Ståstedsanalyse 2017 Endelige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune før sammenslåing

Transkript

1 Ståstedsanalyse 2017 Endelige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune før sammenslåing

2 KOSTRA og nøkkeltall 2016 Larvik kommune før sammenslåing Innholdsfortegnelse KOSTRA og nøkkeltall Larvik kommune... 1 Vurdering for kommunen... 9 Utgifter og formål sammenlignet med andre Befolkningsutvikling åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Hovedtall drift Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Økonomi - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter Investering, finansiering, balanse Økonomi - Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter... 37

3 Økonomi - Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg Økonomi - Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg Økonomi - Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Grunnskole Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per ele Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 61 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Barnehage Prioritet - Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Side 2 av 261

4 Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager Barnevern Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet - Andel undersøkelser som førte til tiltak Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244). 91 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Dekningsgrad - Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Kvalitet - Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Pleie og omsorg Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over. 107 Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over. 108 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Side 3 av 261

5 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad - Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrad - Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Dekningsgrad - Andel beboere på institusjon under 67 år Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Dekningsgrad - Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Dekningsgrad - Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Kvalitet - Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon Økonomi - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Kommunehelse Prioritet - Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Prioritet - Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Side 4 av 261

6 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Prioritet - Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Produktivitet - Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Dekningsgrad - Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) Dekningsgrad - Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon Dekningsgrad - Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon Kvalitet - Antall åpne fastlegelister Kvalitet - Gjennomsnittlig listelengde Kvalitet - Reservekapasitet fastlege Sosiale tjenester Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Prioritet - Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Produktivitet - Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. 155 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Kvalitet - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Kommunale boliger Prioritet - Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Produktivitet - Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Kvalitet - Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Kvalitet - Antall nye søknader per 1000 innbyggere Side 5 av 261

7 Kvalitet - Antall søknader per 1000 innbyggere Kvalitet - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kultur og idrett Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett (F380) Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad - Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Kvalitet - Besøk i folkebibliotek per innbygger Kvalitet - Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Kvalitet - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Prioritet - Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Produktivitet - Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Side 6 av 261

8 Produktivitet - Kommunale energikostnader, per innbygger Dekningsgrad - Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Kvalitet - Alder for kommuneplanens arealdel Kvalitet - Alder for kommuneplanens samfunnsdel Adm, styring og fellesutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Produktivitet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Vann, avløp og renovasjon Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Kvalitet - Renovasjon - Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger (kommune) Kvalitet - Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Brann og ulykkesvern Prioritet - Antall boligbranner pr innbyggere Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Eiendomsforvaltning Side 7 av 261

9 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Prioritet - Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer (F121) per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Dekningsgrad - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Dekningsgrad - Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Samferdsel Flyktninger og integrasjon Side 8 av 261

10 Folkehelse Helse og sykdom - Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Helse og sykdom - Psykiske sympt./lid., primærh.tj, år Helse og sykdom - Psykiske sympt./lid., primærh.tj Helse og sykdom - Utdanningsforskjell i forventet levealder Levekår - Barn av eneforsørgere Levekår - Inntektsulikhet, P90/P Levekår - Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år Levekår - Uføretrygdede, år Levekår - Vgs eller høyere utdanning, 30-39år Gebyrsatser og brukerbetaling Økonomi - Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Økonomi - Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Økonomi - Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Økonomi - Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Side 9 av 261

11 Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe 13 Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Kirke Totalt Side 10 av 261

12 Oversikt innsparingsmulighet ift sammenligningskommuner (mill. kr) Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe 13 Pleie og omsorg -80,8-27,1-147,5-48,7-52,9 Grunnskole -24,9-36,5-44,4-35,1-14,2 Barnehage 14,7-3,3-5,1 5,8-2,8 Adm, styring og fellesutgifter -33,0-37,6-16,6-5,2-34,9 Sosiale tjenester -35,4 14,8 13,8 5,4 1,0 Kommunehelse 12,9 1,8 8,0 8,5 1,2 Barnevern -14,0 28,1-7,3-9,9-1,2 Kultur og idrett 25,0 8,0 1,0-8,4 6,3 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 10,8 14,1 0,9 7,8 4,8 Andre områder 45,7 50,5-56,1-46,8-7,3 Brann og ulykkesvern -0,2 5,7-20,8-7,0-4,1 Kommunale boliger 14,6-3,9-10,4 2,1-3,0 Samferdsel 17,8 22,9-8,6-8,2 7,2 Næringsforv. og konsesjonskraft 10,7 19,3-17,2-37,8-11,2 Kirke 2,8 6,5 1,0 4,1 3,7 Totalt -79,0 12,7-253,3-126,7-100,1 Side 11 av 261

13 Sandefjord (- Lavest i KOSTRA Lavest i KOSTRAgruppen Innbyggere i Teoretisk handlingsrom Teoretisk Tjeneste Indikator Larvik Tønsberg 2016) Porsgrunn Skien gruppen - kroner målgruppen kroner handlingsrom % Grunnskole Netto driftsutgifter pr Oppegård ,7 innbygger til Grunnskole (B) Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pr Stjørdal ,0 innbygger til Pleie og omsorg (B) Barnevern Netto driftsutgifter pr Sandefjord (-2016) ,5 innbygger til Barnevern (B) Barnehage Netto driftsutgifter pr Lørenskog ,2 innbygger til Barnehage (B) Kommunehelse Netto driftsutgifter pr Kristiansund ,3 innbygger til Kommunehelse (B) Sosiale tjenester Netto driftsutgifter pr Røyken ,7 innbygger til Sosiale tjenester (B) Kultur og idrett Netto driftsutgifter pr. innbygger til Kultur og idrett (B) Ringerike ,2 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Netto driftsutgifter pr. innbygger til Plan, kulturminner, natur og nærmiljø (B) Askøy ,7 Adm, styring og fellesutgifter Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Kirke Netto driftsutgifter pr. innbygger til Adm, styring og fellesutgifter (B) Netto driftsutgifter pr. innbygger til Brann og ulykkesvern (B) Netto driftsutgifter pr. innbygger til Kommunale boliger (B) Netto driftsutgifter pr. innbygger til Samferdsel (B) Netto driftsutgifter pr. innbygger til Næringsforv. og konsesjonskraft (B) Netto driftsutgifter pr. innbygger til Kirke (B) **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Nøtterøy , Sandefjord (-2016) , Kristiansund , Horten , Sandefjord (-2016) , Skedsmo ,1

14 Befolkningsutvikling åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Prognose type : Middels nasjonal vekst Prognose periode : 10

15 åringer -1,9 % -1,9 % 1,2 % 1,0 % 0,7 % 0,5 % 0,2 % 0,0 % -0,2 % -0,2 % 0,2 % Barnehage (1-5 år) -1,8 % -1,3 % -0,3 % 1,3 % 1,8 % 0,0 % 0,9 % 0,7 % 0,5 % 0,5 % 0,0 % Grunnskole (6-15 år) 0,7 % 1,5 % 0,7 % -0,2 % -0,7 % 0,1 % -0,7 % -0,1 % -1,2 % -1,4 % -0,7 % Videregående (16-19 år) -1,3 % -4,5 % -1,6 % -0,8 % 0,0 % 0,6 % 2,4 % 0,2 % 3,2 % 3,4 % 0,7 % Voksne (20-66 år) 0,2 % 1,4 % 0,3 % 0,1 % -0,1 % -0,1 % 0,0 % 0,2 % 0,2 % 0,0 % 0,2 % Eldre (67-79 år) 4,4 % 2,0 % 3,3 % 3,3 % 4,0 % 3,7 % 3,0 % 2,6 % 0,7 % 1,9 % 0,0 % Eldre (80-89 år) -1,8 % 3,9 % 2,2 % 1,9 % 2,3 % 1,3 % -0,3 % 1,9 % 7,4 % 5,6 % 8,5 % Eldre (90 år og eldre) 4,2 % -4,8 % 1,3 % 1,0 % 0,8 % -3,3 % 7,8 % -3,1 % 0,8 % 3,2 % 1,0 % Total 0,5 % 1,0 % 0,7 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % Prognose type : Middels nasjonal vekst Prognose periode : Totalt Side 14 av 261

16 Totalt 0 - åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregåen de (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Befolkningsprognosen hentes fra SSB sin statistikk for Befolkningsframskrivinger (Tabell Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder, i 9 alternativer). Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. I denne analysen har vi benyttet oss av: Metode for beregning av mer - og mindreutgifter (hentet fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, april 2016). Utvalgets beregninger av hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen tar utgangspunkt i analyser av hvordan kommunesektorens utgifter faktisk fordeler seg på individrettede velferdstjenester til de ulike aldersgruppene. De bygger altså ikke på noen sentralt fastsatt norm for tjenestetilbudet. Med utgangspunkt i denne fordelingen beregnes det en utgift pr person i hver gruppe. Deretter beregnes mer- eller mindreutgifter for den enkelte aldersgruppe som produktet av utgift pr person og anslått endring i antall personer. Endelig beregnes de samlede mereller mindreutgifter som summen av mer- og mindreutgifter for alle aldersgruppene. Beregningsopplegget bygger på forutsetninger som det er viktig å presisere. Blant annet legges det til grunn konstante gjennomsnittskostnader, uendret standard, uendret produktivitet og uendret dekningsgrad. Høyere dekningsgrad eller høyere standard vil isolert sett trekke i retning av økte utgifter, mens økt produktivitet vil trekke i retning av reduserte utgifter. I beregningene tas det ikke hensyn til mulige endringer i befolkningens helsetilstand og funksjonsevne, arbeidsledighet, innvandrerandel, bosettingsmønster mm. Slike endringer vil kunne ha betydning for etterspørsel og kostnader for kommunale tjenester. Beregningene tar utgangspunkt i hoveddelen av kommunesektorens faktiske driftsutgifter. I beregningene benyttes kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner for 2016, som vist i statsbudsjettet for 2016 (Prop. 1 S ( )) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet). I og med at det er utgift pr person i hver gruppe som er utgangspunktet (en regn matematisk tilnærming) er det ikke overraskende at utslagene, både utgiftsøkningene og kostnadsreduksjonene blir størst innenfor gruppene 1-5 år, 6-15 år og 67 år og eldre. Det er disse Side 15 av 261

17 aldersgruppene som er de store mottagerne av kommunale tjenester i tillegg er det disse gruppene som er vektet høyt i inntektssystemet. Det betyr igjen at overføringene fra staten i stor grad knytter seg til de nevnte gruppene. I Larvik så er økningen i aldersgruppen år størst, og det er derfor helt naturlig at det er her utslagene blir størst. Tekst til graf med % befolkningsutvikling alle grupper: Over vises den prosentvise utviklingen av de ulike aldersgruppene i Larvik kommune. Det er en stor nedgang i aldersgruppen 90 år og eldre første året men gruppen øker utover tiårsperioden med en topp i Særlig aldersgruppen år øker, og særlig de siste årene For resten av befolkningsgruppene er det mindre variasjoner i tiårsperioden. Nedenfor er dette overført til tabellform med faktiske befolkningstall de ulike årene. Tallene har sitt utgangspunkt i SSB sitt framskrivningsalternativ Middels nasjonal vekst (MMMM): Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring. Det er dette alternativet som kommunen bruker når befolkningsvekst fremstilles i politiske saker. Tabell med antall i de ulike aldersgruppene Tabell med demografikostnadsutvikling Tabellen og figuren over skal leses slik at kolonne 2017 representerer forskjellen mellom 2016 og Kolonnen for 2027 representerer forskjellen fra 2026 til For Larvik er økningen i tiårsperioden størst for aldersgruppene år og år. 0 - åringer år Total Framskrivningen for Larvik viser at antall 0 åringer vil gå ned med 6 barn fra 2017 til Deretter er det en jevn økning fram til 2023 og 2024 hvor antall 0-åringer er 422. Deretter synker antallet til åringer i 2026 med en økning til 421 i Samlet økning for antall 0-åringer i hele 10 års perioden er 1,5 %. Barnehage (1-5 år) år år år Total Side 16 av 261

18 Framskrivningen for Larvik viser at det er variasjoner i antallet de første årene av måleperioden for aldersgruppen 1 år og 2 år. I tiårsperioden er det likevel bare en økning på 0,5 % for 1 åringene. For 2 åringene er det en økning på 13,5 %. For aldersgruppen 3-5 år går antallet barn opp fra til 1 427, en økning på nesten 3 %. Samlet oppgang for aldersgruppen 1-5 år er på 4,2 % for perioden 2017 til Grunnskole (6-15 år) år år år Total Framskrivningen for Larvik viser at antallet barn i gruppen 6-9 år i vil gå opp fra 2017 til 2018, for deretter å gå ned frem til Deretter vil gruppen på nytt ha en gradvis økning. Antallet i gruppen vil gå ned med 7,3 % hele perioden sett under ett. For aldersgruppen år øker antallet fra 2017 til Fra 2022 reduseres antallet gradvis hvert år frem til 2026 med en økning igjen til Antall i aldersgruppen år varierer i hele perioden 2017 til For perioden sett under ett øker antallet i aldersgruppen år med nesten 5 %. Framskrivningen viser en samlet nedgang for aldersgruppen 6-15 år på 2,7 % i perioden 2017 til Videregående (16-19 år) år år år Total Aldersintervallet år reduseres marginalt i perioden 2017 til 2020, før det igjen øker fram til Sett perioden under ett er økningen på 8 %. Gruppen 18 åringer reduseres frem til 2021 og øker deretter fram mot 2027 med en liten nedgang i Antall 18 åringer øker med nesten 7 % perioden sett under ett. Gruppen 19 åringer reduseres gradvis fram til 2022 som bunnivå før det igjen stiger fram til For perioden reduseres antall 19 åringer med 9 %. Utviklingen er positiv med 3,2 % når vi ser på aldersintervallet år for hele måleperioden Voksne (20-66 år) år år år Side 17 av 261

19 år år år år år Total Befolkningsutviklingen innenfor 20 til 24 år går alle ned i perioden For gruppene år og år er det liten endring i framskrivningsperioden. Gruppen har en nedgang på 8,5 % for hele måleperioden. Gruppen år har en økning på i overkant av 4 %. Gruppen år samlet har en økning i perioden sett under ett på i overkant av 2 %. Eldre (67-79 år) år Total For gruppen år er det fra 2017 til 2027 en framskrivning på 27 %. Eldre (80-89 år) år Total For aldersgruppen år er det en økning i perioden sett under ett. Økningen er på 40 %. Eldre (90 år og eldre) år eller eldre Total For aldersgruppen 90 år og eldre varierer antallet litt gjennom hele perioden. Sett hele perioden under ett er økningen i denne aldersgruppen på 4 %. Side 18 av 261

20 Hovedtall drift Økonomi Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) ,7 % 3,5 % 2,3 % 2,8 % 1,0 % 2,9 % 4,0 % Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 4,7 % 3,2 % 2,2 % Frie inntekter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,2 % 3,3 % 3,3 % 6,6 % 3,5 % 3,9 % 4,3 % Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto 95,4 % 96,3 % 73,2 % 20,4 % 93,6 % 81,4 % 85,6 % driftsinntekter Skatt på inntekt og formue (inkludert 33,2 % 33,0 % 37,3 % 36,6 % 32,3 % 31,8 % 37,4 % naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter 35,3 % 34,4 % 29,9 % 32,9 % 31,0 % 33,3 % 29,3 % Kommunens brutto driftsinntekter steg kraftig i 2016 da alle inntektskilder økte i forhold til foregående år. Større rammetilskudd og statlige overføringer samt økt skatt på inntekt og formue var de største bidragsyterne til veksten. Den positive utviklingen for driftsinntektene i 2016 skyldtes i stor grad derfor et sammenfall av flere positive elementer, noen av engangsmessig karakter, som ikke bør forventes i Driftsinntektene økte raskere enn driftsutgiftene i Følgelig økte netto driftsresultat betydelig gjennom året. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på 3,3 % for året var den høyeste siden 2006, men var lavere enn KOSTRA-gruppe 13 som hadde en margin på 4,3 % i Vanligvis ligger denne resultatmarginen relativt lavt for kommunen og har i snitt ligget på 0,6 % de siste ni årene mot 2,7 % for KOSTRA-gruppe 13. Her kan også nevnes at tilsvarende resultatmargin for landet som helhet var 5,2 % i 2016 med et snitt på 3,1 % de siste ni årene. Det vanligvis lave netto driftsresultatet i prosent av driftsinntekter for kommunen medfører at driften er noe mer utsatt for budsjettmessige innstramminger enn snittet av kommuner det er naturlig å sammenligne med. I tillegg reduserer den både kommunens kapasitet til regelmessig oppbygging av disposisjonsfondet og spesielt evnen til å betjene en voksende lånegjeld. Det er derfor viktig å se denne normalt sett lave resultatmarginen i sammenheng med de store lånefinansierte investeringene foretatt av kommunen de senere årene. Dette da en voksende lånegjeld kombinert med lave driftsmarginer ikke er en bærekraftig kombinasjon (se kapittelet "Investering, finansiering, balanse" for mer om dette). Side 19 av 261

21 Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer skatteinntekter, rammetilskudd, kommunale avgifter og øvrige salgs- og leieinntekter. Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger viser de inntektene kommunene mottar for å drive de kommunale tjenesten. Larvik kommune befinner seg i midtsjiktet blant de kommunene vi sammenligner oss med. Utviklingen av driftsinntektene er relativ lik for alle kommunene i 4 års perioden. Dersom Larvik hadde hatt tilsvarende brutto driftsinntekter som KOSTRA gruppe 13, ville Larvik kunne disponert i overkant av 31 mill kr mer til tjenesteproduksjon ( = 713 kr x innbyggere). De kommunene som har høyere brutto driftsinntekter i utvalget har begge innført eiendomsskatt. Side 20 av 261

22 Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 2,0 % -0,8 % 0,7 % 3,5 % Tønsberg 2,6 % 1,0 % 2,3 % 2,3 % Sandefjord (-2016) 3,9 % 1,2 % 5,0 % 2,8 % Porsgrunn -3,0 % -5,1 % -2,3 % 1,0 % Skien 0,9 % 1,7 % 2,3 % 2,9 % Kostragruppe 13 2,4 % 1,0 % 2,9 % 4,0 % Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsresultat er resultat før dekning av kommunenes rente- og avdragsutgifter, inntekter i form av utbytte og renter, samt eventuelle avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat gir et utrykk for om kommunens ordinære driftsinntekter er tilstrekkelig til å dekke ordinær drift og tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter sier dermed en god del om hvordan den økonomiske statusen er i forhold til å finansiere tjenesteproduksjonen til kommunen. Nivået fra 2013 lå på 2 % før driftsresultatet forverret seg i Brutto driftsresultat for 2015 korrigert for avskrivninger, er positivt med ca 125,9 mill kr. Dette er ca 52,5 mill kr bedre enn i For 2016 har resultatet forbedret seg ytterligere og var på 3,5 %. Det betyr at kommunen har hatt tilstrekkelige inntekter til å dekke sine egne driftsutgifter i tjenesteproduksjonen. I fjorårets analyse skrev vi at brutto driftsresultat for 2015 var av en slik størrelse som gjorde at trykket på god økonomistyring av tjenesteproduksjonen fortsatt måtte ha et høyt fokus. Marginene var fortsatt for små og kommunens økonomiske situasjon sårbar selv for mindre endringer i budsjetterte inntekter og utgifter. Det positive bildet for Larvik i 2016 skyldes i stor grad et sammenfall av flere positive elementer av engangsmessig karakter, som ikke er budsjettert eller forventet på samme nivå i Side 21 av 261

23 Økonomi - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomheten og kan også være en produktivitetsindikator. Dersom en ser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger opp mot brutto driftsinntekter er det Skien, Sandefjord og Tønsberg som har en positiv balanse gjennom hele måleperioden og Porsgrunn som har en ubalanse gjennom hele perioden med unntak av For Larvik sin del er utgiftene høyere enn inntektene for Mens brutto driftsinntekter er høyere en brutto driftsutgifter i de øvrige årene. Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Side 22 av 261

24 Økonomi - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tønsberg 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sandefjord (-2016) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Porsgrunn 3,2 % 3,0 % 4,3 % 4,7 % Skien 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,2 % Kostragruppe 13 1,9 % 1,9 % 2,1 % 2,2 % Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av driftsinntektene. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den kan gjelde for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Fra og med 2007 kunne alle kommuner skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. For 2016 har 365 av 428 kommuner tilsvarende 85 % valgt å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 355 kommuner i Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. For 2016 valgte 18 nye kommuner dette, og dermed er det 239 kommuner som har eiendomsskatt i hele kommunen. Den gjennomsnittlige generelle skattesatsen har holdt seg stabil over flere år og var for 2015 på 5,7 promille. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. Det er imidlertid stadig flere kommuner som innfører en differensiert og lavere sats for boliger og fritidseiendommer. Det er nå 122 kommuner som har slik differensiert sats, noe som er 21 flere enn i Side 23 av 261

25 2015. Det er også en jevn økning i antall kommuner som innfører et bunnfradrag før beregning av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 100 kommuner har nå slikt bunnfradrag. En tredje ting som letter byrden for boligeiere, er at stadig flere kommuner gir fritak for eiendomsskatt et gitt antall år for nye boliger, noe som nå gjelder i 97 kommuner. Det er viktig informasjon å vite hvilke kommuner som har innført eiendomsskatt som en inntektskilde dersom man skal sammenligne driftsnivået. Larvik kommune har valgt å ikke innførte eiendomsskatt. Det har derimot 365 andre kommuner i Norge gjort. Dersom eiendomsskatt hadde utgjort tilsvarende prosentsats av brutto driftsinntekter (ikke hensynstatt hvor mange promille eiendomsskatt de ulike kommunene operer med) som sammenligningskommunene ville vi kunne hatt en inntekt på mellom 3,2 % (som Skien) og 4,7 % (som Porsgrunn) sett opp mot brutto driftsinntekter og ganget opp med antall innbyggerne i Larvik, ville man hatt mellom 105 og 154 mill kr mer i inntekter.* * ( kr * 3,2 % eller 4,7 % = kr eller kr. Dersom vi ganger opp det med befolkningen på ca gir dette en sum på hhv 105 og 154 mill kr). Side 24 av 261

26 Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Larvik kommune har høyere frie inntekter per innbygger enn sammenligningskommunene og KOSTRAgruppe 13. Noe av forklaringen på dette er at kommunen har et høyere utgiftsbehov enn disse kommunene, jf dokumentasjon i «Grønn bok» (Beregningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjettet). Dette medfører høyere uttelling i inntektssystemet. Skatteveksten for januar - desember var på 9,68 % for (primær-) kommunene. Skatteinngangen på årsbasis etter nasjonalbudsjettet for 2016 var beregnet til 6 %. Dette ble oppjustert til 6,43 % i revidert nasjonalbudsjett for 2016 og videre oppjustert til 8,7 % i anslag på nasjonalbudsjett Dette betyr at skatteinntektene totalt sett har ligget over de sentrale forutsetningen for Larvik kommune har i perioden jan-desember til sammenligning hatt en vekst i skatteinntektene på 7,2 %, altså noe under det nasjonale nivået. Vestfold har samlet en skattevekst i 2016 på 9,9 %, som er over den nasjonale veksten. Siden kommunens vekst i skatteinntektene er under den nasjonale veksten, bidrar inntektsutjevningen til å løfte det samlede inntektsnivået (skatt + rammetilskudd) en betydelig del. Side 25 av 261

27 Under vises det en fordeling på landsbasis (2017). Side 26 av 261

28 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 2,5 % 0,0 % 0,2 % 3,3 % Tønsberg 2,8 % 1,2 % 3,1 % 3,3 % Sandefjord (-2016) 9,8 % 5,5 % 7,9 % 6,6 % Porsgrunn 0,0 % -2,6 % -0,9 % 3,5 % Skien 1,6 % 2,2 % 2,7 % 3,9 % Kostragruppe 13 2,6 % 1,3 % 2,9 % 4,3 % Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Regnskapstallene for 2016 viser en markant forbedring i netto driftsresultat for kommunene i forhold til årene 2014 og representerte et brudd i tidsserien. Reelt sett har netto driftsresultat økt fra Inkonsistensen mellom regnskapstallene og den reelle utviklingen skyldes en regnskapsteknisk endring. Fra og med regnskapsåret 2014 ble merverdiavgift-kompensasjon for investeringsutgifter inntektsført i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som det ble i perioden Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet. Larvik kommunes driftsregnskap for 2016 avsluttes med et positivt netto driftsresultat på 100,6 mill kr. Etter netto avsetninger/strykninger viser regnskapet et mindreforbruk på 67,4 mill kr. KOSTRA-tall for 2016 viser netto driftsresultat på 4,3 % for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. For Larvik er resultatet 3,3 %. Alle kommunene som er med i sammenligningen har forbedret sitt netto driftsresultat i prosent Side 27 av 261

29 av brutto driftsinntekter fra 2015 til 2016 med unntak av Sandefjord som hadde en nedgang på 1,3 prosentpoeng, men som lå på hele 7,9 i I rammesaken for strategidokument ble det vedtatt at det budsjetteres med et netto driftsresultat i 2015 på 0,5 %. For 2016 og etterfølgende år settes det som mål at det budsjetteres med et positivt netto driftsresultat som gradvis stiger med 0,3 prosentpoeng pr år slik at det når et nivå på minst 1,5 % i Når resultatet for 2016 er på hele 3,3 % så skyldes det en rekke heldige omstendigheter man ikke kan forvente i Side 28 av 261

30 Økonomi - Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bla inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Larvik kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter pr innbygger på kr (7,9 %) sett hele måleperioden under ett. Dette er er høyere enn snittet i KOSTRA-gruppe 13, men lavere enn Tønsberg og Sandefjord. Pr 2016 ligger Larvik likevel under snittet for gruppen. Side 29 av 261

31 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger, for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån. Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld for kommunen var 3,2 mrd kr i Med ca innbyggere så endte netto lånegjeld pr innbygger på kr i Dette var en økning på kr (8,2 %) fra foregående år og en total økning siden 2013 på kr (31,1 %). Den høye veksten i lånegjeld pr innbygger de siste årene skyldes at låneveksten har vært langt høyere enn befolkningsveksten som var på mer moderate 0,5 % det siste året og 1,9 % totalt siden Netto lånegjeld pr innbygger for kommunen var 2,0 % høyere enn KOSTRA-gruppe 13 i Men med kraftig vekst i lånegjelden så har differansen vokst til 11,4 % i 2016 som utgjør en forskjell på kr. Netto lånegjeld pr innbygger for kommunen overgikk også Porsgrunn i Side 30 av 261

32 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 81,6 % 88,3 % 95,4 % 96,3 % Tønsberg 66,0 % 69,3 % 75,5 % 73,2 % Sandefjord (-2016) 23,9 % 23,6 % 22,7 % 20,4 % Porsgrunn 91,5 % 93,5 % 91,9 % 93,6 % Skien 78,8 % 81,9 % 82,1 % 81,4 % Kostragruppe 13 79,9 % 83,4 % 86,1 % 85,6 % Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Som forklart tidligere så var netto lånegjeld for kommunen 3,16 mrd i Investeringsutgiftene for 2016 var igjen i hovedsak finansiert gjennom eksterne låneopptak og forklarer hvorfor lånegjelden økte med 253 mill kr (8,7 %) gjennom året. Den betydelige gjeldsoppbyggingen fra tidligere år fortsatte derfor i 2016 og totalt har nå netto lånegjeld økt med 796 mill kr (33,6 %) de siste tre årene. I kontrast til investeringstakten og gjeldsoppbyggingen så har veksten i brutto driftsinntekter vært langt lavere da vekst i netto lånegjeld vært mer enn 2,5 ganger høyere enn veksten i brutto driftsinntekter siden Dette har medført at lånegjelden i prosent av driftsinntekter har økt betraktelig. Bare de siste tre årene har den skutt opp fra 81,6 % i 2013 til 96,3 % i 2016 som har ført til at lånegjelden sammenlignet med driftsinntektene nå er 12,5 % (10,7 prosentpoeng) høyere enn snittet for KOSTRAgruppe 13. Indikatoren for Larvik var igjen, som i 2015, høyere enn for alle enkeltkommuner presentert i grafen over. Side 31 av 261

33 Det er viktig at gjeldsnivået for kommunen er bærekraftig slik at kommunen kan ivareta tjenestetilbudet for både dagens innbyggere og framtidens generasjoner. I den forbindelse definerer Riksrevisjonen lånegjelden som høy når den overstiger 75 % av inntektene mens gjeld mellom 65 % og 75 % av inntekter defineres som moderat. Gjeldsgraden for Larvik kommune per 2016 er derfor mer enn 28 % høyere enn hva Riksrevisjonen anser som innslaget for en høy gjeldsgrad. Den høye lånegjelden er derfor bekymringsverdig siden en lav eller negativ vekst i frie inntekter og en økning i rentenivået eller reduksjon i fremtidige avdragsbetingelser kan føre til at det økonomiske handlingsrommet blir innskrenket ytterligere. Nåværende gjeldsbelastning kan derfor relativt hurtig ramme kommunens evne til å ivareta både omfanget og kvaliteten på tjenestetilbudet. Utgiftsøkningene kan bli markante hvis rentene stiger, et scenario som er meget relevant for kommunen da en svært liten andel av lånegjelden er rentesikret lengre enn ett år. Eksempelvis så vil en renteøkning på ett prosentpoeng av netto lånegjeld på 3,2 mrd kr alene bety årlige merutgifter på rundt 32 mill kr, en økning som tilsvarer nesten 32 % av netto driftsresultat for Skulle renten øke med 2 prosentpoeng, noe som også er meget mulig, ville de årlige renteutgiftene øke med 63 mill kr og redusere driftsresultatet med det samme beløp. Effekten av økt rente på renteutgiftene er illustrert i grafen under. Grunnet en stor andel rentebinding for perioder på et år eller mindre vil effekten det første året være begrenset til ca 19 mill kr. En mulig renteøkning vil uansett slå kraftig inn på driftsregnskapet og skape større budsjettmessige utfordringer. En risiko er derfor at de høye lånefinansierte investeringene fører til innstramninger i driftsbudsjettet. Som et resultat av store investeringer dekket hovedsakelig av låneopptak de siste årene befinner kommunen seg derfor nå i en økonomisk situasjon hvor driften i stadig sterkere grad er avhengig av fortsatt lave renter. Riksrevisjonen påpeker ytterligere at et svakt driftsresultat (under 3 % av driftsinntekter) og lavt disposisjonsfond (mindre enn 5 % av driftsinntekter), i tillegg til høyt gjeldsnivå som nevnt over, betyr at Side 32 av 261

