Kommunesammenslåing! Styrking av samfunnsutviklingsrollen? Prosjektledersamling i Nord-Trøndelag 16. juni 2015

Transkript

1 Kommunesammenslåing! Styrking av samfunnsutviklingsrollen? Prosjektledersamling i Nord-Trøndelag 16. juni 2015 Torbjørn Wekre og Geir Amlid

2 Dette vet vi fra innbyggerundersøkelser at folk tror kommunesammenslåing resulterer i svekket lokaldemokrati arbeidet med lokal samfunnsutvikling svekkes innbyggerne i distriktskommuner med lange avstander mellom eksisterende kommunesentre er mer skeptiske til dette enn folk i bykommuner. Kommunereformen har som mål å styrke både samfunnsutvikling og lokaldemokratiet Utfordring!

3

4 Folkehelse Omdømmebygging Tilflytting / Inkludering Reisemålsutvikling Klimamiljø Bredbånd Samferdsels- tiltak Samfunnsareal-planlegging Samfunnsutvikling Tilrettelegging boliger Kompetanse / rekruttering Samarbeid forskningsmiljø Stedsutvikling og stedsidentitet Mobilisere ungdom Næringsutvikling

5 Kjennetegn små kommuner Små kommuner i usentrale strøk ser ut til å utøve næringsutviklingsrollen i tettere samarbeid med næringslivet enn større kommuner i sentrale områder av landet. Fafo 2013 De små casekommunene har utarbeidet metoder for å skape lokal oppmerksomhet om næringslivet. Disse kommunene synes med andre ord å være aktive i sin rolle som næringsutviklere. Fafo 2013 Kommuneorganisasjonens betydning for innovasjon (næringsliv og sivilsamfunn) er avgjørende nesten i alle case (65 av 66). UIT 2005 Innovasjon i den nordiske periferi Den kommunale næringspolitikken er viktigere for bedriftsledere i kommuner med lav sentralitet og få innbyggere enn i sentrale kommuner med større befolkning. Fafo 2013

6 I store og sentrale kommuner - Den viktigste rollen kommunen har for næringslivet i de største kommunene er tilrettelegging i forhold til plan og utvikling, kapasitet på infrastruktur og næringsarealer - Det er en helt klar tendens til at de store kommunene vurderer sin kompetanse som bedre enn de små gjør på områdene samfunns- og arealplanlegging. e samme tendensene finner forskerne innenfor ledelse og prosjektarbeid, men her er tendensene ikke like tydelige.

7 Næringsfondenes betydning

8

9 Implikasjon kommunereform? Hva betyr disse ulikhetene når større mer sentrale kommuner skal drøfte kommunesammenslåing med mindre og mer perifere kommuner? Er Nord-Trøndelag fri for disse ulikhetene i innhold og utøvelse av samfunnsutviklingsrollen, og at dette dermed ikke er en aktuell utfordring å hensynta eller et aktuelt spørsmål å stille? Hvis sammenslåing er aktuelt; hvordan kan en eventuelt «bøte på» skepsis til folk i små distriktskommuner om tro på svekket samfunnsutvikling gitt kommunesammenslåing?

10 Demokratiske utfordringer og løsninger ved kommunesammenslåing Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling Inderøy 16. juni 2015

11 Innhold Utfordringer? Løsninger?

12 «Alle» er enige om at et sterkt lokaldemokrati er viktig. - Ekspertutvalget: et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret Men det kan være ulike oppfatninger om hva som gir best mulig lokaldemokrati Ett av målene for kommunereformen: styrke lokaldemokratiet

13 Valgdeltakelse? - samlet: størrelse i seg selv liten innvirkning (kommunevalg høyest i små kommuner, annet mønster Stortingsvalg) Deltakelse mellom valg? - samlet: ingen klar sammenheng mellom store og små - små: flere i kontakt med ordfører; større: mer variasjon i medvirkningsorgan + mer aktive innbyggere i aksjoner og underskriftskampanjer Færre kommunestyrerepresentanter? Lokal identitet? - tilhørighet og identitet sterkest i de minste, men ikke først og fremst til kommunen (men bydelen, byen, bygda) - men noen ganger «bygda» og kommunen det samme Utfordringer?

14 Forståelse av lokalpolitikken og ønske om politiske verv? - større i små kommuner Tilliten til lokalpolitikere? - større i små kommuner Større, mer profesjonaliserte administrasjoner? - kan forskyve makt fra politisk til administrativt nivå - men utarbeider bedre beslutningsgrunnlag for folkevalgte Reell politisk kontroll over lovpålagte oppgaver? - interkommunalt samarbeid kritiseres Utfordringer?

15 Erfaringer fra reformen i Danmark I nye, sammenslåtte kommuner: i en periode større interesse for lokalpolitikk, men forståelsen av kommunepolitikk har blitt litt dårligere kommunepolitikerne oppfattet som mindre lydhøre overfor innbyggernes meninger og holdninger Ingen effekt på innbyggernes politiske deltakelse Utfordringer?

16 Erfaringer fra reformen i Sverige : fra 2500 til 278 kommuner 1980: Lokalorgansloven: åpner for kommunedelsnemder. Hvorfor: demokrati, effektivitet, lokal tilpasning og tillit Men innføringen gikk tregt + noen fjernet Hvorfor: passet ikke territorielt, politisk uenighet, frykt for økte kostnader, motstand fra administrativt ansatte, frykt for økt byråkrati Utfordringer: - vanskelig å engasjere tilstrekkelig mange folk - fravær av styring eller involvering fra kommunens side - ikke nok interesse blant administrativt ansatte - konkurranse mellom de gamle kommunene Utfordringer?

