Strategidokument

Transkript

1 Strategidokument

2 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det er RULLERING av dette vi nå legger fram, hvor 2016 er over, og hvor 2020 kommer til. Første gang vi legger fram Strategidokumentet i programmet «Framsikt», sammen med de andre pilotkommunene; Bergen, Tromsø, Drammen og Porsgrunn. (Skal til slutt vise dere litt hvordan dette nå vil se ut på våre nettsider)

3 Resultater: 2015: 0,83 % 2014: 0,57% 2013: 0,29 % Utvikling 2016: Befolkningsvekst 1 kvartal kvartal = Netto 115 x 2 = 230 = matematisk årsvekst i 2016 på 0,52 % (Porsgrunn + 22 i 2016) (Sandefjord i 2016) (Tønsberg i 2016)

4 Demografi - status

5 Demografi - prognose

6 åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Samlet oppgang for aldersgruppen 1-5 år er på 2,3 % for perioden 2016 til Framskrivningen viser en samlet nedgang for aldersgruppen 6-15 år på 1,4 % i perioden 2016 til Utviklingen er marginalt positiv når vi ser utviklingen innenfor aldersintervallet år for hele måleperioden Gruppen år samlet har en økning i perioden sett under ett på i overkant av 2 %

7 Gruppen år vil øke mellom 2,5 % og 4 % pr år i perioden 2016 til 2024 før det flater noe ut fram til Samlet vekst for denne aldersgruppen i hele 10 års perioden er på nesten 33 %. For aldersgruppen år vil det i 2017 gå noe ned før det igjen øker fram til 2022 hvor det er en nedgang, før det igjen stiger kraftig i år 2025 og Den samlede veksten for ti års perioden er på ca. 27prosent. For aldersgruppen 90 år og eldre varierer antallet litt opp og ned gjennom hele perioden. Sett hele perioden under ett er økningen i denne aldersgruppen på 7,5 %

8 Utdanningsnivå

9 Dersom Larvik hadde hatt tilsvarende brutto driftsinntekter som KOSTRA-gruppe 13, ville Larvik kunne disponert i underkant av 43 mill. kr. mer til tjenesteproduksjon

10 Inntekter fra eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter Larvik 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Arendal 3,0 % 2,9 % 3,3 % 3,1 % Porsgrunn 3,2 % 3,2 % 3,0 % 4,3 % Sandefjord 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skien 3,0 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Tønsberg 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Landet uten Oslo 2,6 % 2,8 % 2,9 % 3,2 % Kostragruppe 13 1,9 % 1,9 % 1,9 % 2,1 % For 2015 har 355 av 428 kommuner, tilsvarende 83 %, valgt å benytte eiendomsskatt som inn inntektskilde. I Larvik ville man hatt mellom 91 og 130 mill. kr. mer i inntekter. Mange av de vi sammenlignes med hva gjelder nivå på tjenester og engasjement i samfunnsutvikling har mer ressurser å sette inn i arbeidet

11

12 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Kirke Totalt

13 SKOLE

14

15 OMSORG

16

17 2017 et spesielt år Prosess mot nye kommune fra 2018 Politiske prosesser Omfattende administrative prosesser Viktig med stabile tjenester Stabil ledelse God økonomisk styring Ikke unødige prosesser

18 Prioritering ved rulleringen (1) Rådmannen har lagt til grunn rammesakens vedtak om netto driftsresultat, og vedtak om at avkastning av POF tas ut av driftsbudsjettet fra I tillegg opparbeide et disposisjonsfond som kan møte uforutsette utfordringer. Rådmannen legger til grunn at kommunens driftsresultat for året 2016 blir positivt, og er godt fornøyd med at tjenesteområdene har god økonomistyring i Hovedbildet er at rådmannen i forslaget legger opp til et noe mer robust økonomi, hvor konsekvensen blir mindre tilgjengelig økonomi til nye tiltak

