha gode koblinger mot dem de skal binde sammen. Flere av grendeutvalgene i Øvre Eiker har prioritet å sende ut jevnlige informasjonsskriv til sine innbyggere og/eller bruke sosiale medier aktivt, men har opplevd varierende grad av kobling mot kommunen. Særlig går dette på arbeidskapasiteten til de kontaktpersonene i administrasjonen som skal følge dem opp. Grendeutvalgene har forholdt seg til kontaktpersonene som tar deres innspill videre til administrasjonen og kommunestyret. I evalueringen fremgår det at grendeutvalgene savnet regelmessig kontakt med politisk nivå, og ønsket seg klare tilbakemeldinger om hva som er realistisk å få gjennomført. Øvre Eiker kommune vedtok strategi for medvirkning og samskaping i desember 2017 (K-sak 174/17). Sammen med strategien fulgte handlingsplan I strategiperioden fram mot 2027 skal kommunen ha samarbeidsavtaler med by- og grendeutvalgene over felles maler som definerer roller, ansvar, rammer for medvirkning og bidrag inn i felles kompetanseutvikling. Deres uavhengighet til kommunen skal være tydelig. Samarbeidsavtalen ble kalt «Grendeutvalgserklæringa» (vedlegg 1). Den fikk tilslutning fra alle grendeutvalgene og ble formelt vedtatt i K-sak 89/18. Det fremgår av erklæringa, pkt. 1, at Grendeutvalget sikrer godt samarbeid mellom innbyggerne og kommunen, mobiliserer til dugnad og gjør sitt for livskraftig vekst i hele kommunen. Styret velges på åpent møte senest i mars, jfr. pkt. 3. Utvalgene er selvstendige organisasjoner, med organisasjonsnummer, vedtekter, leder og kasserer. Utvalgene skal kunne bruke kommunale lokaler gratis og får driftstilskudd fra kommunen (pkt. 5). Kommunen skal ha egen koordinator med stedfortreder (pkt. 6). Når det er saker som gjelder kommunen skal representanter fra kommunen delta (pkt. 7). Kommunen skal ha en årlig felles samling for medlemmene i grendeutvalgene (pkt. 8) og grendeutvalgene skal få møte kommunens ledelse i viktige saker (pkt. 9). Det vises for øvrig til erklæringa i sin helhet (vedlegg 1). 2. Fredrikstad kommune lokalsamfunnsmodellen Fredrikstad kommune har i over 15 år hatt en lokalsamfunnsmodell vi. Organisering Kommunen er delt opp i 21 lokalsamfunn og nesten alle er inndelt etter barneskole-kretser. Lokalsamfunnsutvalgene er opprettet av kommunen. Lokalsamfunnsutvalgene tildeles en driftsstøtte av kommunen på kr.- pr. år avhengig av innbyggertall. Ofte deler de disse midlene videre ut til lag i sitt nærmiljø. Det er etablert en fast struktur i kontakten mellom lokalsamfunnsutvalgene og kommunen. Utvalgene avholder hvert år 4-8 møter i lokalsamfunnet. 1-2 representanter fra hvert utvalg deltar på 3-4 felles forumsamlinger i regi av Fredrikstad kommune. Her tas opp ulike tema som utvalgene er opptatt av. To heltidsansatte lokalsamfunnskoordinatorer følger opp utvalgene. vi Regjeringen.no har en egen artikkel om lokalsamfunnsmodellen i Fredrikstad:

7 Utvalgsmedlemmene velges direkte av beboerne i området i henhold til vedtektene. De som deltar i utvalgene kommer ofte fra frivillige lag og foreninger, skole, idrett, kirke og andre trossamfunn innenfor det geografiske området. Utvalgene har også ungdomsrepresentanter. Rolle, myndighet og aktivitet Lokalsamfunnsutvalgene har ikke fått delegert direkte beslutningsmyndighet fra bystyret, men kommunen bruker utvalgene som høringspart og sparringspartner i plan- og reguleringssaker. Utvalgene har de siste årene gitt innspill til klima- og energiplan, kommunens handlingsplan for lekeplasser og kommunedelplan for folkehelse. De sitter også i referansegruppe for områdeprogram for gamle Fredrikstad. Utvalgene jobber også med trafikksikkerhet, lekeplasser, stier, møteplasser, dugnader og ulike lokale arrangementer. Lokalutvalgsleder og lederne for alle partigruppene i kommunestyret møtes årlig. Referat fra lokalsamfunnsutvalgene sendes både til lokalpolitikerne, ulike seksjoner i kommunen og til lokalpressen. Fredrikstad har et nettsamfunn som er rettet mot lokalsamfunnslagene ( og andre lag og foreninger i kommunen. Alle innbyggerne i Fredrikstad kan registrere sin personlige profil, knytte seg til og følge sitt lokalsamfunn eller andre lag og foreninger. I Fredrikstad jobbes det med utarbeidelse av nye vedtekter for lokalsamfunnslagene. Et tema i dette arbeidet er tilknytningen til kommunen, skal det være selvstendige utvalg med medlemmer og eget organisasjonsnummer eller skal det være en tettere tilknytning til kommunen? Det er p.t. ikke klart når nye vedtekter vil være på plass. 