Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar saken til orientering.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) Saksopplysninger Da kommunereformen ble behandlet i Stortinget våren 2014 understreket flertallet i kommunal og forvaltningskomiteen at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Fosnes kommunestyre vedtok blant annet følgende ; Fosnes kommune opprettholder sitt vedtak om å utrede opprettholdelse av egen kommune som et av alternativene. I tillegg vedtas det å utrede en kommunesammenslåing bestående av kommunene som i dag utgjør Midtre Namdal samkommune med tillegg av Flatanger kommune. Utredningen kan også inkludere kombinasjoner hvor ikke alle kommuner deltar, samt kombinasjoner hvor Høylandet og/eller Grong kommuner deltar. En god start på prosessen vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge de viktigste utfordringene. 8. februar 2016 møttes kommunene Høylandet, Flatanger, Namsos, Namdalseid, Overhalla og Fosnes til forhandlinger om kommunesammenslåing og 18. mars 2016 er det planlagt at fremforhandlet intensjonsavtale Midtre Namdal + (mellom alle 6 kommunene) skal undertegnes. Intensjonsavtalen skal behandles i Fosnes kommunestyre 28. april 2016, det skal avholdes folkeavstemning over alternativene «bestå som egen kommune» eller «kommunesammenslåing MN+» 23. mai 2016 og kommunestyret skal ha saken opp til endelig behandling i slutten av juni. Utredningen om opprettholdelse av egen kommune (selvstendighetsalternativet) skal behandles i samme kommunestyremøte som intensjonsavtalen 28. april Rådmannen er imidlertid bedt om å lage en orientering på utfordringsbildet, slik man i dag kjenner det, for orientering i kommunestyret i mars. Selvstendighetsalternativet vil ikke være det samme som å fortsette som i dag. Når det så skal sees inn i fremtiden, forandrer bildet seg vesentlig. I dette saksfremlegget drøftes bare to elementer, i den endelige vurdering skal det foretas gjennomgang av samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse, økonomi og demokrati. En helhetlig vurdering vil bli lagt fram for behandling i kommunestyret i april. Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte 3. januar 2014 ned et ekspertutvalg som på fritt faglig grunnlag skulle foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Utvalget leverte 31. mars 2014 delrapporten Kriterier for en god kommunestruktur. Følgende kriterier er rettet mot kommunene: 1) Tilstrekkelig kapasitet 2) Relevant kompetanse 3) Tilstrekkelig distanse 4) Effektiv tjenesteproduksjon 5) Økonomisk soliditet 6) Valgfrihet

3 7) Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8) Høy politisk deltakelse 9) Lokal politisk styring 10) Lokal identitet Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Hva er status i Fosnes kommune? Og hvordan vil utviklingen være fram mot 2040? Ved utredning av sammenslåing eller opprettholdelse av selvstendighetsalternativet er vi blitt bedt om å se 20 år fram i tid. Fosnes kommune skal til enhver tid søke å tilby gode, forutsigbare og tilgjengelige tjenester av høy kvalitet for alle aldersgrupper. Resultatet synes tilfredsstillende ivaretatt. I dag kan Fosnes kommune svare ja på mange av kriteriene, dette skyldes et systematisk og langsiktig plan og utviklingsarbeid innenfor alle kommunens enheter, samt gode og velutviklede interkommunale samarbeidsordninger. Viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet): 1) demografi og befolkningsutvikling Fosnes kommune har totalt hatt en nedadgående befolkningsutvikling de siste førti årene. I 2012 var det imidlertid en liten vekst. Fra 1998 og fram til i dag har Fosnes kommune hatt en befolkningsnedgang på 20,7 %. Det er tatt utgangspunkt i SSBs statistikkmateriale. Det må her generelt tas forbehold om at SSBs framskrivninger kan være høyst usikre for så små kommuner. SSBs befolkningsframskrivinger tilsier slik de foreligger at det mest sannsynlige scenariet er fortsatt befolkningsnedgang i årene fra til Nedenfor er det laget to tabeller som viser denne utviklingen pr. år fra 2014 til 2040: Fremskrevet folkemengde år 67-0ver 90 år år

