Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013"

Ask Børresen
8 år siden
Visninger:

1 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

2 Mange har medvirket til kommuneplanens samfunnsdel så langt jf plan for informasjon og medvirkning: Lokalpolitiske føringer (komiteearbeid) Statlige føringer Regionale føringer Barn og unges kommunestyre Digital Barnetråkkregistrering Stange videregående skole Lag og foreninger Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Internasjonalt råd Næringslivet Virksomhetsledere Innbyggere såkorn for nye ideer Utkast til kommuneplanens samfunnsdel vil bygge på disse innspillene

Stange videregående skole Lag og foreninger Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Internasjonalt råd

3 Hva skal jeg gå gjennom i dag: Hva er bolyst Forhold som spiller inn på valg av bosted Nasjonale trender flyttestrømmer og videreflytting Kan man måle stedlig attraktivitet? Hva skal til for å lykkes? Hva kan politikere gjøre?

flyttestrømmer og videreflytting Kan man måle stedlig

4 Bolyst Bolyst omfatter både materielle og immaterielle forhold knyttet til et mer eller mindre klart definert bosted. Bosted: Grenda, kommunen, regionen eller byen Bolyst knytter seg til: - Hverdagslivets gjøremål - Økonomi - Levekår - Velferd - Offentlige og private tjenester - Infrastruktur

Bosted: Grenda, kommunen, regionen eller byen Bolyst knytter seg til: -

5 Bolyst valg av bosted

6 Bolyst Individuelle forhold - Tilgang på relevant arbeid, kjærlighet, bedre oppvekstvilkår for barn og unge Forhold på samfunnsnivå - Bedriftsnedleggelse, relokalisering Gitte forhold - Beliggenhet, landskap, naturressurser Forhold som kan endres - Kultur, kommunikasjoner, bygde omgivelser Forhold man kan gjøre noe med - Fysiske forhold Forhold en ikke kan gjøre noe med - Sosiale forhold

Beliggenhet, landskap, naturressurser Forhold som kan endres - Kultur, kommunikasjoner, bygde

7 Nasjonale trender - livsfaseflyttinger 1) Studere (18-25 år) 2) Etablering Det generelle bildet er at: De store norske byene importerer unge voksne (18-25 år), og eksporterer barnefamilier. 60 % videreflytting, m.a.o. 60 % av de som flyttet til storbyene flytter ut innen de er 35 år Videreflyttingen skjer ofte til nærliggende kommuner: 26 % videreflytting til omlandet til en storby 29 % videreflytting til oppvekstkommune røtter spiller en klar rolle

de som flyttet til storbyene flytter ut innen de er 35 år Videreflyttingen skjer ofte til nærliggende kommuner:

8 Kan vi måle stedlig attraktivitet? Ja, i følge Telemarksforskning - gjennom å se på sammenhengen mellom netto innflytting og vekst i antall arbeidsplasser. En kan med andre ord forvente en viss grad av netto innflytting, gitt endringer i antall arbeidsplasser. 6 Attraksjonskraft Vekst i antall arbeidsplasser Lineær (Attraksjonskraft) Netto innflytting

9 Attraktivitetspyramiden Bygger på tre sentrale grunnprinsipper: Bosetting Utvikling - Befolkningsutvikling viktigste indikator for regional utvikling - Innenlands flytting, viktigste indikator for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner - Det som tilrekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet Bedrift Besøk NB! Hvordan vi velger å operasjonalisere attraktivitet får avgjørende betydning for resultatene, og en må hele tiden spørre seg: Måler vi faktisk det vi ønsker å måle?

Det som tilrekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet Bedrift Besøk NB!

10 Hva skal til for å lykkes? 1. Planer er ikke tilstrekkelig, heller ikke nødvendig for stedlig suksess. 2. Det er ikke nok å være rik, det er i alle fall ikke tilstrekkelig. 3. Næringsutviklingens organisatoriske struktur spiller liten rolle, det er hvordan man utfører sin næringspolitikk som teller. 4. Det er heller ikke nok å være vakker. Det er sannsynligvis ikke engang nødvendig 5. Det er folk som skaper steder! Gjennom åpne, tillitsfulle og kreative nettverk (den kreative klassen)

Næringsutviklingens organisatoriske struktur spiller liten rolle, det er hvordan man utfører sin næringspolitikk som

11 Hva kan politikere gjøre? For å bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser 3. Støtte næringsutvikling hos nabokommuner 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere For å bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetanse 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk For å bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter 4. Turisme/destinasjonsutvikling 5. Omdømme

Ta vare på innvandrere For å bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetanse 2.

12 Spørsmål til politisk drøfting 1. Hvem ønsker vi å gjøre oss attraktive for? 2. Hva kan Stange kommune påvirke for å gjøre oss attraktive? 3. Hva er viktig for utviklingen av tettstedene for å skape attraktive lokalsamfunn? 4. Hva har skjedd når Stange er kommunen alle vil bo i?

Like dokumenter

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.

Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref. Saksb. Arkivkode