34 en kommune har et begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter, økte renteutgifter eller økning i andre utgifter. På disse tre indikatorene er tallene for kommunen som følger pr 2016: netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter: 3,3 %, disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter: 3,7 % og netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter: 96,3 %. I følge Riksrevisjonens definisjoner presterte Larvik kommune derfor relativt godt på driftsresultat i 2016, mens både størrelsen på disposisjonsfondet og spesielt lånegjelden indikerer at kommunen i stor grad har et begrenset økonomisk handlingsrom. Det bør her legges til at driftsresultatet kan variere markant fra år til år samt at 2016 var alene om å levere et netto driftsresultat som var høyere enn 3 % av inntektene de siste fire årene. Netto driftsresultat vil neppe ligge på 3 % av driftsinntektene i årene fremover og vil derfor legge ytterligere press på kommunens økonomiske handlingsrom. Side 33 av 261

35 Økonomi - Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 31,5 % 31,2 % 33,2 % 33,0 % Tønsberg 35,7 % 35,4 % 36,3 % 37,3 % Sandefjord (-2016) 34,8 % 34,3 % 34,4 % 36,6 % Porsgrunn 33,0 % 32,2 % 31,9 % 32,3 % Skien 29,5 % 29,1 % 30,7 % 31,8 % Kostragruppe 13 36,5 % 36,1 % 36,5 % 37,4 % Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av driftsinntektene. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Det er stor forskjell på hva kommunene får av skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter. Eiendomsskatt er ikke med i dette nøkkeltallet. I 2016 ligger Larvik kommune i nedre sjiktet av de som er med i sammenligningsgrunnlaget. Men det er vel verdt å merke seg at kommunens skatteinntekter som andel av samlede inntekter er økt betydelig i 2015 og flater ut i Det vises også til omtalen under frie inntekter i kroner pr innbygger. Det er kun Skien som ligger lavere gjennom hele måleperioden. De siste to årene har også Porsgrunn ligget lavere. De andre øvrige sammenligningskommunene ligger høyere i måleperioden. Pr 2016 ligger Larvik 4,4 prosentpoeng under snittet for KOSTRA-gruppe 13. Side 34 av 261

36 Økonomi - Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 36,8 % 38,0 % 35,3 % 34,4 % Tønsberg 32,1 % 32,6 % 31,1 % 29,9 % Sandefjord (-2016) 35,4 % 36,4 % 34,5 % 32,9 % Porsgrunn 33,0 % 34,2 % 31,8 % 31,0 % Skien 34,3 % 35,0 % 33,3 % 33,3 % Kostragruppe 13 31,0 % 31,8 % 30,9 % 29,3 % Indikatoren viser statlige rammeoverføringer i prosent av driftsinntektene. Statlige rammeoverføringer inngår sammen med skatt på inntekt og formue i begrepet "frie inntekter". Larvik kommune er den kommunen som har høyst prosentsats på statlige rammeoverføringer i prosent av brutto driftsutgifter, men er også blant de kommunen som har gått mest ned i måleperioden. Det er kun Sandefjord som har gått ned mer i perioden sett under ett. Alle kommunene har imidlertid en nedgang i måleperioden. I og med at rammetilskuddet inngår i rammeoverføringene vil man kunne oppleve store svingninger i de statlige overføringene. Side 35 av 261

37 Investering, finansiering, balanse Økonomi Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) 13 82,4 % 75,8 % 27,4 % 16,1 % 61,6 % 58,7 % 60,3 % 5,7 % 3,3 % 1,6 % 0,2 % 0,9 % 1,1 % 3,8 % 49,5 % 23,3 % 1,9 % 3,4 % 6,4 % 3,8 % 14,5 % 1,9 % 2,4 % 2,1 % 38,0 % 54,6 % 2,1 % 10,6 % 3,2 % 3,7 % 0,7 % 18,2 % 4,3 % 5,7 % 9,2 % 234,3 % 234,6 % 193,9 % 138,7 % 237,0 % 216,3 % 215,1 % 2,8 % 2,9 % 2,1 % 1,2 % 2,7 % 2,9 % 3,5 % Den høye investeringstakten i Larvik kommune fortsatte i Som rapportert i Årsregnskap 2016 så beløp brutto investeringsutgifter seg til 516 mill kr gjennom året, hvorav fysiske investeringer utgjorde 430 mill kr. Lånegjelden økte dermed kraftig også i 2016 da investeringene i all hovedsak var finansiert av nye låneopptak. Store lånefinansierte investeringer de senere årene har resultert i at netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, en viktig indikator for hvor belånt en kommune er, forverret seg videre i 2016, også i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne med. Denne negative utviklingen har medført at gjeldsindikatoren ligger langt over hva Riksrevisjonen anser som innslaget for høy lånegjeld. Netto lånegjeld har økt ytterligere i 1. kvartal 2017 og er budsjettert til å øke betydelig gjennom året som helhet. Som et resultat vil gjeldssituasjonen forverre seg ytterligere i Samtidig ligger netto resultatmarginen til kommunen vanligvis relativt lav som reduserer kapasiteten til å betjene en voksende lånegjeld. I tillegg er størrelsen på egenkapitalen i forhold til netto lånegjeld også relativt lav som medfører at den økonomiske bufferen til kommunen er forholdsvis lav. Selv om disposisjonsfondet ble styrket i 2016 så betyr den kombinerte effekten av høy lånegjeld, lave resultatmarginer og lav egenkapital at driftsbudsjettet er utsatt for innstramminger. Dette gjelder spesielt med tanke på at vi har ingen garantier for at dagens rekordlave rentenivå vil fortsette også i fremtiden. På bakgrunn av den høye lånegjelden i kommunen har administrasjonen utarbeidet konkrete forslag til rammer for nye låneopptak ("handlingsregel for lånegjeld") i rammesaken til Fellesnemnda i juni Fellesnemnda vedtok her (se vedtak FEL- 042/17) at det innarbeides en handlingsregel for gjeldsutviklingen i den nye kommunen i forslag til strategidokumentet for Denne skal bygge på den gjennomgangen av en handlingsregel for lånegjelden som ble presentert i i vedlegget til Rammesaken Side 36 av 261

38 Økonomi - Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter Gruppert per kommune Larvik 73,3 % 78,0 % 82,4 % 75,8 % Tønsberg 62,6 % 59,4 % 75,9 % 27,4 % Sandefjord (-2016) 14,0 % 26,6 % 3,7 % 16,1 % Porsgrunn 25,2 % 118,4 % 73,5 % 61,6 % Skien 59,5 % 110,2 % 46,8 % 58,7 % Kostragruppe 13 63,1 % 62,2 % 56,9 % 60,3 % Indikatoren viser bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån samt salg av aksjer og andeler fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som finansieres ved hjelp av bruk av lån (netto). I 2016 og 2015 er det gjennomført store investeringer i Larvik. Investeringene er finansiert av nye låneopptak og totalt utgjør dette 430 mill kr i Tilsvarende tall for 2015 var på 490 mill kr. Dette innebærer at Larvik har økt gjeldsbyrden sin betraktelig de siste årene. Lånefinansieringsgraden utgjorde 75,8 % for Tilsvarende tall for 2015 var på 82,4 %. Lånefinansieringsgraden viser hvor stor andel av investeringene som finansieres med lån. Figuren ovenfor viser utviklingen de siste 4 årene. Kjennetegnet på en sunn finansiell situasjon er at investeringsnivået over tid er i tråd med tilgjengelige inntekter, at en større andel av finansieringen skjer ved bruk av egenkapital og at lånefinansieringsgraden dermed holdes nede. Reell egenkapital i finansieringen av investeringene til Larvik utgjør et svært lite innslag i de investeringene som gjennomføres nå og for de investeringene som planlegges i neste økonomiplanperiode. I tillegg finansierer kommunen i langt mindre grad investeringsutgiftene med salg Side 37 av 261

39 av driftsmidler og fast eiendom enn det som er og har vært tilfellet for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Eksempelvis finansierte Larvik kommune kun 2,1 % av investeringsutgiftene i 2016 ved salg av driftsmidler og fast eiendom. Det tilsvarende tallet for KOSTRA-gruppe 13 var 7,1 %. Siden 2008 har gjennomsnittet vært 2,2 % for Larvik, nesten fire ganger lavere enn snittet for KOSTRA-gruppe 13 som var på 8,1 % over samme periode. I kroner utgjør den totale forskjellen 189,2 mill kr i mindreinntekter for Larvik kommune siden Hadde kommunen finansiert investeringsutgifter med salg av driftsmidler og fast eiendom (istedenfor lånegjeld) i samme grad som var tilfellet for KOSTRA-gruppe 13 i perioden 2008 til 2016 så hadde kommunen hatt 189,2 mill kr mindre i lånegjeld. Kombinert setter finansieringsvalgene i kommunen ytterligere press på økonomien og vil binde opp en stor andel av driftsbudsjettet. Den høye investeringstakten i Larvik gjør at kommunen vil være svært sårbar ift. mulige renteøkninger i fremtiden. Det er viktig å vurdere hvorvidt låneopptakene knyttet til investeringene er tilpasset kommunens evne til å betjene den samlede gjelden, også ved økte lånekostnader på sikt. Langsiktig planlegging blir derfor enda viktigere slik at en har mulighet til å posisjonere seg slik at en vil være i stand til å håndtere de renteøkninger som eventuelt kommer i fremtiden. Side 38 av 261

40 Økonomi - Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg Gruppert per kommune Larvik 0,4 % 2,9 % 5,7 % 3,3 % Tønsberg 0,4 % 0,5 % 0,4 % 1,6 % Sandefjord (-2016) 0,3 % 0,0 % 0,4 % 0,2 % Porsgrunn 1,0 % 0,4 % 0,4 % 0,9 % Skien 0,7 % 1,4 % 0,2 % 1,1 % Kostragruppe 13 3,2 % 2,7 % 3,3 % 3,8 % Larvik kommune hadde i 2016 en høyere investeringstakt i barnehagesektoren enn kommunene som Larvik sammenligner seg med, men lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Larvik kommune har ligget høyt de siste tre årene sammenlignet med kommunene i sammenligningsgrunnlaget. Dette har sammenheng med nødvendige tilpasninger ift. den barnehagestrukturen og den kapasiteten av barnehageplasser og tilgang til areal som Larvik må møte i fremtiden. I tillegg er det vedtatt ytterligere investeringer innenfor barnehagesektoren i 2017 hvor bla. ombygging av Byskogen skole til barnehage er budsjettert med 50,5 mill kr. Det forventes derfor at dette tallet også er høyt for neste år. Side 39 av 261

41 Økonomi - Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg Gruppert per kommune Larvik 38,7 % 33,3 % 49,5 % 23,3 % Tønsberg 29,3 % 7,0 % 1,1 % 1,9 % Sandefjord (-2016) 46,6 % 42,4 % 19,2 % 3,4 % Porsgrunn 10,4 % 16,0 % 8,7 % 6,4 % Skien 11,6 % 13,1 % 6,2 % 3,8 % Kostragruppe 13 18,0 % 21,1 % 18,2 % 14,5 % Larvik kommune ligger langt høyere enn landet for øvrig og KOSTRA-gruppe 13 på andel investeringer til grunnskoleopplæring. Larvik ligger også langt over de andre kommunene i sammenligningsgruppen. Den kommunen som ligger nærmest Larviks andel på 23,3 % er Porsgrunn med 6,4 %. Ser vi på KOSTRAgruppe 13 så er denne på 14,5 % mot Larviks 23,3 %. Larvik kommune har hatt et høyt fokus på oppgradering av skolemassen over flere år. Nye Mesterfjellet skole ble tatt i bruk i 2014 og en helt ny stor barneskole på Fagerli ble ferdigstilt i Hovedvektene av investeringsutgiftene for Fagerli skole var i 2015 med 220 mill kr og med 78 mill kr i Investeringen ble finansiert ved låneopptak. Side 40 av 261

42 Økonomi - Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg Gruppert per kommune Larvik 1,3 % 1,6 % 1,9 % 2,4 % Tønsberg 4,4 % 2,2 % 1,6 % 2,1 % Sandefjord (-2016) 4,5 % 11,1 % 36,8 % 38,0 % Porsgrunn 6,7 % 11,3 % 31,0 % 54,6 % Skien 30,2 % 15,6 % 5,5 % 2,1 % Kostragruppe 13 10,1 % 10,1 % 9,8 % 10,6 % Larvik kommune ligger lavere enn landet for øvrig og KOSTRA-gruppe 13 på andel investeringer knyttet til helse og omsorgssektoren. Av kommunene Larvik sammenligner seg med ligger Tønsberg og Skien lavere, mens Sandefjord og Porsgrunn ligger betydelig høyere. Den lave andelene til Larvik kommune gjennom hele perioden har sammenheng med at det ble gjennomført store investeringer ifm oppgradering av alle sykehjem og bygging av omsorgsboliger (før 2012), bla 2-1 sengsprosjektet som ble ferdigstilt i 2008 og som hadde en kostnadsramme på ca 620 mill kr. Side 41 av 261

43 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 1,5 % 2,6 % 3,2 % 3,7 % Tønsberg 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,7 % Sandefjord (-2016) 18,3 % 20,3 % 18,5 % 18,2 % Porsgrunn 8,2 % 6,0 % 3,2 % 4,3 % Skien 1,3 % 1,5 % 3,5 % 5,7 % Kostragruppe 13 7,2 % 7,5 % 7,8 % 9,2 % Indikatoren viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. I samsvar med budsjetterte forutsetninger er det foretatt netto avsetning til disposisjonsfond med 21 mill kr i Disposisjonsfondet utgjør etter dette 112,8 mill kr, hvorav 68,8 mill kr er udisponert. Årsresultat i 2016 har et positivt netto driftsresultat på 100,6 mill kr mot budsjettert på 22 mill kr. Gjennom disponeringen av 2016-resultatet (ref KST - 069/17 Vedtak) har kommunestyret styrket disposisjonsfondet med ytterligere 28,2 mill kr. Som følge av dette øker fondet til totalt 141 mill kr i 2017, hvorav 97 mill kr er udisponert. Det er spesielt Sandefjord som har hatt høye prosentvise disposisjonsfond gjennom hele 4 års perioden. Skien og Larvik har hatt en gradvis styrking av disposisjonsfondet de siste 2-3 årene i perioden, mens Porsgrunn har redusert sin andel de to siste årene og er nesten på nivå med Larvik for 2016 med 4,3 % for Porsgrunn mot 3,7 % for Larvik. For at en kommune skal kunne sies og ha et nivå på disposisjonsfondet som er tilfredsstillende og gjør kommunen robust nok til å håndtere uforutsette hendelser så er Riksrevisjonens anbefalinger at disposisjonsfondet bør utgjøre ca 5 % av brutto driftsinntekter. Larvik kommune ligger pr 2016 ca 1,3 prosentpoeng under anbefalt nivå, men har samtidig hatt en positiv utvikling i perioden. Side 42 av 261

44 Økonomi - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 211,8 % 224,4 % 234,3 % 234,6 % Tønsberg 183,7 % 194,1 % 200,8 % 193,9 % Sandefjord (-2016) 143,7 % 144,6 % 141,7 % 138,7 % Porsgrunn 242,0 % 250,1 % 243,5 % 237,0 % Skien 218,1 % 219,7 % 218,9 % 216,3 % Kostragruppe ,9 % 219,2 % 218,7 % 215,1 % Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Kommunens langsiktige gjeld inkludert pensjonsforpliktelser var 7,7 mrd kr pr Dette var en økning på 556 mill kr (7,8 %) fra foregående år, hovedsakelig grunnet store lånefinansierte investeringer som førte til en økning på 380,8 mill kr i lån. Totalt har kommunen lånegjeld på 3,8 mrd kr ved utgangen av året (fratrukket utlån beløper denne summen seg til i underkant av 3,4 mrd kr), en oppgang på 381 mill kr (11,2 %) fra 2015 og 1,0 mrd kr (37 %) siden Pensjonsforpliktelsen økte med 175 mill kr (4,7 %) til 3,9 mrd kr ved årets slutt. Pr utgjorde Pensjonsforpliktelser (51 %) den største andelen av langsiktig gjeld, etterfulgt av Andre lån (37 %) og Ihendehaverobligasjoner (10 %) mens Sertifikatlån (2 %) utgjorde det resterende. Totale lån utgjorde 49 % av langsiktig gjeld ved årets slutt. Den kraftige veksten i langsiktig gjeld de senere årene fortsatte derfor også i 2016 for Larvik kommune. Side 43 av 261

45 Siden 2011 har langsiktig gjeld nå økt med 472 mill kr i gjennomsnitt pr år (7,6 % p.a.) og nesten 2,4 mrd kroner totalt. Dette tilsvarer en total økning på 44,1 % de siste fem årene. Økning i Pensjonsforpliktelser sto for 47,1 % av denne totale veksten i langsiktig gjeld mens lånevekst utgjorde den resterende (52,9 %). Til sammenligning økte langsiktig gjeld for lignende kommuner (KOSTRA-gruppe 13) med 5,4 % i 2016, 2,4 prosentpoeng mindre enn Larvik kommune. I likhet med Larvik kommune utgjorde pensjonsforpliktelser også 51 % av langsiktig gjeld for KOSTRA-gruppe 13. Den største forskjellen mellom sammensetning av langsiktig gjeld for Larvik kommune og KOSTRA-gruppe 13 var at Larvik i langt større grad lånefinansierer investeringer gjennom Ihendehaverobligasjoner istedenfor Sertifikatlån. Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter var 234,6 % pr Dette var en liten økning fra foregående år siden prosentvis vekst i brutto driftsinntekter var noe lavere enn veksten i langsiktig gjeld i Denne gjeldsindikatoren har vokst kraftig for kommunen over lengre tid da langsiktig gjeld har økt langt hurtigere enn driftsinntekter. Eksempelvis har langsiktig gjeld steget med totalt 25,4 % siden 2013 mot driftsinntekter som har vokst med 13,2 %. Pr 2016 er indikatoren for Larvik kommune den høyeste noen gang målt basert på tall siden For tilfellet er den også 9,0 % (19,3 prosentpoeng) høyere enn for KOSTRA-gruppe 13. Utviklingen for langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter har vært negativ for kommunen over lengre tid, en trend som har resultert i at dette forholdstallet i dag er høyt både i forhold til tidligere år og sammenlignet med andre kommuner. Med høy gjeld øker risikoen for at høyere avdrag og rentekostnader vil utgjøre en stadig større andel av driftsinntektene skulle vekst i sistnevnte avta eller bli negativ. Det høye forholdstallet for kommunen kan derfor resultere i økonomiske utfordringer med å betjene eksisterende gjeld som igjen kan gå på bekostning av driften. Den høye gjelden kan også gå på bekostning av fremtidige investeringer da den begrenser evnen til å betjene ytterligere lånefinansierte investeringer. Dette blir spesielt merkbart ved en eventuell renteoppgang da kun en liten andel av lånene er rentesikret over lengre perioder. En renteoppgang vil derfor relativt raskt føre til økte finansutgifter i driftsregnskapet og dermed mindre handlingsrom i både den daglige driften og fremtidige investeringsbudsjetter. I motsetning til Larvik kommune så forbedret indikatoren seg for KOSTRA-gruppe 13 i 2016 og sank til 215,1 % fra 218,7 % i Denne forbedringen i forhold til Larvik kommune skyldtes at KOSTRA-gruppe 13 hadde en relativt lavere vekst i langsiktig gjeld gjennom året. Utviklingen de siste tre år viser også at forholdet mellom langsiktig gjeld og driftsutgifter har forverret seg for kommunen sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13. Side 44 av 261

46 Økonomi - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 2,6 % 2,7 % 2,8 % 2,9 % Tønsberg 1,6 % 1,7 % 2,0 % 2,1 % Sandefjord (-2016) 1,0 % 1,5 % 1,4 % 1,2 % Porsgrunn 2,6 % 2,8 % 2,7 % 2,7 % Skien 2,7 % 2,8 % 2,8 % 2,9 % Kostragruppe 13 3,3 % 3,3 % 3,5 % 3,5 % Indikatoren viser netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Netto avdrag beløp seg til 95,5 mill kr i 2016, en økning på 10,6 mill kr (12,5 %) fra Med driftsinntekter på 3,3 mrd kr i 2016 utgjorde dermed avdragsutgiftene på lån 2,9 % av driftsinntektene. Dette var en økning på 4,5 % (0,12 prosentpoeng) fra 2015 og 11,6 % (0,30 prosentpoeng) sammenlignet med Til sammenligning var netto avdrag for året 19,9 mill kr høyere enn for 2013 som tilsvarer en total økning på 26,3 % de siste tre årene. Kraftig vekst i lånegjeld har derfor resultert i en utgiftsvekst i avdrag som har vært nesten dobbelt så høy som veksten i driftsinntekter siden Dette betyr at en stadig større andel av driftsinntektene har blitt benyttet til å nedbetale en voksende lånegjeld de siste årene. Avdragsprosenten var betraktelig lavere for Larvik kommune enn KOSTRA-gruppe 13 for året. Dette skyldes i stor grad et bevisst valg om å øke nedbetalingstiden på lån for å redusere refinansieringsrisikoen. Det er derfor dette valget som bidrar til at kommunen har en lavere Side 45 av 261

47 avdragsprosent enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner da lånegraden generelt for kommunen er atskillig høyere enn KOSTRA-gruppe 13 (se «Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter» under). Her kan nevnes at mens gjennomsnittlig avdragstid (beregnet som netto lånegjeld delt på årlig avdragsutgifter) for KOSTRA-gruppe 13 var rundt 25 år i Det tilsvarende tallet for Larvik kommune var omtrent 33 år. Med en tilsvarende avdragstid som KOSTRA gruppe 13 (dvs en reduksjon i avdragstiden på ca 8 år) ville avdragene økt til 126 mill kr i 2016, en oppgang på ca 30 mill kr (32 %). Økning i årlige avdragsutgifter ved en reduksjon i avdragstid er illustrert i grafen under. Avdrag i prosent av brutto driftsinntekter ville dermed økt til 3,8 %, noe som er høyere enn gjennomsnittet for gruppen som var på 3,5 % i Avdragsprosenten blir dermed også høyere enn for samtlige kommuner i grafen øverst. Valg av lengre nedbetalingstid har derfor ført til at avdragsutgiftene i dag fremstår som relativt lave. I realiteten har de blitt flyttet lengre inn i fremtiden og vil derfor i større grad sette begrensninger på drift og investeringer på et senere tidspunkt. Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter («renteutgifter») er den andre viktige komponenten av eksterne finansutgifter som inngår i driftsregnskapet og som også er en utgift som reduserer det økonomiske handlingsrommet for kommunen. I 2016 økte denne utgiften til 100,1 mill kr, en oppgang på 3,1 mill kr (3,2 %) fra foregående år. Sammenlignet med veksten i netto lånegjeld så har renteutgifter økt langt mindre grunnet en generell nedgang i rentenivået. For eksempel, fra 2013 til 2016 økte netto lånegjeld gjennomsnittlig 10,1 % hvert år mens renteutgifter bare økte med 2,0 %. Men med høyere netto lånegjeld enn tidligere vil renteutgiftene øke langt mer enn tidligere har vært tilfelle skulle rentenivået stige. Dette blir kommentert nærmere i «Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter» under. Side 46 av 261

48 Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger, for kommunekonsernet. Pensjonsforpliktelsen til kommunen er verdien av det ansvaret kommunen pr i dag har for pensjonen til dagens pensjonister og ansvaret i forhold til opparbeidede rettigheter hos dagens ansatte. Pensjonsforpliktelsen påvirkes av størrelse/omfang av pensjonsordninger, lønnsnivå, forutsetninger om rentenivå og levealder. Pensjonsforpliktelsen til kommunen var på 3,9 mrd kr i Med ca innbyggere utgjorde det kr per innbygger, en oppgang på 4,2 % fra forrige år og 13,8 % i forhold til Utviklingen for året og siden 2013 er på linje med Tønsberg, men betraktelig høyere enn for KOSTRA-gruppe 13. Side 47 av 261

49 Grunnskole Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Produktivitet Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per ele Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Kvalitet Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Larvik 2015 Larvik Tønsberg 2016 Sandefjord Porsgrunn (-2016) Skien Kostragruppe 13 22,4 % 22,1 % 22,2 % 24,2 % 21,6 % 22,3 % 23,7 % ,5 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % ,8 % 4,3 % 1,6 % 5,3 % 4,9 % 6,4 % 3,0 % 7,9 % 7,9 % 8,6 % 9,1 % 7,6 % 7,8 % 7,4 % 5,5 % 5,1 % 4,9 % 5,8 % 5,1 % 4,8 % 4,8 % 9,5 % 10,3 % 8,8 % 9,9 % 7,4 % 9,8 % 8,8 % 9,5 % 9,2 % 13,1 % 12,6 % 11,0 % 9,7 % 9,7 % 7,3 % 6,4 % 3,5 % 6,6 % 5,9 % 8,6 % 6,3 % 97,9 % 98,2 % 98,9 % 99,0 % 98,6 % 97,8 % 98,2 % 98,9 98,7 98,5 0,0 99,0 97,5 0,0 14,1 14,1 15,0 13,7 14,3 13,8 14,5 13,9 13,6 14,6 12,3 13,5 13,1 14,1 Side 48 av 261

50 Larvik Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Kostragruppe (-2016) 13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,3 14,7 15,1 14,6 15,0 13,4 14,3 7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,3 14,2 15,2 14,8 14,5 15,0 15,1 10.årstrinn Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,8 41,3 41,3 41,0 40,4 39,7 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk 48,0 0,0 50,0 51,0 52,0 52,0 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: Lesing 48,0 0,0 51,0 50,0 51,0 52,0 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: Regning 48,0 0,0 51,0 51,0 52,0 52,0 0,0 Standpunkt 10. trinn - Engelsk skriftlig 4,0 3,9 3,9 0,0 3,6 3,9 0,0 Standpunkt 10. trinn - Matematikk 3,4 3,4 3,7 0,0 3,6 3,5 0,0 Standpunkt 10. trinn - Norsk hovedmål 3,8 3,7 3,8 0,0 3,7 3,8 0,0 Grunnlagsdata (Nivå 3) Antall elever i kommunal og privat SFO Antall elever i kommunale grunnskoler Antall elever med morsmålsopplæring kommunale og private Antall elever med spesialundervisning kommunale og private Antall elever med særskilt norskopplæring kommunale og private Antall elever som får skoleskyss kommunale og private Antall kommunale grunnskoler Inntekter fra foreldrebetalingen i SFO Netto driftsutgifter til SFO (215) Netto driftsutgifter til skoleskyss (223) Årstimer til morsmålsopplæring kommunale og private Årstimer til særskilt norskopplæring kommunale og private Årstimer til tospråklig fagopplæring kommunale og private Utgift per skoleplass i Larvik kommune er lavere enn mange sammenlignbare kommuner. Larvik har relativt høye utgifter til skoleskyss. Larvikskolens fokus på «læring først», bekreftes av KOSTRAindikatorene, ettersom driftsutgiftene, i stor grad, er brukt til lønnsutgifter. Larvik kommune har i perioden hatt stor økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Larvik kommune, virksomhet Skole og de enkelte skolene har sammen, over tid, hatt fokus på kvalitet i skolen - og det gir gledelige utslag i elevenes resultater på ungdomstrinnet. For analyse av data vil det i hovedsak være viktig å sammenligne med seg selv; Larvik kommune, i ulike år. Når kommunen sammenligner med seg selv, vil satsninger kombinert med utgifter synliggjøres med nytt resultat. Utover dette kan kommunen sammenligne seg med andre, men da også ta høyde for andre variabler som påvirker utgiftene og resultatene. Kommunen utgiftsbehov til de aktuelle tjenestene vil variere basert på kommunens sammensetning av innbyggere i aktuell aldersgruppe. Larvik er, med tanke på delkostnadsnøkkel til grunnskole (korrigert for objektivt utgiftsbehov) og nivå for frie inntekter per innbygger, egentlig nærmest til å sammenligne seg med Horten kommune (som ikke inngår i kommunens sammenligningsgrunnlag). Side 49 av 261

51 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 21,9 % 21,7 % 22,4 % 22,1 % Tønsberg 22,5 % 21,8 % 22,2 % 22,2 % Sandefjord (-2016) 25,6 % 25,2 % 25,3 % 24,2 % Porsgrunn 23,0 % 22,4 % 21,7 % 21,6 % Skien 22,0 % 22,0 % 22,0 % 22,3 % Kostragruppe 13 24,2 % 23,9 % 24,1 % 23,7 % Utgiftene brukt til grunnskolesektor, i forhold til kommunens totale utgifter målt i prosent har vært redusert siden 2012 i Larvik kommune. Nivået var da 22,5%. I 2015 økte andelen av kommunens totale utgifter brukt til skole, men dette har også bakgrunn i skolenes merforbruk i 2015, og er ikke en indikasjon på endret prioritering i kommunen. I forhold til sammenlignbare kommuner er Larvik og Porsgrunn i 2016 kommunene med lavest andel utgifter til grunnskolesektor, relativt sett i forhold til kommunens totale utgifter. Sandefjord kommune utmerker seg stadig med tanke på andelen av kommunens utgifter som går til grunnskolesektoren. Samtidig har Sandefjord høyest andel innbyggere fra 6-15 år i gruppen (12,1%), mens Porsgrunn og Tønsberg (11,5%) har lavere andel innbyggere fra 6-15 år enn Larvik og Skien (11,7%). KOSTRAgruppe 13 har 12,5% andel innbyggere fra 6-15 år. Side 50 av 261