4 SSBs framskrivninger av befolkningens alderssammensetning innebærer store utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon og balansert samfunnsutvikling. Andelen yrkesaktive vil i perioden fram til 2040 nesten bli halvert, mens andel barn og unge, samt eldre opprettholdes. 250 Framskrevet folkemengde år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre I tillegg til antall innbyggere er også forholdet mellom aldersgruppene av interesse. Tabellen under viser utviklingen i aldersbæreevne for kommunene i Nord-Trøndelag pluss Osen. Aldersbæreevne viser forholdet mellom yrkesaktive og den eldre delen av befolkningen. Befolkningsframskrivingene for de ulike aldersgruppene viser at gruppen eldre fra 67 og oppover er rimelig stor i dag (31,3 %), og vil utgjøre en enda større del av befolkningen i fremtiden. I 2040 er det estimert i gruppen år og 80 år og eldre vil utgjøre 48,8 % av den totale befolkningen i kommunen til sammen. Framskrevet folkemengde statistikkvariabel (MMM). Andel av befolkningen år 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 52,0 50,0 48,0 46,0 44,0 42,0 40, Alle norske kommuner vil stå overfor behov for omprioriteringer i ressursbruk og tjenestetilbud som følge av demografiske endringer. Det spesielle med Fosnes kommune er imidlertid at ser ut som det ikke vil være nok arbeidskraft innen egen kommune til å yte lovpålagte tjenester. Det er liten tvil om at oppgaven med å snu en negativ befolkningsutvikling i kommunen vil bli en av de viktigste oppgavene i årene framover.

5 Som en følge av den totale befolkningsnedgangen vil også kommunens økonomien, slik vi kjenner den i dag, ikke være bærekraftig. Dette har på kort sikt ikke sammenheng med mulige endringer av kommunenes inntektssystem, men innretningen av både dagens og kommende inntektssystem, hvor innbyggertall er en viktig premissgiver. Skal Fosnes kommune klare å opprettholde sitt inntektsnivå over år, forutsetter dette befolkningsvekst og da på høyde med landet for øvrig, det vil si med ca. 1,3 % pr år (8-9 personer med dagens folketall). I Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sitt kommunebilde for Fosnes kommune av 10. desember 2013, beskrives kommunens økonomiske handlingsrom som beskjedent, men fylkesmannen har samtidig inntrykk av god økonomistyring. Fosnes kommune har en liten og sårbar kommuneøkonomi, ved budsjett og økonomiplanbehandlingen i 2015 ble det vedtatt en inndekningsplan som innebærer full utnyttelse av kommunens inntektspotensial, herunder innføring av eiendomsskatt på sats 7 promille. Kommunen har hatt og har et nedskaleringsbehov, som henger sammen med at synkende innbyggertall har ført til at inntektsutviklingen ikke følger utgiftsnivået. 