17 Nærdemokrati Geografisk begrensede utvalg/organer for økt deltakelse og engasjement Potensielle fordeler: Økt nærhet mellom innbyggere og politikere Økt bevissthet i administrasjonen om at medvirkning er viktig Lavere terskel for politisk engasjement Økt lokal identitet Løsninger? Økt motivasjon, engasjement, dugnadsånd, fellesskap

18 Utfordringer Kan hindre utvikling av felles identitet Kan hindre effektivitet - politikere klare ikke å drive langsiktig politikk og utføre upopulære tiltak Krever ressurser Løsninger?

19 Ikke én modell som passer for alle ulike tradisjoner, kultur, strukturer, fysiske avstander Grunnleggende spørsmål 1. Hvor formalisert? deltaker- eller representasjonsdemokrati 2. Hvor skal grensene gå? Bygge på eksisterende lokalsamfunnsidentiteter f.eks. de gamle kommunegrensene, skolekretser, sogn 3. Likt overalt eller mangfold? - Noe mer i perifere eller spesielt utsatte deler av kommunen? - Kan utvalgene bestemme selv? Løsninger?

20 4. Hvor høyt i medvirkningstrappa?

21 NIBR-rapport 2013:4

22 Eksempler 21 lokalsamfunnsutvalg (skolekretsene) Fredrikstad 2 heltidsansatte lokalsamfunnskoordinatorer Men: - små ressurser ( kr per utvalg) - kunne vært enda bedre forankret i kommuneorganisasjonen - lokalsamfunnene har ønsket seg mer makt og myndighet 17 lokalforum (skolekretsene) Holbæk Byrådsmedlemmene: møter innbyggerne 6-8 ganger i året - skifter dialogutvalg årlig (innom alle i løpet av valgperioden) «Book en politiker»

23 Øvre Eiker - midler til stedsutvikling på omgang mellom utvalgene Sandefjord, Andebu og Stokke Sverige: Svågadalsnemden, Kall i Åre, Tillberga grannskapsservice, borgermester i Vedum i Vara kommun, «Hele Sverige skal leva!» Utvalget kan bli et planleggings- og utviklingsorgan - Kan disponere næringsfond + midler til konkrete prosjekter

24 Kriterier for at nærdemokratiske ordninger skal fungere godt 1) Mandat og reell innflytelse - klart definert, avgrenset ansvarsområde - en følelse av reell innflytelse - innbyggerinvolvering, på godt og vondt for kommuneorganisasjonen 2) Strukturer for god informasjonsflyt - tydelig og løpende kommunikasjon og styring - raske tilbakemeldinger, uansett om innspill blir tatt til følge eller ikke - synliggjøre hvordan innspill brukes videre i kommunen f.eks. Holbæk: lokalområdebøker på nett 3) Tilrettelegging og administrativ støtte - frivillige: lav motivasjon for administrasjon og kommunebyråkrati - lokalsamfunnskoordinatorer: administrativ støtte, forklare saker, viderebringe innspill, synliggjøre tidligere forslag, motivere frivillige - midler til møtelokaler o.l.

25 Fremgangsmåte 1. Gjør en vurdering av demokratisk praksis i dag 2. Avklar hva dere vil med nærdemokratiordningen. Hvilke behov og utfordringer. Vær bevisst på målsetting og hensikt. 3. Velg modell. 4. Gi nærdemokratiet nødvendige ressurser og rammer

26 Gruppeoppgave De tre kommunene Småby, Fjellbygda og Fjordvik drøfter sammenslåing. Det er betydelig pendling fra Fjellbygda og Fjordvik til Småby, selv om avstandene innad i regionen er stor. Innbyggerne i Fjellbygda og Fjordvik opplever sine kommuner som aktive samfunnsutviklere, med lokale utviklingsmidler og administrative utviklingsressurser i kommuneadministrasjonene. Kommunepolitikerne er opptatt av å trø til når en bedrift sliter, eller når lokale ildsjeler trenger kommunal støtte. Dette er innbyggerne redd for å miste ved en sammenslåing med Småby. Oppgaven Beskriv kort hvordan dere ville ha organisert og tilrettelagt den nye sammenslåtte kommunen Storlandet slik at samfunnsutvikling og lokaldemokratiet ikke svekkes. Hva er de to viktigste fordelene og ulempene med den modellen dere velger?

27 Om å se fremover foresight - framtidsdialogen

28 «Reisen til Sunnfjordbyen» i regi av Samarbeidsforum i Sunnfjord fra nov 2014 febr deltakere, bredt sammensatt, utvalgte kommunepolitikere, adm. ledelse, næringsliv, ungdom, regionråd, lag - foreninger

29

30 Suksessfaktorer Aktiv deltakelse fra en utvalgt gruppe deltakere - 10 fra hver kommune. Bred deltakelse fra ulike sektorer sikret nødvendig bredde i kompetanse og erfaring Høy grad av tillit mellom deltakerne var avgjørende for den vellykkede prosessen Samfunnsanalysen som forelå i forkant av den første samlingen bidro il å skape nødvendig felles oppfatning av nåsituasjonen og ikke minst prognoser for den regionale samfunnsutvikling Bruk av kreative metoder og teknikker, eks. fortellerverksted, mye bruk av humor bidro til stor kreativitet og god energi God planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av samlingene var viktig

31