52 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser driftsutgifter i kroner til undervisningsmateriell per elev. Undervisningsmateriell inkluderer blant annet undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Fram til 2015 var det en økning i driftsutgifter knyttet til undervisningsmateriell. Kommunestyret har gjennom bevilgninger i vedtak-084/13 (5,35 mill kr) og Strategidokument (1 mill kr) økt innsatsen til undervisningsmateriell. Dette viser at satsningen har hatt effekt. Elevene har fått mye oppdatert undervisningsmateriell. Fra 2015 gjorde Virksomhet Skole innskjerping av regnskapsføring av utgifter, og alle innkjøp av teknisk utstyr til undervisningen (ipad, prosjektor, PC ol.) samt kopiering til elever, anses i KOSTRA sammenheng for å være en del av skolens undervisningsutstyr. Dette førte til vesentlig stor økning i utgifter knyttet til undervisningsutstyr i skolene i Larvik. Totalsummen brukt til driftsutgifter på skole per elev er likevel beste indikator på utgiftsendringen totalt i skole. Larvik var kommunen med klart lavest utgifter til undervisningsmateriell per elev i grunnskolen i 2016, men var i 2015 klart høyest blant sammenlignbare kommuner. Larvik kommune har hatt stor satsningen på Digitalt hamskifte i skolen, og SIKT vil gjøre standarden ytterligere skjerpet. Skolene har i denne sammenheng også fokus på redusert kopiering, som skal gi reduserte utgifter til analogt undervisningsmateriell. Det digitale hamskiftet vil samtidig gi høyere utgifter til digitalt undervisningsmateriell. Side 51 av 261

53 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser utgifter i kroner fordelt per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon. Økning i utgifter må også sees i sammenheng med satsningen på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet skole. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST-147/10), bedre verktøy til barna, nye lærebøker (KST-084/13), hjelpemidler til dysleksi (KST-113/13), økt interesse for vitenskap (KST- 031/13), samt tidlig innsats småtrinn (KST-189/13). Staten har hatt stor fokus på økt lærertetthet, både for ungdomstrinn og småtrinn, med tilskudd på henholdsvis 9,7 mill kr og 5,6 mill kr i Ellers er videreutdanning av lærere et stort fokusområde, med tilskudd 3,6 mill kr i Side 52 av 261

54 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per ele Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser utgift i kroner for å produsere en skoleplass i grunnskole. Larvik kommune har hatt en økning i brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, med en jevn stigning fra 2013 til Andre kommuner har i samme periode også økt sine utgifter totalt sett, og Larvik kommune har i hele perioden vært blant de to kommunene som bruker minst penger per elev i grunnskolen. Larvik kommune har relativt lave utgifter per elev, mot sammenlignbare kommuner. Av disse pengene per elev, bruker Larvik kommune 92,3 % til lønnsutgifter (jf. skoleporten.udir.no), mot feks Sandefjords 85,8 %. Dette kan ha bakgrunn i at kommunen har ca 99% lærere med utdanning. Videre har Larvik kommune relativt høye utgifter til skoleskyss. Larvik kommune er en langstrakt kommune, og vi har relativt mange elever med skoleskyss samtidig som utgift per elev med skyss er relativt høy. Se egen graf med indikator "Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss". Økning i utgifter per elev må også sees i sammenheng med satsning på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet skole, som nevnt ved indikatorer "Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev" og "Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev". Side 53 av 261

55 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser utgift i kroner per benyttet SFO plass i kommunen. Indikatoren inkluderer ikke foreldrebetaling, og viser dermed alle utgifter per benyttet SFO plass, både kommunal andel og foreldrenes andel. Den kommunale andelen av dette er relativ stor, på bakgrunn av kommunens tilbud om graderte satser. 2,25 mill. av den kommunale andelen dekkes fortsatt av grunnskolenes ramme. Larvik kommune ligger i 2015 blant de to kommunene med høyest utgift per SFO plass. Larvik kommunes SFO ordninger er i utgangspunktet helt foreldrefinansiert, jf. KST-082/08. Det er et prinsipp som benyttes fullt ut i budsjetteringene til SFO enhetene. Bør sees i sammenheng med foreldreinntektene i indikator "Inntekter fra foreldrebetalingen i SFO" på førstesiden for Grunnskole med tabell med mange indikatorer. Larvik kommunes sosiale profil og prioriteringer medfører utgifter, knyttet til barn med spesielle behov (kr 3,4 mill), graderte satser (kr. 1,8 mill), og søskenmoderasjon (kr. 0,97 mill i 2016). Side 54 av 261

56 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Analyse med flere indikatorer Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Antall elever som får skoleskyss kommunale og private Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommune er en langstrakt kommune. Den har mange elever med tilbud om skoleskyss, samtidig som utgift per elev er relativt høy. Totalt sett gjør dette at Larvik relativt sett bruker mye utgifter til skoleskyss (223). Bør sees i sammenheng med indikatorene "Netto driftsutgifter til skoleskyss (223)" og "Netto driftsutgifter i kroner til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter", på førstesiden for Grunnskole, hvor alle data er presentert i en tabell. Kolonnene i grafen over, viser hvilken utgift kommunen har per elev som får skoleskyss, mens linjen viser antallet elever med skoleskyss. Side 55 av 261

57 Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser lønnsutgifter til ansatte i grunnskole, skolelokaler og skoleskyss. Dette inkluderer utgifter til lærere, assistenter i skolen, vaktmester, fellesfunksjoner. Lønnsutgifter til SFO er ikke inkludert i denne indikatoren. Larvik kommune har ingen lønnsutgifter til skoleskyss. Utgifter knyttet til Frøy og Verdensmesteren er også inkludert i grunnskole. Larvik kommune har i perioden hatt en jevn økning i lønnsutgifter til grunnskole og skolelokaler, hvilket er logisk med bakgrunn i årlige lønnsoppgjør i kommunen (økning kr per vektet elev fra ). Lønnsutgifter utgjør 92,3% av skolenes utgifter totalt, jf. skoleporten.udir.no (Sandefjord 85,8%). Økning i utgifter må sees i sammenheng med satsningen på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet Skole. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST-147/10), samt tidlig innsats småtrinn (KST-189/13) (økning kr 520 per vektet elev fra ). Side 56 av 261

58 Staten har hatt stor fokus på økt lærertetthet, både for ungdomstrinn og småtrinn, med tilskudd på henholdsvis 9,7 mill kr og 5,6 mill kr i 2016 (økning kr 800 per vektet elev fra ). Ellers er videreutdanning av lærere et stort fokusområde, med tilskudd 3,6 mill kr i Larvik kommune har klart å redusere gruppestørrelsene på små- og ungdomstrinn, i samsvar med nasjonale krav og tilskudd. Jf. indikator "Gjennomsnittlig gruppestørrelse" på tabellen med oversikt over alle detaljer for grunnskole. Redusert gjennomsnittlig gruppestørrelse, kombinert med mange lærere med godkjent utdanning, tilsier også høyere utgifter til lønn. Økningen i denne indikatoren må også sees i sammenheng med reduserte utgifter knyttet til inventar, utstyr og undervisningmateriell (redusert kr per vektet elev fra ) noe som tilsier at kommunen prioriterer læring først - som gjenspeiles ved endring i lønnsutgifter for grunnskole. Side 57 av 261

59 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Larvik 5,6 % 5,3 % 5,8 % 4,3 % Tønsberg 1,4 % 1,7 % 1,5 % 1,6 % Sandefjord (-2016) 6,7 % 4,9 % 3,3 % 5,3 % Porsgrunn 6,0 % 6,0 % 6,0 % 4,9 % Skien 7,4 % 8,0 % 6,4 % 6,4 % Kostragruppe 13 3,5 % 3,1 % 2,8 % 3,0 % Det finnes 3 ulike typer undervisning i forbindelse med elever som snakker flere språk i grunnskolen. Særskilt norskopplæring - Morsmålsundervisning - Tospråklig fagopplæring Larvik kommune har ikke ekstra timer til morsmålsundervisning i skolen. Etter kartlegging og vedtak gis særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring for elever som får ordinær undervisning i klasse. I KOSTRA tall er indikatorer for morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring slått sammen, til tross for at navn og overskrifter ikke synliggjør det. Det er ingen timer med morsmålsundervisning i Larvik kommune. Dette stemmer med virksomhetens tanke rundt temaet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) bekrefter at tospråklig fagopplæring også er inkludert i denne indikatoren. I analysen er derfor overskrifter som inneholder "morsmålsundervisning" - også gjeldende for "tospråklig fagopplæring". En teknisk detalj, men likevel viktig for sammenhengene både her i analysene og grafene, men også i tabellen på Grunnskoles første side. Indikatoren her; "Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring", viser andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Andelen elever i grunnskolen som får tospråklig fagopplæring har vært kraftig redusert i Larvik kommune. Side 58 av 261

60 Det er færre elever i 2016 som har vedtak, og færre timer totalt sett. Verdensmesteren, er en avdeling som har tospråklig fagopplæring til alle sine elever. Antall elever på Verdensmesteren har hatt store svingninger. Dette innebærer at elevene som har hatt tospråklig fagopplæring har hatt økt læringsutbytte, slik at de raskere kan gå over i ordinær norskundervisning. Larvik kommune har også hatt stor fokus på inkludering av elever som har vært lenge i landet i ordinær undervisning, så det ser ut til at trenden går i riktig retning. Side 59 av 261

61 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Larvik 7,8 % 7,8 % 7,9 % 7,9 % Tønsberg 8,6 % 8,5 % 7,6 % 8,6 % Sandefjord (-2016) 10,2 % 9,7 % 9,6 % 9,1 % Porsgrunn 8,8 % 8,8 % 8,6 % 7,6 % Skien 10,5 % 8,9 % 8,3 % 7,8 % Kostragruppe 13 7,7 % 7,6 % 7,4 % 7,4 % Larvik kommune er blant sammenligningskommunene med lavest andel elever med spesialundervisning i skolen, og har også klart å ha stabilt lave andeler spesialundervisning. Larvik kommune har hatt fokus på å redusere andel elever med spesialundervisning. Det har vært et samarbeid mellom skole og PPT for å finne gode prosesser, og å flytte fokus fra spesialundervisning til tilpasset opplæring (TPO). Skolene har fått kompetanseheving til ledelse og ansatte, for å identifisere og iverksette effektive systemrettede tiltak som vil gi bedre tilpasset opplæring. Forskning viser at spesialundervisning i seg selv ikke vil fremme elevens læringsutbytte, men at det vil ha størst effekt med bedre fellesundervisning og tilpasset opplæring som foregår i klassen. Side 60 av 261

62 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Larvik 7,2 % 6,8 % 7,3 % 6,4 % Tønsberg 3,3 % 3,5 % 2,8 % 3,5 % Sandefjord (-2016) 8,5 % 7,1 % 5,0 % 6,6 % Porsgrunn 7,6 % 7,2 % 6,9 % 5,9 % Skien 10,9 % 10,2 % 8,4 % 8,6 % Kostragruppe 13 7,0 % 6,6 % 6,1 % 6,3 % Det finnes, som nevnt tidligere, 3 ulike typer tilrettelagt undervisning i forbindelse med elever som snakker flere språk i grunnskolen. Særskilt norskopplæring - Morsmålsundervisning - Tospråklig fagopplæring Indikatoren her viser andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring. Særskilt norskopplæring gjelder elever som følger læreplan i grunnleggende norsk, og dermed følger egen fagplan i norsk. Det er basert på vedtak om antall timer. Koordinering av særskilt norskopplæring gjøres fra Verdensmesteren. En samlet oversikt over kommunens behov gir et overblikk over hvor det kan samles kunnskap for å gjøre elevens læringsutbytte bedre. Nærheten til elevene som har behov for særskilt norskopplæring gjør også at Verdensmesteren kan være tettere på vurderingen av når elevene er klare for å fortsette videre i ordinær norskundervisning. Andelen elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring har vært redusert i Larvik kommune. Verdensmesteren, er en avdeling som har særskilt norskopplæring til alle sine elever. Antall elever på Verdensmesteren har hatt store svingninger. Andel elever som får særskilt norskopplæring vil naturlig nok variere sammen med elevtallet på VM. Side 61 av 261

63 Samtidig kan vi sammenligne med indikatoren i tabellen for Grunnskole, "Årstimer til særskilt norskopplæring", som til tross for redusert andel elever, har økt. Årstimene synliggjør at kommunen gjør en tydeligere satsning for dem som faktisk behøver særskilt norskopplæring for å gi økt læringsutbytte. Side 62 av 261

64 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Larvik 97,3 % 98,2 % 97,9 % 98,2 % Tønsberg 97,9 % 98,7 % 99,0 % 98,9 % Sandefjord (-2016) 98,0 % 97,2 % 98,4 % 99,0 % Porsgrunn 95,8 % 98,5 % 97,7 % 98,6 % Skien 97,2 % 98,3 % 98,0 % 97,8 % Kostragruppe 13 97,9 % 98,2 % 98,0 % 98,2 % Larvik kommunes andel av elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring har vært økende de senere år, og er likt eller lavere enn nivået i gruppe 13. Larvik kommune har fokus på overgangene i skolen. Arbeidet med RPHO (Regional Plan for Helhetlig Opplæringsløp) vektlegges. Ungdomsskoler har utdannede rådgivere, og bruker faget Utdanningsvalg og karriereveiledning. Kommunen har et godt samarbeid med NAV i dette arbeidet. Kommunen fortsetter å arbeide mot at dette skal bli enda bedre. Side 63 av 261

65 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Larvik 14,7 14,8 14,1 14,1 Tønsberg 14,9 15,1 15,1 15,0 Sandefjord (-2016) 15,7 14,3 13,8 13,7 Porsgrunn 13,6 14,2 14,0 14,3 Skien 14,4 14,8 14,2 13,8 Kostragruppe 13 14,5 14,6 14,5 14,5 Utgangspunktet for indikatoren er å gi et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen, ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatoren et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatoren er således mer valid som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. Larvik kommunes gruppestørrelse har vært redusert vesentlig siden 2012 (15,8). Reduksjon i gruppestørrelse, kan være et tegn på høyere lærertetthet i skolen, kombinert med økning i antall elever i grunnskolen i samme periode - tilsier det at kommunen har flere lærer per elev. Dette er helt i tråd med nasjonale krav og tilhørende tilskudd, som tilsier prioritert fokus på, og endring i pedagogtettheten for å gi mer undervisning til elevene. Indikatoren synliggjør dermed at Larvik kommune har benyttet tildelte tilskudd til å øke gjennomsnittlig gruppestørrelse. Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet fikk kommunen et stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet for å øke lærertettheten i ungdomstrinnene, jf. tilskudd 9,7 mill kr. Side 64 av 261

66 Tilskuddet avsluttes etter skoleåret 2016/2017, men KST-189/13 og KST-280/16 gjør det mulig å videreføre høy pedagogtetthet på ungdomstrinnet. Fra høsten 2015 fikk Larvik kommune også tilskudd fordi lærertettheten på småtrinnet (1.-4.trinn) er over landsgjennomsnittet, og staten ønsker å redusere antall elever per lærer. Tilskuddet i 2016 utgjorde 5,6 mill kr, og utgjør i ,5 mill kr. For detaljer om gruppestørrelse per trinn, se indikatorene "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn", "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn" og "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn" i tabellen på Grunnskoles første side. Side 65 av 261

67 Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Larvik 39,8 40,7 40,8 41,3 Tønsberg 40,0 40,4 40,8 41,3 Sandefjord (-2016) 39,8 40,9 40,6 41,0 Porsgrunn 39,7 39,2 39,4 40,4 Skien 36,9 38,3 39,1 39,7 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Larvik kommune har siden 2012 hatt en jevn økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng, da kommunen hadde 38,5. I 2016 ligger Larvik kommune over landsgjennomsnittet, og er en av to kommuner med høyest gjennomsnittlige grunnskolepoeng blant kommuner vi sammenligner oss med. Noen av Larvikskolens fokusområder: Ungdomstrinn i utvikling. Fokus på bedre undervisning og kompetanseheving av lærere på ungdomstrinnet ser ut til å ha gitt resultater. Bruk av tolærer som er muliggjort med statlige midler. Side 66 av 261

68 Vurdering for læring. Endring i undervisningspraksis, med bruk av tolærer, i hvert enkelt klasserom og erfaringsoverføring mellom lærere. Kvalitet i skolen, med felles satsning på innhold og struktur i alle skolene. Dette er elementer som vi vet fra forskning gir effekt også på læringen. Kompetanseheving for ansatte, gjennom bla. Kompetanse for kvalitet, Ledelse av læring, Rektorutdanning, veiledning av nyansatte. Både kommunen, virksomhet Skole og skolene har over tid prioritert å bedre kvaliteten i skolen (KST- 147/10). Skolenes innsats på grunnskolens primæroppgave; å sette læring i fokus, gir kommunen nå også uttelling i grunnskolepoeng. Kommunens økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng de siste årene - har bakgrunn i Larvikskolens fokus på læringsutbytte og innsats for å videreformidle dette til elevene. Side 67 av 261

69 Barnehage Prioritet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra Dekningsgrad Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Kvalitet Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Grunnlagsdata (Nivå 3) Larvik 2015 Larvik Tønsberg 2016 Sandefjord Porsgrunn (-2016) Skien Kostragruppe 13 14,4 % 13,7 % 14,6 % 14,7 % 13,3 % 13,8 % 15,7 % ,5 % 8,9 % 0,9 % 6,9 % 5,3 % 3,5 % 5,2 % 79,4 % 82,1 % 83,3 % 81,1 % 88,7 % 78,2 % 83,3 % 95,9 % 94,4 % 97,9 % 95,8 % 103,1 % 94,7 % 97,4 % 44,7 % 43,9 % 63,4 % 25,1 % 34,6 % 41,5 % 40,2 % 14,3 % 14,9 % 13,2 % 18,4 % 11,5 % 18,7 % 16,2 % 97,2 % 96,3 % 98,9 % 96,1 % 95,8 % 95,6 % 92,5 % 6,0 6,2 6,1 6,2 6,4 6,5 6,2 6,0 6,1 6,1 6,2 6,6 6,6 6,3 6,8 6,8 4,9 5,3 5,5 5,2 5,4 0-åringer med barnehageplass åringer født etter 1.9. med barnehageplass 1-åringer født før 1.9. med barnehageplass 6-åringer med barnehageplass Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Barn med barnehageplass Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager Utgifter til barnehagesektoren i Larvik kommune er redusert fra 2015, både som andel av kommunens totale utgifter og i kronebeløp. Dette er i hovedsak relatert til utgifter for tilskudd til private barnehager, Side 68 av 261

70 og er nærmere beskrevet under indikatoren "Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager". Rådmannen gjør særlig oppmerksom på at dette ikke er en status rapport for kommunale barnehager eller virksomhet Barnehage som sådan. Den synliggjør status for barnehagesektoren i Larvik kommune, som både omfatter kommunale og private barnehager, men også fellestjenester for alle barnehager som spesialpedagogiske vedtak og åpen barnehage. Til orientering, vedrørende rent regnskapstekniske detaljer: Det gjøres oppmerksom på at indikatorer som forteller noe om utgift per barnehageplass i kommunal barnehage, også inkluderer utgifter til barn med ekstra oppfølging, samt utgifter til åpen kommunale barnehager. Til tross for at utgifter til barn med ekstra oppfølging også gjelder private barnehager, og antall barn i åpne kommunale barnehager ikke er hensyntatt. Virksomhet Barnehage tilføyer at dette ikke er ment som bortforklaringer av begrepene, men en ren teknisk forklaring, som også er bekreftet av SSB, som står for KOSTRAnøkkeltallene. Side 69 av 261

71 Prioritet - Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Larvik 15,0 % 15,3 % 14,4 % 13,7 % Tønsberg 14,9 % 14,9 % 14,8 % 14,6 % Sandefjord (-2016) 15,3 % 15,8 % 15,2 % 14,7 % Porsgrunn 12,7 % 13,7 % 13,0 % 13,3 % Skien 13,0 % 13,6 % 13,8 % 13,8 % Kostragruppe 13 15,6 % 16,1 % 16,0 % 15,7 % Indikatoren viser andel av kommunens totale netto driftsutgifter brukt til barnehagesektoren. Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Larvik kommune har hatt en nedgang i netto driftsutgifter i andel av totale netto driftsutgifter fra 2015 til Larvik har i perioden brukt relativt lav andel av kommunens utgifter til barnehagesektoren målt mot gruppe 13, og blant sammenligningskommunene den med nest lavest andel utgifter til barnehagesektoren. Antall barn med barnehageplass i kommunen har i perioden blitt kraftig redusert, med nærmere 200 barn. Kommunens relative andel brukt til barnehagesektoren, i forhold til sammenlignbare kommuner, vil påvirkes av ulike faktorer, blant annet: - Kommunens totale driftsutgifter - Andel innbyggere i barnehagealder - Antall 0-åringer med barnehageplass - Antall 6-åringer i barnehage (utsatt skolestart) Side 70 av 261

72 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Indikatoren tar hensyn til alle regnskapsførte utgifter i barnehagesektoren. Den deler kostnaden på antall innbyggere mellom 1-5 år, hvor 89,8 % har barnehageplass i Larvik. Larvik kommune har høy andel barn 0 år med barnehageplass (8,9 %). Disse barna er ikke med i antall barn i denne indikatoren - og pris per barn i denne indikatoren blir derfor relativt høy, til tross for at Larvik kommune totalt sett bruker en lav andel av kommunens totale utgifter til barnehagesektoren (13,7 %). Totalt har netto driftsutgifter til barnehage i Larvik kommune blitt redusert 6,7 mill kr fra Reduksjonen er i stor grad relatert til endring i utgifter til tilskudd til private barnehager. Antall 6-åringer som fortsatt går i barnehage (utsatt skolestart) vil også påvirke utgift per innbygger 1-5 år. Larvik kommune hadde i 2016 totalt fire 6-åringer med barnehageplass, og 91 barn uten rettighet med barnehageplass (født etter 1.9. året før). Utgiften til 0-åringer og 6-åringer vil være inkludert i barnehagesektorens forbruk, men fordeling per barn 1-5 år vil utelate 0-åringene og-6 åringene, og dermed øke utgift per innbygger 1-5 år. Side 71 av 261

73 Larvik kommune sosiale profil, med muligheter for graderte satser i foreldrebetalingen for barnehageplasser til familier med lav inntekt utgjør også en utgift. I 2016 var det beregnet til 6,2 mill kr. Larvik kommunes sosiale profil kan forklare noe av at kommunens utgifter til barnehage er høye på flere indikatorer, i forhold til sammenlignbare kommuner. Side 72 av 261

74 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren skal vise utgift for å produsere en barnehageplass i kommunal barnehage. Indikatoren viser likevel ikke utgifter som er knyttet direkte til barn i Larviks kommunale barnehager. Indikatoren tar hensyn til alle regnskapsførte utgifter i barnehagesektoren, med unntak av direkte tilskudd til private barnehager. Den inkluderer dermed også utgifter knyttet til felles tjenester for kommunale og private barnehager; som tiltak til barn med spesielle utfordringer og ekstra vedtak etter Barnehageloven og minoritetsspråklige barn. Indikatoren tar videre hensyn til utgifter knyttet til barn i åpen kommunal barnehage, men inkluderer ikke barn i åpen barnehage i antall barn. Larvik kommune har hatt økning i korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage i perioden. Kommunen har hatt høyere utgifter enn Kostragruppe 13 fram til 2015, men er nå lavere enn Kostragruppe 13. Tønsberg kommune skiller seg klart ut blant sammenligningskommunene. Denne kommunen ser ut til å ha få barn uten rettighet i barnehagene sine, de har en meget lav andel 0-åringer i barnehage, samtidig som leke- og oppholdsareal per barn tilsier at det er relativt godt fylt opp i barnehagen. Side 73 av 261

75 Innbyggere i barnehagealder i Larvik kommune er i samme periode redusert (90 færre barn). Dermed vil utgift per barn øke, når antall barnehager og tilgjengelig kapasitet ikke er endret. Endringer jf. Barnehagebruksplan 2017; Tanum barnehage avvikles (høst 2017), 3 barnehager samles i nye Byskogen barnehage (vår 2018), vil trolig påvirke tilgjengelige barnehageplasser i Larvik til nærmere etterspørselen, og dermed korrigere utgifter per plass kommende år. Side 74 av 261

76 Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Larvik 44,1 % 45,0 % 44,7 % 43,9 % Tønsberg 63,7 % 63,6 % 63,2 % 63,4 % Sandefjord (-2016) 26,0 % 26,2 % 25,2 % 25,1 % Porsgrunn 34,8 % 34,3 % 35,0 % 34,6 % Skien 42,1 % 41,5 % 41,6 % 41,5 % Kostragruppe 13 41,6 % 41,3 % 40,6 % 40,2 % Larvik kommunes andel av barn i kommunale barnehager er redusert i perioden. Larvik har en høyere andel barn i kommunale barnehager enn sammenligningskommunene, med unntak av Tønsberg. Larvik har per totalt 21 kommunale barnehager, herav 5 åpne barnehager (jf.barne og ungdomstjenester), og totalt 24 private barnehager, herav 2 åpne og 2 familiebarnehager, jf. indikator "Antall kommunale barnehager" og "Antall private barnehager". Larvik kommune har synkende barnetall i barnehagealder. Dette kan gi kapasitetsutfordringer, i form av overkapasitet i enkelte barnehager. Hvorvidt dette vil gi størst utslag i kommunale eller private barnehager, varierer fra år til år. Side 75 av 261

77 Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Larvik 94,0 % 95,1 % 97,2 % 96,3 % Tønsberg 98,2 % 98,9 % 97,9 % 98,9 % Sandefjord (-2016) 93,2 % 96,5 % 97,8 % 96,1 % Porsgrunn 95,4 % 94,9 % 96,3 % 95,8 % Skien 97,0 % 97,0 % 98,1 % 95,6 % Kostragruppe 13 89,2 % 91,3 % 93,0 % 92,5 % Barnehagene i Larvik kommune har en andel av styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning som har vært over 95 % siden Larvik og sammenligningskommunene har i hele perioden vært høyere enn landet uten Oslo og Kostragruppe 13. Det er 3 private barnehager som har styrer uten godkjent barnehagelærerutdanning. Disse har pedagogiske leder som fagleder i barnehagen. Alle de kommunale barnehagene har styrer med godkjent utdanning. Barnehagene har hatt fokus på korrekt bemanning i forhold til krav. Side 76 av 261

78 Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Larvik 6,3 6,1 6,0 6,2 Tønsberg 6,1 6,0 6,0 6,1 Sandefjord (-2016) 6,3 6,4 6,2 6,2 Porsgrunn 6,6 6,3 6,5 6,4 Skien 6,5 6,4 6,3 6,5 Kostragruppe 13 6,3 6,2 6,2 6,2 Indikatoren beskriver antall barn per voksen i kommunale barnehager; voksentetthet. For private barnehager er det sammenlignbare tall, men disse er presentert i tabellen på første side for barnehager. Med "korrigert for alder", menes: antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4-6 åringer vektes med 1. Antall årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager, inkluderer styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere/barnehagelærere og assistenter. Larvik kommune har økt antall voksne per barn i kommunale barnehager i perioden. I 2016 er Larvik kommune lik som KOSTRAgruppe 13, i forhold til antall voksne per barn. Tilsvarende utvikling er også synlig i private barnehager (jf. tabell for alle indikatorer i barnehage). Side 77 av 261

79 Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Larvik 6,4 6,5 6,8 6,8 Tønsberg 5,1 5,2 5,1 4,9 Sandefjord (-2016) 5,3 5,4 5,2 5,3 Porsgrunn 5,2 5,4 5,5 5,5 Skien 5,2 5,1 5,1 5,2 Kostragruppe 13 5,2 5,3 5,4 5,4 Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Larvik kommune skiller seg meget klart ut blant kommunene i sammenligningsgruppen, med mye lekeog oppholdsareal per barn. Dette er en sterk indikator på at kommunen har for stor kapasitet i sine barnehager i forhold til etterspørselen (barnetallet). Larvik kommune har redusert antall barn i barnehagealder. Det er gjort endringer i driften ved nedleggelse av avdelinger i flere barnehager, både private og kommunale. Stengte avdelinger vil ikke påvirke godkjent areal. Etter at Tanum barnehage er avviklet, og den ny barnehagen på Byskogen blir ferdig i 2018, vil Larvik kommune trolig har tilstrekkelig areal i forhold til barnetallet. Arealet i barnehagene bør nå stabiliseres, og ikke reduseres ytterligere. Side 78 av 261

80 - Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren gjelder private barnehager. Larvik kommune har hatt en reduksjon i overføring av driftsmidler til private barnehager. Fra ble utgifter til tilskudd til private barnehager redusert med kr. 8 millioner Dette hadde sammenheng med noe reduksjon i satser per barn og særlig på bakgrunn av 49 færre heltidsplasser i private barnehager. Tilskuddssats per barn i private barnehage har inntil 2015 vært vesentlig høyere enn faktisk utgift i kommunale barnehager, ettersom de tre store barnehagene på Hovlandbanen (Sentrumssatelitten, Hovland og Hovlandbanen barnehage), har vært holdt utenfor tilskuddsberegningen til private barnehager. Dette i henhold til forskriften, der barnehager i midlertidige lokaler ikke skulle inkluderes i totalsummen for utgifter i kommunale barnehager. Forskriften ble endret i 2016 og alle barnehageplasser i kommunale barnehager er med i fordelingsnøkkelen for tilskuddssatser. Regelverk for tilskuddsberegning ble endret fra , med en ny forskrift. Det medførte at kapitaltilskudd ble tildelt på bakgrunn av godkjent byggeår, og private barnehager fikk et fast pensjonspåslag framfor å følge pensjonssatser i tilsvarende kommunale barnehager. Side 79 av 261

81 Tilskudd til private barnehager Sats for tilskudd til private barnehager i Larvik har vært: Tilskuddssatser private barnehager Driftstilskudd Kapitaltilskudd Antall heltidsplasser År Små barn Store barn per barn Små barn Store barn ,09 761, ,6 774, ,9 819, ,3 790, ,7 766,6 Side 80 av 261

