Kommunereformen - Nord- Troms 4 - felles kommunestyremøte
|
|
- Rikard Birkeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Consulting Kommunereformen - Nord- Troms 4 - felles kommunestyremøte
2 Bakgrunn - felles kommunestyremøte 3
3 1.1 Bakgrunn Kommunereformen regjeringens 10 kriterier 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse TJENESTE- YTER 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet DEMOKRATISK ARENA KOMMUNE MYNDIGHETS- UTØVER 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet SAMFUNNS- UTVIKLER 4
4 1.1 Bakgrunn Kommunereformen Regjeringens overordna mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Figur: Skissert tidsplan, Kilde: KMD 5
5 1.1 Bakgrunn Kommunereformen status Søkt om sammenslåing: 11 kommuner Enige om intensjonsavtale: 108 kommuner Er i forhandlinger: 144 kommuner Utreder eller sonderer: 106 kommuner Vedtak om å stå alene: 59 kommuner «å vurdere konsekvenser, fordeler og ulemper ved en sammenslåing av kommunene Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy.» Oppgavens formål 6
6 1.2 Formål Mål og forventninger Kommunene PwC Oppfylle Statens utredningskrav Grunnlag for diskusjon Bli bedre kjent med egen kommune Hva er nytten av å slå oss sammen? Ønske om en kortere og mer lettfattelig rapport. Sammendrag som eget dokument Objektiv utredning og analyse uten påvirkning av kommunenes ønske om konklusjon. Faktabasert analyse og vurderinger basert på eksisterende datagrunnlag og nytt materiale. Tydelig og forståelig anbefaling med nyttige innspill til løsninger for kommunene. 7
7 1.3 Nord-Troms 4 Nord-Troms 4 vil bli kkvm med innbyggere Kvænangen Kåfjord Gáivuotna Innbyggere Innbyggere Areal kkvm Areal 991 kkvm Administrasjonssted Burfjord Administrasjonssted Olderdalen Nordreisa Skjervøy Innbyggere Innbyggere Areal kkvm Areal 474 kkvm Administrasjonssted Storslett Administrasjonssted Skjervøy 8
8 1.3 Nord-Troms 4 Nye oppgaver til kommunene Større kommuner kan tildeles oppgaver etter vurdering av hvert enkelt tilfelle: Forutsetninger for overføring av oppgaver er: Videregående skoler (forsøksordning) Tilstrekkelig kapasitet Kollektivtrafikk Kompetanse Skoleskyss Geografisk funksjonelt område Sikre likeverdig løsning av oppgavene Prinsipper om generalistkommunene videreføres En sammenslått Nord-Troms 4 vurderes ikke stor nok til å få overført slike oppgaver. 9
9 1.4 Metode Statusbilder, egenvurderinger, statistikk, dokumentstudier og intervjuer Kommunenes egne statusbilder: En av de viktigste kildene sammen med Fylkesmannen sin vurderingen av kommunene Egenvurderinger: Supplement til kommunens statusbilder på framtidig status knyttet til ekspertutvalgets 10 kriterier for god kommunestruktur Statistikkanalyse: Særlig KOSTRA-tall og annen relevant statistikk fra SSB Intervjuer: Det er gjennomført intervjuer med rådmann og ordfører i begge kommunene, særlig for å sikre tilstrekkelig datagrunnlag for hvordan en kommunesammenslåing kan ventes å påvirke lokaldemokratiet i kommunene 10
10 Samfunnsutvikling, befolkning og næring - felles kommunestyremøte 11
11 2.1 Samfunnsutvikling, befolkning og næring Nord-Troms 4 vil være den nest største kommunen i landet etter areal men etter innbyggere vil de være tilsvarende landsgjennomsnittet Små kommuner med relativt ulike størrelse Betydelig historisk nedgang for Kvænangen, men svært positive prognoser for Nordreisa Må øke bo- og arbeidsstedattraktiviteten og næringsattraktiviteten gjennom kontinuerlig og kraftig utviklingsarbeid Folkemengde % av Nord-Troms 4 Rangering størrelse Rangering vekst Vekst Vekst Kvænangen % - 13 % Kåfjord % - 1 % Nordreisa % 18 % Skjervøy % 4 % Nord-Troms % 7 % Folkemengde for kommunene i Nord-Troms 4, rangert etter størrelse og vekst etter landets kommuner 12
12 2.1 Samfunnsutvikling, befolkning og næring Demografi og framtidig tjenestebehov eksempel: Pleie og omsorg Stor økning i tjenestebehovet Kvænangen behov for 183 årsverk pr 1000 innbygger år i 2040 Utfordring i alle kommuner skaper stor konkurranse om kompetanse og arbeidskraft Vil trolig ikke påvirkes av en sammenslåing Befolkningssammensetning 2015 og fremskrevet (MMMM) SSB, 2016 Tjenestebehov Kvænangen 115,1 141,5 183 Kåfjord 84,4 93,4 119,7 Nordreisa 89,5 93,6 131 Skjervøy 78,7 82,8 116,4 Nord-Troms 4 (samlet) 88,4 95,5 129,6 Kommunereformen - Nord-Troms Estimert 4 framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere år, SSB (MMMM)