19 Prioritering ved rulleringen (2) Stabilitet i tjenestetilbudet. Holde fast i vedtatte planer for vekst og velferd

20 Hva er viktigst for å kunne gi gode tjenester i perioden? Det er svært lite økonomi som flyttes ved rullering av strategidokumentet. En positiv utvikling betinger først og fremst fokus på hvordan vi utnytter de ressurser vi råder over det er lite energi i å fokusere på de ressurser en ikke har. Viktig fokusområder hvor det er opp til oss selv om vi er gode : Godt politisk lederskap Godt administrativt lederskap Kvalifiserte og motiverte ansatte Samhandling mellom samfunn og organisasjon Bruk av ny teknologi Kultur for innovasjon og dristighet

21 Styrker i forslaget Mer robust økonomisk styring inn i en ny kommune fra 2018 Stabilitet i tjenestene er bra både for innbyggere og ansatte i denne prosessen Omstilling i omsorg følges opp etter evne Viderefører ressurser for å tilrettelegge godt for vekst og utvikling Viderefører ressurser til planarbeid for vekst og utvikling Sikrer fortsatt ressurser til bruk av ny teknologi i tjeneste- og organisasjonsutvikling Kjedelig? Tja - Forslaget posisjonerer kommunen for stabile tjenester og en økonomi til å møte framtiden! Stabile forutsigbare tjenester er ikke kjedelig for de som har behov!

22 Svakheter i forslaget Mer ressurser til å møte utfordringene i helse og omsorg sterkere posisjonering for framtiden? Mer investering i bruk av ny teknologi til effektivisering og tjenesteutvikling? Mer aktiv tilrettelegging for frivillighet, gode søknader burde følges opp? Mer ressurser til byutvikling og økt attraktivitet for ønsket tilflytting? Sterkere innsats for å utvikle stolthet og utløse energi i samhandling mellom kommune og næringsliv? For lite satsing på «grønt skifte»? Mer ressurser til strategisk kompetanseutvikling for ansatte (og folkevalgte, og brukere og innbyggere) Fortsatt for stor gjeldsoppbygging, ny strategi fremmes i februar

23 «Oppgaveutvalg» i Larvik? De største utfordringene krever en realitetsorientering mellom innbyggere, berørte, folkevalgte og ansatte. Samfunnet kan utfordres på hvordan løse utfordringen, med utgangspunkt i det en råder over av ressurser og virkemidler. Viktig med innspill til politiske beslutninger, som er bedre forankret i samfunnet. Litt mindre «bestillere» og litt mer «felles ansvar». Samfunnet må ta inn over seg at en ikke kan få alt en peker på fra kommunen, ikke minst når en heller ikke vil betale mer for «gildet». Spennende omstilling av rolle både for administrasjon og folkevalgte under utprøving flere steder, som kan studeres og vurderes inn i ny kommune

24 Behov for politisk lederskap Det er svært viktig at politisk ledelse ikke etablerer arbeidsformer som bidrar til å begrense organisasjonens innovasjonskraft, for eksempel ved at dette ikke verdsettes. At kommunen er en attraktiv arbeidsplass er det aller viktigste for at en nå og i framtiden kan løse de store utfordringene kommunen står overfor. Kompetente ledere og kompetente ansatte betyr både effektivitet og kvalitet. Arbeidsgiverrollen bør vies større oppmerksomhet om en vil oppnå gode resultater. Med begrensede ressurser er det viktig at politiske prioriteringer forholder seg til politisk vedtatte planer og derved de største utfordringene. Det er lite hensikt med planarbeid om det aldri vil være midler til realisering som forutsatt i disse planene, som er vedtatt etter omfattende utredninger og medvirkning fra berørte og folkevalgte. Rådmannen vil ved denne rulleringen peke spesielt på utfordringene innen helse og omsorg når en skal bearbeide rådmannens forslag. Det er her utfordringene er og blir størst, og hvor også rådmannen kunne tenkt seg å legge inn noe mer ressurser til mer aktivt å møte den omstillingen som er vedtatt i plan og som er helt nødvendig