3. Tromsø kommune utviklingslag og bydelsråd I Tromsø er lokalsamfunnet organisert i ulike geografiske arenaer, 20 utviklingslag vii og 10 bydelsråd viii. Utviklingslagene og bydelsrådene er frittstående, partipolitiske uavhengige foreninger som skal arbeide for kulturell, sosial og næringsmessig utvikling av bygdene. Alle innbyggere er medlemmer av utviklingslag/bydelsråd. I Tromsø er utviklingslagene organisert i tre regioner med et felles hovedstyre. I hovedstyret sitter det 2 politikere (jfr. Fellesvedtektene for utviklingslagene i Tromsø kommune, vedlegg 2, 10) Rolle, myndighet og aktivitet Utviklingslagene og bydelsrådene er ment å være lokalsamfunnenes samlede kontaktpunkt mot kommuneadministrasjonen, og de fungerer som høringspart i plansaker og andre viktige saker for lokalsamfunnet. Høringsinnspillene sendes administrasjonen og legges ved sakene i den videre politiske behandlingen. De kan også fremme saker til politisk behandling ved at det sendes skriftlig innspill til administrasjonen som legger fram sak for formannskapet. Eksempel på dette har vært manglende mobildekning i et område. Innspill vii viii

8 fanges også opp av politikerne i hovedstyret og de tar det med videre inn i budsjettprosessen. Eksempler her kan være spørsmål om nedleggelse av skoler. Drift av utviklingslagene er regulert i egne vedtekter. Kommunen har årlige fellesmøter med utviklingslagene og bydelsrådene. Utviklingslagene har stor frihet i hvordan de vil organisere seg, og hva slags aktivitetsnivå og retning de legger seg på. Kommunen bidrar med driftstilskudd. Utviklingslagene får til sammen mellom ,- og ,- per år. Midlene fordeles av hovedstyret etter søknad innenfor de satsningsområdene som er valgt. Noe av midlene går også til honorar til de som sitter i utvalgene, men svært mye av arbeidet som gjøres baserer seg på frivillig arbeid. Bydelsrådene får til sammen ,- per år. Kontaktpersonen i administrasjonen i Tromsø anslår at han bruker ca 30 % av tiden sin på arbeidet med utviklingslag og bydelsråd. Administrasjonen møter i utvalgsmøter ved behov. Hvem som stiller fra kommunen er avhengig av hvilke temaer som tas opp. Utviklingslagene og bydelsrådene har egne nettsider for å informere om sin virksomhet og mobilisere deltakende foreninger og innbyggere. 4. Svelvik kommune lokalutvalg I Svelvik er det lagt til rette for etablering av 4 lokalutvalg. Oppsummert inneholder modellen to hovedgrep (jfr. K-sak 33/17): Det skal være enkelt og interessant å delta, gjennom: Stor grad av frihet; oppgaven til de som påtar seg å sitte i lokalutvalg består i å skape en god lokaldemokratisk arena og styrke lokalt fellesskap og engasjement, på måter de velger selv. Lite administrasjon; Svelvik kommune vil føre regnskap for lokalutvalgene, lokalutvalg vil ha tilgang på administrativ bistand og veiledning i arbeidet, samt motta noe økonomiske midler uten å måtte søke, lokalutvalg vil også benytte kommunens hjemmeside. I tillegg stilles ikke krav til å danne et tradisjonelt styre. Det skal være enkelt og interessant å påvirke/få innflytelse, gjennom: Kort avstand mellom politikere og lokalbefolkningen; gjennom faste årlige møter Reell involvering; lokalutvalgene kan gi innspill til Kommuneplanens handlingsdel og budsjett, de gis mulighet til å uttale seg til de politiske årshjuldokumentene og lokalutvalgenes årsmelding vil følge kommunens årsevaluering. Enkelt å gi innspill; lokalutvalgene veiledes i når og hvordan, og de kan invitere fagpersoner for å få bedre grunnlag for å gi innspill Lokalutvalgene kan bestå av fra 3 til 7 representanter, alle som er over 15 år kan velges som medlem. Det er ønskelig at lokalutvalgene er satt sammen av personer med forskjellig bakgrunn (alder, kjønn, etnisitet og yrke). Hvert lokalutvalg vil årlig få utbetalt kr ,- som de selv står fritt til å disponere. Drøftinger