82 Barnevern Prioritet Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn ) Skien Kostragruppe 13 61,5 % 58,9 % 66,7 % 54,0 % 70,6 % 64,8 % 56,6 % 11,6 % 9,6 % 8,9 % 12,8 % 5,6 % 6,7 % 11,1 % 26,9 % 31,5 % 24,4 % 33,2 % 23,8 % 28,5 % 32,3 % Andel undersøkelser som førte til tiltak 34,8 % 39,0 % 42,4 % 36,7 % 38,6 % 46,0 % 0,0 % Barn med undersøkelse eller tiltak per 14,9 14,1 18,9 19,9 9,2 18,3 0,0 årsverk Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon , 252) per barn med tiltak Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,4 % 5,3 % 5,7 % 4,0 % 5,9 % 6,6 % 0,0 % Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 5,1 % 4,7 % 7,3 % 5,7 % 4,9 % 4,9 % 0,0 % 90,0 % 92,0 % 100,0 % 100,0 % 95,0 % 89,0 % 87,0 % 4,9 4,9 5,0 3,7 9,0 4,8 4,4 Larvik Kommune har noe lavere netto driftsutgifter til barnevernstjenesten sammenlignet med foregående år. Det er to årsaker til dette, inntektene har økt og kostnadene er noe redusert. Når det gjelder inntektssiden så hadde Larvik Kommune et høyt antall bosettinger av enslige mindreårige flyktninger i 2016, noe som utløser tilskudd og refusjoner. Kostnadsbesparelsene er knyttet til lavere utgifter til institusjonsplasseringer enn foregående år. Dette kan sees i sammenheng med Gyda ressurssenter som er kommunalt institusjonstilbud. I 2016 forhindret Gyda ressursenter 9 institusjonsplasseringer i statlige eller private tilbud noe som er med på å forklare kostnadsbesparelsene. I tillegg til dette så var det noe færre institusjonsplassering i 2016 enn foregående år som også spiller inn. Netto driftsutgifter for barnevernet sammenlignet med de andre kommunene i sammenligningsgruppen så ligger Larvik Kommune noe lavere enn gjennomsnittet. Barnevernstjenesten har flere innsatsområder som både bedrer kvaliteten på tjenesten samtidig som de har et stort kostnadsbesparende potensial. Spesielt trekkes frem tidlig innsats med kraftfulle, virksomme tiltak målrettet mot de yngste barna samt samarbeid med barn og unge, deres familie, slekt og utvidede nettverk for å sikre medvirkning, innflytelse og utnyttelse av deres ressurser. De siste årene har det vært en stabil lav andel av barn i barnevernstiltak sammenlignet med de andre kommunene i sammenligningsgruppen men Larvik ligger noe over landsgjennomsnittet. Sistnevnte er også forventet da Larvik har levekårsutfordringer på linje med de større byene. Ser man nærmere på de Side 81 av 261

83 ulike tiltakene så har barnevernstjenesten en høyere andel barn i institusjon og fosterhjem enn sammenligningskommunene. Samarbeid med nettverk og familieråd som metode er et av tiltakene som er forventet å redusere andelen institusjon- og fosterhjemsplasseringer. Sammenlignet med foregående år var det en nedgang i institusjonsplasseringer og kun en marginal økning i fosterhjemsplasseringer. Det har vært en markant økning i antall meldinger fra 470 til 553 men samtidig så har andel meldinger som går til undersøkelse gått ned med 6,5 prosent poeng til 71,3 prosent i Denne reduksjonen henger sammen med en økt satsing på å analysere innkommende meldinger ved at mottakskapasiteten har blitt styrket. Dette fører til en god vurdering og gjennomgang av meldingene slik at det blir færre undersøkelser. Videre så andelene undersøkelser som fører til tiltak gått opp med 4,2 prosentpoeng til 39 prosent. Dette er også knyttet til styrkningen av mottakskapasiteten ved at meldingene som går til undersøkelse er av en karakter som krever tiltak. Ståstedanalyse 1 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Larvik 5,3 % Tønsberg 5,7 % Sandefjord (-2016) 4,0 % Porsgrunn 5,9 % Skien 6,6 % Kostragruppe 13 0,0 % 0 Side 82 av 261

84 Fra 2014 til 2016 har andel barn med barnevernstiltak vært stabilt og Larvik har en andel på 5,3 prosent. Dette er en marginal nedgang i 2016 sammenlignet med foregående år. Larvik ligger lavt i sammenligningsgruppen men noe høyere enn gjennomsnittet for Landet uten Oslo som er 4,9 prosent. Når det gjelder netto utgift per barn i barnevernet så har Larvik en utgift på kr per barn. Dette har vært relativt stabilt de siste årene og er marginalt høyere enn gjennomsnittet i sammenligningsgruppen. Side 83 av 261

85 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Larvik 56,9 % 61,1 % 61,5 % 58,9 % Tønsberg 64,0 % 67,4 % 64,5 % 66,7 % Sandefjord (-2016) 54,4 % 52,2 % 51,3 % 54,0 % Porsgrunn 57,6 % 63,8 % 69,3 % 70,6 % Skien 58,1 % 62,8 % 62,7 % 64,8 % Kostragruppe 13 53,7 % 55,5 % 56,7 % 56,6 % Netto driftsutgifter til funksjon 252 omfatter utgifter til både frivillige plasseringer og plasseringer etter vedtak fra fylkesnemnda. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik nær 59 % av budsjettet til barnevernstjenesten til slike plasseringer. Dette er en nedgang på 2,6 prosentpoeng sammenlignet med Denne nedgangen tilskrives i hovedsak færre institusjonsplasseringer i kombinasjon med høyere inntekter. I 2016 ligger Larvik over Landet uten Oslo og KOSTRA-gruppe 13, og under Tønsberg, Skien og Porsgrunn. Side 84 av 261

86 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Larvik 12,9 % 11,9 % 11,6 % 9,6 % Tønsberg 7,5 % 6,8 % 11,4 % 8,9 % Sandefjord (-2016) 6,5 % 10,1 % 9,9 % 12,8 % Porsgrunn 10,0 % 8,9 % 6,6 % 5,6 % Skien 8,2 % 8,7 % 7,3 % 6,7 % Kostragruppe 13 12,6 % 11,3 % 11,2 % 11,1 % Netto driftsutgifter til funksjon 251 omfatter utgifter til tiltak for barn som bor hjemme hos biologiske foreldre. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik 9,6 % av budsjettet til slike tiltak, noe som er en nedgang på 2 prosentpoeng sammenlignet med Larvik ligger omtrent likt med Tønsberg og lavere enn landet uten Oslo og KOSTRA-gruppe 13. Funksjon 251 omfatter hjelpetiltak som skal forhindre plasseringer og omfatter i hovedsak råd og veiledning til foreldre. Larvik jobber kontinuerlig med å utvikle egne tiltak og har i 2016 hatt et spesielt fokus på samarbeid med utvidede nettverk samt familieråd som metode. Målet er å utnyttet ressursene i nettverket rundt barn og unge og å komme fram til en plan som skal bedre familiens, og da spesielt barnets, situasjon. Side 85 av 261

87 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Larvik 30,2 % 27,0 % 26,9 % 31,5 % Tønsberg 28,4 % 25,7 % 24,2 % 24,4 % Sandefjord (-2016) 39,1 % 37,7 % 38,8 % 33,2 % Porsgrunn 32,4 % 27,3 % 24,1 % 23,8 % Skien 33,7 % 28,4 % 30,0 % 28,5 % Kostragruppe 13 33,7 % 33,2 % 32,1 % 32,3 % Netto driftsutgifter til funksjon 244 omfatter utgifter til saksbehandling og administrasjon. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik 31,5 % av budsjettet til barnevernstjenesten på slike utgifter. Dette er en økning med i underkant av 5 prosentpoeng sammenlignet med foregående år. Som følge av økt bosetting av enslige mindreårige i 2016 ble saksbehandlingskapasiteten knyttet til EM økt med to stillinger samtidig har det vært en kapasitetsøkning knyttet til andre deler av barnevernstjenesten. Larvik ligger ca ett prosentpoeng under KOSTRA-gruppe 13 men 0,5 prosentpoeng over landet uten Oslo. Side 86 av 261

88 Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Netto driftsutgifter per barn med tiltak viser en nedgang på kr 3136 per barn med tiltak sammenlignet med foregående år. Denne nedgangen forklares i hovedsak med økte inntekter som følge av bosetting av flere enslige mindreårige flyktninger. Videre har driftsutgiftene per barn med tiltak vært relativt stabilt det siste årene. Med kr per barn i tiltak ligger Larvik høyt blant sammenligningskommunene, men under landet uten Oslo med kr per barn i tiltak. Larviks høye utgifter kan ha sammenheng med at en lenge har hatt fokus på å utvikle egne tiltak, som Gyda Ressurssenter og prosjektet Helhetlig omsorg. I 2016 forhindret Gyda 9 institusjonsplasseringer i statlige eller private tilbud. Uten Gyda ville netto driftsutgifter i 2016 sannsynligvis vært høyere. Side 87 av 261

89 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år viser en nedgang på kr 369 sammenlignet med foregående år. Denne nedgangen forklares i hovedsak med økte inntekter som følge av bosetting av flere enslige mindreårige flyktninger. Med kr per innbygger 0-17 år ligger Larvik høyere enn sammenligningskommunene (kr 8 192), men marginalt under landet uten Oslo (kr 8 870). Sandefjord ligger lavest i gruppen med kr og Skien har de høyeste netto driftsutgifter per innbygger 0-17 med kr Larviks høye utgifter kan ha sammenheng med at barnevernstjenesten lenge har hatt fokus på å utvikle egne tiltak, som Gyda Ressurssenter og prosjekt Helhetlig omsorg. I 2016 forhindret Gyda 9 institusjonsplasseringer i statlige eller private tilbud. slik at uten Gyda ville netto driftsutgifter sannsynligvis vært høyere. Side 88 av 261

90 Produktivitet - Andel undersøkelser som førte til tiltak Larvik 44,7 % 45,3 % 34,8 % 39,0 % Tønsberg 46,6 % 50,2 % 40,9 % 42,4 % Sandefjord (-2016) 40,1 % 42,2 % 42,2 % 36,7 % Porsgrunn 45,0 % 45,2 % 41,3 % 38,6 % Skien 51,1 % 45,2 % 46,2 % 46,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andel undersøkelser som førte til tiltak viser at Larvik ligger midt i sammenligningsgruppen. I Larvik gikk 39 % av undersøkelsene videre til tiltak i Dette er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med foregående år, men fortsatt markant lavere enn årene 2013 og Økningen sammenlignet med foregående år henger sammen med en økt satsing på å analysere innkommende meldinger. Mottakskapasiteten ble styrket med en stilling, noe som gir mer kapasitet til å undersøke meldinger. Dette fører til en god vurdering og gjennomgang av meldingene, noe som igjen fører til at meldingene som går til undersøkelse, er av en karakter som krever tiltak. Side 89 av 261

91 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Larvik 11,3 11,9 14,9 14,1 Tønsberg 17,2 18,8 19,3 18,9 Sandefjord (-2016) 21,0 21,1 19,3 19,9 Porsgrunn 12,9 13,8 13,3 9,2 Skien 19,3 19,0 18,1 18,3 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall barn per årsverk sier noe om arbeidsmengden til hver ansatt. Tall fra 2013 til 2016 viser at Larvik ligger lavt i forhold til sammenligningskommunene. Tjenesten har derimot erfart at kommunene har ulike praksis på innrapportering av stillinger i forhold til for eksempel miljøterapeuter som jobber med enslig mindreårige flyktninger. Kommuner som inkluderer disse stillingene, får et lavt antall saker per årsverk, mens kommuner som ikke inkluderer disse stillingene under barnevern, får et høyere antall saker per årsverk. For Larvik er det en tydelig økning fra 2014 til Dette skyldes at bolig for enslig mindreårige ble organisert som egen avdeling, og dermed ble ikke miljøterapeutstillingene inkludert i stillingene i barnevernet. Færre innrapporterte årsverk gir flere barn per årsverk. Det er derfor vanskelig å sammenligne seg med andre kommuner uten å ha kjennskap til hvordan de har rapportert sine fagstillinger. Grafen "Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244)" viser samme tall, men da uten tiltakspersoner. Dette får bedre frem den store belastningen det er per saksbehandler i Larvik. Side 90 av 261

92 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Antall barn per årsverk knyttet til administrasjon og saksbehandling, funksjon 244, har utelatt alle tiltakspersoner og viser at Larvik har mange saker per saksbehandler. Med 23 saker per årsverk ligger Larvik midt i sammenligningsgruppen, men høyere enn Landet uten Oslo som har 20 saker. Sammenlignet med foregående år har Larvik en nedgang på 1 sak per årsverk. Side 91 av 261

93 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe For Larvik har brutto driftsutgifter per barn med tiltak i 2016 økt med kroner sammenlignet med foregående år. Denne endringen forklares i hovedsak med en reduksjon i barn med tiltak. I 2016 var det 11 færre barn å dele brutto driftsutgifter på, og man ser en liten økning i utgifter per barn. Grafen viser at Larvik med kroner per barn med tiltak ligger vesentlig høyere sett i forhold til sammenligningskommunene og markant høyere enn landet uten om Oslo hvor gjennomsnittet er kroner per barn med tiltak. Ser man på tilsvarende tall for netto driftsutgifter, er forskjellen betydelig redusert. Larvik har store utgifter til bosetting av enslig mindreårige flyktninger. Refusjonsinntektene er tilsvarende høye og dermed blir det store forskjeller på brutto og netto for Larvik. De ulike kommunene organiserer bosetting av enslig mindreårige flyktninger på ulike måter, noe som får utslag på antall ansatte og refusjonsinntektene. Det blir derfor mer riktig å bruke netto driftsutgifter ved sammenligning med de andre kommunene. Side 92 av 261

94 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Larvik 5,0 % 5,4 % 5,4 % 5,3 % Tønsberg 4,8 % 5,1 % 5,1 % 5,7 % Sandefjord (-2016) 4,1 % 4,3 % 4,4 % 4,0 % Porsgrunn 5,5 % 5,9 % 5,9 % 5,9 % Skien 5,9 % 5,9 % 6,1 % 6,6 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Fra 2014 til 2016 har andel barn med barnevernstiltak vært stabilt og Larvik har en andel på 5,3 prosent som er en marginal nedgang i 2016 sammenlignet med foregående år. Larvik ligger lavt i sammenligningsgruppen men noe høyere enn gjennomsnittet for Landet uten Oslo som er 4,9 prosent. Side 93 av 261

95 Dekningsgrad - Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Larvik 4,9 % 5,2 % 5,1 % 4,7 % Tønsberg 5,1 % 6,1 % 6,8 % 7,3 % Sandefjord (-2016) 5,8 % 5,9 % 5,8 % 5,7 % Porsgrunn 4,9 % 5,3 % 4,6 % 4,9 % Skien 4,1 % 4,5 % 4,4 % 4,9 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år i kommunen var 4,7 prosent i Dette er en nedgang på 0,4 prosentpoeng i forhold til Denne nedgangen tilskrives en reduksjon i antall undersøkelser med 28. Nedgangen henger sammen med en økt satsing på å analysere innkommende meldinger ved at mottakskapasiteten ble styrket med en stilling. Dette fører til en god vurdering og gjennomgang av meldingene slik at andelen undersøkelser som går til tiltak, øker. Men det fører også til at det blir færre undersøkelser da man har gjort en grundigere vurderingene av melingene som kommer inn. Larvik ligger lavest i sammenligningsgruppen, men likt i forhold til gjennomsnittet for Landet uten Oslo. Side 94 av 261

96 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Larvik 97,0 % 99,0 % 90,0 % 92,0 % Tønsberg 94,0 % 93,0 % 95,0 % 100,0 % Sandefjord (-2016) 99,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Porsgrunn 88,0 % 96,0 % 91,0 % 95,0 % Skien 76,0 % 89,0 % 84,0 % 89,0 % Kostragruppe 13 75,0 % 82,0 % 85,0 % 87,0 % Skal det foretas en undersøkelse, har barnevernet en frist på 3 måneder fra konklusjonsdato til undersøkelsen skal være gjennomført. Dette følger av barnevernloven 6-9 første ledd. I særlig krevende saker kan fristen utvides til 6 måneder. Forlengelse av frist skal godkjennes av fylkesmannen. En overskridelse av fristen vil medføre fristbrudd. Kort behandlingstid gir mindre belastning i familiene og de vil kunne motta nødvendige hjelpetiltak raskt. Barneverntjenesten i Larvik prioriterer arbeidet med undersøkelser og har lav behandlingstid i forhold til både sammenligningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 og landet utenom Oslo. I 2016 var det 92 prosent av undersøkelser som hadde en behandlingstid innen 3 måneder, dette er en forbedring på 2 prosentpoeng sammenlignet med 2015, men fortsatt lavere enn årene 2013 og Barnevernstjenesten har et særlig fokus på behandlingstid for å unngå fristbrudd. Side 95 av 261

97 Kvalitet - Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Larvik 6,0 6,2 4,9 4,9 Tønsberg 4,0 4,0 4,6 5,0 Sandefjord (-2016) 3,3 3,4 3,7 3,7 Porsgrunn 6,3 6,3 6,3 9,0 Skien 3,8 4,1 4,5 4,8 Kostragruppe 13 3,8 4,0 4,1 4,4 Barneverntjenesten i Larvik erfarer at kommunene i Vestfold har ulik praksis på innrapportering av antall stillinger med fagutdanning. Noen kommuner inkluderer stillinger knyttet til boliger for enslig mindreårige flyktninger, mens andre kommuner ikke gjør det. Larvik har inkludert fagstillinger knyttet til dette tiltaket, og økningen i 2013 skyldes økt bemanning i forbindelse med Gyda Ressurssenter. I 2015 ble boliger for enslig mindreårige flyktninger organisert som en egen avdeling. Fagstillingene ble ikke rapportert i skjema for barnevern. Det er derfor en nedgang i andelen stillinger fra 2014 til Fagstillinger ved Gyda Ressurssenter rapporteres fortsatt under barnevern og derfor ligger Larvik høyt i forhold til sammenligningskommunene. Side 96 av 261

98 Pleie og omsorg Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Andel beboere i institusjoner 80 år og over Andel beboere på institusjon under 67 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Larvik 2015 Larvik Tønsberg 2016 Sandefjord Porsgrunn (-2016) Skien Kostragruppe 13 6,8 % 7,0 % 5,8 % 7,1 % 4,7 % 5,8 % 5,6 % 3,6 4,0 3,7 3,4 3,5 3,8 4,9 11,2 11,0 8,9 4,0 11,2 13,9 10,0 46,2 % 46,6 % 39,3 % 41,5 % 45,3 % 42,0 % 43,5 % 33,6 % 34,2 % 35,6 % 34,7 % 35,9 % 32,4 % 30,8 % ,0 % 46,4 % 54,9 % 51,5 % 50,0 % 52,2 % 50,8 % ,8 % 26,9 % 26,9 % 17,7 % 23,2 % 23,8 % 24,5 % 92,7 % 94,5 % 102,4 % 95,9 % 101,3 % 95,3 % 101,1 % 73,2 % 73,5 % 75,1 % 69,1 % 64,1 % 66,5 % 67,0 % 10,0 % 10,1 % 8,7 % 7,0 % 15,5 % 16,2 % 13,1 % 22,0 % 22,6 % 22,9 % 11,1 % 24,5 % 22,2 % 20,1 % 15,0 % 17,1 % 16,0 % 9,2 % 11,6 % 16,1 % 14,8 % 11,3 % 12,7 % 12,1 % 10,6 % 10,4 % 14,1 % 13,5 % 30,0 % 27,0 % 24,0 % 22,0 % 27,0 % 26,0 % 27,0 % Side 97 av 261

99 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Kvalitet Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten System for brukerundersøkelser i institusjon Økonomi Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Larvik Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Kostragruppe (-2016) 13 16,6 % 16,5 % 15,4 % 13,5 % 18,9 % 15,3 % 16,4 % 94,9 % 100,0 % 98,5 % 39,5 % 74,6 % 58,4 % 85,2 % 76,0 % 79,0 % 66,0 % 73,0 % 80,0 % 76,0 % 74,0 % 36,0 % 38,0 % 29,0 % 32,0 % 36,0 % 33,0 % 35,0 % 0,46 0,60 0,26 0,55 0,36 0,52 0,45 0,46 0,60 0,26 0,55 0,36 0,52 0,45 0,61 0,75 0,56 0,61 0,70 1,05 0, ,0 % 39,3 % 39,9 % 38,8 % 40,3 % 36,9 % 35,4 % 8,8 % 8,6 % 6,9 % 7,1 % 6,3 % 5,5 % 7,0 % Larvik kommunes andel målt i netto driftsutgifter, brukt til helse og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter; Hele befolkningen - uten å ta hensyn til Larvik kommunes store andel innbyggere over 67 år og over 80 år: Larvik kommune har i perioden hatt en økning på 0,9 prosentpoeng. Sammenlikningskommunene har hatt en reduksjon av andelen i samme periode. Økningen i Larvik fra 2015 til 2016 er 1,3 prosentpoeng. Denne økningen har sammenheng med økte rammer gitt i statsbudsjettet og i bevilgninger gitt av kommunestyret. Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter; Av sammenlikningskommunene har Tønsberg, Porsgrunn og Sandefjord en høyere andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter enn Larvik. Kostragruppe 13 og Skien ligger vesentlig lavere. I denne oversikten er det ikke tatt hensyn til Larviks store andel av eldre. Larvik kommunes andel har hatt den høyeste økningen i perioden Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger: Over 67 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og kommunegruppe 13 ligger Larvik sammen med Sandefjord lavest pr. innbyggere over 67 år. Side 98 av 261

100 Over 80 år: Sammenliknet med kommunene i utvalget og Kostragruppe 13 ligger Larvik lavest i utgifter pr. innbygger 80 år og over. I gruppen over 80 år har Larvik en stor andel som er over 90 år. Utvikling antall eldre: For aldersintervallet over 67 år har Larvik kommune hatt en økning på 11 % i perioden fra 2013 til Den største økningen, 17 %, har vært i gruppen mellom år. Denne høye økningen vil fortsette i årene fremover i alle aldersgrupper over 67 år. Institusjoner: Larvik kommune ligger marginalt lavere enn sammenlikningskommunene når det gjelder kostnader pr. seng i institusjon. Sandefjord ligger markant høyere. Larvik har en høyere dekning institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år enn sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Det er kun Tønsberg som ligger høyere. Kommunen har en økning i perioden fra Dette kan skyldes omgjøring av bofellesskap til sykehjem fra Larvik kan derfor sies å være institusjonstung målt mot sammenligningskommunene og Kostragrupppe 13, i forhold til befolkning over 80 år. Av Larvik kommunes netto driftsutgifter til pleie og omsorg blir en høy andel brukt til institusjon, 46,6 % i Larvik kommune har god standard på sine institusjoner. Legedekningen på institusjon: Larvik kommune har hatt en økning fra 2015 til Det er nå kun Skien av sammenlikningskommunene som har en høyere dekning. Tjenester til hjemmeboende: Larvik har en lavere andel av netto driftsutgifter til hjemmetjenesten enn tidligere i perioden, og har hatt den største nedgangen i prosent. I 2016 har Larvik lavere andel til tjenester hjemmeboende enn alle sammenlikningskommunene. Utviklingen skyldes omgjøring av bofellesskap til sykehjem. Larvik kommune er av de kommuner som har høyest andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov. Dette gjelder spesielt for aldersgruppene 0-66 år og år. Side 99 av 261

101 Aktivisering, støttetjenester: Aktivisering, støttetjenester (funksjon234) - andel av netto driftsutgifter til plo. Det ble fra 2015 endret funksjon i forhold til rapportering på arbeidsrettede tiltak i virksomhet Arbeid og Aktivitet. Det er fortsatt usikkerhet om hva som er riktig føring, og dermed ulik praksis i kommunene. Sandefjord har samme praksis som Larvik. Porsgrunn rapporterer tilsvarende tjenestetilbud på 273 fordi dette er en kjøpt tjeneste av en VTA bedrift. Ståstedanalyse 1 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Larvik 16,5 % Tønsberg 15,4 % Sandefjord (-2016) 13,5 % Porsgrunn 18,9 % Skien 15,3 % Kostragruppe 13 16,4 % Side 100 av 261

102 Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 3,7 % 3,7 % 6,8 % 7,0 % Tønsberg 5,4 % 6,9 % 5,6 % 5,8 % Sandefjord (-2016) 7,0 % 7,1 % 7,0 % 7,1 % Porsgrunn 4,3 % 4,6 % 4,5 % 4,7 % Skien 7,2 % 6,3 % 6,0 % 5,8 % Kostragruppe 13 5,7 % 5,7 % 5,7 % 5,6 % Gruppert per kommune Indikatoren viser driftskostnader til aktivisering/støttetjenester i prosent av alle driftskostnader til pleie og omsorg. Indikatoren omfatter alle eldresentre, støttekontakter, samt dagtilbud for eldre og funksjonshemmede, Huset og trening/opplæring av multifunksjonshemmede. Larvik lå i perioden lavt i kostnader til aktivisering og støttetjenester til pleie og omsorg. Det var en sterk økning på 3,1 prosentpoeng fra 2014 til 2015 for Larvik. Sandefjord har høyest andel av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13, med Larvik rett bak. Fra 2015 har en endret føringen av arbeidsrettede tiltak i kommunal regi slik at disse også inngår i denne indikatoren. Det er ulik praksis i forhold til føring på funksjon 234 og 273 blant kommunene. Sandefjord har samme praksis som Larvik. Porsgrunn rapporterer tilsvarende tjenestetilbud på 273 (tilsvarende LK i 2014), fordi dette er en kjøpt tjeneste av en VTA bedrift. Det jobbes fortsatt med en avklaring mot SSB. Larvik kommune har en stor andel frivillighet som bidrar til stor aktivitet. Side 101 av 261

103 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Larvik 4,0 3,3 3,6 4,0 Tønsberg 3,3 3,5 3,4 3,7 Sandefjord (-2016) 4,2 4,3 3,5 3,4 Porsgrunn 3,5 3,4 3,4 3,5 Skien 4,6 4,3 3,9 3,8 Kostragruppe 13 4,7 4,5 4,6 4,9 Larvik kommune gir færre timer til hjemmesykepleie enn gjennomsnittet for Kostragruppe 13, men høyere enn alle kommunene i utvalget. Nedgangen fra 2013 til 2014 kan skyldes omgjøring av Bofellesskap til sykehjem, jfr. kommentarer under Institusjoners andel av netto driftsutgifter. Det er en økning på 0,4 timer pr uke årlig fra 2015 til 2016 selv om det i samme periode var en ytterligere omgjøring av bofellesskap til sykehjemsplasser. Side 102 av 261

104 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Larvik 6,3 6,4 11,2 11,0 Tønsberg 6,1 6,7 7,5 8,9 Sandefjord (-2016) 3,6 3,9 3,8 4,0 Porsgrunn 10,0 10,3 10,7 11,2 Skien 11,9 11,8 13,6 13,9 Kostragruppe 13 8,6 9,5 9,8 10,0 I indikatoren inngår praktisk bistand og opplæring samt praktisk bistand til rengjøring. Larvik kommune hadde en sterk økning fra 2014 til 2015 i antall timer til praktisk bistand. Av sammenlikningskommunene har Skien og Porsgrunn en høyere tildeling av timer til praktisk bistand i De øvrige sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 ligger lavere enn Larvik. Side 103 av 261

105 Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 43,4 % 45,7 % 46,2 % 46,6 % Tønsberg 42,4 % 39,7 % 38,6 % 39,3 % Sandefjord (-2016) 41,8 % 41,8 % 40,5 % 41,5 % Porsgrunn 47,3 % 46,9 % 46,8 % 45,3 % Skien 41,5 % 41,3 % 43,1 % 42,0 % Kostragruppe 13 43,4 % 43,5 % 43,3 % 43,5 % I indikatoren inngår alle sykehjemmene i Larvik kommune, DNAS, avlastningssenter for funksjonshemmede og barneboliger. Indikatoren innbefatter ikke boliger med heldøgns bemanning. Larvik kommune hadde i 2016 den høyeste andel av netto driftsutgifter brukt til institusjoner av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Larvik hadde den klart høyeste økningen i perioden Når en ser disse tallene opp mot indikatoren 'Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass' - pris pr. seng, kan Larvik ut i fra disse tallene sies å være en institusjonstung kommune målt opp mot sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Økningen fra 2013 til 2016 skyldes at 57 senger er omgjort fra bofellesskap til institusjon i perioden (grunnet endringer i tjenestesammensetningen). Disse sengene har tidligere blitt ført på hjemmebasert omsorg og har hatt samme bemanning. I tillegg har det vært en økning av 7 plasser ved Presteløkka Rehabiliteringssenter. Side 104 av 261

106 Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Larvik 31,7 % 32,1 % 33,6 % 34,2 % Tønsberg 36,5 % 36,5 % 37,4 % 35,6 % Sandefjord (-2016) 33,9 % 34,9 % 34,2 % 34,7 % Porsgrunn 34,2 % 36,4 % 34,7 % 35,9 % Skien 31,5 % 33,3 % 32,3 % 32,4 % Kostragruppe 13 30,1 % 30,8 % 30,6 % 30,8 % Av sammenlikningskommunene har Tønsberg, Porsgrunn og Sandefjord en høyere andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter enn Larvik. Kostragruppe 13 og Skien ligger vesentlig lavere. I denne oversikten er det ikke tatt hensyn til Larviks store andel av eldre. Larvik kommunes andel har hatt den høyeste økningen i perioden I perioden var det en økning i befolkningen i Larvik kommune på totalt sett 735 personer, herav 737 personer i aldersintervallet 67 år og eldre. Den største økningen har vært i aldersintervallet fra år, med en økning på 731 personer. I gruppa fra år er det en nedgang på 27 personer, mens det for aldersintervallet 90 år og eldre er en økning på 33 personer. Side 105 av 261

107 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Her kommenteres det samlet for denne indikatoren sammen med disse indikatorene: 1 ' Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over' 2 ' Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over' Hele befolkningen: I perioden har Larvik kommune hatt den høyeste økningen av netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner til pleie og omsorg av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Over 67 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og Kommunegruppe 13 ligger Larvik lavest pr. innbygger over 67 år. Over 80 år: Sammenliknet med kommunene i utvalget og Kostragruppe 13 ligger Larvik lavest i utgifter pr innbygger 80 år og over. Larvik har hatt en økning av eldre over 90 år i perioden, fra 445 i 2013 til 478 i Side 106 av 261

108 Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Se kommentar under indikatoren 'Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten'. Side 107 av 261

109 Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Se kommentar under indikatoren 'Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten'. Side 108 av 261

