Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret
|
|
- Rikke Dahle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret Kommunestrukturreformen - 0-alternativet - Stjørdal fortsetter som egen kommune - samt videreføring av interkommunalt samarbeid Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Ved valg at fremtid kommunestruktur en ny kommune i Værnesregionen eller en videreføring av 0-alternativet - bestå som egen kommune med videreføring av det interkommunale samarbeidet er det viktig å ta diskusjonen på hvilke ambisjoner og muligheter Stjørdal kommune ser og ønsker for å utvikle kommunen og den regionen kommunen er en del av i et langsiktig perspektiv. 2. Vurdert ut i fra de kriterier som er satt for en god kommunestruktur så vi Stjørdal kommune med 0 alternativet - egen kommune kunne håndtere både nye oppgaver og fylle kriteriene for en god kommunestruktur. 0 alternativet vil imidlertid gi langt mindre utviklingskraft for både for kommunen og regionen enn en løsning med endra struktur. 3. Det interkommunalt samarbeidet som er etablert videreføres og utvikles uavhengig om vedtak og enighet i regionen om endra kommunestruktur. Dette da en eventuell ny kommune ikke vil være operativ før 2020 og samarbeidet om administrative tjenester samt tjenesteproduksjon må fungere effektivt med gode system for både politisk og administrativ styring. 4. Det gjennomføres en evaluering av samarbeidet i Værnesregionen der Stjørdal deltar i tråd med kommunestyrets vedtak i sak. Dette må gå både på produksjon, utviklingsmuligheter og økonomi kostnadsfordeling mellom kommunene styring og ledelse.
2 Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sluttrapport fra ekspertutvalget: Kriterier for god kommunestruktur. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak PS 10/15 Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg videre prosess at det skal legges frem et såkalt 0-alternativ for kommunestyret dvs. at Stjørdal kommune består som egen kommune, med en videreføring av det gode samarbeidet i Værnesregionen. De øvrige kommunene i Værnesregionen har også fattet vedtak om 0- alternativet- dvs. å bestå som egen kommune og videreføring av det interkommunale samarbeidet i større eller mindre grad. Regjeringa og Stortingets flertall har slutta seg til ekspertutvalgets prinsipper med kriterier for en ny kommuneinndeling. Med utgangspunkt i samfunnsmessig hensyn knyttet til tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena er det formulert følgende ti kriterier rettet mot kommunen og to mot staten: Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet. Kriterier for staten: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring. Basert på dette kriteriesettet og gitt dagens kommunale oppgaver, ga utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer.
3 Rådmannen vil i denne saken vurdere Stjørdal kommune satt opp i mot de kriteriene og anbefalinger som staten har satt for robuste kommuner i fremtiden samt gå inn på det interkommunale samarbeidet med sine muligheter og utfordringer. Værnesregionen er i dag en av de regioner i Norge hvor kommunene har kommet lengst i samarbeid både på forvaltning og tjenesteproduksjon. Regionen har nå mange års erfaring fra et slikt samarbeid og utvikling av dette. Staten har bevilget midler til en følgeevaluering av det interkommunale samarbeidet. Dette er nå gjennomført og sluttrapport er lagt frem for de styrende organ i Stjørdal. Våren 2016 vil rådmannen legge frem sak for kommunestyret med endelig tilrådning for hvilke valg kommunen bør ta. Grunnlaget for den saken og rådmannens tilrådning vil måtte basere seg på resultater fra felles utredninger, prosess og samtaler med kommunene i Værnesregionen fremover. Videre vil kommunestyret holdning til en videreføring av Stjørdal kommune som egen kommune og med et fortsatt omfattende interkommunalt samarbeid måtte tillegges stor vekt. Vurdering: Stjørdal