Medvirkning med virkning? Erfaringer fra ulike metoder. Gro Sandkjær Hanssen, Norsk institutt for by- og regionforskning

Transkript

1 Medvirkning med virkning? Erfaringer fra ulike metoder Gro Sandkjær Hanssen, Norsk institutt for by- og regionforskning

2 Grunnlag

3 Dagens arealplanlegging: fremforhandlet og kunnskapsbasert Demokratisk korrektiv Ovenfra: politisk styring (representativt demokrati) Nedenfra: medvirkning (sivilsamfunn, handelsstand, organiserte interesser)

4 Hvorfor medvirkning som demokratisk korrektiv? BEDRE RESULTAT Lokal, unik kunnskap kanaliseres inn (tidlig) Mer informerte politiske beslutninger Bedre resultat, mer hensiktsmessig by- og stedsutvikling Korrigere for eksternaliteter av markedsmekanismer (sikre kollektive goder) BEDRE DEMOKRATI OG MER LEGITIM BYUTVIKLING Hvem er byen og stedet til for? Alle interesser og grupper bør høres Styrke tilliten mellom folk og folkevalgte STYRKER ENGASJEMENTET, TILLITEN OG FELLESSKAPET Større eierskap Vitalisere lokaldemokratiet BEMYNDIGELSE (EMPOWERMENT) Innbyggerne som meningsberettiget i utformingen av samfunnet også de fysiske omgivelsene de lever i

5 Deltakelsesstigen, inspirert av Arnstein (1969)

6 Dagens lovkrav (PLAN: Klageadgang) (Informasjonsmøter/ folkemøter) (Innbyggerinitiativ) PLAN: Annonsering av oppstart Alle planer (nå også kommuneplan) Planprogram PLAN: Høring, offentlig ettersyn Alle planer, planprogram (Eldreråd Råd for funksjonshemmede) BLÅTT = Lovpålagt GRÅTT= Anbefalt

7 Barn- og unges kommunestyre Folkemøte Innbygger- Initiativ Lokalutvalg Annonsering av oppstart Nettsider Høring/ offentlig ettersyn Konsulterende sentralbord Plansmie (charrette) Futurecitygames E-initiativ Barnetråkk Idedugnad Råd Deltakende budsjettering Media Sosiale medier (Facebook, twitter) Meningsmålinger Borgerpanel Åpen halvtime E-dialog Gjestebud Framtidsverksted (scenarioer) Råd/utvalg Ordførerbenk Demokraticafe

8 Erfaringer fra ulike medvirkningsmetoder

9 Overordnede kommunale planprosesser Vanskelig å skape engasjement ofte for store temaer Mye bruk av folkemøter fremmedgjørende for mange Manglende spor-sak -rutiner Manglende spor-innspill rutiner

10 Noen klarer det kommuneplanen i Svelvik Forberedelses- og utformingsfasen: Kaste-ball-gruppe Fotokonkurransen Mitt Svelvik Sande vgs - layout Nyhetsbrev (!) og media Stedsanalyse Spørreundersøkelse Høringsfasen: 22 gjestebud 4 temamøter: - Underholdning - Gruppearbeid Informasjonsmøte Brukt i videregående og ungdomskole - høringsinnspill fra elevråd Arealdelen: Utformingsfase: 8 gjestebud 70 deltakere Høringsfase: planlegges ny runde

11

12 Noen klarer det kommuneplanen i Svelvik Forberedelses- og utformingsfasen: To ressursgrupper ( Kaste-ball ) Fotokonkurransen Mitt Svelvik Sande vgs - layout Nyhetsbrev (!) og media Stedsanalyse Spørreundersøkelse Høringsfasen: 22 gjestebud: 140 deltok 4 temamøter: - Underholdning - Gruppearbeid Informasjonsmøte Brukt i videregående og ungdomskole - høringsinnspill fra elevråd Arealdelen: Utformingsfase: 8 gjestebud 70 deltakere Høringsfase: planlegges ny runde Vi er alle klar for et nytt gjestebud når arealplanen legges ut. Uavhengig om dere inviterer eller ikke (gjestebudsvert)