13 2.1 Samfunnsutvikling, befolkning og næring Næringssammensetning Stor variasjon mellom kommunene Størst andel offentlig sysselsetting i Kvænangen (60%) Størst andel privat sysselsetting i Skjervøy (66%) Påvirker sårbarhet ved konjunkturendringer og rasjonalisering/ nedbemanning i privat/offentlig sektor 14
14 2.1 Samfunnsutvikling, befolkning og næring Næringssammensetning Fiske, reindrift og landbruk utgjør store deler av primære næringer Skjervøy har høyest andel sekundær næring av kommunene Kåfjord har høyest andel tertiære næringer av kommunene Andel sysselsatte etter næring, KMD på bakgrunn av data fra SSB
15 2.1 Samfunnsutvikling, befolkning og næring Geografi og avstand Betydelig geografi og spredt befolkning Skjervøy høyest befolkningstetthet, Kvænangen lavest. Nordreisa størst i flatemål Nord-Troms vil bli landets nest største kommune i areal med i overkant av 7000 km2 Det tar ca 3 timer og 20 mil å kjøre langs E6 fra Kvænangen i Nord til Kåfjord i sør Kkvm Innb. Bef.- tetthet Kvænangen ,6 Kåfjord ,2 Nordreisa ,4 Skjervøy ,2 Nord-Troms ,6 Innbyggerne i Kvænangen har lengst gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret. Kortest reisetid mellom Kåfjord/Nordreisa og Nordreisa/Skjervøy Kvænangen Kåfjord Nordreisa Skjervøy Kvænangen 19, Kåfjord , Nordreisa ,7 49 Skjervøy ,5 Gjennomsnittlig reisetid i minutter mellom kommunesentrene i regionen og gjennomsnittlig reisetid til administrasjonssenteret innad i kommunene 16
16 2.1 Samfunnsutvikling, befolkning og næring Pendling Beskjeden pendling mellom kommunene i Nord-Troms 4 Alle kommunene har netto utpendling Nordreisa har mest ut- og innpendling av kommunene Størst pendling fra Nord-Troms 4 til Tromsø Arbeidssted Bosted Skjervøy Nordreisa Kåfjord Kvænangen Utenfor Sysselsatte Skjervøy Nordreisa Kåfjord Kvænangen Utenfor Arbeidsplasser
17 2.1 Samfunnsutvikling, befolkning og næring Rangering i NHO s «Kommune-NM» Nordreisa som kommer best ut på 295.plass Kvænangen kommer dårligst ut og tredje dårligste i landet på 426.plass Skjervøy gjør det best innen demografi, men fortsatt 143.plass Nord-Troms 4 som region måles som dårligst i landet, med unntak av demografi Kvænangen Kåfjord Nordreisa Skjervøy Nord-Troms 4 Næringsliv Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Økonomi Totalt
18 2.1 Samfunnsutvikling, befolkning og næring Oppsummering Med unntak av Nordreisa vil alle kommunene ha utfordring med folketallsutvikling de neste 25 årene, uavhengig av kommunestruktur. Er avhengig av aktivt utviklings- og næringsarbeid for å lykkes i dette arbeidet. Arealet og avstandene i en ny kommune vil være betydelige og må hensyntas. Begrenset pendling mellom kommunene, alle har netto utpendling. Kommunene kan ikke sies å utgjøre et funksjonelt samfunnsutviklingsområdet. En større kommune står sterkere som samfunnsutviklingsaktør Tiltrekke seg nye virksomheter Taler med en stemme utad Større mulighet til å delta i utviklingsprosjekt nasjonalt Større ressurser til plan- og utviklingsarbeid Fordelene innen samfunnsutvikling øker proporsjonalt med størrelse. Vil en sammenslått kommune i Nord-Troms bli stor nok? 19
19 Økonomi - felles kommunestyremøte 20
20 3.1 Status Netto driftsresultat Store variasjoner i resultat mellom kommunene Alle kommuner under TBUs anbefaling i 2014 Ingen av kommunene har store disposisjonsfond, men Skjervøy har høyest med Gir beskjeden mulighet til å håndtere uforutsette merutgifter gjennom budsjettåret SUM Pr innb. Kvænangen Kåfjord Nordreisa Skjervøy SUM Disposisjonsfond 2015 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter siste 4 år. Kilde: KOSTRA
21 3.1 Status Lånegjeld (Langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter) Utvikling i langsiktig gjeld påvirkes av nedbetalingsgrad og omfang på nye investeringer. Kåfjord klart lavest gjeldsnivå, Nordreisa høyest. Nordreisa ROBEK siden Kvænangen eneste kommune i Nord-Troms 4 som ikke har vært på ROBEK-lista. 22