kommune er i dag regionsenter i Værnesregionen, den mest folkerike kommunen i Nord- Trøndelag og den kommunen i fylket som har størst vekst i folketallet. Ved en eventuell sammenslåing av Trøndelagsfylkene vil Stjørdal være et geografisk midtpunkt i Trøndelag. Sammen men flyplassen og øvrige gode kommunikasjoner gir dette store utviklingsmuligheter som setter Stjørdal i en unik posisjon. Det foregår prosesser knytta til kommunestrukturreformen i og rundt de øvrige byene i fylket. Blir det endelig resultat at den blir dannet nye kommuner vil Stjørdal raskt falle ned på liste over fylkets mest folkerike kommuner dersom Stjørdal tilslutt ender på at en ikke ønsker en endra kommunestruktur. Det er også slik at skal det bli en endring i kommunestrukturen så kommer en ikke langt på det sporet dersom det kun er Stjørdal som går for det og nabokommunene i Værnesregionen ikke ønsker dette. Nå bør ikke det å være den mest folkerike kommunen være noe mål i seg selv, men det er etter rådmannens vurdering viktig at en har ambisjoner for utvikling av Stjørdal og Værnesregionen i et langsiktig regionalt perspektiv. Det er vel få kommuner som har de mulighetene som Stjørdal sin geografiske plassering gir. Når en skal vurdere 0 alternativet som fremtidens løsning, må det tas stilling til om det virkelig vil være en videreføring av dagens struktur vil være det som tjener Stjørdal og regionen mest i fremtiden. Her må det også vektlegges om det er behov for sterke sentra som kan samhandle reelt og mest mulig likeverdig med Trondheim som er og vil være den store motoren i Trøndelag. Rådmannen kort vurdere 0- alternativet Stjørdal som egen kommune i fremtiden uavhengig av videreføring av det interkommunale samarbeidet satt opp mot de kriterier som rettet mot kommunene og det som anbefales som en god kommunestruktur. Her der det da kun Stjørdal som egen kommune som vurderes. Stjørdal med sitt folketall har tilstrekkelig med innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning om det blir fattet vedtak at kommunen i fremtiden skal bestå som egen kommune. Slik rådmannen vurderer det vil Stjørdal kommune sammen med nabokommunene være del av et større funksjonelt samfunnsutviklingsområde og at det bør sees mere samla. Dette nødvendiggjør imidlertid ikke at det må være en kommune men vil måtte kreve et mere
4 forpliktende samarbeid på samfunnsutvikling enn i dag. For styring og samla utvikling vil en kommune være en betydelig fordel. Det vil alltid være en vurdering og ulike syn på om kommunen har tilstrekkelig kapasitet til å utføre sine tjenester og på hvilket nivå. Kapasitet dreier seg om prioritering, struktur og nødvendig ressurstilgang. Dette styres av kommunestyret som kan regulere dette gjennom sine vedtak i økonomiplan og budsjett for utgifts og inntektsnivå. Her kommer det også inn i hvilken grad kommune klarer å rekruttere kompetent arbeidskraft. Stjørdal kommunes organisasjon er så stor at en samla har relevant kompetanse til å utføre de oppgaver som skal løses. Rådmannen ser heller ikke at dette vil være en stor utfordring dersom 0 alternativet blir valgt også sett opp i mot de nye oppgavene kommunene får i henhold til Stortingets vedtak. Stjørdal kommune med sitt folketall er så stor at problematikken knytta til tilstrekkelig distanse er lite relevant. Nærhet mellom de som styrer og de som styres blir ofte sett på som et fortrinn. Men nærheten kan også utfordre kravet om likebehandling og rettferdighet. Denne problematikken vil være langt mere relevant i små kommuner enn i kommune på Stjørdal sin størrelse. Som en av de kommunene i landet med de laveste inntekter pr. innbygger må Stjørdal kommune drive effektivt. KOSTRA tall viser at kommunen driver effektivt. Skal kommunen drives mer effektivt må det tas grep for å få færre, men større enheter. Dette vil ikke være avhengig av om kommunen går inn som en del av en ny og større kommune. Ut fra de lave inntektene