110 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 52,9 % 50,6 % 47,0 % 46,4 % Tønsberg 52,2 % 53,4 % 55,8 % 54,9 % Sandefjord (-2016) 51,2 % 51,1 % 52,5 % 51,5 % Porsgrunn 48,4 % 48,5 % 48,6 % 50,0 % Skien 51,3 % 52,4 % 51,0 % 52,2 % Kostragruppe 13 50,9 % 50,8 % 51,0 % 50,8 % Denne indikatoren bør ses i sammenheng med indikatoren 'Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo' I indikatoren inngår driftsutgifter til generelle hjemmetjenester, tjenester til funksjonshemmede og tjenester innenfor psykisk helse og avhengighet. Utgiftene i prosent fordeler seg slik i 2016 (ekskl DNAS): Virksomhet hjemmetjenester 51 % Virksomhet funksjonshemmede 32 % Psykisk helse og avhengighet 10 % Omsorgslønn 3 % BPA (brukerstyrt personlig assistent) 2% Virksomhet sykehjem 2 % Larvik kommune har den laveste andelen netto driftsutgifter til pleie og omsorg målt i tjenester til hjemmeboende av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Larvik har hatt den klart Side 109 av 261

111 største nedgangen i perioden i prosentpoeng av tjenester brukt til hjemmeboende, med en nedgang fra 2013 til 2016 på 6,5 prosentpoeng. Nedgangen fra 2012 til 2016 skyldes omgjøring av plasser fra Hjemmetjeneste(Bofellesskap) til institusjon (lovpålagt), se kommentarer under institusjon som har tilsvarende økning. Side 110 av 261

112 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommune bruker mindre pr. mottaker av hjemmetjenester enn gjennomsnittet av sammenlikningskommunene. Bare Sandefjord har lavere kostnad pr. mottaker. Porsgrunn, Skien og Tønsberg har en vesentlig høyere driftsutgift pr. mottaker av hjemmetjenester. Nedgangen i Larvik i perioden skyldes i hovedsak omgjøring av Bofellesskap til sykehjem, jfr. kommentarer under Institusjoners andel av netto driftsutgifter. Side 111 av 261

113 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Tabellen viser brutto driftsutgifter pr. mottaker av alle tjenester innen pleie og omsorg. Larvik bruker mer enn Sandefjord og Tønsberg. Kostragruppe 13 og de øvrige sammenlikningskommunene bruker mer enn Larvik. Porsgrunn er den kommunen i utvalget som bruker mest, kr mer pr mottaker målt mot Larvik. Side 112 av 261

114 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik ligger lavere enn sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 med unntak av Porsgrunn når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass. Sandefjord er den kommunen som ligger markant høyere i kostnader. Økningen i kostnader i perioden skyldes delvis flere spesialiserte senger med høyere driftsutgifter som korttidsplasser (Øyeblikkelig hjelp, avklaring etc.) og omgjøring fra Bofellesskap til skjermede avdelinger for demente. Side 113 av 261

115 Dekningsgrad - Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Larvik 24,8 % 24,5 % 25,8 % 26,9 % Tønsberg 24,5 % 25,3 % 25,0 % 26,9 % Sandefjord (-2016) 17,2 % 18,2 % 18,8 % 17,7 % Porsgrunn 22,2 % 23,0 % 23,7 % 23,2 % Skien 18,7 % 21,5 % 22,9 % 23,8 % Kostragruppe 13 24,1 % 24,3 % 24,4 % 24,5 % Omfattende bistandsbehov defineres ut i fra IPLOS - individbasert pleie og omsorg statistikk for tjenestene. Alle hjemmetjenester og sykehjemsplasser inngår i statistikken. Larvik ligger sammen med Tønsberg høyest av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 når det gjelder andel av alle brukere med omfattende bistandsbehov. Larvik har i perioden hatt en økning på 2,1 prosentpoeng. Side 114 av 261

116 Dekningsgrad - Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Larvik 84,3 % 83,0 % 92,7 % 94,5 % Tønsberg 93,0 % 92,1 % 99,9 % 102,4 % Sandefjord (-2016) 99,1 % 95,2 % 92,3 % 95,9 % Porsgrunn 108,8 % 98,4 % 105,3 % 101,3 % Skien 92,2 % 91,7 % 94,9 % 95,3 % Kostragruppe 13 98,3 % 97,4 % 99,7 % 101,1 % Omgjøring fra Bofellesskap til sykehjem førte til noe feil i rapportering. Larvik kommune har en reell beleggsprosent på 98,8 % i 2016, ikke 94,5 % som det står i denne tabellen. Dette på grunnlag av at noen bofellesskapplasser fortsatt har vedtak som bolig og teller dermed som hjemmeboende. Spesialplasser som Lindrende, Kommunal akutt dagplass (KAD), avklaring, Presteløkka, Psykiatri og DNAS har beleggsprosent under 100 % i Side 115 av 261

117 Side 116 av 261

118 Dekningsgrad - Andel beboere på institusjon under 67 år Larvik 13,6 % 8,3 % 10,0 % 10,1 % Tønsberg 2,8 % 3,9 % 7,4 % 8,7 % Sandefjord (-2016) 7,3 % 8,7 % 5,9 % 7,0 % Porsgrunn 15,5 % 16,4 % 15,6 % 15,5 % Skien 12,2 % 16,7 % 15,1 % 16,2 % Kostragruppe 13 12,8 % 13,3 % 13,2 % 13,1 % Under 67 år: Andelen beboere under 67 år varierer fra år til år. Den store variasjonen skyldes at det er få personer i utvalget. I 2016 er det bare Sandefjord og Tønsberg av sammenlikningskommunene som har en lavere andel enn Larvik. Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over Larvik 67,0 % 71,0 % 73,2 % 73,5 % Tønsberg 80,4 % 80,7 % 77,8 % 75,1 % Sandefjord (-2016) 74,3 % 71,2 % 67,6 % 69,1 % Porsgrunn 67,1 % 65,5 % 62,3 % 64,1 % Skien 73,2 % 65,8 % 67,5 % 66,5 % Kostragruppe 13 69,2 % 68,2 % 67,8 % 67,0 % Over 80 år: Larvik har en annen utvikling enn sammenlikningskommunene i perioden , da det har vært en sterk økning i andelen beboere over 80 år. Sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 hadde en nedgang i andel beboere over 80 år i samme periode. Det betyr at det i dag er en høyere andel eldre på sykehjem i Larvik enn det var i Det er bare Tønsberg som har en høyere andel enn Larvik. Indikatoren må sees i sammenheng med omgjøring av bofellesskap til sykehjem. Side 117 av 261

119 Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov 'Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov Indikatoren inngår alle typer hjemmetjenester: Hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring, praktisk bistand til rengjøring, omsorgslønn og BPA. Indikatoren omfatter flere virksomheter innenfor Helse og Omsorg år Larvik 23,0 % 20,6 % 22,0 % 22,6 % Tønsberg 19,2 % 21,8 % 22,2 % 22,9 % Sandefjord (-2016) 11,6 % 11,6 % 11,8 % 11,1 % Porsgrunn 22,0 % 21,9 % 23,3 % 24,5 % Skien 19,2 % 19,8 % 21,3 % 22,2 % Kostragruppe 13 20,1 % 19,8 % 20,0 % 20,1 % Larvik kommune har en høyere andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år enn Skien, Kostragruppe 13 og Sandefjord kommune. Porsgrunn har den høyeste andelen. Larvik kommune har i perioden en reduksjon på 0,4 prosentpoeng år Larvik 11,1 % 14,5 % 15,0 % 17,1 % Tønsberg 11,6 % 11,7 % 13,9 % 16,0 % Sandefjord (-2016) 9,6 % 9,1 % 9,9 % 9,2 % Porsgrunn 9,9 % 13,6 % 11,9 % 11,6 % Skien 10,5 % 11,0 % 11,3 % 16,1 % Kostragruppe 13 13,6 % 13,9 % 14,4 % 14,8 % Larvik kommune har den høyeste andel mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov i alderen år av alle kommunene i utvalget og Kostragruppe 13. Larvik kommune har i perioden en økning på 6 prosentpoeng, som er den største økningen av alle sammenlikningskommunene. 80 år og over Larvik 10,3 % 10,1 % 11,3 % 12,7 % Tønsberg 10,9 % 11,8 % 10,1 % 12,1 % Sandefjord (-2016) 9,2 % 11,3 % 10,2 % 10,6 % Porsgrunn 9,3 % 10,4 % 8,4 % 10,4 % Skien 9,6 % 11,7 % 14,0 % 14,1 % Kostragruppe 13 13,0 % 13,2 % 13,1 % 13,5 % Larvik kommune ligger lavere enn Skien kommune og gjennomsnittet av Kostragruppe 13. Larvik har en høyere andel enn Porsgrunn, Sandefjord og Tønsberg. Larvik kommune har i perioden en økning på 2,4 prosentpoeng. Det er bare Skien som sammenlikningskommunene som har hatt en større økning i perioden, med 4,5 prosentpoeng. Side 118 av 261

120 Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Larvik 28,0 % 29,0 % 30,0 % 27,0 % Tønsberg 25,0 % 25,0 % 25,0 % 24,0 % Sandefjord (-2016) 22,0 % 22,0 % 22,0 % 22,0 % Porsgrunn 25,0 % 26,0 % 26,0 % 27,0 % Skien 25,0 % 25,0 % 26,0 % 26,0 % Kostragruppe 13 28,0 % 27,0 % 27,0 % 27,0 % Indikatoren vises sammen med 'Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over'. Felles tekst Indikatoren viser tilbudet på heldøgns plasser på institusjon og i kommunalt disponert bolig i forhold til befolkningen 80 år og over, inkludert Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn (DNAS). Boliger i gruppen har minimum 1 person tilstede i bygget hele døgnet. Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen 80+: Det var siste år en økning i Larvik på 34 personer over 80 år. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over:larvik har en lavere andel institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år enn Porsgrunn kommune. Larvik har en høyere andel enn de øvrige sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Kommunen har hatt den største økningen i perioden med 0,7 %. Økningen skyldes i hovedsak omgjøring av bofellesskap til sykehjem fra Ved årsskiftet var 40 boliger omgjort til sykehjem, 23 gjenstår. Omgjøring fra bofellesskap vil fortsette til alle bofellesskap er omgjort til sykehjem. Larvik kommune har i 2016 hatt en økning på 7 plasser på Presteløkka. Denne indikatoren må sees i sammenheng med andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig 80+. Side 119 av 261

121 Dekningsgrad - Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Dekningsgrad - Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Dekningsgrad - Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Felles kommentar: Med hjemmetjenester i hjemmet menes følgende tjenester i IPLOS: Praktisk bistand: Daglige gjøremål, Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål, Praktisk bistand: Brukerstyrt personlig assistent, Avlastning - utenfor institusjon, Omsorgslønn, Pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie). Gjelder hele tjenesteområdet Helse og Omsorg år: Larvik kommune har en høyere andel mottakere av hjemmetjenester 0-66 år enn Skien, Tønsberg og Kostragruppe 13. Sandefjord ligger høyest, og har hatt den største økningen i perioden år: Larvik kommune har en markant lavere andel mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppen år sammenliknet med hele utvalget. Det har vært en nedgang i andelen for denne aldersgruppen i perioden. Dette kan skyldes omgjøring fra bofellesskap til sykehjem jfr. kommentarer under institusjoners andel av netto driftsutgifter. 80 år og over: Larvik kommune har en lavere andel mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppen 80+ enn Tønsberg og Sandefjord. Larvik hadde i 2016 en høyere andel enn Porsgrunn, Skien og Kostragruppe 13. Larvik var den eneste av kommunene i utvalget som hadde en økning i perioden Dette kan skyldes omgjøring fra bofellesskap til sykehjem jfr kommentarer under institusjoners andel av netto driftsutgifter. Side 120 av 261

122 Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Larvik 15,2 % 16,0 % 16,6 % 16,5 % Tønsberg 15,6 % 16,1 % 15,5 % 15,4 % Sandefjord (-2016) 13,9 % 14,3 % 14,0 % 13,5 % Porsgrunn 18,4 % 19,1 % 18,6 % 18,9 % Skien 15,0 % 15,1 % 15,3 % 15,3 % Kostragruppe 13 16,8 % 16,9 % 16,6 % 16,4 % Indikatoren vises sammen med ' Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+'. felles tekst. Side 121 av 261

123 Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Larvik 99,7 % 99,7 % 94,9 % 100,0 % Tønsberg 99,1 % 99,1 % 98,5 % 98,5 % Sandefjord (-2016) 39,0 % 39,2 % 39,5 % 39,5 % Porsgrunn 43,2 % 49,5 % 75,6 % 74,6 % Skien 44,7 % 63,7 % 57,9 % 58,4 % Kostragruppe 13 81,5 % 83,4 % 83,8 % 85,2 % Larvik har som eneste kommune av sammenlikningskommunene full dekning med brukertilpasset enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner med eget bad/wc. Side 122 av 261

124 Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Larvik 81,0 % 81,0 % 76,0 % 79,0 % Tønsberg 67,0 % 67,0 % 65,0 % 66,0 % Sandefjord (-2016) 73,0 % 72,0 % 70,0 % 73,0 % Porsgrunn 81,0 % 79,0 % 80,0 % 80,0 % Skien 73,0 % 75,0 % 75,0 % 76,0 % Kostragruppe 13 74,0 % 75,0 % 73,0 % 74,0 % Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høyskole/universitet'. Andel årsverk med fagutdanning: Larvik ligger høyere enn alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 med unntak av Porsgrunn, som ligger høyest når det gjelder andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning. Nedgangen i andel med fagutdanning fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak en endring av innhold i indikatoren. De gode tallene for Larvik kan skyldes at en i mange år har hatt en bevisst holdning til kompetansebygging blandt annet ved satsing på utdanning for ansatte i Helse og Omsorg ved TOPP og MIKS. Andel årsverk med høyskole/universitet: Larvik ligger høyest av alle kommunene i utvalget og Kostragruppe 13 når det gjelder andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet. Side 123 av 261

125 Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Larvik 37,0 % 38,0 % 36,0 % 38,0 % Tønsberg 31,0 % 32,0 % 30,0 % 29,0 % Sandefjord (-2016) 30,0 % 30,0 % 29,0 % 32,0 % Porsgrunn 36,0 % 35,0 % 36,0 % 36,0 % Skien 31,0 % 32,0 % 32,0 % 33,0 % Kostragruppe 13 35,0 % 36,0 % 35,0 % 35,0 % Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning'. Side 124 av 261

126 Kvalitet - Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik 0,96 0,63 0,46 0,60 Tønsberg 0,26 0,29 0,27 0,26 Sandefjord (-2016) 0,70 0,74 0,53 0,55 Porsgrunn 0,31 0,34 0,32 0,36 Skien 0,11 0,51 0,53 0,52 Kostragruppe 13 0,37 0,38 0,39 0,45 Larvik kommune ligger i 2016 høyest av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 når det gjelder fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Larvik kommune har i perioden hatt en høy andel fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i institusjon. Nedgangen i fysioterapitimer fra 2013 til 2014 skylder omorganisering og at noen fysioterapeuter ble overført fra institusjon til hjemmetjenester. For 2015 ble det underrapportert, det er rettet opp i Side 125 av 261

127 Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik 0,64 0,58 0,61 0,75 Tønsberg 0,41 0,59 0,50 0,56 Sandefjord (-2016) 0,49 0,63 0,62 0,61 Porsgrunn 0,37 0,32 0,60 0,70 Skien 0,77 0,75 1,07 1,05 Kostragruppe 13 0,54 0,56 0,63 0,68 I 2016 har Larvik en lavere sykehjemslegedekning enn Skien. Larvik kommune har høyere dekning enn de øvrige sammenlikningskommune og Kostragruppe 13. Larvik kommune har en økning av legetimer pr.uke pr.beboer i sykehjem i perioden, dette har sammenheng med økt satsing på medisinsk behandling og flere spesialiserte plasser. Side 126 av 261

128 Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon'. Larvik kommune benytter brukerundersøkelser fra bedrekommune.no. Siste undersøkelse ble gjennomført i 2015, ny undersøkelse i 2017 Indikatoren kan sammenliknes med Kostragruppe 13 fordi antall som fremkommer der er summen av antall kommuner i gruppen som har brukerundersøkelser. Side 127 av 261

129 Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Felles tekst med indikatoren 'Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten' Side 128 av 261

130 Økonomi - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Larvik 38,4 % 39,2 % 38,0 % 39,3 % Tønsberg 43,1 % 43,3 % 41,4 % 39,9 % Sandefjord (-2016) 40,4 % 41,4 % 38,1 % 38,8 % Porsgrunn 40,2 % 42,2 % 38,4 % 40,3 % Skien 37,6 % 39,8 % 36,2 % 36,9 % Kostragruppe 13 36,3 % 37,1 % 34,8 % 35,4 % Denne tabellen viser netto driftsutgifter, helse og omsorg i % av totale netto driftsutgifter for Larvik kommune, uten å ta hensyn til kommunens store andel av innbyggere over 67 år og over 80 år. Larvik ligger i 2016 høyere enn Sandefjord, Skien og gjennomsnittet av Kostragruppe 13. Porsgrunn og Tønsberg ligger høyere enn Larvik. Larvik er en eneste av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 som hadde en økning i perioden , med 0,9 prosentpoeng. Økningen fra 2015 til 2016 kan ha sammenheng med økte rammer, både som en følge av prioriteringer i statsbudsjettet, og bevilgninger gitt av kommunestyret. Side 129 av 261

131 Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Larvik 7,2 % 7,1 % 8,8 % 8,6 % Tønsberg 7,0 % 6,8 % 7,0 % 6,9 % Sandefjord (-2016) 7,6 % 7,3 % 7,6 % 7,1 % Porsgrunn 6,6 % 6,2 % 6,8 % 6,3 % Skien 4,9 % 5,0 % 5,4 % 5,5 % Kostragruppe 13 7,1 % 7,0 % 7,2 % 7,0 % Larvik kommune ligger høyere enn sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 når det gjelder Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto driftsutgifter innen området. Larvik hadde den største økningen fra 2014 til 2015, på 1,7 prosentpoeng. Dette kan ha sammenheng med at korttidsplasser i større grad enn tidligere år har blitt benyttet til langtidsplasser. Langtidsplasser har en betydelig høyere egenbetaling. Nedgangen fra 2015 til 2016 kan skyldes at korttidsplasser i høyere grad blir benyttet målgruppen. Side 130 av 261

132 Kommunehelse Prioritet Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Produktivitet Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon 232 Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) ,5 % 4,6 % 4,0 % 4,4 % 3,9 % 4,1 % 4,3 % ,5 3,2 6,8 3,6 6,7 4,5 4,4 9,3 9,6 8,6 10,0 7,1 7,7 9,0 10,8 10,9 9,9 10,6 11,9 10,8 10,3 4,3 5,7 1,7 3,1 3,0 3,9 4,0 74,6 73,4 86,7 70,1 84,8 72,7 69,4 67,6 40,0 61,5 50,1 28,3 57,3 48,9 Kvalitet Antall åpne fastlegelister Gjennomsnittlig listelengde Reservekapasitet fastlege 111,0 % 109,0 % 105,0 % 102,0 % 100,0 % 101,0 % 90,0 % Larvik kommune ligger høyere når det gjelder netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger enn de øvrige kommunene i utvalget, og har i perioden hatt en økning på over 8 %. Kommunen ligger høyest av sammenligningskommunene og Kostragruppe 13 i forhold til netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helsestasjon og skolehelsetjeneste 0-20 år viser at Larvik kommune ligger lavere enn sammenlignbare kommuner og Kostragruppe 13. For aldersgruppe 0-5 år, ligger Larvik lavest sammen med Skien. Forebyggende arbeid, helse, relatert til miljørettet helsevern og frisklivssentraler viser vesentlig høyere driftsutgifter per innbygger, enn øvrige kommuner i utvalget. Legeårsverk pr innbyggere ligger høyere enn utvalget av kommuner og Kostragruppe 13, med unntak av Porsgrunn kommune. I perioden har Larvik kommune fått opprettet 3 nye fastlegehjemler og kommunelegestillinger til legevakt og sykehjem. Larvik har en høyere reservekapasitet i fastlegeordningen gjennom hele perioden sammenlignet med Kostragruppe 13. Side 131 av 261

133 Helsesøsterårsverk pr innbygger ligger under snittet blant utvalget av kommuner men noe over Kostragruppe 13. Dette henger sammen med ubesatte helsesøsterstillinger i Jordmordekningen er lavere enn snittet blant sammenligningskommunene og Kostragruppe 13. Som ved helsesøsterdekningen så skyldes også dette vakante stillinger. Både helsesøster- og jordmordekningen er forventet økt når vakante stillingene besettes. Side 132 av 261

134 Prioritet - Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe I indikatoren inngår basistilskudd fastleger, legevakt, fengselshelsetjenester, turnusleger, fysioterapi/ergoterapi, formidling av hjelpemidler og tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger viser at Larvik kommune ligger høyere enn sammenliknbare kommuner og KOSTRA-gruppe 13 i 2016, og har gjort det gjennom hele måleperioden (unntak: Skien i 2015). Side 133 av 261

135 Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester pr innbygger 0-20 år viser en nedgang på kr 82 per innbygger i 2016 sammenlignet med foregående år. Denne nedgangen i netto driftskostnader tilskrives besparelse knyttet til en vakant stilling i Larvik ligger lavest i sammenligningsgruppen og KOSTRA-gruppe 13. Larvik har i perioden hatt en jevn vekst i utgiftene. Dette skyldes at regjeringen over tre år har lagt opp til en vekst i frie inntekter til kommunene for å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Inntektene er i Larvik kommune benyttet til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten. Side 134 av 261

136 Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester pr innbygger 0-5 år viser en nedgang på kr 237 per innbygger for 2016 sammenlignet med foregående år. Denne nedgangen i netto driftskostnader tilskrives i hovedsak en besparelse knyttet til en vakant stilling i Larvik sammen med Skien ligger lavest i sammenligningsgruppen samt lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Larvik har i perioden hatt en jevn vekst i utgiftene. Dette skyldes at regjeringen har, over tre år, lagt opp til en vekst i frie inntekter til kommunene for å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Inntektene er i Larvik kommune benyttet til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten. Den tidlige, forebyggende innsatsen, i alder, er vektlagt. Side 135 av 261

137 Prioritet - Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 4,5 % 4,5 % 4,5 % 4,6 % Tønsberg 3,8 % 3,9 % 4,2 % 4,0 % Sandefjord (-2016) 4,2 % 4,0 % 4,2 % 4,4 % Porsgrunn 3,6 % 3,4 % 3,8 % 3,9 % Skien 3,8 % 3,9 % 3,9 % 4,1 % Kostragruppe 13 4,0 % 4,2 % 4,3 % 4,3 % Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. Larvik bruker en høyere andel netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter enn sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 13. Andelen som brukes til kommunehelsetjenesten har i Larvik vært stabil i perioden , med en marginal økning i Side 136 av 261

138 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe I indikatoren inngår all helsestasjonstjeneste, forebyggende arbeid som miljørettet helsevern, frisklivssentraler og utgifter til diagnose, behandling og rehabilitering. Larvik kommune ligger høyest av alle sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten. Larvik har sammen med Skien hatt en lavere økning i driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i perioden enn sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 13. Side 137 av 261

139 Prioritet - Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe I indikatoren inngår annet forebyggende helsearbeid enn helsestasjon og skolehelsetjeneste, her føres utgifter til miljørettet helsevern og frisklivssentraler. I forhold til sammenlignbare kommuner og KOSTRA-gruppe 13 skiller Larvik seg ut og ligger vesentlig over i driftsutgifter pr innbygger til forebyggende arbeid, helse pr innbygger. Dette kan skyldes opprettelse av Frisklivssentral og fokus på forebyggende arbeid. I 2016 har det vært en økning på psykologtjenester i Barne og ungdomstjenesten som kan forklare noe av økningen. Larvik har hatt en større økning i perioden enn de andre sammenligningskommunene og KOSTRAgruppe 13, men unntak av Porsgrunn som har hatt den største økningen i utgifter i perioden Side 138 av 261

140 Produktivitet - Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) Larvik 3,4 3,5 2,5 3,2 Tønsberg 6,1 6,8 7,2 6,8 Sandefjord (-2016) 2,4 2,3 3,0 3,6 Porsgrunn 4,0 4,3 5,2 6,7 Skien 3,9 4,6 4,9 4,5 Kostragruppe 13 4,6 4,4 4,4 4,4 Statistikken viser at Larvik kommune har den laveste dekningen blant alle sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 13. Nedgangen i dekningen i 2015 kan skyldes at Larvik kommune førte psykiatriske sykepleiere på andre stillingskoder. Dette er rettet opp i Larvik har sammen med KOSTRA-gruppe 13 hatt en reduksjon i årsverk i perioden De øvrige sammenlikningskommunene har denne perioden hatt en økning. Side 139 av 261

141 Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Larvik 8,7 8,7 9,3 9,6 Tønsberg 8,5 8,5 8,6 8,6 Sandefjord (-2016) 9,0 8,9 9,1 10,0 Porsgrunn 7,9 8,0 8,0 7,1 Skien 6,6 7,8 7,8 7,7 Kostragruppe 13 8,6 8,7 8,7 9,0 I indikatoren inngår fast ansatte fysioterapeuter samt tilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter omregnet til årsverk. Sandefjord ligger høyest når det gjelder fysioterapiårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten for Larvik ligger høyere enn de øvrige sammenlikningskommunene, bortsett fra Sandefjord, og KOSTRA-gruppe 13. Skien, Sandefjord og Larvik hadde den høyeste økningen i perioden Økningen i Larvik fra 2014 til 2015 skyldes blant annet innføring av hverdagsrehabilitering, og økning av syv senger ved Presteløkka Rehabiliteringssenter hvor det også ble en økning av fysioterapi ressurser. Side 140 av 261

142 Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Larvik 9,9 10,5 10,8 10,9 Tønsberg 9,0 9,3 9,4 9,9 Sandefjord (-2016) 9,7 10,2 10,3 10,6 Porsgrunn 10,9 11,2 11,7 11,9 Skien 10,2 10,1 10,7 10,8 Kostragruppe 13 9,6 9,8 10,0 10,3 Larvik ligger over utvalget av sammenliknbare kommuner og KOSTRA-gruppe 13 når det gjelder legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten. Det er kun Porsgrunn av kommunene i utvalget som har høyere dekning enn Larvik. I perioden har kommunen hatt en økning med tre nye fastlegehjemler, samt nye legestillinger tilknyttet legevakt og sykehjem i samme periode. Side 141 av 261

143 Dekningsgrad - Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) Larvik 1,9 2,8 4,3 5,7 Tønsberg 1,6 1,4 1,5 1,7 Sandefjord (-2016) 3,0 3,3 3,3 3,1 Porsgrunn 3,1 3,6 3,6 3,0 Skien 3,8 3,5 4,0 3,9 Kostragruppe 13 3,4 3,6 3,9 4,0 I denne indikatoren inngår ergoterapeuter ansatt i kommunehelsetjenesten og pleie og omsorgstjenesten. Larvik kommune ligger høyest av alle sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 13. Larvik er den kommunen i utvalget som har hatt den største økningen i ansatte ergoterapeuter i perioden Larvik kommune har hatt en satsing på hverdagsrehabilitering i 2015 og en økning på syv senger ved Presteløkka Rehabiliteringssenter i I disse tjenestene er det ansatt ergoterapeuter som kan forklare økningen. Side 142 av 261

144 Dekningsgrad - Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Larvik 56,3 63,3 74,6 73,4 Tønsberg 73,2 76,4 83,4 86,7 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 78,7 70,1 Porsgrunn 62,6 63,8 74,2 84,8 Skien 56,2 61,2 67,9 72,7 Kostragruppe 13 57,3 61,1 66,3 69,4 Indikatoren viser dekningen av helsesøstre til skolehelse- og helsestasjonstjenesten målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall barn i aldersgruppen 0-5 år. Larvik kommune har siden 2013 hatt en forbedring av dekningen av helsesøstre til skolehelse- og helsestasjonstjenesten. I forhold til de andre sammenligningskommunene ligger Larvik over Sandefjord, Skien og KOSTRA-gruppe 13. Larvik hadde i 2016 en vakant helsesøster stilling som følge av utfordringer med å rekruttere. Dekningen vil ytterligere bedres når denne stillingen besettes. Side 143 av 261

145 Dekningsgrad - Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon 232 Larvik 15,6 27,9 67,6 40,0 Tønsberg 56,4 49,8 60,4 61,5 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 33,6 50,1 Porsgrunn 30,9 27,6 29,4 28,3 Skien 42,0 60,3 69,2 57,3 Kostragruppe 13 37,5 40,5 46,7 48,9 Indikatoren viser dekningen av jordmødre i svangerskapsomsorgen (skolehelse- og helsestasjonstjenesten) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall fødte. Larvik kommune har i perioden 2013 til 2015 hatt en markant økning i dekningen av jordmødre til skolehelse- og helsestasjonstjenesten. Fra 2015 til 2016 var det en nedgang fra 68 til 40 jordmor årsverk pr fødte. Denne nedgangen henger sammen med en jordmorstilling som var vakant deler av I forhold til de andre sammenligningskommunene ligger Larvik noe under snittet og under KOSTRA-gruppe 13. Side 144 av 261

146 Kvalitet - Antall åpne fastlegelister Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik hadde en sterk reduksjon i antall åpne fastlegelister fra 2015 til Sandefjord og Porsgrunn har et lavere antall åpne fastlegelister enn Larvik. Tall for KOSTRA-gruppe 13 er det vanskelig å sammenlikne med da det er faktisk antall åpne fastlegelister som rapporteres. Reduksjonen i Larvik fra 2015 til 2016 skyldes at det var flere av fastlegene som ønsket å redusere sitt listetak. Dette vurderes å ha sammenheng med samhandlingsreformen og økt belastning på fastlegene i form av flere arbeidsoppgaver og sammensatte sykdomstilfeller. Side 145 av 261

147 Kvalitet - Gjennomsnittlig listelengde Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Gjennomsnittlig listelengde for fastlegene har i Larvik hatt en nedgang i perioden , med en økning igjen i Av sammenlikningskommunene er det bare Sandefjord og Porsgrunn som har en gjennomsnittlig listelengde som er lavere enn Larvik. De øvrige kommunene og KOSTRA-gruppe 13 har en høyere gjennomsnittlig listelengde. Det er opprettet tre nye fastlegehjemler i perioden , hvilket er i tråd med plan for legetjenester, og utfordringer med innføring av samhandlingsreformen Side 146 av 261