22 3.2 Økonomiske konsekvenser ved sammenslåing Sikret inndelingstilskudd i 15 år gir en økonomisk forutsigbarhet, men inntektssystemet er i endring Til sammen 35,5 MNOK mer i året enn hver for seg Kommunene kompenseres med inndelingstilskudd for endret basistilskudd og bortfall av småkommunetilskudd i 15 år (62,2 MNOK) Gradvis nedtrapping i 5 år og deretter bortfall i år 20 (-26,7 MNOK) Overføringer fra inntektssystemet Nord-Troms 4 Nordreisa- Skjervøy* Støtte engangskostnader 40 MNOK 20 MNOK Reformstøtte 5 MNOK 5 MNOK Inndelingstilskudd 62,2 MNOK 24,7 MNOK Rammetilskudd (årlig) 527,6 MNOK 314 MNOK* Årlig effekt av sammenslåing 0-15 år 35,5 MNOK 0,5 MNOK* Årlig effekt av sammenslåing 20 år -26,7 MNOK -24,2 MNOK* *Uten beregning av sone- og nabokriterium 23
23 3.2 Økonomiske konsekvenser ved sammenslåing Effektiviseringspotensial Administrasjon Generelt stor sammenheng mellom utgifter pr innbygger til administrasjon og folketall. Stordriftsfordelene er i stor grad hentet ut ved kommunestørrelser på innbyggere Nord-Troms 4 på nivå tilsvarende Nordreisa: innsparingspotensiale = -23,6 MNOK Nord-Troms 4 på nivå tilsvarende Lenvik: innsparingspotensiale = -34,0 MNOK Innbyggere ( ) Netto driftsutgifter (kr per innb.) Netto driftsutgifter (1000 kr) Kvænangen Kåfjord Nordreisa Skjervøy Sum Nord-Troms 4 (snitt per innbygger) (8 748)
24 3.2 Økonomiske konsekvenser ved sammenslåing Effektiviseringspotensial Tjenesteproduksjon Nordreisa har de laveste kostnadene innen de fleste områder, med unntak av Kåfjord innen barnevern og pleie/omsorg, og Skjervøy innen sosialtjenester, fysisk planlegging og samferdsel Kvænangen er dyrest innen alle områder med unntak av Skjervøy innen barnevern og brann/ulykke, og Kåfjord innen kultur Kvænangen Kåfjord Nordreisa Skjervøy Nord-Troms Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (20-66 år) Pleie og omsorg (67 år +) Kommunehelse Brann/ulykkesvern Fysisk planlegging Samferdsel Kirke Kultur
25 3.3 Nytt inntektssystem Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Behandles i Stortinget våren 2016 Virkning fra 1. januar 2017 Viktigste endringer: Ny beregning av utgiftsutjevning Ny modell for beregning av frivillig og ufrivillige smådriftsulemper Endring i regionalpolitiske tilskuddselementer Nye skatteelementer for beregning av skatteinntekter Forslagene for ny beregning av elementer i utgiftsutjevningen er følgende: Bortfaller: Norskfødte barn 6-15 år med innvandrerforeldre og Urbanitetskriteriet Basiskriteriet og alderskriteriet får høyere vekting Bosettingskriteriet, sonekriteriet og nabokriteriet får lavere vekting 26
26 3.3 Nytt inntektssystem Forslag til nytt inntektssystem med ny kostnadsnøkkel og gradert basistilskudd Ny modell for beregning av frivillig og ufrivillige smådriftsulemper: Endringer i tildeling av basistilskudd ikke lenger likt for alle Strukturkriteriet 25,4 km, 16,5 km eller 13,3 km Netto effekt for ny kostnadsnøkkel og strukturkriteriet (25,4 km) Nordreisa og Kvænangen kommer dårligst ut Kåfjord og Skjervøy får noe økte inntekter Kommuner Utslag ny kostnadsnøkkel Strukturkriteriet (25,4km) Beregnet tillegg/fradrag ved ulik grenseverdi for strukturkriterium Samlet utslag ny nøkkel og strukturkriterium 1000 kr Kr/Innb kr Kr/Innb kr Kr/Innb. Kvænangen Kåfjord Nordreisa Skjervøy
27 3.4 Konsekvenser av sammenslåing Oppsummering Forskjell i kommunenes økonomiske status. Kun Nordreisa på ROBEK, Kåfjord lavest gjeld, Skjervøy størst disposisjonsfond Lik sats for eiendomsskatt i Nordreisa/Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen har ikke e-skatt på bolig og fritidseiendommer. Må harmoniseres ved sammenslåing En sammenslåing vil gi 25/45 mill. i engangsstøtte Nord-Troms 4 vil kunne få betydelig økte inntekter fra staten på 35,5 mill. pr år (7%) de første 15 årene. Nordreisa/Skjervøy vil kun få en beskjeden økning NB! Med forslag til nytt inntektssystem vil dette reduseres til ca 25 mill./4,8% 28
28 3.5 Konsekvenser av sammenslåing Oppsummering Sammenslåing gir stor grad av økonomisk forutsigbarhet i 20 år Forslaget til nytt inntektssystem kompliserer vurderingen og gir ingen klare incitament for kommunesammenslåing. Effektivisering i administrasjon og tjenesteproduksjonen kan gi større økonomisk handlingsrom En større kommune vil ha mer fleksibilitet og muligheter for tilpasninger, som kan gi bedre økonomistyring Større fagmiljø i økonomifaget kan også bidra til bedre og mer oversiktlig økonomistyring 29