kommunen har og de utfordringene som er knytta til det å håndtere vekst både på drift og investeringer så har Stjørdal en stram økonomi. En sammenslåing vil ikke i utgangspunktet gi Stjørdal noe mindre stram økonomi. Hvilken økonomi kommunen skal ha avgjøres av staten gjennom inntektssystemet, det drifts og investeringsnivået som kommunestyret vedtar og de egne inntekter og nivået på disse som vedtas i kommunen. En sammenslåing av flere kommuner vil på en del områder ikke minst innen administrasjon, politisk ledelse og styringssystem gi en effektiviseringsgevinst. Her kan det frigjøres midler til mere direkte tjenesteproduksjon. Valgfrihet er tatt opp som et av kriteriene. Det siktes primært her er valgfrihet til sykehusvalg og behandlingstilbud dersom flere oppgaver innen tverrfaglig rusbehandling, psykisk helsevern, habilitering og rehabilitering, hjelpemidler m.m. overføres til kommunene. Rådmannen kan ikke se at dette ikke vil kunne la seg løse ved 0 alternativet. Imidlertid vil en større kommune med høyere innbyggertall samla ha mere ressurser og kunne gi et mere variert tilbud. Funksjonelle samfunnsområder er omtalt særlig der en har oppsplitting hvor byområder består av flere kommuner. Den primære begrunnelsen for etablering av storkommuner i dagens fler kommunale byområder er hensynet til helhetlig areal og transportplanlegging. Det påpekes også at funksjonelt avgrensede kommuner gir gevinster i alle deler av landet for ivaretakelse av kommunens andre roller, og spesielt tjenesteytingen. Funksjonelt avgrensede kommuner kan se arbeidsplasser, boliger, tjenester og transport i sammenheng. Værnesregionen har utvikla seg til å bli et funksjonelt samfunnsområde. En funksjonell samla samfunnsutvikling vil være enklere å håndtere i en felles kommune enn i et samarbeid mellom enkeltkommuner hvor dette raskt kan bli mindre forpliktende. Rådmannen ser imidlertid ikke at dette vil være et hinder for at 0 alternativet velges, men utviklingen ville fått langt mere kraft og tyngde i en sammenslått kommune. Kriteriet «høy politisk deltakelse» er særlig knyttet til valgdeltakelse, men referer seg også til innbyggernes deltakelse mellom valg. Erfaring fra strukturreformen i Danmark viser en viss nedgang i politisk deltakelse. Spørsmålet er om tilføringa av nye oppgaver til kommunen vil gi
5 økt politisk deltakelse. Det er vanskelig for rådmannen å gi en konkret vurdering av dette om politisk deltakelse ved 0 alternativet versus en større kommune. Staten påker at når det gjelder lokal politisk styring så er følgende viktig for muligheten for lokalt folkevalgte til å styre og kontrollere kommunens virksomhet: tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, distanse i den kommunale administrasjonen samt omfanget av interkommunalt samarbeid. Fra staten påpekes det at dette er avgjørende faktorer for å kunne utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Slike beslutningsgrunnlag er viktige for å sikre at de folkevalgte får reell mulighet og gode redskaper for å drive politisk arbeid lokalt, planlegge å utvikle kommunen og ivareta både styring og kontroll av den kommunale virksomheten, herunder eierstyring av interkommunale selskaper og aksjeselskaper, samarbeidsavtaler og andre avtaler. Med det innbyggertall og den størrelsen Stjørdal kommune har, ser ikke rådmannen at muligheten for lokal politisk styring ikke kan utføres på en god måte ved 0- alternativet. Tilgang på relevant kompetanse og kapasitet i administrasjonen er en prioritering av ressursbruken i kommunestyret uavhengig kommunestørrelse. Kriteriet»lokal identitet» inngår også i diskusjonen om kommunestruktur. Dette sammen med symbolikk og følelser er faktorer som ikke skal undervurderes. Det er også er spørsmål som kan stilles om ikke identitet først og fremst ser ut til å være knyttet til byen eller bygda der en bor og ikke til kommunegrenser. Når det gjelder kriteriene som er satt