148 Kvalitet - Reservekapasitet fastlege Larvik 112,0 % 112,0 % 111,0 % 109,0 % Tønsberg 105,0 % 104,0 % 103,0 % 105,0 % Sandefjord (-2016) 100,0 % 99,0 % 103,0 % 102,0 % Porsgrunn 101,0 % 101,0 % 101,0 % 100,0 % Skien 102,0 % 101,0 % 100,0 % 101,0 % Kostragruppe ,0 % 104,0 % 104,0 % 90,0 % Når det gjelder reservekapasitet fastlege indikerer tallene ledig kapasitet hos fastlegene. Larvik har en høyere reservekapasitet i fastlegeordningen gjennom hele perioden sammenliknet med sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 13. Det er ingen av kommunene i utvalget som har en høyere reservekapasitet. Side 147 av 261

149 Sosiale tjenester Prioritet Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Produktivitet Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) ,7 % 4,3 % 6,1 % 5,2 % 4,0 % 5,6 % 4,4 % ,0 % 53,5 % 53,6 % 56,8 % 58,2 % 69,5 % 0,0 % 4,3 % 4,5 % 5,5 % 5,4 % 4,9 % 5,3 % 0,0 % 4,4 4,2 4,5 5,0 4,5 4,1 0,0 5,3 5,6 4,7 5,2 5,9 6,1 0, Analyseområdet for sosiale tjenester omfatter råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAV-kontoret), tilbud til personer med rusproblem og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Tjenestene leveres derfor både av NAV Larvik og virksomhet Psykisk helse og avhengighet. I en vurdering av analyseområdet må resultatene sees i sammenheng med utgifter til kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. NAV-kontoret leverer tjenester i et partnerskap med staten, slik at bildet først blir komplett når vi ser på antall mottakere av ulike statlige ytelser. Dette er omfattende datamateriale som gjør at sammenligning mellom kommunene må gjøres med en viss forsiktighet. Side 148 av 261

150 Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid har ligget stabilt lavt over tid sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Det var en liten nedgang i 2015, men en økning i Dette skyldes noe på grunn av feilføring i funksjonsbruk på fordelingen av stillinger brukt til råd, veiledning, sosialt forebyggende arbeid, kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsordningen i tidligere år, men for 2016 og fremover er disse korrigert. Selv med dette ligger kommunen lavere enn de andre kommunene i utvalget. Dette skyldes i stor grad økonomistyring, men kan også være en følge av fordeling av utgifter på kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. Side 149 av 261

151 Prioritet - Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 3,5 % 3,7 % 3,7 % 4,3 % Tønsberg 5,0 % 5,4 % 5,6 % 6,1 % Sandefjord (-2016) 4,3 % 4,5 % 4,8 % 5,2 % Porsgrunn 3,8 % 4,2 % 4,4 % 4,0 % Skien 5,0 % 5,1 % 5,5 % 5,6 % Kostragruppe 13 4,2 % 4,2 % 4,3 % 4,4 % Larvik kommune har over flere år hatt vesentlig lavere netto driftsutgifter til sosialtjenester enn kommunene det sammenlignes med. Det har vært en en økning i Dette skyldes noe på grunn av feilføring i funksjonsbruk på fordelingen av stillinger brukt til råd, veiledning, sosialt forebyggende arbeid, kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsordningen i tidligere år, men for 2016 og fremover er disse korrigert. Selv med dette, ligger kommunen lavt sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Sosialtjenester i denne sammenheng er utgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAV-kontoret), tilbud til personer med rusproblemer og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Larvik kommune ligger lavt på utgifter til økonomisk sosialhjelp og drift av NAV-kontoret, men på rusområdet er bildet mer variert. Side 150 av 261

152 Prioritet - Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommune har over flere år hatt vesentlig lavere netto driftsutgifter til sosialtjenester enn kommunene det sammenlignes med. Det har vært en en økning i Dette skyldes noe på grunn av feilføring i funksjonsbruk på fordelingen av stillinger brukt til råd, veiledning, sosialt forebyggende arbeid, kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsordningen i tidligere år, men for 2016 og fremover er disse korrigert. Selv med dette, ligger kommunen lavt sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Sosialtjenester i denne sammenheng er utgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAV-kontoret), tilbud til personer med rusproblemer og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Larvik kommune ligger lavt på utgifter til økonomisk sosialhjelp og drift av NAV-kontoret, men på rusområdet er bildet mer variert. Side 151 av 261

153 Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år ligger lavere enn flere av de sammenlignbare kommunene når vi vurderer det opp mot innbyggertall. Det har vært en økning de siste årene. Larvik kommune har over tid hatt et lavere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp sammenlignet med de andre kommunene og dette gir lavere totale utgifter. NAV Larvik har aktivt brukt det statlige og kommunale tjenestetilbudet samlet, og dette kan ha gitt et lavere behov for kommunale tjenester. Side 152 av 261

154 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommune har tidligere år ligget stabilt på brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen. Dette har økt betydelig i 2015 og 2016 som følge av økt bosetting. Driftsutgiftene er knyttet til introduksjonsstønad og introduksjonsprogram, men også kjøp av tolketjenester og tjenester fra andre kommunale enheter. I tillegg til økt bosetting er det flere som får innvilget et 3. år i programperioden og dette har også en innvirkning på kostnaden. Tallet her er vanskelig å sammenligne med andre kommuner uten å ta hensyn til antall bosatte flyktninger og netto driftsutgifter. Dette er et område hvor det er store tilskuddsordninger og hvor disse varierer veldig fra år til år, avhengig av når på året bosettingen skjer og hvor lenge brukeren har vært bosatt. Side 153 av 261

155 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommune har hatt en svak økning i brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker de siste årene, men dette har økt mer i Det ble i 2016 foretatt en ryddejobb i funksjonsbruken på stillinger brukt til råd, veiledning og sosialt forebyggene arbeid. Det forklarer noe av økningen. Side 154 av 261

156 Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Larvik 52,8 % 52,7 % 49,0 % 53,5 % Tønsberg 54,2 % 47,1 % 49,3 % 53,6 % Sandefjord (-2016) 43,9 % 51,7 % 50,7 % 56,8 % Porsgrunn 58,4 % 59,3 % 58,2 % 58,2 % Skien 64,8 % 66,3 % 68,3 % 69,5 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde har vært stabilt de siste årene, men gått noe ned i 2015, for deretter å øke i Vi ser at flere går fra å ha sosialhjelp som supplerende ytelse, til hovedinntektskilde. I tillegg er det flere som får avslag på andre ytelser. Det er store variasjoner blant kommunene i utvalget. Kommunen har et lavere antall mottakere enn flere av de sammenlignbare kommunene, og det er da naturlig at en større andel av mottakere har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, på samme måte som stønadstiden også blir lengre. Side 155 av 261

157 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Larvik 3,7 % 4,1 % 4,3 % 4,5 % Tønsberg 4,8 % 4,9 % 5,2 % 5,5 % Sandefjord (-2016) 5,0 % 5,2 % 5,2 % 5,4 % Porsgrunn 4,6 % 5,2 % 5,2 % 4,9 % Skien 5,3 % 5,4 % 5,3 % 5,3 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Larvik kommune hadde en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere fram til og med 2012, men antallet har økt fra Dette sammenfaller med de nasjonale trendene. Andelen sosialhjelpsmottakere er lavere enn i de sammenlignbare kommunene og har vært det over tid. Det kan skyldes aktiv oppfølging av unge og andre nye brukere, bruk av kvalifiseringsprogrammet og riktigere bruk av statlige tjenester og det tiltaksapparatet som eksisterer i NAV. Side 156 av 261

158 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Larvik 4,2 4,1 4,4 4,2 Tønsberg 4,2 3,9 4,1 4,5 Sandefjord (-2016) 3,9 4,3 4,4 5,0 Porsgrunn 4,7 4,9 5,3 4,5 Skien 4,1 3,8 4,2 4,1 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Larvik kommune har over tid ligget høyt på gjennomsnittlig stønadslengde. Dette gikk noe ned i For aldersgruppen år er det nå på nivå med kommuner som vi sammenligner oss med. Det har vært en særlig satsing på ungdom gjennom de siste årene. Satsingen gjøres i tett samarbeid med andre aktører og har fokus på arbeid og utdanning slik at ungdommene skal bli selvforsørget. Side 157 av 261

159 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Larvik 5,2 5,3 5,3 5,6 Tønsberg 4,4 4,4 4,5 4,7 Sandefjord (-2016) 4,5 4,7 4,8 5,2 Porsgrunn 5,3 5,5 5,9 5,9 Skien 5,5 5,7 6,0 6,1 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Det har vært en liten økning i stønadslengden for mottakere i aldersgruppen år for Larvik kommune er nå mer på nivå med sammenlignbare kommuner. NAV Larvik har hatt stort fokus på å være tidlig på brukerne med tiltak rettet mot bl.a. jobb og utdanning. Man vet av erfaring at jo lengre stønadstiden er, jo vanskeligere blir det å få snudd brukerne fra passive ytelser og over til jobb og utdanning. Side 158 av 261

160 Kvalitet - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Det er store forskjeller i gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned blant de kommunene vi sammenligner oss med. Larvik kommune ligger her midt på treet. Det har vært en særlig økning på boutgifter de siste årene. Dette kan skyldes et presset boligmarked og høyere husleier. Larvik har videre en relativt høy andel mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og det vil være med på å dra opp utbetalingen per stønadsmåned. Side 159 av 261

161 Kommunale boliger Prioritet Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Kvalitet Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) Antall nye søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Investeringsutgiftene til boligformål per innbygger er den høyeste av sammenligningskommunene, men litt lavere enn i Kostragruppe 13. Kommunestyret i Larvik har satset på å anskaffe flere boliger, noe som vises i forhold til nivået hos sammenlikningskommunene. Porsgrunn og Kostragruppe 13 ligger høyere enn Larvik når det gjelder brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig. Kommunestyret har vedtatt et verdigrunnlag for kommunalt disponerte boliger. Et av elementene i verdigrunnlaget er at ved leietakerskifte skal alle boliger ha en definert minstestandard. Dette medfører økte vedlikeholdskostnader. Antall nye søknader om kommunal disponert bolig per innbyggere er høyt i Larvik. Et forholdsvis lite privat utleiemarked uten store eiendomsaktører gjør at enkelte grupper har vanskeligheter med å få leid i det private markedet. Andelen nye søknader utgjør en stor del av alle søknadene. Når andelen er så høy, tilskrives dette i stor grad at de som bor i kommunal bolig ikke får fornyet sin leiekontrakt dersom de har fått økonomi til å kjøpe bolig. Til tross for at det både er kjøpt og bygd boliger, er antall kommunalt disponerte boliger stabilt. Det skyldes at boliger i bofellesskap for demente blir omgjort til sykehjemsplasser og at Larvik kommunale boligstiftelse har solgt noen av sine boliger. Larvik har et lavere antall enn Sandefjord, Tønsberg og Porsgrunn og likt med Skien, mens det er høyere enn Kostragruppe 13. Når det gjelder statlig bostøtte viser ikke grafene husbankens rapportering. Side 160 av 261

162 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser samlet investeringsutgifter pr innbygger til boligformål, funksjonene 265 Kommunalt disponerte boliger, 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig og 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak. Larvik ligger høyest av sammenligningskommunene og noe lavere enn Kostragruppe 13. Statistikken viser en naturlig utvikling i Larvik grunnet kommunestyrets bevisste satsing på anskaffelse av flere boliger fra 2013, både omsorgsboliger, boliger for vanskeligstilte og flyktninger som skal bosettes. Side 161 av 261

163 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser de samlede driftsutgifter per disponert bolig for kommunen, funksjon 265, avskrivning er inkludert og det er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp med videre. Larvik kommune ligger lavere enn Porsgrunn og noe høyere enn Tønsberg, Skien og Sandefjord. Kostragruppe 13 ligger nå høyere enn Larvik. Fra og med 2013 leier Larvik kommune inn ca 400 boliger fra Larvik kommunale boligstiftelse (LKBS) og dekker kostnader til forvaltning og vedlikehold (drift). Omleggingen medførte en betraktelig økning i brutto driftsutgifter. Kommunens andel av husleieinntekter finansierer økningen. Kommunestyret vedtok i tillegg et verdigrunnlag for kommunalt disponerte boliger: ved leietakerskifte skal alle boliger ha en definert minstestandard. Side 162 av 261

164 Kvalitet - Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser antall husstander per husstander i kommunen, tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken i 3. termin. Tallene er hentet fra Husbanken. Larvik ligger lavere enn Porsgrunn og Skien, og likt med Sandefjord. Det er kun Tønsberg og Kostragruppe 13 som har et lavere antall. Antall husstander som får statlig bostøtte er forholdsvis stabilt. I 2015 var det endringer i beregning og skattlegging av trygder. Dette medførte at personer som fikk en trygdeytelse for første gang hadde for høy inntekt til at de fikk bostøtte, selv om de tidligere ville fått bostøtte. Side 163 av 261

165 Kvalitet - Antall nye søknader per 1000 innbyggere Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe "Nye søknader" er søknader fra husstander som ikke bodde i en kommunal utleiebolig på søknadstidspunktet. Data er hentet fra SSB-skjema 13 Boliger som kommunen disponerer. Larvik er den kommunen som har høyeste antall nye søkere om kommunal bolig. Øvrige sammenligningskommuner og Kostragruppe 13 har et lavere antall. Larvik har hatt en liten økning i perioden Det private utleiemarkedet i Larvik er forholdsvis lite. Førstegangs-søkere oppgir som grunn for å søke i hovedsak at de som innvandrere har vanskeligheter med å få leie i det private markedet selv om de snakker godt norsk. Det kan også være ungdom med rus og/eller psykiske problemer og husstander med dårlig betalingshistorikk. I tillegg er alle nyankomne flyktninger som bosettes i Larvik, nye søkere. Side 164 av 261

166 Kvalitet - Antall søknader per 1000 innbyggere Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser antall søknader om kommunal bolig mottatt i løpet av året, per 1000 innbyggere. Det innhentes tall gjennom SSB-skjema 13 Boliger som kommunen disponerer. Larvik har nå høyest antall søknader av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Med unntak av eldre leietakere får alle en tre års kontrakt. Når perioden er ute, må det eventuelt søkes på nytt. Alle som har økonomi til å kjøpe bolig, får tilbud om startlån til kjøp av bolig slik at de ikke trenger å søke fornyelse av leiekontrakt. Side 165 av 261

167 Kvalitet - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger pr innbyggere. Data er hentet fra SSBskjema 13 Boliger som kommunen disponerer. Larvik har i 2016 et lavere antall kommunalt disponerte boliger per innbyggere enn Sandefjord, Tønsberg og Porsgrunn. Skien ligger på samme nivå som Larvik. Bare kostragruppe 13 ligger lavere enn Larvik. Tallet på antall boliger har vært stabilt i perioden Antall kommunalt disponerte boliger er totalt sett stabilt, men gjennom året selges noen, bofellesskap gjøres om til sykehjemsplasser og det kjøpes mange nye. Side 166 av 261

168 Kultur og idrett Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) 13 Prioritet Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) 13,3 13,0 16,8 13,8 14,4 10,2 12,7 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg 11,9 13,1 37,5 19,3 14,2 29,1 25,7 og idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til idrett (F380) 16,3 15,2 6,8 22,6 10,5 6,4 9,3 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikkog kulturskoler, per innbygger 6-15 år Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad Andel barn i grunnskolealder som står på 4,8 % 3,8 % 2,8 % 5,8 % 1,0 % 2,5 % 3,0 % venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Andel elever (brukere) i grunnskolealder i 11,9 % 12,9 % 7,2 % 4,9 % 14,1 % 11,7 % 10,8 % kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Kvalitet Besøk i folkebibliotek per innbygger 4,3 4,5 6,6 4,6 4,3 2,7 4,9 Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 6,4 4,2 6,0 3,9 2,9 2,3 3,0 FOLKEBIBLIOTEK Larvik kommune har i perioden ligget tett opptil gjennomsnittsnivået for KOSTRA-gruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til folkebibliotek. Videre har kommunen vært nær ved å oppnå målet om å ligge på gjennomsnittsnivået i gruppe 13 når det gjelder antall besøk i folkebibliotek per innbygger. I medie- og lønnsutgifter ligger Larvik noe over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, men for øvrig på linje med Porsgrunn, Skien og Sandefjord. Utlånstallene har i hele perioden ligget over gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13, og tyder på at Larvik bibliotek har en god mediesamling samt en formidling av denne, som treffer publikum. Side 167 av 261

169 Det er for øvrig registrert en nedgang i utlånsantall hos samtlige av sammenlikningskommunene fra 2015 til 2016, noe som indikerer en generell tendens. Antall besøk per innbygger holder seg stabilt (se indikatoren "besøk i folkebibliotek per innbygger"), men publikum bruker nå bibliotekene på en annen måte enn tidligere. Dette har sammenheng med at bibliotekene tilbyr mer enn utlån av samlinger, og er følge av satsing på "litteraturhusbibliotek" og på folkebiblioteket som møteplass. KOMMUNAL MUSIKK- OG KULTURSKOLE Larvik kommune har i perioden ligget noe over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 6-15 år. Larvik kulturskole har for øvrig hatt en nedgang i driftsutgifter i 2016, som skyldes etablering av gruppeundervisningstilbud og fokusering på effektivisering av lærernes undervisningstid, tiltak som er iverksatt for å redusere antall barn på ventelister og for å øke dekningsgraden. Driftsutgiftsnivået har i Larvik direkte sammenheng med et høyt elevtall. Larvik kommune har en målsetning om å tilby et bredt og mangfoldig kulturskoletilbud og etterstreber å nå ut til så mange barn og unge som mulig. Det høye elevtallet følger av kommunens målrettede satsing på elevrekruttering og mangfold i kulturskoletilbudet. "Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år" må leses opp mot indikatoren "Korrigerte brutto driftsinntekter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker". Her går det fram at Kulturskolen i Larvik har mange flere elever og langt lavere driftsutgifter per elev, både sammenlignet med sammenligningskommunene, og sett i forhold til gjennomsnittsnivået i KOSTRA-gruppe 13. Larvik kulturskole har relativt lave driftsutgifter per elev, og elevtallet stiger. Tallene vitner om effektiv drift, men kan også leses som en indikasjon på at den store elevtilstrømningen i senere år ikke samtidig har gitt seg utslag i en tilsvarende økning i kulturskolens driftsinntekter. IDRETT Larvik kommune har hatt en økning i driftsutgifter til idrett (F380) fra og med Økningen skyldes økte bevilgninger til idrettsanlegg, 2 mill kr per år, fra 2014, i henhold til vedtak i Strategidokument Netto driftsutgifter til idrett (F380) har direkte sammenheng med kommunens driftsutgifter til kommunale idrettsbygg/-anlegg (F381): Larvik kommune eier og drifter kun halvparten av idrettsanleggene (4 av 8), mens den andre halvparten eies og driftes av idrettslag. Av denne grunn har kommunen relativt lave driftsutgifter til kommunale idrettsbygg/-anlegg (F381), og gir isteden høye driftstilskudd til idrettslag og -foreninger, noe som gir seg utslag i et relativt høye netto driftsutgifter til idrett (F380). Side 168 av 261

170 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) Larvik 13,1 12,6 13,3 13,0 Tønsberg 18,4 16,8 17,3 16,8 Sandefjord (-2016) 16,4 16,1 16,1 13,8 Porsgrunn 15,1 14,3 14,9 14,4 Skien 12,6 13,3 11,1 10,2 Kostragruppe 13 13,9 13,6 13,5 12,7 Larvik ligger nært opptil gjennomsnittsnivået for kostragruppe 13, når det gjelder netto utgifter til folkebibliotek. Larvik bibliotek har fra og med 2015 hatt en styrket budsjettramme til lesesalen ved Stavern filial og til mediebudsjett, iht Strategidokument I 2015 var den kommunale tilleggsbevilgningen kr og i 2016 kr Bevilgningen har dekket lønnsmidler, arrangementer for studenter, og tilrettelegging av lokaler. De siste to årene har biblioteket også mottatt eksterne midler fra Nasjonalbiblioteket, til prosjektet «Biblioteket som lokal campus» - kr i 2015 og kr i Side 169 av 261

171 Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommunes totale driftsutgifter for kultursektoren per innbygger, ligger noe over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Larvik har høyere netto driftsutgifter per innbygger enn Tønsberg (og tidligere Sandefjord kommune, i 2015 hadde Sandefjord utgifter tilsvarende kr per innbygger), men ligger på nivå med Skien og Porsgrunn. Følgende anses som utslagsgivende for at Larvik kommune ligger høyere enn Tønsberg: Larvik kulturskole har en betydelig større aktivitet enn kulturskolen i Tønsberg. Måler man utgifter opp mot antall brukere, vitner tallene om svært effektiv drift i Larvik, se posten "Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker". Side 170 av 261

172 Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Larvik 13,3 12,9 11,9 13,1 Tønsberg 33,8 36,2 35,2 37,5 Sandefjord (-2016) 19,6 23,1 19,6 19,3 Porsgrunn 15,7 16,1 15,4 14,2 Skien 16,8 25,3 32,1 29,1 Kostragruppe 13 22,1 25,6 24,0 25,7 Larvik kommune ligger lavere enn alle utvalgte sammenligningskommuner og betydelig under gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, når det gjelder netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (funksjon 381). Dette skyldes at Larvik kommune eier og drifter kun halvparten av idrettsanleggene (4 av 8), og at den andre halvparten eies og driftes av idrettslag. Andre steder er det vanlig at kommunen eier og drifter flere haller/anlegg enn det som er tilfellet i Larvik. Larvik kommune gir isteden mer i driftstilskudd til idrettslag og -foreninger (se "netto driftsutgifter til idrett" (F380)). Side 171 av 261

173 Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik ligger generelt lavt når det gjelder driftsutgifter til aktivitetstilbud til barn og unge (6-18 år) per innbygger, både sett i forhold til de utvalgte sammenligningskommunene, og sammenlignet med gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Følgende anses som medvirkende årsaker: I 2016 mottok kommunen tilskuddsmidler fra Bufdir, til prosjekter rettet mot barn og unge. Mangelfull bruk av funksjon 2311 (Aktivitetstilbud barn/unge) ved kontering av utgifter. Varierende konteringspraksis vil også kunne forklare svingninger i nivå fra år til år inne den aktuelle perioden. Side 172 av 261

174 Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett (F380) Larvik 12,9 19,2 16,3 15,2 Tønsberg 6,7 7,7 8,2 6,8 Sandefjord (-2016) 9,7 8,8 10,1 22,6 Porsgrunn 12,5 11,5 11,2 10,5 Skien 17,2 6,0 5,1 6,4 Kostragruppe 13 11,1 7,8 8,8 9,3 Indikatoren måler netto driftsutgifter til idrett, sett i forhold til netto driftsutgifter til kultursektoren i sin helhet. Tallene viser en økning i netto driftsutgifter til idrett på 6,3 % fra 2013 til Økningen fra 2013 til 2014 skyldes økte bevilgninger til idrettsanlegg (kr per år) fra og med 2014, iht Strategidokument Et relativt høyt nivå på driftsutgiftene til idrett (funksjon 380) har direkte sammenheng med kommunens relativt lave driftsutgifter til kommunale idrettsbygg: Kommunen gir høye driftstilskudd til idrettslag og -foreninger fordi idrettslagene selv eier og drifter mange av anleggene, se for øvrig postene "Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381)" og "Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger". Side 173 av 261

175 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommune ligger lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, og ligger også betydelig lavere enn KOSTRA-gruppe 13, når det gjelder netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg per innbygger. Dette skyldes at Larvik kommune eier og drifter relativt få idrettsanlegg, sammenliknet med hva som er tilfellet andre steder. I Larvik kommune eier og drifter kommunen kun halvparten (4 av 8) av anleggene, og den andre halvparten eies og driftes av idrettslag. Se for øvrig posten "Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381)". Larvik kommune ( innbyggere pr 31/ ) ville hatt en utgift tilsvarende ca 10 mill kr mer i 2016 til denne tjenesten (funksjon 381), dersom kommunen hadde ligget på nivå med gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Side 174 av 261

176 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommune har vesentlig større utgifter til kulturbygg per innbygger, sett i forhold til gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, og sammenliknet med de utvalgte kommunene, og det er registrert en markant økning fra 2015 til Utslagsgivende for utgiftsnivået i Larvik er husleien som betales for lokalene i Sliperiet, samt avskriving på Bølgen kulturhus. Økningen i 2016 har sammenheng med: Utleiedriften ved Sliperiet har økt kraftig i omfang i 2016, noe som har medført høyere driftsutgifter. Økte utgifter til utleie ledsages for øvrig av økte leieinntekter, som ikke fremkommer av denne statistikken. I 2016 mottok kommunen tilskuddsmidler fra Bufdir, til kulturtiltak for barn og unge. Disse midlene ble ført på tjenesten kommunale kulturbygg, funksjon 386, og bruken av midlene ble dermed også utgiftsført her. Imidlertid fremkommer ikke inntektene (tilskuddsmidlene) til tiltakene av måltallet. Side 175 av 261

177 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larviks netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 6-15 år har i perioden ligget noe over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Det samme gjelder Porsgrunn og Skien. Til sammenligning brukte Tønsberg (og tidligere Sandefjord til og med 2015) noe mindre enn snittet i KOSTRA-gruppe 13. Kulturskolens nedgang i driftsutgifter i 2016 skyldes etablering av gruppeundervisningstilbud og fokusering på effektivisering av undervisningstiden til lærerne. De lave driftsutgiftene har direkte sammenheng med et høyt elevtall. Larvik har en målsetning om å tilby et bredt og mangfoldig kulturskoletilbud, og etterstreber å nå ut til så mange barn og unge som mulig. Det høye elevtallet følger av kommunens målrettede satsing på elevrekruttering og mangfold i kulturskoletilbudet. "Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år" må følgelig ses opp mot indikatoren "Korrigerte brutto driftsinntekter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker". Kulturskolen i Larvik har mange flere elever og langt lavere driftsutgifter pr elev både sammenlignet med sammenligningskommunene og sett opp mot gjennomsnittsnivået i KOSTRA-gruppe 13. Side 176 av 261

178 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Kulturskolen har lave driftsutgifter pr. elev. Dette skyldes en god fordeling av gruppeundervisning og individuell undervisning. Det er etablert gode og effektive grupper der den faglige kvaliteten blir ivaretatt på en svært god måte. Disse gruppene fungerer i stor grad som introduksjonstilbud til videre kunstfaglig opplæring. Samtidig ivaretas fordypningstilbud der enkeltelever blir fulgt opp tett på et høyt faglig nivå. Det understrekes at gruppeundervisningstilbudene blir fulgt opp med individuell undervisning for å ivareta den enkelte elevs selvstendige kunstfaglige utvikling. Tallene vitner om effektiv drift, men kan også leses som en indikasjon på at den store elevtilstrømningen i senere år ikke parallelt har gitt seg utslag i en tilsvarende økning i kulturskolens driftsinntekter. Det er grunn til å bemerke at det finnes en grense for produktivitet og effektivitet, og at en fortsatt positiv utvikling med hensyn til elevtallet på sikt må ledsages av økte inntekter, dersom Larvik kulturskole skal være i stand til å opprettholde kvaliteten på tilbudet og sikre en forsvarlig drift for fremtiden. Side 177 av 261

179 Dekningsgrad - Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Larvik 5,9 % 4,7 % 4,8 % 3,8 % Tønsberg 2,3 % 2,8 % 2,6 % 2,8 % Sandefjord (-2016) 3,0 % 3,6 % 3,2 % 5,8 % Porsgrunn 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,0 % Skien 4,3 % 4,9 % 3,7 % 2,5 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Nedgangen i andel barn på venteliste, skyldes at det er arbeidet systematisk for å oppnå nettopp dette målet. God kommunikasjon om det helhetlige tilbudet utad, tilbud om gruppeundervisning og vektlegging av samspill, er noen av tiltakene som er tatt i bruk. Det bemerkes at Larvik kulturskole ikke aktivt lyser ut bredden i det eksisterende kulturskoletilbudet, på grunn av lange ventelister til flere av kursene. Antall søkere på venteliste kunne sannsynligvis vært enda høyere, dersom hele spekteret av opplæringstilbud ble annonsert mer aktivt ut mot målgruppen. Det jobbes kontinuerlig med kort- og langsiktige tiltak når det gjelder å få redusert ventelister. Side 178 av 261

180 Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alder Larvik 19,1 % 11,3 % 11,9 % 12,9 % Tønsberg 6,8 % 8,1 % 7,8 % 7,2 % Sandefjord (-2016) 6,1 % 5,1 % 5,1 % 4,9 % Porsgrunn 16,9 % 15,7 % 14,8 % 14,1 % Skien 10,6 % 12,5 % 12,3 % 11,7 % Kostragruppe 13 12,0 % 11,0 % 11,0 % 10,8 % Larvik Kulturskole har en svært god dekningsgrad sett i forhold til andelen grunnskoleelever, tatt i betraktning at kulturskolen også tilbyr et systematisk og langsiktig kunstfaglig tilbud i alle kommunale barnehager i Larvik kommune. Nedgangen i antall grunnskoleelever ved Larvik kulturskole fra 2013 til 2014 (fra 19,1 % til 11,3 %), hadde sammenheng med at "Kulturskoletimen" forsvant fra grunnskoleelevenes timeplan i Side 179 av 261

181 Kvalitet - Besøk i folkebibliotek per innbygger Larvik 4,3 4,2 4,3 4,5 Tønsberg 6,8 6,9 6,7 6,6 Sandefjord (-2016) 4,6 4,6 4,4 4,6 Porsgrunn 4,9 4,9 4,3 4,3 Skien 3,2 2,5 2,8 2,7 Kostragruppe 13 4,2 4,3 4,5 4,9 Larvik kommune har i perioden vært nær ved å oppnå målet om å ligge på gjennomsnittsnivået i KOSTRA-gruppe 13. I kommunene Sandefjord, Tønsberg og Arendal har biblioteket en plassering som genererer impulsbesøk og tilleggsbesøk i form av andre tjenester i samme hus (Sandefjord), noe som ikke er tilfelle for Larvik bibliotek. Det er også verdt å merke seg at tallene for Tønsberg og Nøtterøy bibliotek ligger godt over de andre i gruppen, fordi besøkstallet ikke er fordelt på innbyggerne i begge kommunene, men kun innbyggertallet i Tønsberg kommune. Side 180 av 261