29 Tjenestetilbud og myndighetsutøvelse - felles kommunestyremøte 30
30 4 Tjenestetilbud og myndighetsutøvelse Vil en kommunesammenslåing legge til rette for gode og likeverdige tjenester? Regjeringen forventer at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester. Større fagmiljø skal gi mer stabile arbeidsmiljø, bredere kompetanse og portefølje, som særlig vil styrke spesialiserte tjenester 31
31 4 Tjenestetilbud og myndighetsutøvelse Kommunebarometeret Kåfjord kommer best ut av kommunene på rangeringen med 228.plass Lavest kommer Nordreisa på 337.plass Skjervøy gjør det best i fylket innen Barnehage Kvænangen gjør det best i fylket innen Kommunehelse Kvænangen Kåfjord Nordreisa Skjervøy Best i fylket Barnehage Skjervøy Barnevern Karlsøy Enhetskostnad Tranøy Grunnskole Tromsø Kommunehelse Kvænangen Økonomi Lavangen Pleie og omsorg Harstad Total ranking Tromsø Kommunenes rangering på Kommunebarometeret etter sektorer 32
32 4 Tjenestetilbud og myndighetsutøvelse Tidligere erfaringer fra kommunesammenslåinger Kvaliteten på tjenestene er bedret på områder hvor det lykkes med å skape større fagmiljøer. Sparte ressurser på ledelse, administrasjon og felles-oppgaver, blir brukt på tjenesteproduksjon. De administrative tjenestene er blitt mer robuste. Harmonisering av tjenestenivået innenfor enkeltområder er krevende. Innbyggerne har ikke opplevd lokalisering og tilgjengelighet til tjenestene som et problem. Fordelene med en kommunesammenslåing ser ut til å være større enn ulempene. «Frivillige kommunesammenslutninger », TF-rapport nr. 258 (Brandtzæg) 33
33 4.1 Organisering Organisering av administrasjon og tjenesteproduksjon Samlokalisering Geografisk funksjonsdeling Desentralisert modell Samlokalisering men med lokale servicekontor Utg.pkt ved flere kommune-sammenslåinger Største økonomiske stordriftsfordelene Effekt på rekruttering og spisskompetanse gjennom større fagmiljø Potensielt mindre tilgjengelighet for innbyggerne Potensielt lang reisevei for ansatte Færre kompetansearbeidsplasser i distriktene Deling av administrative funksjoner Sikrer størrelse på fagmiljø, men fordeler vektimpulser, utvikling og arbeidsplasser mellom flere steder i den nye kommunen. Gir mulighet til spesialisert kompetanse, men reduserer økonomiske stordriftsfordeler. Kan gi mindre optimal samhandling på tvers av tjenesteområder Formål: redusere reisebelastning på ansatte som får nytt arbeidssted. Lar ansatte med kontor- /saksbehandlingsoppgaver jobbe i dagens rådhus også etter sammenslåing. Mindre konsekvenser for ansatte Kan gi mer komplisert samhandling innad i kommunen Reduserer stordriftsfordeler Opprettholder servicekontor i dagens rådhus, evt. bibliotek. Opprettholder kontaktpunkt for innbyggerne/infosenter Gir mulighet for innlevering av søknad og møte med saksbehandler med videokonferanse Men: vil ha kun begrenset bemanning og servicenivå 34
34 4.1 Organisering Digitalisering og ny kommunikasjon Stort potensial i digitalisering av søknadsbehandling og automatisert saksbehandling Større grad av kommunikasjon gjennom nettsider og sosiale medier Potensiell kostnadsreduksjon på 94% Ulik sysselsettingsandel i offentlig og privat sektor mellom kommunene 35
35 4.1 Organisering Oppsummering Kommunene forventer mest positiv effekt på kompetanse og økonomisk soliditet. Skjervøy forventer økte utfordringer ved sammenslåing Få forskjeller i forventninger til Nord-Troms 4 og Nordreisa/Skjervøy Erfaring fra andre sammenslåinger viser vridning av ressurser fra administrasjon til tjenesteproduksjon, og dermed bedre tjenester. Lokalisering av rådhus skaper følelsesmessig engasjement, men har begrenset praktisk betydning Vår anbefaling: Førstelinjetjenester lokaliseres som i dag. Mest sentrale administrative funksjoner samlokaliseres i nytt felles administrasjonssenter, men funksjonsdeling av øvrige adm. tjenester Kombineres med lokale servicekontor og satsing på digitalisering. Funksjonsdeling må vurderes ut i fra kompetanse- og rekrutteringspotensial. Anbefaler en felles mulighets- og konsekvensanalyse av de aktuelle 36 funksjonene før endelig beslutning.