overfor staten som bred oppgave portefølje og rammestyring av kommunene ser ikke rådmannen at dette vil gi Stjørdal kommune noen større utfordringer dersom 0 alternativet velges som fremtidens løsning. Etter en gjennomgang og vurdering av kriteriene som er satt for god kommunestruktur er rådmannens konklusjon at isolert vurdert så vil 0- alternativet det vil si at Stjørdal kommune fortsetter som egen kommune - være en løsning som ivaretar de kriterier som staten har sagt skal legges til grunn for en god kommunestruktur. Stjørdal trenger ikke slå seg sammen med andre kommuner for å kunne ivareta kriteriene og de nye oppgavene kommunene vil få tilført. 0 alternativet Stjørdal som egen kommune med videreføring av interkommunalt å samarbeide. Stjørdal kommune har siden 2003 vært sentral i det interkommunale samarbeidet som er etablert i Værnesregionen. Dette arbeidet ble satt i gang da interkommunalt samarbeid ble sett på som et alternativ til kommunesammenslåing. Det ble inngått intensjonsavtale og fastsatt mål for samarbeidet. I de første årene ble det kun samarbeidet med administrative tjenester som økonomi, saksbehandling og IKT. Samarbeidet har utviklet seg kontinuerlig og i dag er det et meget omfattende samarbeid også på tjenesteproduksjon. Malvik kommune har valgt og ikke delta i tjenestesamarbeidet. Samarbeidet er organisert etter kommunelovens bestemmelser med og uten folkevalgt nemnd. Totalt dreier det seg om ca. 20 samarbeidsområder i 2015 hvor Stjørdal kommune er vertskommune. Samarbeidet har et driftsbudsjett på ca. 200mill.kr. og ca. 160 årsverk er engasjert. Det samarbeides på følgende områder: Sekretariat Lønn/regnskap/fakturering Innkjøp
6 Skatteoppkrever, arbeidsgiverkontroll IKT Kvalitetssystem/avvikshåndtering Saks/arkivsystem Portalløsning hjemmesider Barnevern Kommunepsykolog PPT Legevakt Forvaltningskontor Værnesregionen DMS Ø-hjelpssenger Velferdsteknologi Frisklivssentral Felles kommuneoverlege enhet for miljøretta helsevern Driftssentral meldingsovervåking Felles NAV kontor Fagteam -forebygging Kompetansebygging Det arbeides med utredning brann og redning, arealplanlegging, oppmåling, landbruk og miljø, rus/psykiatri samt tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et folkehelseperspektiv. Som eneste regionsamarbeid så styres det som går på tjenesteproduksjon gjennom felles politisk nemnd som er delegert myndighet fra kommunestyrene. En følgeevaluering som er foretatt finansiert av staten viser at det produseres gode tjenester, men at det er utfordringer knytta både til administrativ og politisk styring og forankring. Kommunene i Værnesregionen ser på en videreføring av det interkommunale samarbeidet som et reelt alternativ i kommunestrukturprosessen. Regjeringen og Stortingets flertall ønsker imidlertid at det interkommunale samarbeides skal reduseres og erstattes med færre, men større kommuner som ivaretar dette arbeidet. Kommunestyret i Stjørdal har vedtatt at det skal foretas en gjennomgang av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen herunder kostnadsfordelingen og om alle reelle utgifter blir fordelt. Det interkommunale samarbeidet som er utviklet har vært positivt for alle deltakende kommuner slik rådmannen vurderer det etter å ha sittet sentralt i dette arbeidet i over 10 år. Stjørdal kommune har lagt ned mange ressurser i samarbeidet som til tider har vært krevende. Når det et sagt så har samarbeidet også gitt Stjørdal kommune mye. Kommunen hadde aldri vært så langt fremme på en rekke områder som for eksempel IKT, helse, velferdsteknologi, innkjøp, lønn, regnskap, faktura håndtering m.m. uten det etablerte samarbeidet. Staten har gitt Værnesregionen over år store tilskudd til utviklingsprosjekt som kommunene nå drar nytte av. Dette har Stjørdal ikke hatt tilgang til uten det interkommunale samarbeidet og det utviklingsarbeidet som har blitt realisert. Styring både på administrativ og på politisk side av samarbeidet har vært utfordrende. Helt siden oppstarten har det vært arbeidet med å utvikle spesielt de administrative styringslinjene. Det er til tider seks kommuner som skal ha et ord med i laget og volumet og kompleksiteten har økt masse siden