9 Samarbeidet mellom lokalsamfunn og kommune kan komme til uttrykk ved å etablere grendeutvalg/lokalutvalg, men også ved å involvere velforeninger, samarbeidsutvalgene ved barnehagene og skolene og andre lokale foreninger i utviklingen av deres respektive lokalsamfunn. I Modum er det ca 180 lag og foreninger ix, jfr. oversiktsdokument. Av disse er det bl.a. grendelag og velforeninger, pensjonistforeninger og bygdekvinnelag. Det er etter rådmannens vurdering et potensiale for å involvere disse ulike foreningene i større grad enn det som har blitt gjort til nå. Det kan også være interessant og i større grad ta i bruk nye metoder for involvering, jfr. heftet fra KS. Modum kommune har f.eks. over følgere på sin facebook side. Dette gir muligheter for å nå ut til innbyggerne på nye måter. Ved etablering av grendeutvalg i Modum er det nærliggende å tenke at de deles inn etter valgkrets/skolekrets. Det er til dels store forskjeller i innbyggertall i de ulike skolekretsene, men det er samtidig en inndeling som er kjent og etablert. Valgkrets Antall stemmeberettigede* Sysle 1299 Vikersund 3144 Stalsberg 2052 Enger 2135 Buskerud 1661 * 2017 Dersom Modum etablerer grendeutvalg med utgangspunkt i modellen fra Øvre Eiker vil det kreve ressurser i en etableringsfase samt årlige fremtidige kostnader. Det fremgår av grendeutvalgserklæringa i Øvre Eiker at kommunen skal ta grendeutvalgene med på råd i saker som angår deres område og synliggjøre utvalgenes synspunkter i sin saksbehandling. Henvendelser fra grendeutvalgene skal bringes videre til rett tjeneste i kommunen. Det er vanskelig å anslå kostnadene forbundet med grendeutvalg og Øvre Eiker har ingen god oversikt over hvor mye tid og ressurser de bruker. Tabellen nedenfor er derfor bare et utgangspunkt. Anslåtte årlige kostnader: Årlig driftstilskudd, 5 grendeutvalg, 5 x Kostnader ved administrasjon av grendeutvalg, egen koordinator med stedfortreder, 2-3 % stilling Fast kontaktperson i administrasjonen for hvert grendeutvalg, ca 5 % stilling per utvalg, til sammen 25 % stilling Kommunale ledere møter grendeutvalgene minst en gang per år Arrangere årlig felles samling for medlemmer i grendeutvalgene ix

10 Møtelokaler; lån av klasserom og møtelokaler i rådhuset er gratis Etableringskostnader som markedsføring, forberedelser og gjennomføring av informasjonsmøter, utarbeidelse av vedtekter og rutiner kommer i tillegg. Det anslås ca ,- til dette arbeidet. Det må antas at det vil være tidkrevende å rekruttere styremedlemmer ved etableringen. Kostnadene vil bl.a. avhenge av antall møter i grendeutvalgene, hvilke type saker grendeutvalgene skal behandle, om det skal sitte politikere i utvalgene, hvor mange grendeutvalg man skal ha samt hvor ofte det er ønskelig at representanter fra kommunen skal delta. Det må etableres vedtekter eller grendeutvalgserklæring. Disse må også si noe om hvem grendeutvalget skal forholde seg til, og om de skal kunne fremme saker for politisk behandling. Konklusjon Det skisseres tre ulike alternativer til vedtak: Alternativ I: 1. Fra etableres det grendeutvalg etter modell fra Øvre Eiker i hver av de 5 valgkretsene. 2. Det bevilges kr ,- til etableringen og ,- i årlige utgifter. 3. Grendeutvalgserklæringa fra Øvre Eiker brukes som utgangspunkt for arbeidet i Modum. Alternativ II: Det settes ned ei arbeidsgruppe bestående av politikere og administrasjon for å vurdere etablering av grendeutvalg samt andre tiltak for innbyggerinvolvering. Ved etablering av grendeutvalg fremlegges forslag til vedtekter. Alternativ III: Administrasjonen utreder også andre tiltak for innbyggerinvolvering før kommunestyret tar endelig stilling til opprettelsen av grendeutvalg. Å etablere et grendeutvalg vil kreve vedtekter, der det blant annet klargjøres roller og ansvar for grendeutvalgene. I tillegg viser erfaring fra andre kommuner at dette vil kreve ressurser som for eksempel rammer for grendeutvalgene og administrativ oppfølging. Å gjennomføre systematisk og strukturert økt innbyggermedvirkning gir også utfordringer for hvordan denne medvirkningen skal håndteres av det politiske nivå. Rådmannen vil derfor anbefale alternativ II; at det settes ned en politisk arbeidsgruppe som vurderer etablering av grendeutvalg samt andre tiltak for innbyggerinvolvering.