36 Lokaldemokrati - felles kommunestyremøte 37
37 5 Lokaldemokrati Tre kriterier: politisk deltakelse, politisk styring og lokal identitet De minste kommunene er mest bekymret for at den politiske deltakelsen vil svekkes dersom avstandene blir større og at man opplever mindre demokratisk innvirkning Bare Skjervøy mener den politiske styringen blir mer utfordrende ved sammenslåing enn dersom kommunene fortsetter alene. De andre kommunene mener den politiske styringen blir mer utfordrende over tid, uavhengig av kommunestruktur. Ap FrP H KrF* Sp SV MDG Andre Kystpartiet Valgoppsl. Kvænangen 38,1 % 7,9 % 11,5 % 9,3 % 33,2 % 64,8 % 15 32,0 Kåfjord 5,8 % 9,3 % 13,8 % 22,4 % 7,0 % 9,3 % 59,7 % 17 % Nordreisa 29,1 % 12,8 % 17,2 % 14,8 % 10,5 % 10,7 % 5,0 % 55,6 % 21 Skjervøy 19,3 % 17,3 % 4,9 % 24,8 % 20,1 % 13,6 % 59,2 % 19 Rep. Tabell: Valgoppslutning ved kommunevalget 2015 etter parti og antall representanter. * Fellesliste Skjervøy: KrF/Kystpartiet ** Manndalen, Skardalen og Nordnes Bygdeliste 38
38 5 Lokaldemokrati Lokal identitet Utfordringer med lokal identitet er vurdert til lav og svært lav i kommunene per i dag Nordreisa forventer at utfordringene med lokal identitet vil bli større på sikt uavhengig av kommunestruktur Alle kommunene antar at utfordringene med lokal identitet vil bli større ved sammenslåing, dette gjelder spesielt Skjervøy. Alle kommunene tror at samisk kultur bidrar til økt identitet ved sammenslåing Regionen har allerede gjennomført omdømmeprosjektet Nordtromsingen. Gir et godt utgangspunkt for utvikling av ny identitet. Kommunenes egenvurdering av lokal identitet 39
39 5 Lokaldemokrati Avstander Ved en sammenslåing vil det totale antallet kommunestyrerepresentanter bli redusert. Svekket geografisk representasjon? Den opplevde distansen mellom innbyggerne og politikerne kan øke. Økt reiseavstand kan bidra til redusert politisk engasjement. Større avstand kan gi andre politiske vedtak. Eks. spørsmål om tjenestestruktur og prioriteringer mellom tiltak i ulike deler av den nye kommunen. Frykt for utfordring med redusert identitet. Åpning av Skjervøytunellen 1991, foto: Åsmund Kristiansen 40
40 5 Lokaldemokrati Valgloven tillater ikke forhåndsdefinert geografisk representasjon De politiske partiene må selv prioriterer geografisk representasjon i sine nominasjonsprosesser før kommunevalg Valgloven begrenser hvor mange kandidater hvert enkelt parti kan forhåndskumulere (6 el. 10 kandidater) Sivilsamfunn 1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt Nærdemokrati-organ (Strukturert relasjon med kommunen) 2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell 3. Organ med delegert beslutningskompetanse og tjenesteansvar (et ytre ledd av kommunen) Hva: Velforeninger, beboerforeninger Hvordan: Fri og uavhengig Innbyggeraktivitet Ivareta interesser Varierende relasjon til kommunen Fellesskap- og identitetsskapende Hva: Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag Hvordan: Informasjon Initiativ Diskusjonsfora Link mellom folkelig engasjement og representative organer Fellesskap- og identitetsskapende Hva: Bydeler/bygdeutvalg/kommunedeler Hvordan: Delegert ansvar for budsjett eller tjenester En viss beslutningskompetanse 41
41 5 Lokaldemokrati Oppsummering Lokaldemokrati En sammenslåing vil gi større avstand mellom innbyggere og beslutningstakere geografisk og i representasjon. Politisk styring og felles identitet forventes å bli mer utfordrende ved sammenslåing Valgloven tillater ikke forhåndsbestemt geografisk representasjon i politiske verv. Nærdemokratitiltak kan forebygge noen av ulempene, men kommunene har en avvente holdning til dette. Flere oppgaver og styrking av ordninger for nærdemokrati kan kun i begrensa grad revitalisere kommunen som politisk arena. 42
42 Samisk perspektiv - felles kommunestyremøte 43
43 6 Samisk perspektiv Bakgrunn KMD har nedsatt et eget utvalg som ser på problemstillinger knyttet til kommunereformen og det samiske perspektivet. Utsatt til august Sametinget har gjennomført egen utredning knyttet til kommunereformen. Sametinget får bevilgninger på til sammen 423,4 MNOK (2015), og deler ut til sammen 279,6 MNOK hvorav om lag 35 MNOK er næringstilskudd (fra 7 ulike departement). Nordreisa er den største mottakeren av STN-midler blant kommunene Bruk av felles kompetanse kan bidra til mer likeartet behandling i næringsutviklingsaker og gjøre det enklere å etablere felles strategiprosjekter Kommune Samemanntallet Befolkning Andel i samemanntall Kvænangen ,3 % Kåfjord ,6 % Nordreisa ,1 % Skjervøy ,1 % Nord-Troms ,6 % 44