182 Kvalitet - Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommune har i perioden ligget noe over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, men for øvrig på linje med Porsgrunn, Skien og Sandefjord, når det gjelder medie- og lønnsutgifter per innbygger. For øvrig har utlånstallene i Larvik ligget på samme nivå som i Sandefjord kommune, og godt over Porsgrunn kommune, iht indikatoren "utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger". Kommentar til : Etter politisk oppslutning om å styrke mediesamlingen ved Larvik bibliotek ble det i Strategidokument gitt en økning av mediebudsjettet på kr per år fra og med 2014 (+ 4,6 per innbygger fra 2013 til 2014). Side 181 av 261

183 Kvalitet - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Larvik 6,2 6,2 6,4 4,2 Tønsberg 10,4 10,5 10,0 6,0 Sandefjord (-2016) 6,4 6,2 6,1 3,9 Porsgrunn 4,4 4,4 4,1 2,9 Skien 3,5 3,3 3,4 2,3 Kostragruppe 13 4,8 4,6 4,5 3,0 Antall utlån per innbygger ligger over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 og tyder på at Larvik bibliotek har en god mediesamling samt en formidling av denne, som treffer publikum. Det er for øvrig registrert en nedgang i utlånsantall hos samtlige av sammenlikningskommunene fra 2015 til 2016, noe som indikerer en generell tendens. Antall besøk per innbygger holder seg stabilt (se indikatoren "besøk i folkebibliotek per innbygger"), men publikum bruker nå bibliotekene på en annen måte enn tidligere. Dette har sammenheng med at bibliotekene tilbyr mer enn utlån av samlinger, og er en følge av satsingen på "litteraturhusbibliotek" og på folkebiblioteket som møteplass. Nedgangen i medieutlån er ikke minst merkbar når det gjelder utlånet av film (dvd), noe som antas å ha sammenheng med den digitale utviklingen. Videre bemerkes at e-bok-utlån ikke er registrert i SSBs statistikk. Larvik bibliotek lånte ut 9706 e-bøker i 2016 (+ 0,2 utlån per innbygger). Side 182 av 261

184 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Kommunale energikostnader, per innbygger Dekningsgrad Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) ,0 % 29,0 % 100,0 % 18,0 % 4,0 % 100,0 % 45,0 % Kvalitet Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel Side 183 av 261

185 Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Virksomhet Byggesak har en dekningsgrad på 98% gjennom gebyrregulativet. Fastsettelsen av størrelsen på gebyrene utregnes på grunnlag av selvkostprinsippet. Type saker som kommer inn og volum på saksmassen er styrende for virksomhetens gebyrinntekter. Byggesak har ikke klart sine inntektsmål. Byggesak har i 2016 har noe høyere lønnsutgifter da man har besatt vakant stilling og i tillegg etablert ny stilling på tilsyn. Sistnevnte stilling har i 2016 ikke generert inntekter, men forutsettes å gjøre det på sikt. Satsene for seksjonering er bestemt i Lov om eierseksjonering. Side 184 av 261

186 Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Tallene viser i perioden 2013 til 2016 utgift pr. innbygger for Larvik kommune. Faktorer som har innvirkning på driftsutgiftene til geodata pr. innbygger, er bruk av ny teknologi (utstyr og programvare), stram kontroll med utgiftssiden, verdien på innkomne saker, antall saker og utvikling/forbedring av interne rutiner. Verdien på og antall innkomne saker er utenfor virksomhetens kontroll. Det er stor spredning i tallmaterialet mellom de i tabellen oppførte kommuner. Larvik kommune ligger omtrent i midten av de sammenlignende kommunene. Det er med bakgrunn i de foreliggende tall ingen planer om å gjøre betydelige endringer i hvordan oppgavene innenfor geodata blir utført på. Fokuset er stadig rettet mot forbedringer ved bruk av bl.a. Lean i saksprosessene, ny teknologi/utstyr og kompetanseoppfølging. Side 185 av 261

187 Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren omfatter funksjon 360* som inkluderer miljøtiltak i kommunen, viltnemnda, fisk- og viltforvaltning, sikring/opparbeidelse/forvaltning av frilufts- og utmarksområder, miljøfyrtårn, prosjekt skredsikring Stubberud-Lågen og vannområdene. Hovedkostnadene knyttet til skredsikring Stubberud- Lågen ble utbetalt i Dette vises med en økning i forhold til gjennomsnittet. Side 186 av 261

188 Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Arealplan arbeider til enhver tid med mellom 50 og 60 detaljerte reguleringsplaner. Arealplan har i tillegg 5 områdeplaner i prosess. Store infrastrukturoppgaver knyttet til ny jernbanetrasé gjennom Larvik kommune og en langsiktig løsning for hovedvegnettet i Larvik by, krever stort fokus og plankapasitet fra virksomheten. Side 187 av 261

189 Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Mengden av og størrelsen på leke- og rekreasjonsområder innenfor tettsteder er stabil i Larvik. Park- /friområder fikk økt driftsbudsjett i 2014 og 2015 på tilsammen 1 mill kr. Forholdet mellom de sammenlignede kommunene er også stabilt over tid. I 2016 hadde park og friområder et mindreforbruk i forhold til budsjett. Side 188 av 261

190 Prioritet - Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe I forhold til de sammenliknende kommunene og kostragruppe 13, ligger Larvik i øvre sjikt med hensyn til antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen. God saksbehandlingskapasitet er avgjørende for å kunne holde et høyt tempo i plansaksbehandlingen. Side 189 av 261

191 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommune sin gjennomsnittlige saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) er tilfredsstillende selv om det har vært en liten økning i I forhold til lovkravet ligger saksbehandlingstiden på det halve. Innsatsen knyttet til disse byggesakene vil bli opprettholdt. Side 190 av 261

192 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Virksomhet Byggesak har hatt forsterket fokus på overholdelse av lovkravet i 3 ukers byggesaker (kalenderdager). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er innenfor lovkravet og er i tråd med kostragruppe 13. Side 191 av 261

193 Produktivitet - Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommune har den nest laveste gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for private forslag til detaljreguleringsplaner blant de sammenliknende kommunene. Arealplan bidrar til kommunens måloppnåelse med tanke på næringsutvikling og befolkningsvekst. Side 192 av 261

194 Produktivitet - Kommunale energikostnader, per innbygger Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren inkluderer alle utgifter til strøm i hele Larvik kommune, inkl. formålsbygg, kommunalteknisk anlegg, veilys etc. Ett av Larvik kommune sine hovedmål er befolkningsvekst. Dette vil medføre økt tjenestebehov. Dette fører igjen til at det er viktig at Larvik kommune har stort fokus på energiledelse for å holde kostnadene lavest mulig. Tabellen viser en nedadgående trend for alle kommunene inkludert Larvik frem til Årsaken til økningen i 2016 er revisjon av grunnlagsdata. Side 193 av 261

195 Dekningsgrad - Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Gruppert per kommune Larvik 29,0 % 29,0 % 29,0 % 29,0 % Tønsberg 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sandefjord (-2016) 18,0 % 18,0 % 18,0 % 18,0 % Porsgrunn 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Skien 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Kostragruppe 13 63,0 % 52,0 % 50,0 % 45,0 % Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar er stabilt i perioden slik det også er for de sammenliknende kommunene. Det er store forskjeller på hvor stort det kommunale ansvaret er for turstier og sommerløyper i den enkelte kommune. Side 194 av 261

196 Kvalitet - Alder for kommuneplanens arealdel Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe I henhold til plan- og bygningsloven kap. 11 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er den langsiktige og strategiske planen som skisserer utviklingen innenfor områdene samfunn, areal og tjenestene i Larvik kommune. Planstrategien som vedtas av kommunestyret senest innen ett år etter konstituering, er bestemmende for hvilke planer som skal revideres og hvilke som eventuelt kan videreføres uten endringer. Kommuneplanens arealdel og kommunedelplanene for Stavern by og Larvik by ble vedtatt høsten Disse planene følger da opp kommuneplanens samfunnsdel. Bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen styres med plankart, bestemmelser og retningslinjer. Det ble i 2016 startet opp et planarbeid med å revidere bestemmelsene og retningslinjene til de tre sistnevnte planene. De reviderte bestsemmelsene og retningslinjene skal vedtas i løpet av Side 195 av 261

197 Kvalitet - Alder for kommuneplanens samfunnsdel Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe I henhold til plan- og bygningsloven kap. 11 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er den langsiktige og strategiske planen som skisserer utviklingen innenfor områdene samfunn, areal og tjenestene i Larvik kommune. Planstrategien som vedtas av kommunestyret senest innen ett år etter konstituering, er bestemmende for hvilke planer som skal revideres og hvilke som eventuelt kan videreføres uten endringer. Kommuneplanens samfunnsdel , K-sak 069/13, er gjeldende. Side 196 av 261

198 Adm, styring og fellesutgifter Prioritet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Produktivitet Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) 13 5,4 % 5,2 % 7,0 % 7,7 % 6,1 % 6,2 % 7,2 % Side 197 av 261

199 Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Larvik 5,6 % 5,7 % 5,4 % 5,2 % Tønsberg 7,4 % 7,1 % 6,4 % 7,0 % Sandefjord (-2016) 6,4 % 6,6 % 6,8 % 7,7 % Porsgrunn 5,7 % 5,9 % 6,1 % 6,1 % Skien 6,6 % 6,9 % 7,4 % 6,2 % Kostragruppe 13 7,1 % 7,2 % 7,3 % 7,2 % Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Larvik kommune bruker en vesentlig mindre andel målt i netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter sammenlignet med de andre kommunene og gruppene i utvalget. Larvik har ligget lavest gjennom gjennom hele måle perioden sammenlignet med de andre kommunene og gruppene i utvalget. Side 198 av 261

200 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser de utgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll (funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning og 130 Administrasjonslokaler). Utgifter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Larvik ligger svært lavt på brutto driftsutgifter til administrasjon og styring sammenlignet med de andre i utvalget. Larvik har gjennom hele måleperioden ligget lavest. Dersom Larvik hadde brukt like mye til administrasjon og styring som KOSTRA gruppe 13 ville Larvik hatt brukt ca 55 mill kr mer enn det man gjorde i Side 199 av 261

201 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger for funksjon 100 Politisk styring. Larvik kommune ligger høyere enn Tønsberg men marginalt lavere målt i brutto driftsutgifter brukt til politisk styring sammenlignet med Sandefjord, Porsgrunn og gruppe 13. Skien kommune ligger vesentlig høyere enn de øvrige kommunene i utvalget og har gjort det gjennom hele perioden. Bakgrunnen for at utgiftene er høyere i 2013 og 2015 enn foregående år har sammenheng med gjennomføringen av hhv stortingsvalg og kommunevalg og er likt for alle kommunene. Det er kun Tønsberg og Sandefjord som med unntak av 2016 som ligger lavere enn Larvik, og har gjort det gjennom måleperioden. Side 200 av 261

202 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger for funksjon 120 Administrasjon. Larvik kommune bruker svært lite ressurser til administrasjon målt i brutto driftsutgifter. Larvik har gjennom hele perioden ligget svært lavt sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Dersom Larvik skulle brukt det samme til administrasjon som KOSTRA gruppe 13 så ville Larvik kommune brukt ( X = ) ca 48,3 mill kr mer til dette området. Side 201 av 261

203 Vann, avløp og renovasjon Produktivitet Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Renovasjon - Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger (kommune) Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) ,1 4,4 0,0 0,0 5,9 5,2 0,0 Side 202 av 261

204 Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Det er årsgebyret for 2017 som er vist i 2016 rapporteringen (n+1). Porsgrunn og Tønsberg er dyrest av de kommunene som er sammenlignet. Skien og Sandefjord er de to kommunene med lavest avløpsgebyr. Larvik er 641 kr. dyrere enn Skien som er rimeligst. Skien og Sandefjord har de laveste gebyrene. Arealet i Larvik er omtrent samme størrelse som Skien. Larvik har et betydelig større areal enn Sandefjord og har derfor et lengre vann- og avløpsledningsnett. Larvik er med i en sammenlikning av kvalitet og kostnader for norske kommuner, som Norsk vann leder. Resultatene viser at tjenesten Larvik leverer er av svært god kvalitet. I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli revidert i tråd med ny kommunalteknisk plan som blir politisk behandlet i Side 203 av 261

205 Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Det er årsgebyret for 2017 som er vist i 2016 rapporteringen (n+1). Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en bolig på 120 m2 bruksareal. Larvik har det laveste gebyret av kommunene som er sammenliknet. Larvik er blant kommunene med lavest renovasjonsgebyr i landet. Kvaliteten på renovasjonstjenestene i Larvik oppfattes som god. Tjenesten er godt etablert og det forventes en moderat økning i gebyrene de kommende årene. Side 204 av 261

206 Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Det er årsgebyret for 2017 som er vist i 2016 rapporteringen (n+1). Larvik har det høyeste gebyret og er ca. 500 kr. dyrere enn de andre 5 kommunene vi sammenligner med. Det er investert store beløp i vannforsyningen i Larvik de siste årene. Kvaliteten og leveringssikkerheten er god. Skien og Sandefjord har de laveste gebyrene. Arealet i Larvik er omtrent samme størrelse som Skien. Larvik har et betydelig større areal enn Sandefjord og har derfor et lengre vann- og avløpsledningsnett. Larvik er med i en sammenlikning av kvalitet og kostnader for norske kommuner, som Norsk vann leder. Resultatene viser at tjenesten Larvik leverer er av svært god kvalitet I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli revidert i tråd med ny kommunalteknisk plan som blir politisk behandlet i Side 205 av 261

207 Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren utgjør et anslag for vektet gjennomsnittsalder på spillvannsnettet. Metoden for beregning er utarbeidet av Norsk Vann. Larvik har investert mye i rehabilitering i avløpsnettet de siste årene. Tallene viser at Larvik og Tønsberg har det yngste spillvannsnettet av de kommunene som er sammenlignet. Det er ikke store variasjoner mellom kommunene. I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli revidert i tråd med ny kommunalteknisk plan som blir politisk behandlet i Side 206 av 261

208 Kvalitet - Renovasjon - Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger (kommune) Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser kilo husholdningsavfall til materialgjenvinning pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca. 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Mengden materialgjenvunnet husholdningsavfall er summen av alle utsorterte fraksjoner fra husholdningene i kommunen, som er sendt til materialgjenvinning. I tillegg er utsortert grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. Larvik, Tønsberg og Sandefjord har samme gjenvinningsgrad. Sandefjord driver gjenvinningsstasjon i egen regi, mens de øvrige Vestfoldbyene har satt driften bort til Vesar. Ny gjenvinningsstasjon på Grinda ble åpnet høsten Når det gjelder materialgjenvinning av innsamlede mengder husholdningavfall er ordningen lik i hele Vestfold. Side 207 av 261

209 Kvalitet - Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser kilo husholdningsavfall pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Husholdningsavfallsmengden er summen av alt utsortert avfall og restavfall innsamlet fra husholdningene i kommunen. I tillegg er grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. Renovasjonsordningen er lik for alle kommunene i Vestfold. Innsamlet mengde for Tønsberg og Larvik er lik. Differansen i forhold til Sandefjord synes å være såpass liten at det ikke gir grunnlag for å konkludere med årsak til variasjonene mellom kommunen. Side 208 av 261

210 Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Larvik 0,0 4,6 5,1 4,4 Tønsberg 4,7 3,6 3,1 0,0 Sandefjord (-2016) 3,2 5,5 0,0 0,0 Porsgrunn 6,8 6,5 6,0 5,9 Skien 6,1 5,7 4,6 5,2 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Indikatoren viser et beregnet årlig vanntap i kubikkmeter samlet for alle kommunale vannverk per meter ledningsnett i kommunen. Tallene er hentet fra Vannverksregisteret hos Folkehelseinstituttet. Larvik har mindre lekkasje enn de fleste av sammenlikningskommunene. Larvik har 526 km. vannledningsnett. Langt ledningsnett øker risikoen for lekkasje i nettet. Det jobbes systematisk med rehabilitering av vannledningsnettet og det investeres forholdsvis mye penger hvert år. Dette arbeidet vil fortsette fremover. Ledningsstrekk med hyppige lekkasjer prioriteres. Side 209 av 261

211 Brann og ulykkesvern Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) 13 Prioritet Antall boligbranner pr innbyggere 0,14 0,32 0,47 0,71 0,44 0,31 0,32 Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr innbygger Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % 2,1 % 1,6 % 1,5 % prosent av totale netto driftsutg Kvalitet Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Side 210 av 261

212 Prioritet - Antall boligbranner pr innbyggere Larvik 0,67 0,39 0,14 0,32 Tønsberg 0,67 0,48 0,38 0,47 Sandefjord (-2016) 0,40 0,22 0,13 0,71 Porsgrunn 0,79 0,98 0,70 0,44 Skien 1,03 0,91 0,87 0,31 Kostragruppe 13 0,49 0,42 0,33 0,32 Det er statistisk brann i bolig som representerer flest omkomne i brann. Både krav til bygning, tekniske installasjoner og menneskelig adferd påvirker risikoen for brann. Brannvesenet er både tilsynsmyndighet og ansvarlig for informasjon opp mot brannsikkerhet. Det statistiske materialet er avhengig av rapporteringsrutiner og her er det noen nyanser som kan gi ulike tall for den enkelte kommune. Resultatet for Larvik viser en liten økning tilbake til nivå Dette er lavere enn 2013 og har vist en nedadgående trend over tid. Dette viser at fokus på brannsikkerhet i bolig, tilsyn og informasjon er viktig. Det er fortsatt viktig å videreføre arbeidet med et mål om færrest mulig branner i bolig. En betydelig risikogruppe er personer som bor hjemme med redusert evne til å berge seg selv ved brann. Arbeid opp mot risikogrupper og aktører rundt denne gruppen er viktig. Både sannsynlighet for brann, og konsekvensreduserende tiltak er viktige fokusområder i brannvesenets forebyggende arbeid. Arbeidsgruppen som jobber med brannsikkerhet på tvers av virksomhetene er et godt tiltak. Side 211 av 261

213 Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Larvik 1,3 1,3 1,0 0,0 Tønsberg 2,1 2,0 1,9 0,0 Sandefjord (-2016) 0,2 0,0 0,2 0,0 Porsgrunn 1,3 1,1 2,5 0,0 Skien 2,6 2,6 4,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Denne sammenstillingen bærer fortsatt preg av en dårlig rapporteringsordning. Det kan se ut som det rapporteres noe ulikt fra kommune til kommune. DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap) har nå fått ny rapportmodul i drift og denne trenger noe tid for å gi et riktig bilde. Ved å se Larvik kommune hver for seg fremkommer en positiv trend med færre hendelser. Dette skyldes færre boligbranner og færre trafikkulykker. Ny 4-felts motorvei har hatt betydelig effekt på ulykkesstatistikken. Forebyggende arbeid er det viktigste vi kan drive med. Side 212 av 261

214 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Dette er kommunens netto driftsutgifter til brannvesenet per innbygger. Utgiftene har stabilisert seg, mens sammenligningskommunene i Kostragruppe 13 har økt noe. Et riktig dimensjonert brannvesen i Larvik har vært tema ved flere anledninger. Samarbeidet mellom Larvik brannvesen og Sandefjord brannvesen har over tid vist seg å fungere beredskapsmessig godt, og er samtidig kostnadseffektivt. Brannvesenets organisering er et tema på nasjonalt nivå og berøres av både politireform, alarmsentralorganisering og teknologiske endringer med Nødnett. (Internt utvarslings- og sambandsutstyr). Det forventes at det nye politidistriktet vil legge noen føringer for nye samvirkearenaer og prosesser. På enkelte områder berører dette også økonomi. Ny samlokalisert alarmsentralbrann/politi i Tønsberg er under bygging. Side 213 av 261

215 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Funksjon 338 er netto utgifter til brannvesenets forebyggende avdeling. Det er krav om antall forebyggende årsverk etter kommunens innbyggertall. Lønnsutgifter er den vesentlige kostnadsbæreren. Tallet gjenspeiler at Larvik har få stillinger i avdelingen selv med en intern organisatorisk endring i Larvik gjennomfører en del kurs det tas betalt for. Dette styrker økonomien i avdelingen. Beredskapsavdelingen leverer forebyggende årsverk med diverse prosjekter som ikke kommer fram i regnskapet. Side 214 av 261

216 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Funksjon 339 er netto driftsutgifter til beredskapsarbeid. dette er den største kostnadsbæreren og inkluderer også brannvesenets administrasjon som ikke er direkteplassert i forebyggende avdeling. Ingen stillinger i brannvesenet er rapportert som administrasjon i Kostra. Også finansielle kostnader for bygg og avskrivinger ligger i denne funksjonen. Ulik plassering av kostnadsbærere i ulike Kostrafunksjoner kommuner i mellom kan gi noe ulike tall for funksjon 339. Kommunens beredskapsordning dimensjoneres etter innsatstider, tettsteder/innbyggere og risiko og sårbarhet. Netto driftsutgifter pr. innbygger er derfor gjennomgående høyt for kommuner med spredt bebyggelse. Larvik har relativt spredt bebyggelse, men likevel mulighet for samarbeid med nabokommuner om beredskapsordninger. Larvik har netto utgifter i underkant av gjennomsnittet i Kostragruppe 13. Dette er gjennomgående over flere år. Et kostnadseffektivt samarbeid med nabokommuner bidrar til dette. Porsgrunn ligger høyt fordi de har et stort distrikt og dessuten har de en bistasjon i Brevik. Arendal og Tønsberg er med i to større IKS-brannvesen, mens Larvik, Sandefjord, Porsgrunn og Skien er "kommunale" brannvesen. Kostnadseffekt av større IKS er vanskelig å lese av denne oppstillingen. Side 215 av 261

217 Prioritet - Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg Larvik 1,4 % 1,4 % 1,3 % 1,3 % Tønsberg 1,4 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % Sandefjord (-2016) 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Porsgrunn 1,7 % 2,0 % 2,1 % 2,1 % Skien 1,3 % 1,4 % 1,5 % 1,6 % Kostragruppe 13 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % Dimensjoneringsgrunnlag for brannvesen er i stor grad avhengig av innsatstider og kommunens ROSanalyse. Netto driftsutgifter varierer i sammenstillingen fra 1,0 % (Sandefjord) til 2,1 % (Porsgrunn) Sandefjord dekker egen kommune samt at de selger beredskapstjenester til nabokommunene Andebu og Stokke på grunn av korte innsatstider. Porsgrunn må ha større organisasjon og to brannstasjoner pga. lange innsatstider. Larvik ligger i underkant av Kostragruppe 13. Et kostnadseffektivt Brann og ulykkesvern krever samhandling på tvers av kommunegrenser. Dette er etablert mot våre nabokommuner. Samarbeid er gunstig både kvalitetsmessig og kostnadsmessig. Side 216 av 261

218 Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Det er årlig kostnad for boligtilsyn (tilsyn av fyringsanlegg mm) og en stipulert årlig kostnad for feiing/rengjøring for 2015 (n+1) som fremkommer for Larvik. Avgiften dekker to stillinger i brannvesenet med mål om tilsyn av fyringsanlegg hvert 4.år. Med den kvaliteten vi ønsker pr tilsyn, medfører en rullering noe lenger tid enn hvert 4.år. Hyppigere tilsyn vil medføre noe høyere årlig kostnad. Feiingen ble i 2016 gjennomført av privat firma med mål om gjennomsnittlig feiing hvert 2. år Avgiftene skal dekke de faktiske kostnadene med tjenesten. Feietjenesten ble i 2016 vedtatt endret slik at også feiingen gjennomføres av eget personell fra Kostnaden er vesentlig lavere enn Kostragruppe 13 og landet uten Oslo. Dette på tross av at Larvik er en kommune med relativt store avstander sammenlignet med kommunene i oversikten, med unntak av Skien. Skien har lav kostnad for 2015 grunnet et opparbeidet overskudd som det i noen år fremover "spises av" Sandefjord kommune har med over 90 % av innbyggerne i Sandefjord tettsted gode forutsetninger for en relativt rimelig tjeneste. Tallene sier lite om kvaliteten. For boligtilsynet vil en hyppigere kontroll medføre høyere avgift. Planen er heller å risikovurdere områder der boligtilsyn har størst effekt for å gjennomføre tilsyn her. Dette medfører noe sjeldnere tilsyn i områder med liten effekt. Den lave prisen for selve feiingen (konkurranseutsatt) gir større fokus på volum, enn på kvalitet. En rekke ulike fyringsanlegg og behov gjør enhetsprisingen utfordrende. Med egne ansatte kan tjenesten levere den kvalitet som ønsket. Side 217 av 261

219 Eiendomsforvaltning Prioritet Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer (F121) per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Produktivitet Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Dekningsgrad Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) ,5 % 8,1 % 7,6 % 7,2 % 8,0 % 9,1 % 8,8 % ,1 0,1 0,2 0,3 0,5 0,5 0,4 3,9 3,9 3,6 4,1 5,0 5,1 4,4 12,5 12,9 11,3 13,0 13,4 9,7 12, ,3 0,3 0,8 0,4 0,6 0,7 0,5 0,3 0,3 0,3 0,4 0,7 0,2 0,3 15,9 16,2 14,1 19,0 19,7 23,2 17,6 Side 218 av 261

220 Eiendomsforvaltning Innenfor tjenesteområdene administrasjon, barnehager, skoler, pleie og omsorg, kultur og idrett skiller funksjonskontoplanen mellom den brukerrettede tjenesteytingen og forvaltning/drift/vedlikehold av lokalene/byggene. For disse områdene skal anskaffelse av inventar og utstyr knyttes til tjenesteytingen. Begrunnelsen for skillet er at KOSTRA skal kunne gi relevante nøkkeltall for utgifter knyttet til henholdsvis tjenesteytingen og eiendomsforvaltningen. Byggfunksjonene inneholder således bare de direkte bygningsrelaterte utgiftene. De seks bygg-funksjonene kalles «formåsbygg». Larvik deltok i pilotnettverket» NKF/KS Eiendomsnettverk i Vestfold» som ble startet opp i Deltagende kommuner i Vestfold var Holmestrand Horten, Nøtterøy, Sandefjord, Tønsberg og Larvik. Nettverket fungerte gjennom 2012 og 2013 og ble avsluttet i Fra sentralt hold medvirket representanter fra Kommunenes sentralforbund (KS), Norsk kommunalteknisk forening (NKF) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette førte til en totalgjennomgang av de enkelte kommuners regnskapsføring i KOSTRA. Og det avdekket underveis til dels store forskjeller i kommunenes forståelse av både funksjoner og arter, slik disse er definert i KOSTRA. Pilotnettverket har muligens også påvirket forskriftene. Egen art for «lønn renhold» er opprettet fra 2013, dette var stekt ønsket fra alle deltagende kommuner. Deltagelsen har medført en sterk bevissthet rundt regnskapsføring av kostnadene. Likeledes er det en bevissthet rundt arealbegrepet. Det er KUN bygg som benyttes aktivt til tjenesteproduksjon som skal regnes med. Utrangerte skoler, barnehager, kulturbygg etc skal ikke lenger rapporteres som formålsbygg. Ei heller dersom de ikke er i kommunens drift. Da skal de rapporteres på en annen funksjon. Eksempelvis Munken, Herregården og Sjøfartsmuseet: I disse byggene drives kulturtiltak, men ikke i kommunens drift/regi. Arealet rapporteres ikke som Kulturbygg i KOSTRA. Rapportering fra og med 2012 er for Larviks vedkommende mye sikrere enn det som er rapportert tidligere, og kvaliteten på data forbedres hvert år. Side 219 av 261

221 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser brutto investeringsutgifter i kroner per innbygger til førskolelokaler, funksjon 221. Det var kommunens satsing på ny barnehage på Torstvedt (Fagerli barnehage), som gjorde innslag i 2014, 2015 og Dette medfører at Larvik ligger likt med KOSTRA-gruppe 13 i 2014 og omtrent dobbelt så høyt som gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 i Barnehagen ble åpnet i midten av 2016 og derfor ligger nå Larviks tall noe under gjennomsnittet i KOSTA gruppe 13. Investeringsutgiftene til førskolelokaler vil holde seg høyt i et par år fremover da Byskogen barnehage ble påbegynt i 2016 og forventes åpnet i Side 220 av 261

222 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser brutto investeringsutgifter i kroner pr innbygger til skolelokaler, funksjon 222. Kommunens satsing på nye skolebygg, (Mesterfjellet skole ferdigstilt 2014 og Fagerli skole som ble ferdigstilt i desember 2016) medfører at kommunen fra 2013 og utover i perioden ligger høyt sammenlignet med de andre kommunene og KOSTRA-gruppe 13. Fra 2015 fikk tjenesteområdet Eiendom også bevilget 10 mill kr pr. år til diverse oppgraderings tiltak i skolene. Dette bidrar til å holde investeringsnivået høyere enn snittet. Nivået forventes å ligge høyt også i 2017, for så å reduseres i årene fremover ettersom skolene blir ferdigstilte. Side 221 av 261

223 Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger til administrasjonslokaler, funksjon 130. For Larviks vedkommende har driftsutgiftene variert noe i perioden. Larvik, sammen med Tønsberg, ligger lavt, nivået er langt lavere enn de øvrige sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppe 13. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at det skal skje noen nevneverdige endringer i årene som kommer. Side 222 av 261

224 Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til førskolelokaler, funksjon 221. Larvik ligger langt høyere enn sammenligningskommunene pr Dette kommer av at kommunen leier inn mange midlertidige lokaler. Det antas at kostnaden vil synke noe i årene fremover. Dette skjer etterhvert som barnehagene på Torstvedt (Fagerli) og Byskogen tas i bruk og de midlertidige lokalene blir avviklet. Side 223 av 261