2) avvikling av samkommunen Samkommunen som samarbeidsform skal tas ut av kommuneloven og vil dermed ikke bli en lovlig kommunal samarbeidsmodell i framtida. Midtre Namdal samkommune må derfor avvikle, og Kommunal og moderniseringsdepartementet har gitt frist t.o.m 2019 for at dette skal skje. Det er derfor behov for å vurdere konsekvensene av avviklingen. Selvstendighetsalternativet kan bety full splitting av tjenestene, samarbeid med nabokommuner ved vertskommunesamarbeid med eller uten felles folkevalgt nemnd, kjøp av enkelttjenester eller IKS-ordninger. De ulike former for samarbeidsløsninger forutsetter at nabokommunene også ønsker eller har behov før slike løsninger, samtidig som flere av disse løsningene utfordrer lokal politisk styring. Av Fosnes kommune sine totale driftsutgifter i 2015 utgjør samkommunale ordningene 11,3 %. Kostnadsbildet er slik i regnskapet for 2015: Ordning Regnskap 2015 Omregnet i Kommentar årsverk 1) Skatteoppkreveren ,1 Utviklingsavdelingen ,4 Miljø og landbruk ,7 IT ,8 Lønn og regnskap ,0 Barnevernadministrasjon ,1 Barnevernstiltak uavhengig av organisering Legevakt ,3 Kommuneoverlege ,3 Politisk utgår Administrasjon utgår Sentralbord ,1 Økonomisystem trenger spesialkompetanse for drift Sak-/arkivsystem trenger spesialkompetanse for drift PLO-system trenger spesialkompetanse for drift Kartsamarbeid trenger spesialkompetanse for drift NAV administrasjon ,7 NAV tiltak uavhengig av organisering PPT ,6 1) I Midtre Namdal samkommune er det er relativt mange med høy utdanning og dermed over gjennomsnitt høyere lønn enn i en vanlig gjennomsnittskommune. Gjennomsnittslønnen er ca. kr sosiale kostnader (20%) = kr I tillegg kommer kostnader til administrasjon, forsikringer, kontor, rekvisita og utstyr, i dette regnestykket beregnet til kr ,- pr. år. Totalt er ett årsverk beregnet til kr

6 I beregningen er det for enkelthets skyld tatt utgangspunkt i dagens ressursbehov, og det er ikke vurdert nåværende eller fremtidige behov i oppgaveløsningen som krever mer kompetanse og ressurser enn i dag. Det må forventes en kostnadsøkning innenfor dette området ved tilbakeføring av funksjonene til Fosnes kommune, da vi mister effekten av stordriftsfordeler. Hvor mye dette kan utgjøre er vanskelig å beregne. Midtre Namdal samkommune har relevant og riktig kompetanse på lovpålagte oppgavefelt, samt fagmiljøer som kan ivareta kompliserte oppgaveområder. Ved å ta tilbake disse funksjonene vil disse fagområdene fremstå som faglig og personellmessig sårbare. Utfordringene vil handle om sårbarhet og begrenset kapasitet i den løpende oppgaveløsningen, om rollekonflikter, lite fleksibilitet ved ferier og annet fravær og ikke minst stort arbeidspress på nøkkelpersoner. Det kan også føre til merkelige fagkombinasjoner og en lite logisk oppgavefordeling hvor det kan reises spørsmål om hensynet til effektivitet og brukerorientering blir godt ivaretatt. I tillegg fremstår rekruttering til funksjonene som krevende. Vurdering: Med utgangspunkt i kun disse to elementene, demografi og befolkningsutvikling og avvikling av samkommunen med full splitting, vurderer rådmannen selvstendighetsalternativet som følgende i forhold til målene i kommunereformen i 2040: Kriterier Status Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet God Middels Ikke tilfredstillende Rådmannen ønsker å presisere at dette bildet ikke er fullstendig og representerer kun enkelte elementer i utredningen av selvstedighetsalternativet. Imidlertid har demografi og befolkningsutvikling utfordret Fosnes kommune sin tjenesteyting over tid og løsningene som er funnet i den samkommunale organisering har vært et viktig bidrag til gode og likeverdige tjenester for våre innbyggere de siste årene. Kommunens økonomi er avhengig av folketallet. Selv om SSBs framskrivninger kan være høyst usikre for så små kommuner, vil det være naturlig å forutsette at trenden er i tråd med prognosene. Det er også viktig å forstå at selvstendighetsalternativet ikke betyr at vi kan fortsette som før. Splitting av de samkommunale tjenestene, uavhengig av alternative løsninger, vil være en meget stor utfordring, dette gjelder særlig kompetanse, utvikling og rekruttering, samt lokal politisk styring av tjenestene.