44 6 Samisk perspektiv Språk, opplæring og forvaltningsområdet Mye regulert gjennom bl.a. opplæringsloven. Krav om opplæring på samisk hvis flere enn 10 elever. Spørsmålet om forvaltningsområdet for samiske språk er helt avgjørende. En sammenslått kommune utenfor forvaltningsområdet kan svekke hensynet til bruk av samisk i skolen, muligheten til å bli besvart på samisk av kommunen, i helse og sosialtjenesten osv. Dersom en ny sammenslått kommune ønsker å stå utenfor forvaltningsområdet kan en samarbeidsavtale med Sametinget være et alternativ, men gir ikke samme rettigheter og «sikring» av det samiske språket. Kommunene er i hovedsak positive til at en sammenslått kommune kan inngå i forvaltningsområdet, men Skjervøy påpeker ansvaret det innebærer og usikkerheten knyttet til dette. 45
45 6 Samisk perspektiv Oppsummering Alle kommunene har tradisjoner, kultur og historie knyttet til det samiske og kvenske. Bare Kåfjord inngår i forvaltningsområdet for samiske språk. Om den nye kommunen ikke skal inngå i forvaltningsområdet vil dette innebære en svekkelse av samiske rettigheter. Dette er derfor et avgjørende spørsmål som bør avklares. Sammenslåing kan gi samordningsgevinster som fremmer samisk næringsutvikling. Det kan også være gevinster for utvikling av kultur og språk ved samordning av ressurser, kompetanse og tjenestetilbud En sammenslåing av Nordreisa/Skjervøy vil gi noe av de samme fordelene i mindre skala. Samtidig er utfordringene mindre ettersom ingen av kommunene inngår i forvaltningsområdet for samiske språk. 46
46 Konklusjon og anbefaling - felles kommunestyremøte 47
47 7.1 Konklusjon Oppsummering Det økonomiske potensialet er stort, med betydelig økning i rammeoverføringene første 15 år etter sammenslåing. Dette vil også påvirkes av politiske prioriteringer og organisering. For å lykkes økonomisk på lang sikt er kommunene avhengig av å hente ut effektiviseringsgevinster, primært på administrasjon. Med riktig organisering kan tjenesteproduksjonen styrkes som følge av sammenslåing Lokaldemokratiet og det samiske perspektivet kan bli utfordret ved en sammenslåing Kommunesammenslåing er en krevende og arbeidsom prosess som krever struktur, raushet og god dialog 48
48 7.1 Konklusjon Ulemper Fordeler Svakere politisk representasjon. Opplevelse av en større avstand til politikere og saksbehandlere. Stor geografisk avstand innad i kommunen. Potensielt reduserte samiske rettigheter. Uklar effekt av regjeringens forslag til nytt inntektssystem. Flere av ulempene ved en sammenslåing kan forebygges gjennom tiltak for nærdemokrati, satsing på digitalisering og lokalt servicetorg Økte statlige overføringer på 25 35,5 mill. pr år og stor grad av økonomisk forutsigbarhet i 2o år. Noe større fagmiljø Rom for effektivisering på administrasjon, noe som kan frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon Tilgang på mer spesialisert kompetanse Større økonomisk fleksibilitet Mulighet til å bli en sterkere regional aktør Fordelene med en sammenslåing er større enn ulempene. Felles kulturgrunnlag og bygging av felles identitet kan danne et godt grunnlag for sammenslåing. 49
49 7.1 Konklusjon Nordreisa/Skjervøy-alternativet En sammenslåing av Nordreisa og Skjervøy vil gi en mindre kommune, både i folketall og geografi med kortere avstander internt. Utredningen viser at en sammenslåing av Nordreisa og Skjervøy i stor grad vil medføre samme fordeler og ulemper som en full sammenslåing av Nord-Troms 4. Utslagene blir imidlertid mindre, slik at både de positive og negative konsekvensene blir mindre. Sammenslåingen vil dermed være lettere å gjennomføre, men potensialet er også noe mindre. Vi anbefaler derfor Nord-Troms 4 som det beste alternativet for sammenslåing, men at Nordreisa og Skjervøy går videre i en egen prosess dersom Kvænangen og Kåfjord gjør andre valg knyttet til kommunestruktur. 50
50 7.1 Konklusjon Interkommunalt samarbeid et alternativ til kommunesammenslåing? Kommunene vil ikke kunne oppnå like stor effekt som ved en kommunesammenslåing. Den økonomiske gevinsten vil være langt lavere enn ved sammenslåing Gjennomføring av økonomiske kutt blir mer krevende Utvidet interkommunalt samarbeid kan være relevant dersom kommunene ikke skulle bli enige om kommunesammenslåing, men er ikke et fullgodt alternativ til sammenslåing. 51
51 7.1 Konklusjon Anbefaling «Vi anbefaler at utredningen raskt følges opp i en ny prosess med Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy. Formålet med den videre prosessen bør være utarbeidelse av en intensjonsavtale om sammenslåing, som igjen kan ligge til grunn for reelle forhandlinger og prosess fram mot endelig beslutning innen juni 2016.» 52