225 Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til institusjonslokaler, funksjon 261. Larvik har økt utgiftene fra 2015 og ligger nå på nivå med Skien. Dette er ca 15 % over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Til og med 2013 ble renhold på institusjon regnskapsført som del av pleie i institusjon. Nedgang fra 2014 til 2015 skyldes reduksjon i avskrivinger. Det er en stund siden sykehjemsutbyggingen ble fullført. Her vil det være en vedvarende reduksjon utover i tid. Larvik har mange institusjoner, noen små og noen store. Og også i overkant mange eldre over 80 år i forhold til sammenlignbare kommuner. Side 224 av 261

226 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til kommunal eiendomsforvaltning, funksjonene 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg og 386 Kommunale kulturbygg. I 2016 lå forbruket noe høyere enn i Larvik ligger lavt sammenlignet med Porsgrunn, Skien og KOSTRA-gruppe 13. Kommunen har flere «byer/sentra» (Hvarnes, Kvelde, Stavern, Helgeroa, Tjodalyng) som medfører at kommunen har en annen barnehage-, skole- og institusjonsstruktur enn tradisjonelle bykommuner. Fra 2017 satses det på gjennomføring av EPC-prosjekter (gjennomføringsmodellen "Energieffektivisering med garantert besparelse") og ENØK-tiltak, og dette vil kunne redusere forbruket i årene som kommer. Side 225 av 261

227 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 7,7 % 7,6 % 7,5 % 8,1 % Tønsberg 7,7 % 7,5 % 7,5 % 7,6 % Sandefjord (-2016) 7,0 % 7,4 % 7,3 % 7,2 % Porsgrunn 8,0 % 8,4 % 7,7 % 8,0 % Skien 8,2 % 8,6 % 9,3 % 9,1 % Kostragruppe 13 8,4 % 8,5 % 8,6 % 8,8 % Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede netto driftsutgifter. Forbruket har de siste årene ligget stabilt på rundt 7,6 %, men har i 2016 økt til 8,1 %. Dette er 0,7 prosentpoeng lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Side 226 av 261

228 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer (F121) per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til forvaltning av kommunale eiendommer i kroner pr innbygger. Tallene for den enkelte kommune spriker veldig og det knytter seg stor usikkerhet til tallene i alle kommuner. Det ble i 2016 foretatt en gjennomgang av Larviks regnskapsføring på denne funksjonen, og kommunen er nå nede på samme nivå som Tønsberg og noe høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Det forventes ikke større endringer i Side 227 av 261

229 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg i kroner pr innbygger. Larvik ligger lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, og ligger også betydelig lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Dette skyldes at Larvik eier og drifter kun relativt få idrettsanlegg sammenlignet med hva som er tilfellet andre steder. I tillegg utgiftsføres Larviks andel av drift av Larvik Arena IKS på denne funksjonen. Økning i 2014 og nedgang i 2015 kan ha med dette å gjøre. Forbruket forventes å ligge lavt frem til 2017, etter at nye Fagerli idrettshall åpnet desember 2016 og Stavern idrettshall på Kaken står ferdig desember Side 228 av 261

230 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg i kroner pr innbygger. Larvik ligger høyt sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13 og utvalgte sammenligningskommuner. Dette skyldes at Larvik leier Sliperiet til diverse kulturformål. Larvik hadde en topp i 2013 grunnet flere faktorer, og ekstra tilskudd til Kulturhuset Bølgen er hovedårsak. Forbruket har hatt en klar nedgang i 2014 og 2015, men har nå økt noe. Det ligger nå 81 % over snittet i KOSTRA-gruppe 13. Det foreligger ikke planer som tilsier noen større endringer i årene som kommer. Side 229 av 261

231 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til skolelokaler i kroner pr innbygger. Forbruket i Larvik har lenge ligget langt under sammenlignbare kommuner og KOSTRA-gruppe 13. Fra 2017 ble Fagerli skole tatt i bruk og det kan forventes økt arealeffektivitet og lavere energikostnader, noe som vil kunne medføre reduserte kostnader. Det er en økt prioritering av drift og vedlikehold av skolelokaler fra 2014 til 2015 på kr 74 pr på innbygger, ca 3,3 mill kr. Dette dreier seg i stor grad om ekstrabevilgninger til bygningsskadeforebyggende tiltak. Det er fra 2015 bevilget ekstra investeringsmidler til oppgradering av skolelokaler, 10 mill kr hvert år i perioden Dette igjen medfører redusert bruk av vedlikeholdsmidler som ville blitt ført i drift. Kommunen har 19 skoler i drift plassert rundt om i kommunens mange tettsteder/byer (Hvarnes, Kvelde Stavern, Helgeroa og Tjodalyng). De er til dels av eldre dato og noen relativt nedslitte. En del av dem består av to eller flere bygg. Den nye skolen på Fagerli erstatter to eksisterende skoler i Nanset-området. Side 230 av 261

232 Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser energikostnadene for kommunal eiendomsforvaltning i kroner pr kvadratmeter. Larviks energikostnader var lavere enn KOSTRA-gruppe 13 og sammenligningskommunene (bortsett fra Skien) i 2012 og I 2014 til 2016 var energikostnadene høyere enn KOSTRA-gruppe 13 og tre av sammenligningskommunene. Dette kan skyldes at kommunen leier inn en del arealer hvor energikostnadene inngår i husleien. Beregninger gjort av ENOVA og erfaringer fra andre kommuner tilsier at kommunen kan ha stort innsparingspotensiale ved å satse på tiltak innen energiøkonomisering. Det ble i 2016 satt i gang to investeringsprosjekter: innføring av EPC-kontrakter ("Energieffektivisering med garantert besparelse"), og ENØK-tiltak. Dette forventes å gi betydelige innsparinger på sikt. Side 231 av 261

233 Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser utgifter til renhold pr kvadratmeter i kommunal eiendomsforvaltning, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Renhold er først fra 2013 skilt ut som egen aktivitet. Det tar tid før alle kommuner klarer å følge opp endringer i regnskapsføring. Dette kan begrense kvaliteten på tallene. I 2013 ble for Larviks vedkommende alt renhold i institusjonene rapportert som pleie i institusjon, mens det fra 2014 er rapportert realistiske tall. Larvik og Tønsberg ligger høyest både i forhold til KOSTRA-gruppe 13 og de valgte sammenligningskommunene, og for Larviks del er det en liten økning fra 2015 til 2016, 3 kroner pr kvadratmeter. Dette skyldes trolig lønnsøkning. Larvik benytter NS-INSTA 800 standarden. Dette er et system for å fastsette og bedømme kvaliteten på renhold. Standarden viser hvordan kvalitetsnivåene skal være etter utført renhold, hvordan byggets ulike rom grupperes inn i romprofiler (kvalitetsprofiler), hvordan man for hver profil setter Side 232 av 261

234 kvalitetsnivåer for objektgruppene gulv, inventar, vegg og himling, og hvordan dette skal kunne måles og følges opp i kontroller. Effektiviseringsarbeidet innen renhold pågår og det forventes at kommunen vil komme nærmere snittet i årene som kommer. Side 233 av 261

235 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning i kroner pr kvadratmeter. I 2014 lå Larvik nest høyest av sammenligningskommunene, og høyere enn KOSTRA-gruppe 13. I 2015 er nivået redusert og er lavere enn KOSTRA-gruppe 13. To av sammenligningskommunene hadde høyere nivå enn Larvik. Dette forholdet ble videreført i Etterhvert som nye formålsbygg ferdigstilles og tas i bruk, vil avskrivning øke. Dermed vil også korrigerte brutto driftsutgifter øke vesentlig. Avskrivninger utgjorde i % av korrigerte brutto driftsutgifter. Side 234 av 261

236 Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser utgifter til driftsaktiviteter for eiendomsforvaltningen i kroner pr kvadratmeter (BTA). Larvik har i 2016 hatt en økning i utgiftene sett i forhold til Sammenlignet med gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, har Larvik gått fra å ligge 5 % over snittet i 2015 til å ligge ca 8 % over i Det antas at satsningen på ENØK-tiltak og EPC-kontrakter (et energispareprosjekt) vil medføre betydelige innsparinger på energisiden i tiden fremover. Dette vil påvirke utgiftene til driftsaktivitetene i positiv retning, samtidig som økt avskrivning vil virke negativt inn. Side 235 av 261

237 Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen i kroner pr kvadratmeter (BTA). I KOSTRA defineres vedlikehold snevert. Det er kun «planlagt vedlikehold» som inngår i begrepet. Larviks svake kommuneøkonomi har medført lav prioritering av midler til eiendomsforvaltning gjennom tiår. Vedlikeholdsetterslepet er stort. En egen rapport ble utarbeidet høsten 2016 og viser at etterslepet totalt sett er på ca 266 millioner kroner. Dette er kun en nøktern vurdering av vedlikeholdsetterslepet. En oppgradering til Teknisk forskrift 2010 (TEK 10) eller ombygginger for bedre funksjonalitet ble ikke vurdert eller beregnet her. Larvik har brukt noe mindre til vedlikeholdsaktiviteter i 2016 enn året før. I 2016 hadde tjenesteområdet Eiendom ca 8 millioner kroner til vedlikehold og reparasjoner. Midlene ble brukt til innkjøp av vedlikeholdstjenester, materialer og bruk av egne håndverkere innenfor de byggene denne rapporten omhandler. Sett i forhold til sammenligningskommunene ligger Larvik lavt i hele perioden, det er kun Porsgrunn som ligger lavere. Og det ser ut til at tallene for 2017 vil bli som i Side 236 av 261

238 Kommunenes sentralforbund anbefaler et normtall for å opprettholde byggstandard på ca 200 kroner per kvadratmeter. Det er ingen av sammenligningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 eller Landet uten Oslo som er i nærheten av dette nivået. Noe av vedlikeholdsbehovet blir dekket i forbindelse med oppgraderinger finansiert som investering, dette gjelder i særlig grad skolelokaler. Dette er synlig i indikatorene som gjelder investeringer. Side 237 av 261

239 Dekningsgrad - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,1 0,1 0,1 0,1 Tønsberg 0,2 0,2 0,2 0,2 Sandefjord (-2016) 0,2 0,2 0,2 0,3 Porsgrunn 0,5 0,5 0,5 0,5 Skien 1,6 0,5 0,5 0,5 Kostragruppe 13 0,4 0,4 0,4 0,4 Indikatoren viser samlet areal (BTA) i kvadratmeter pr innbygger for funksjon 130 administrasjonslokaler. Larvik ligger lavt i hele perioden og har kun en fjerdedel av det arealet som er gjennomsnittet i KOSTRAgruppe 13 og ca halvparten av det som Sandefjord og Tønsberg har. Det forventes ikke større endringer i arealet i årene som kommer. Side 238 av 261

240 Dekningsgrad - Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Larvik 3,8 3,8 3,9 3,9 Tønsberg 3,5 3,5 3,5 3,6 Sandefjord (-2016) 3,9 3,8 3,7 4,1 Porsgrunn 5,1 5,1 5,0 5,0 Skien 6,4 5,4 5,3 5,1 Kostragruppe 13 4,4 4,3 4,4 4,4 Indikatoren viser samlet areal (BTA) pr innbygger for bygninger kommunen eier og leier til formålsbygg, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Larvik har i 2014 og 2015 foretatt en stor gjennomgang av arealene kommunen disponerer til tjenesteproduksjon innen formålsbyggene. Kommunen ligger etter dette under gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13, men nær tallene til Sandefjord og Tønsberg. I forbindelse med at nye og mer arealeffektive bygg vil tas i bruk i de nærmeste årene, forventes en liten nedgang når vi kommer til 2018/2019. Side 239 av 261

241 Dekningsgrad - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Larvik 11,3 11,1 12,5 12,9 Tønsberg 10,3 10,5 10,6 11,3 Sandefjord (-2016) 12,9 13,2 13,8 13,0 Porsgrunn 14,6 15,5 14,1 13,4 Skien 9,7 9,6 9,7 9,7 Kostragruppe 13 11,0 11,5 11,7 12,0 Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) i kvadratmeter pr barn i kommunal barnehage, funksjon 221 Førskolelokaler Økningen fra 2014 til 2015 skyldes en feil i tidligere års innrapporterte arealtall til SSB. Avviket ble avdekket i gjennomgangen av formålsbyggenes areal som er utført i Arealet i Larvik ligger pr 2016 over snittet i KOSTRA-gruppe 13. Det forventes ingen større endringer i tiden fremover. Side 240 av 261

242 Dekningsgrad - Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) i kvadratmeter pr beboer i institusjon, funksjon 261 Institusjonslokaler. Tallene viser at Larvik har redusert arealet de siste tre årene. Kommunen har ca 7 % større areal pr beboer enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Kommunens 12 institusjoner ligger spredt i tettsteder og boligsentra (Nanset, Kvelde, Yttersø, Tjøllingvollen, Rekkevik, Helgeroa, Grevle, Stavern). Mindre og mange institusjoner fører til økt areal pr beboer fordi alle institusjoner har fellesareal og - funksjoner. Alle institusjoner i Larvik har avviklet dobbeltrom. Det er ikke forventet større endring i tallet i årene som kommer. Side 241 av 261

243 Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,3 0,3 0,3 0,3 Tønsberg 0,7 0,7 0,7 0,8 Sandefjord (-2016) 0,2 0,2 0,2 0,4 Porsgrunn 0,5 0,5 0,6 0,6 Skien 0,1 0,1 0,2 0,7 Kostragruppe 13 0,5 0,5 0,5 0,5 Indikatoren viser samlet areal i kvadratmeter pr innbygger for idrettsbygg (BTA), funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg. Størrelsen har ligget på samme nivå i hele perioden. Kommunen har ca 40 % lavere areal enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Arealet består av fire idrettshaller (to av dem med svømmehall) og ett skatelokale. Det er bare innendørs-areal som rapporteres i KOSTRA, slik at kommunens fotball- og skateanlegg på Månejordet og fotballanlegg ved Stavernshallen ikke er rapportert. Og det er kun Sandefjord av sammenligningskommunene som ligger lavere gjennom hele måleperioden En annen kuriositet er at inkludert i alle kostnadstall for funksjon 381 er Larviks andel på 50 % av Larvik Arena IKS i KOSTRA-tallene, men ikke arealet. Ny idrettshall på Fagerli ble tatt i bruk desember 2016 og den nye Stavern idrettshall på Kaken vil bli tatt i bruk fra desember Side 242 av 261

244 Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,3 0,3 0,3 0,3 Tønsberg 0,3 0,3 0,3 0,3 Sandefjord (-2016) 0,4 0,3 0,4 0,4 Porsgrunn 0,6 0,6 0,6 0,7 Skien 0,2 0,2 0,2 0,2 Kostragruppe 13 0,3 0,3 0,3 0,3 Indikatoren viser samlet areal (BTA) i kvadratmeter pr innbygger for kulturbygg, funksjon 386 Kommunale kulturbygg Størrelsen på arealet er uforandret i perioden. Nivået er som for gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 og det er kun Porsgrunn som ligger vesentlig høyere. Det er ikke meldt om endringer i årene som kommer. Side 243 av 261

245 Dekningsgrad - Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Larvik 16,6 16,5 15,9 16,2 Tønsberg 13,9 13,9 14,0 14,1 Sandefjord (-2016) 18,3 18,6 18,4 19,0 Porsgrunn 20,8 20,6 19,6 19,7 Skien 25,8 24,6 23,6 23,2 Kostragruppe 13 17,5 17,5 17,6 17,6 Indikatoren viser samlet arealet (BTA) i kvadratmeter pr elev i kommunale grunnskoler, funksjon 222 Skolelokaler. I forbindelse med kontrollen av areal i formålsbyggene er det avdekket mindre avvik i fra tidligere innmeldte tall til SSB. Og i august 2014 ble tre skoler erstattet av en ny skole. Dette har medført en reduksjon i arealtallet for 2014 og Fra 2015 til 2016 har arealet økt grunnet at del av gamle Mesterfjellet skole igjen er tatt i bruk som skole. Larvik har ca 1,4 m2 mindre areal pr elev enn KOSTRA-gruppe 13. I forhold til sammenligningskommunene er det kun Tønsberg som ligger lavere enn Larvik. Det forventes en mindre økning i arealtallet når den nye Fagerli skole tas i bruk i 2017, dette som følge av størrelsen på den nye skolen. Side 244 av 261

246 Samferdsel Prioritet Andel nto. dr.utg. for samf. i alt av samlede nto. dr.utg Nto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Produktivitet Bto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Kvalitet Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr innb Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr innb Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn ) Skien Kostragruppe 13 1,6 % 1,8 % 1,0 % 0,8 % 2,0 % 2,1 % 1,4 % Flyktninger og integrasjon Andre nøkkeltall Bosatte flyktninger per 1000 innbyggere Flyktninger - Anmodning om bosetting - antall personer Flyktninger - Faktisk bosetting - antall personer Flyktninger - Faktisk bosetting - Prosent av anmodning Flyktninger - Vedtak om bosetting - antall personer Flyktninger - Vedtak om bosetting - Prosent av anmodning Innvandrere i % av befolkningen Larvik 2015 Larvik 2016 Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn 2016) Skien Kostragruppe 13 2,0 2,0 2,0 2,0 3,0 2,0 2, ,0 % 93,0 % 93,0 % 88,0 % 91,0 % 87,0 % 87,0 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 95,0 % 94,0 % 11,0 % 11,0 % 12,0 % 0,0 % 11,0 % 13,0 % 13,0 % Innvandrere i arbeid (prosent) 56,0 % 58,0 % 61,0 % 58,0 % 54,0 % 54,0 % 61,0 % Tilskudd fra IMDi (kr) Side 245 av 261

247 Folkehelse Folkehelseprofil Helse og sykdom - Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Helse og sykdom - Psykiske sympt./lid., primærh.tj, år Helse og sykdom - Psykiske sympt./lid., primærh.tj. Helse og sykdom - Utdanningsforskjell i forventet levealder Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe ) ,9 293,0 255,7 0,0 262,8 270,0 0,0 176,7 180,9 166,7 0,0 172,2 173,9 0,0 172,8 172,8 156,0 0,0 168,0 172,3 0,0 4,97 4,97 5,49 0,00 5,87 4,89 0,00 Levekår - Barn av eneforsørgere 18,5 18,4 17,3 0,0 17,9 19,2 0,0 Levekår - Inntektsulikhet, P90/P10 2,6 2,7 2,8 0,0 2,7 2,8 0,0 Levekår - Lavinntekt (husholdninger), 0-13,9 15,0 11,1 0,0 12,8 16,4 0,0 17 år Levekår - Uføretrygdede, år 3,9 4,0 2,4 0,0 4,2 4,1 0,0 Levekår - Vgs eller høyere utdanning, 30-39år 79,4 78,6 83,3 0,0 80,5 77,3 0,0 I det overordnede bildet ligger Larvik kommune, sammenlignet med store bykommuner i Vestfold og kommuner i Kostragruppe 13, jevnt med eller noe dårligere enn gjennomsnittet når det gjelder folkehelsestatus. Dette gjelder områdene fysisk og psykisk helse, levekår, levevaner og miljø. Utslagene er ikke store, men det er likevel noen trekk som er verdt å merke seg i nøkkeltallsoversikten. Hovedbildet er: Larvik kommune kommer noe dårligere ut enn snittet når det gjelder de grunnleggende sosioøkonomiske faktorene inntekt, utdanning og arbeid. Sykdomsforekomsten i befolkningen er tilnærmet lik med sammenlignbare kommuner, med unntak av forekomsten av psykiske lidelser og muskel og skjelett lidelser som er høyere. Den sosiale helsegradienten slår tyngre inn for Larvik sammenlignet med landet som helhet, men ikke helt ulikt som for de store bykommunene i Vestfold og Telemark. Dette blir tydelig når vi ser på forventet levealder for ulike utdanningsgrupper. Dette hovedbilde har ikke endret seg vesentlig over enn 3-4 års periode, og utfra enkelte nøkkeltall er status gradvis blitt noe forverret. Ett temaområde som synes å peke seg ut her er deltakelse i arbeidsliv og utdanning. Larvik og Vestfold skiller seg ut med lavere yrkesdeltakelse og høy andel uføre og personer med nedsatt arbeidsevne. En større andel av den unge del befolkningen har en psykisk lidelse/sykdom. Utfra annen tilgjengelig statistikk ser det ut til at unge kvinner er overrepresentert i dette utvalget. Andelen av befolkningen med muskel-skjelettlidelser øker, og er høyest i sammenligningsgrunnlaget. Blant de nære påvirkningsfaktorene som har stor betydning for hele befolkningens folkehelse, er kvaliteter i det fysiske og det psykososiale miljøet og levevaner som blant annet kosthold og fysisk aktivitet. Det er store folkehelsegevinster i å utvikle tryggere nærmiljø, og styrke helsefremmende kvaliteter i nærmiljø og fellesarenaer som skoler og møtesteder i lokalsamfunnet. Larvik kommune kommer innenfor disse områdene ut med tilsvarende resultater som andre sammenlignbare kommuner. Side 246 av 261

248 - Helse og sykdom - Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Gruppert per kommune Larvik 0,0 0,0 290,9 293,0 Tønsberg 0,0 0,0 251,5 255,7 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 0,0 0,0 Porsgrunn 0,0 0,0 257,7 262,8 Skien 0,0 0,0 265,9 270,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Indikatoren viser forekomst av muskel og skjelettplager/sykdommer, meldt av fastlege og legevakt, pr innbyggere i aldersgruppen 0-74 år. Larvik kommune har en negativ utvikling for indikatoren i perioden 2013 til 2016, med spesielt stor økning fra 2015 til 2016 (som alle andre sammenlignbare kommuner, kommer sannsynligvis av statistiske forhold). I forhold til sammenlignbare kommuner og landet som helhet har Larvik høyest forekomst av muskel- og skjelettplager/sykdommer i utvalget for perioden Side 247 av 261

249 - Helse og sykdom - Psykiske sympt./lid., primærh.tj, år Gruppert per kommune Larvik 0,0 0,0 176,7 180,9 Tønsberg 0,0 0,0 163,1 166,7 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 0,0 0,0 Porsgrunn 0,0 0,0 167,2 172,2 Skien 0,0 0,0 172,1 173,9 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Indikatoren viser forekomst av psykiske symptomer/lidelser, brukere av fastlege og legevakt, pr innbyggere i aldersgruppen år. Larvik kommune har en negativ utvikling for indikatoren i perioden 2013 til Larvik har en høyere forekomst av mennesker med psykiske lidelser/symptomer i aldersgruppen år enn sammenlignbare kommuner og landet som helhet. Side 248 av 261

250 - Helse og sykdom - Psykiske sympt./lid., primærh.tj. Gruppert per kommune Larvik 0,0 0,0 172,8 172,8 Tønsberg 0,0 0,0 156,0 156,0 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 0,0 0,0 Porsgrunn 0,0 0,0 168,0 168,0 Skien 0,0 0,0 172,3 172,3 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Indikatoren viser forekomst av psykiske symptomer/lidelser, meldt av fastlege og legevakt, pr innbyggere i aldersgruppen 0-74 år. Larvik kommune har en negativ utvikling for indikatoren i perioden 2013 til I forhold til sammenlignbare kommuner og landet som helhet har Larvik høyere forekomst av psykiske lidelser/symptomer i aldersgruppen 0-74 år enn disse. Side 249 av 261

251 - Helse og sykdom - Utdanningsforskjell i forventet levealder Gruppert per kommune Larvik 0,00 0,00 4,97 4,97 Tønsberg 0,00 0,00 5,44 5,49 Sandefjord (-2016) 0,00 0,00 0,00 0,00 Porsgrunn 0,00 0,00 5,74 5,87 Skien 0,00 0,00 4,89 4,89 Kostragruppe 13 0,00 0,00 0,00 0,00 Indikatoren viser forskjellen i forventet levealder (ved 30 års alder) mellom innbyggere med grunnskole som høyeste utdanning og innbyggere med videregående eller høyere utdanning(vurdert over en fireårs periode). Larvik kommune har ingen tydelig utvikling/endring for indikatoren i perioden 2013 til Kommunen ligger på landsgjennomsnittet(5), noe lavere enn snittet i Vestfold Fylke (5,1). Side 250 av 261

252 - Levekår - Barn av eneforsørgere Gruppert per kommune Larvik 0,0 0,0 18,5 18,4 Tønsberg 0,0 0,0 17,6 17,3 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 0,0 0,0 Porsgrunn 0,0 0,0 17,7 17,9 Skien 0,0 0,0 19,3 19,2 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Indikatoren viser utviklingen av antall barn 0-17 år, målt i prosent av alle barn det betales barnetrygd for, som har enslige forsørgere. Larvik kommune har en mindre nedgang for indikatoren i perioden 2013 til I forhold til sammenlignbare kommuner og landet som helhet ligger Larvik på samme nivå som Vestfold Fylke(18), men noe høyere enn landet som helhet (15). Side 251 av 261

253 - Levekår - Inntektsulikhet, P90/P10 Gruppert per kommune Larvik 0,0 0,0 2,6 2,7 Tønsberg 0,0 0,0 2,8 2,8 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 0,0 0,0 Porsgrunn 0,0 0,0 2,6 2,7 Skien 0,0 0,0 2,7 2,8 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Indikatoren viser utviklingen i befolkningen knyttet til inntektsulikhet, målt i prosent av et definert forholdstall mellom lav/høy inntekt. Larvik kommune har en mindre økning i inntektsforskjeller for perioden, men ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner i Vestfold og landet som helhet (2,8). Side 252 av 261

254 - Levekår - Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år Gruppert per kommune Larvik 0,0 0,0 13,9 15,0 Tønsberg 0,0 0,0 10,6 11,1 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 0,0 0,0 Porsgrunn 0,0 0,0 11,0 12,8 Skien 0,0 0,0 16,0 16,4 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Indikatoren viser utviklingen av antall barn 0-17 år i prosent av barnebefolkningen som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt. Larvik kommune har en tydelig økning for indikatoren i perioden 2013 til I forhold til sammenlignbare kommuner og landet som helhet har Larvik betydelig flere barn i lavinnteksthusholdninger enn både Vestfold Fylke (13) og landet som helhet (12). Side 253 av 261

255 - Levekår - Uføretrygdede, år Gruppert per kommune Larvik 0,0 0,0 3,9 4,0 Tønsberg 0,0 0,0 2,3 2,4 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 0,0 0,0 Porsgrunn 0,0 0,0 4,1 4,2 Skien 0,0 0,0 4,1 4,1 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Indikatoren viser utviklingen av antall varig uføretrygdede i alderen år, målt i prosent av alle innbyggere i denne aldersgruppen. Larvik kommune har en markert økning i perioden 2013 til 2016 for indikatorområdet. Larvik har betydelig flere uføretrygdede i denne aldersgruppen enn Vestfoldsnittet (3,1), og landet på samme helhet (2,6) men ligger på samme nivå her som byene i Telemark; Skien og Porsgrunn. Side 254 av 261

256 - Levekår - Vgs eller høyere utdanning, 30-39år Gruppert per kommune Larvik 0,0 0,0 79,4 78,6 Tønsberg 0,0 0,0 83,9 83,3 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 0,0 0,0 Porsgrunn 0,0 0,0 80,9 80,5 Skien 0,0 0,0 77,6 77,3 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Indikatoren viser utviklingen av antall innbyggere i aldersgruppen år med fullført videregående utdanning/ høyere utdanning av alle med oppgitt utdanning. Larvik kommune har en mindre nedgang for indikatoren i perioden 2013 til I forhold til sammenlignbare kommuner, fylket og landet som helhet ligger Larvik noe lavere enn disse i utdanningsnivå. Side 255 av 261

257 Gebyrsatser og brukerbetaling Økonomi Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 25 timer, i kroner per måned Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn ) Skien Kostragruppe Side 256 av 261

258 Økonomi - Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Saksbehandlingsgebyret for private reguleringsplaner er regnet ut for planer som er i tråd med overordnet plan, planavgrensning 10 daa og 4 daa bebyggelsesareal til boligformål. Larvik kommune ligger lavt i forhold til de sammenliknende kommunene. Side 257 av 261

259 Økonomi - Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Larvik kommune sitt saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er blant de laveste av kommunene i tabellen. Virksomhet Byggesak er altoverveiende gebyrfinansiert og alle gebyrene evalueres årlig etter selvkostprinsippet i egen sak til Kommunestyret. Side 258 av 261

260 Økonomi - Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Tabellen gjelder standardgebyr for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt på 750 m2. Larvik kommune sitt gebyrregulativ har et første innslag i arealstørrelse på 2000 m2. Dette innebærer at sammenligning i oppsatte tabell, kan gi svært ulike resultat avhengig av hvilken tomtestørrelse den enkelte kommune har valgt å starte med. Larvik kommune hadde det laveste gebyret blant de sammenliknende kommunene i tabellen. Størrelsen på alle gebyrene fastsettes i årlig sak til Kommunestyret. Side 259 av 261

261 Økonomi - Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Gruppert per kommune Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe Årsgebyr for feiing og tilsyn av fyringsanlegg ble endret i Årsgebyrene ble samlet til ett gebyr som dekker både feiing og tilsyn av fyringsanlegget. I 2016 ble også ordningen med kjøp av feiertjenesten avviklet og erstattet av egne ansatte/feiere. Feieavdelingen ble i denne sammenhengen oppdimensjonert fra 2 til 5 ansatte/årsverk som utfører feiing og tilsyn av fyringsanlegg, og som dekkes av årsavgiften. Årsavgiften til feiing og boligtilsyn er fortsatt relativ lav i forhold til kommuner vi sammenligner oss med. Dette til tross for at Larvik er en kommune med relativt store avstander sammenlignet med kommunene i oversikten. Skien har lavt gebyr grunnet et opparbeidet overskudd som det i noen år fremover "spises av". Nye forskriftskrav fra 1.januar 2016 er tilpasset svært ulike fyringsanlegg og fyringsrutiner i boligmassen. Dette betyr at feieintervallene varierer, det feies lite der behovet er lite. Side 260 av 261

262 Hyppig kontroll av fyringsanlegg for alle vil medføre høyere avgift. Planen er heller å risikovurdere områder for å gjennomføre tilsyn der dette har størst effekt. Dette medfører noe sjeldnere tilsyn i områder der nytteverdien er liten. Nytt forskriftskrav om at det også skal vurderes behov for feiing i fritidsbolig vil medføre behov for ytterligere ressurser. Dette er under utredning. Side 261 av 261

263 Larvik kommune