Kommunen som samfunnsutvikler. 10. november 2009

Transkript

1 Kommunen som samfunnsutvikler 10. november 2009

2 Preger lokal samfunnsutvikling den kommunale virksomheten? Helt klart, ifølge ordførere og rådmenn Gjennomsnittlig vektlegging er 4,84 på en skala fra 1-6 Ordførerne tar litt hardere i, 4,95 mot rådmennenes 4,75

3 Lokal samfunnsutvikling i kommunene Lange tradisjoner: etablering av sparebanker og lokale forsikringsselskap, regulere adgangen til å drive butikk Tiltaksarbeid næringsutvikling Tilrettelegging for, samarbeid med og tilskudd til idrett og kultur Utvikling av tjenestetilbud

4 Nyere sentrale initiativ Småsamfunnssatsingen, Livskraftige kommuner, Grønne energikommuner, Helse i plan, Partnerskap for folkehelse, Kommunehelseprofiler, Lavterskel fysisk aktivitet gjennom frivillige organisasjoner, Mangfoldsåret, SIVAS Næringshageprogram, Kommunen som førstelinjetjeneste i småskala næringsirksomhet, Kultur og næring, Frivillighetssentraler, Stifinnerprogrammet, Stedsutvikling, Tettstedsprogrammet, Kvalitetskommuner; BLEST (Bolyst og engasjement i Småbyer og tettsteder).

5 Lokal samfunnsutvikling på hvilke områder? Planlegging og næringsrettet utviklingsarbeid på topp Miljø- og klimarettede tiltak, demokratisk deltakelse og utradisjonelle grep i tjenestetilbudet på bunn Samfunnsdelen av kommuneplanen 4,37 Arealdelen av kommuneplanen 4,80 Næringsrettet utviklingsarbeid 4,50 Stedsutvikling gjennom fysisk utforming av landskap og bebyggelse 4,14 Tiltak for å skape engasjement og tilhørighet 4,24 Miljø- og klimarettede tiltak 3,70 Utradisjonelle og nyskapende grep i utviklingen av tjenestetilbudet 3,55 Tiltak for å stimulere til demokratisk deltakelse 3,69 Samferdsel, transport og digital infrastruktur 4,36 Omdømmebygging og presentasjon av kommunen 4,31 Tiltak for inkludering av nye innbyggere 3,74

6 Samarbeid er viktig Samarbeidspartnere er helt nødvendige for at kommunen skal lykkes med lokal samfunnsutvikling: Gj.snitt: 5,33 Vi samarbeider med de samme aktørene i flere forskjellige utviklingstiltak: Gj.snitt: 4,25 Det er et tett samarbeid mellom politikere, administrasjon og ansatte i kommunen om lokal samfunnsutvikling: Gj.snitt: 4,44

7 Hvem samarbeider kommunene med - i kommunen? Ildsjeler og enkeltpersoner blant innbyggerne Konsulentselskaper Næringslivet forøvrig Grunneiere, eiendomsutviklere og entreprenører Andre frivillige organisasjoner, inkludert fagforeninger og interesseorganisasjoner f e d c b a Grendelag og velforeninger 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 a) kommuneplanarbeidet b) stedsutvikling gjennom fysisk utforming c) næringsrettet utviklingsarbeid d) satsing på miljø- og klimarettede tiltak e) nyskapende/utradisjonelle grep i utviklingen av tjenestetilbudet f) nye løsninger for samferdsel, transport og digital infrastruktur

8 - Og utenfor? Universitet, høyskole og forskningsinstitutt Statlige organer på regionalt nivå (f.eks. Fylkesmannen, Statens vegvesen, Husbanken) Departementer og direktorater Statlige utviklingsselskap (f.eks. SIVA, Innovasjon Norge) Fylkeskommunen f e d c b a KS Andre kommuner og interkommunale samarbeid 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 a) kommuneplanarbeidet b) stedsutvikling gjennom fysisk utforming c) næringsrettet utviklingsarbeid d) satsing på miljø- og klimarettede tiltak e) nyskapende og utradisjonelle grep i utviklingen av tjenestetilbudet f) nye løsninger for samferdsel, transport og digital infrastruktur

9 Hvilken rolle inntar kommunen? Kommunen har lite handlingsrom når den deltar i statlige utviklingsprogram. Gj.snitt: 3,79 I samarbeid mellom kommune og næringsliv er det næringslivet som er pådriveren. Gj.snitt: 2,70 De frivillige organisasjonene i kommunen bør ha en større rolle i lokal samfunnsutvikling enn de har nå. Gj.snitt: 4,04

10 Hvor kompetente kommuner? Kommunene gir seg selv jevnt over gode karakterer (skala 1-6) Arealplanlegging: 4,77 Ledelse: 4,49 Samfunnsplanl.: 4,43 Prosjektarbeid: 4,28 Kommunikasjon: 4,17 Mobilisering: 4 Andre informanter er mer moderate i vurderingene - mange henvendelser til fylkeskommunen og Fylkesmannens landbruksavdeling med spørsmål om hjelp i utviklingsprosjekter - mener en del kommuner har problemer med å komme i gang med utviklingsarbeid

11 Blir det resultater av innsatsen? Kommunenes vurdering av resultater på områder med høy innsats I arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen 74 % (N:152) I arbeidet med arealdelen av kommuneplanen 85 % (N:212) I næringsrettet utviklingsarbeid 68 % (N:162) Stedsutvikling gjennom fysisk utforming 73 % (N:127) Tiltak for å skape engasjement og tilhørighet 62 % (N:130) Miljø- og klimarettede tiltak 56 % (N: 79) Nye grep i tjenestetilbudet 42 % (N: 55) Tiltak for å stimulere til demokratisk deltakelse 56 % (N: 70) Løsninger for samferdsel, transport og digital infrastruktur 75 % (N:155) Innenfor omdømmebygging 74 % (N:137) Inkludering av nye innbyggere 65 % (N: 78)

12 Hvilke resultater er lettest å oppnå? Større trivsel: 4,28 Bedre motivasjon blant kommunalt ansatte: 4,04 Bedre tjenestetilbud: 3,68 Mange arbeidsplasser: 3,25 Bedre befolkningsutvikling: 3,23

13 Fire kommuner fire utviklingsprofiler Alta: Næringsrettet utviklingsarbeid, tett knyttet til kommuneplanarbeidet i mange år Tolga: Stedsutvikling og kultur/reiseliv, tilknytning til kommuneplanarbeidet kommet gradvis Tranøy: Vil satse på stedsutvikling og kulturnæring, vil bruke kommuneplan som utgangspunkt Øvre Eiker: Medvirkning og mobilisering, tilknytning til kommuneplanen kommet etter hvert

14 Har kommunene styringen med utviklingsarbeidet? Oppfatter det generelt slik selv Samlet sett et mer nyansert bilde Kommunen en viktig aktør, men har ikke alltid hele styringen Utviklingsarbeidet nettverksbasert og dynamisk Kompetanse viktig for å ha kontroll

15 Viktige utfordringer Hvordan skape resultater på vanskelige områder; tjenestetilbudet, miljø- og klimarettede tiltak og demokratisk deltakelse? Kommunenes kompetanse til å handtere både utviklingstema og samarbeidsrelasjoner. Forholdet mellom utviklingsprosjekter og Kommunal Planstrategi (skal være vedtatt i oktober 2012)