52 Consulting Kommunereformen - Nord- Troms 4 - felles kommunestyremøte
53 53
Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.
Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester
DetaljerForeløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..
DetaljerLebesby og Gamvik - felles kommunestyremøte
Advisory Kommunereformen Lebesby og Gamvik - felles kommunestyremøte, prosjektleder () Agenda 18:00 18:15 Velkommen og åpning av kommunestyremøtet, inkl. opprop. v/ordførerne 18:15 19:15 Presentasjon av
DetaljerNord-Troms 4 Utredning av kommunesammenslåing
Consulting Utredning av kommunesammenslåing Innhold Innhold 3 1 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 5 2 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 16 3 Bærekraftig og robust kommune 20 4 Styrket
DetaljerØkonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune
Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerFylkesmannens faglige tilrådning
Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak
DetaljerFylkesmannens faglige tilrådning
Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning
DetaljerØkonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)
Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerForslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal
Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerNullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerHøring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerKommunereformprosessen Innherred
Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerKommunereformen i Troms status og veien videre
Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Regjeringen har tillagt fylkesmennene et prosessansvar i
DetaljerFrosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet
Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/5048-2 Saksbehandler: Ståle Opsal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.02.2016 Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
DetaljerSamlet vurdering «Meldal som egen kommune»
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerMØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: 20.12.2016 Tid: 08:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap.
DetaljerØrland kommune Arkiv: -2016/147
Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Dato: 28.01.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Forslag til nytt inntektssystem fra 2017 - høring
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Vik + Balestrand + Leikanger + Sogndal Aurland + Lærdal + Årdal Høyanger + Balestrand Oppsummering av effektberegninger Oppsummering
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerFylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:
Fylkesstyresak 16/3 Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Uttalelse fra KS Nord-Trøndelag Vedtak Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:
DetaljerMøteinnkalling. Tilleggssaksliste. Formannskapet Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 10.00
Møteinnkalling Formannskapet 01.03.2016 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 10.00 Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller servicesenteret@melhus.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing Forhandlingsmøte 26.2.2016 Hovudelement i høyringsframlegget Nye kostnadsnøklar herunder modell der det blir skilt mellom frivillige
DetaljerKommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen
Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen
DetaljerHøringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene
Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist
DetaljerErfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
DetaljerHøringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene
Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Lillehammer 12.02.16 Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen, Kommunalavdelingen, KMD Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet
DetaljerFOLKEMØTE LISTER KOMMUNE
FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351
DetaljerSalten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015
Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument
DetaljerKommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016
KOMMUNEREFORMEN Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 1 KOMMUNEREFORMEN MANGE SPØRSMÅL OG FÅ SVAR Debatten om kommunereformen har engasjert. Mye følelser og identitet Svart / hvit Regjeringen mener at samfunnsendringer
DetaljerKan Meråker bestå som egen kommune?