13

14 Plansmie Rakkestad, 2011 Hvorfor: Ønske om å involvere hele lokalsamfunnet i bærekraftig sentrumsutvikling I forkant: idedugnad, facebookdebatt, lokalavis og informasjonsavis Plansmia : Et folkemøte med 150 fremmøtte, foreløpig skisse presentert Åpent hus på kulturhuset to hele dager, alle kunne gi innspill til fagteamene Rundt 20 avtalte møter med offentlige etater, næringsliv, org og grunneiere Styringsgruppemøter hvor folkevalgte deltok Et avsluttende folkemøte: ferdig utformet planutkast presentert og diskutert Konkurranse om beste sentrumsidé Resultat: Visjonen for sentrum 2031 (legges til grunn for videre planarbeid) Mye debatt, innspill og ny kunnskap inn i planprosessen Hva er «sentrum»? Ulik oppfatning hos kommunen og innbyggerne Ønske om kjøpesenter lagt inn i sentrumsgaten, og ikke plassert utenfor. Dette ble lagt inn i visjonen

15 Suksessfaktorer Metode: Må ha en gjennomtenkt strategi for involvering (medvirkning før eller etter ulike løsninger er kommet på bordet?) Bredspektret meny av medvirkningstiltak både spissede + brede arenaer Konkret, viktig og innbyggernært tydelig formål Møte folk der de er Synlighet: Gode «spor-sak» + «spor-innspill»-rutiner Organisering: Demokratikoordinator i kommunen (som i Sverige + i Fredrikstad) Kommunen etablerer en felles arena i sivilsamfunnet (lokalsamfunnsutvalg) Holdning: Medvirkning som ressurs, ikke plikt Involvering av innbyggere i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel kan redusere utfordringer i reguleringsplaner

16 Område- og detaljreguleringer Engasjementet vekkes på dette plannivået men ofte sent! Kunngjøring av oppstart ikke tilstrekkelig invitasjon Mangel på tidlig medvirkning: Oppleves som en hermetisk lukket prosess mellom kunngjøring og offentlig ettersyn/høring Ved privat innsending av planer, legger forslagstiller vanligvis til rette for medvirkning utover lovens minstekrav? (plansjef/-ansvarlig 2013)

17 Høringsordningen brukt, men kommer for sent Men - høringer kommer for sent Alle aktørgrupper (politikere, utbyggere, planleggere, innbyggere) er enige om at offentlig ettersyn/høring kommer for sent! Innbyggerne tildelt en protesterende rolle ikke en konstruktiv rolle. Politikerkontakt viktig men knyttet til vedtaksfasen, og aktiveres ofte for å stoppe en plan Vanskelig å påvirke resultat: Rammene for prosjektet endres sjelden, bare små justeringer Lokale aktører defineres som NIMBY for å ufarliggjøres

18 Suksessfaktorer Kommunen stiller krav til private (og offentlige) forslagsstillere om tidlig medvirkning utover minstekravet for eksempel dialogmøter Synliggjøring + spor-sak Å ha et mottaksapparat for medvirkningsinitiativ fra innbyggerne å avvise slike initiativ er svært uheldig for tilliten til planprosesser

19 Bedre resultat? I hvilken grad bidrar medvirkning til (2013): Utbyggere Politikere (planutvalg) Plansjef 0 Tidlig løsning av konflikter Bedre løsninger i det enkelte prosjekt Raskere saksbehandling av innsendt plan Andel som svarer «I stor grad»/ «i noen grad»

20 God og gjennomtenkt medvirkning Tidlig er et nøkkelord Få ulike løsninger opp på bordet i tidlig idefase Bidrar ofte til mer konstruktive planprosesser, hvor man unngår «omkamper» Kanaliserer inn lokalkunnskap «legge ørene til bakken og på denne måten gjøre oss i stand til å få områdets kvaliteter informasjonsflyten opp i organisasjonen» Får tidligere opp behov for kartlegginger av biomangfold etc. (kommuneansatt) Bidrar ofte til at fortetting/arealbruksendringer ikke forringer området, men øker Bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget i planen Mangel på medvirkning svekker ofte tilliten til planprosessen Politikerkanalen brukes da for å stoppe planen I bærekraftig arealplanlegging er medvirkning enda viktigere! Skal legge til rette for at innbyggerne skal agere på bestemte måter (transport) Trenger innbyggernes innspill om hva som er forutsetningene for at dette skal skje

21 Takk for oppmerksomheten!