Kan Meråker bestå som egen kommune? Presentasjon av utredningsrapport om selvstendighetsalternativet for Meråker kommune 14.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren
DetaljerKommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk. Folkemøte i Horisonten
Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk Folkemøte i Horisonten 04.04.2016 Tema Arealer, geografi og befolkning Økonomi Tjenesteområdene Lokaldemokrati Kjennetegn «Midtre Namdal +» Flatanger, Namdalseid,
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerKommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
DetaljerKommunereformen i Andøy
Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse
DetaljerHøringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.
Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerSamlet saksframstilling
Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/4548-5 Arknr.: 233 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 23/16 02.03.2016 Kommunestyret 31/16 09.03.2016 HØRING - FORSLAG TIIL NYTT
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerInntektssystemet, høring. Høringsfrist
Inntektssystemet, høring Høringsfrist 01.03.2016 Inntektssystemet Inntektssystemet består av følgende element: Innbyggertilskudd m/ utgiftsutjevning, inntektsgarantiordning og skatteutjevning Regionalpolitiske
DetaljerRÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.
DetaljerØkonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN
Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing
DetaljerHvorfor 4 folkemøter?
Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere
DetaljerKommunereformen i Øst-Finnmark. Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016
Kommunereformen i Øst-Finnmark Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument uten tilhørende
DetaljerHøring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring
DetaljerKommunereformen - status og retningsvalg. Folkemøte
Kommunereformen - status og retningsvalg Folkemøte 14.01.2016 Program for kvelden Status/historikk kommunereformen Informasjon om alternativene for sammenslåing for Overhalla Øst eller Vest? Nytt inntektssystem
DetaljerØkonomiske effekter ved kommunesammenslåing
Økonomiske effekter ved kommunesammenslåing E ffekt på bosettingskriteriene sone og nabo Balestrand + Leikanger + Sogndal Om beregningene Det er lagt til grunn at sammenslåingen skjer i 2020. I effektberegningene
DetaljerHvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn
DetaljerNytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Fræna + Eide Utarbeidet av Audun Thorstensen Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Eide og Fræna. I mill. kr og
DetaljerHøringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene.
Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.01.2016 2304/2016 2016/263 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 28.01.2016 Bystyret 11.02.2016 Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal-
DetaljerTroms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2017 2017/4213 331.2 Deres dato Deres ref. 15.06.2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerKommunereformen innhold og status
Kommunereformen innhold og status Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerNytt inntektssystem HORDALAND
Nytt inntektssystem HORDALAND Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 15/2369 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Møtedato FORSLAG TIL NYTT KOMMUNALT INNTEKSTSSYSTEM - HØRING Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerGruppedialog/refleksjon
Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan
DetaljerErfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerHøringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene
Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret
SAKSFRAMLEGG Arkiv: 103 Dato: 22.02.2016 Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Geir Aune Høring - nytt inntektssystem for kommunene fra 2017 Vedlegg: 1 Høring - Forslag til nytt inntektssystem
DetaljerØkonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN
Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing
DetaljerHøring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato
DetaljerKommunereformprosessen Innherred
Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.
DetaljerMelding om vedtak: Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Trysil kommune Økonomiavdelingen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2015/4791-4250/2016 Att. Karen Nystad Deres ref. 15/4746-1 Postboks 8112 Dep Arkiv 103 0032 OSLO Saksbehandler David Sande
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerKommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
DetaljerVelkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015
Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet
DetaljerKommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Kommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte Om og prosjektteamet Kommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte 1 Section 2 Vårt Team Kommunereformen og bakgrunn for utredning
DetaljerKommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006 Prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 2 1 0-1 2004 2005
DetaljerINTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KOMMUNENE I NORD-TROMS 4
INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KOMMUNENE I NORD-TROMS 4 Innledning: Kommunene Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy har forhandlet fram følgende avtale, som skal gi kommunestyrer og
DetaljerØkonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015
Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonomisk utvikling Innhold Tjenesteproduksjon noen utviklingstrekk Gjeldsutviklingen Demografisk utvikling Økonomisk status i kommunene
DetaljerSaksprotokoll i Formannskapet
RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 103 / 2015/7782-2 Samlet saksframlegg Saksbehandler: Lillian Sandnes Pedersen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/25 Formannskapet 07.03.2016 16/15 Kommunestyret 16.03.2016 Høringsuttalelse
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Agder 12.mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerFramtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen
Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal
DetaljerOSTERØY KOMMUNE. Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune
OSTERØY KOMMUNE Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune Kva? Kvifor? Korleis? KVA-Reform som legg til rette for at fleire kommunar slår seg saman KVIFOR betre rusta til å ivareta dagens og
DetaljerKommunereformen, Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy. Utredning av kommunesammenslåing
Kommunereformen, Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy Utredning av kommunesammenslåing 30. mars 2016 Skjervøy kommune Postboks 145 9189 Skjervøy Vår referanse: Deres referanse: Cissel Samuelsen Geir
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
Detaljer