7 starten i Når seks kommuner samarbeider så er de viktig at en har kjøreregler og prosesser for å bli enige om mål og retning og at vertskommunen så får holde i rattet. Volumet på samarbeidet i Værnesregionen tilsvarer det totale budsjettet i mange mindre kommune så det indikerer også litt av utfordringene ikke minst for Stjørdal som vertskommune. Dersom det blir en fremtidig Værnes kommune så vil denne uansett ikke være operativ før i Frem til da må en ivareta det interkommunale samarbeidet og sørge for at det drives mest mulig effektivt med god administrativ og politisk styring. Rådmannen vil være tydelig på at en videreføring og utvikling av det interkommunale samarbeid vil kreve gjennomgang både av økonomi og videre utvikling av styring og forankring. Det er viktig at det drives rasjonelt og at ikke tungvinte samarbeidsløsninger på styringen velges der dette kan virke mindre kontroversielt å få på plass. Er det slik at kommunene ønsker å videreføre og utvikle det samarbeidet som har vært positivt så må en også akseptere at makt og styring blir lagt i felles politiske nemder og at det ikke legges opp til parallelle løp. Erfaring med dagens politiske nemder i Værnesregionen er at de ivaretar både det kommunale og regionale perspektiv. Dersom Værnesregionen skal være et alternativ til endra kommunestruktur så må kommunene godta en sterkere styring fra vertskommunen. Videre må kommunestyret vurdere om det fortsatt skal være slik at den største kommunen ikke skal ha flertall i de politiske nemdene. «Kjøttvekta» tilsier at Stjørdal bør ha større styring. Samarbeidet må også være mere forpliktene. Dette innebærer at en må bidra til helheten og ikke kun på områder der det tjener den enkelte kommune, men tjener regionen og samarbeidet samla sett. Regionrådet har vedtatt nye styringslinjer og oppgavefordeling mellom arbeidsutvalg, politiske nemder, regionråd og kommunestyrene. Dette kommer etter de anbefalinger som er gitt i følgevalueringen. Administrativt arbeidsutvalg AU: Drøfter nye områder for samarbeid og fremmer dette for regionrådet når det gjelder administrativt samarbeid. Drøfter nye områder for samarbeid og fremmer dette via rådmannen i vertskommunen med innstilling til politisk nemd for saker hvor samarbeidet styres med politisk nemd. Tertialrapporter, budsjett, økonomiplan, regnskap, årsrapport. Politiske nemder: Tillegges lovpålagte oppgaver som krever politisk styring. Kommunene delegerer politisk beslutningsmyndighet til nemda. Nemda delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen. Behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver etter innstilling fra rådmannen i vertskommunen. Innstille til kommunestyrene på lovpålagte oppgaver der nemda ikke er delegert avgjørelsesmyndighet. Behandle virksomhetsplan, tertialrapporter og årsmelding, regnskap. Innstille til kommunene på budsjett og økonomiplan og budsjettendringer som går ut over tildelt ramme. Drøfte og innstille til regionrådet på nye samarbeidsområder.
8 Drøfte saker av prinsipiell karakter som rådmannen i vertskommunen eller nemda selv legger frem. Regionråd: Regional utvikling Følge opp strategisk næringsplan prioritering av innsatsområder Interessepolitikk Drøfte og foreslå overfor kommunene nye samarbeidsområder herunder samarbeidsavtaler. Styringslinje saker til politisk nemd der nemda er delegert avgjørelsesmyndighet: AU VÆRNES- REGIONEN RÅDMANN I VERTSKOMM UNEN POLITISK NEMD Styringslinje budsjett, økonomiplan, tertialrapporter øvrige økonomisaker innenfor saksområder til politisk nemd. AU VÆRNES- REGIONEN RÅDMANNEN I VERTSKOMM- UNEN INNSTILLER TIL POLITISK POLITISK NEMD INSTLLER TIL KOMMUNESTYREN E BEHANDLING I KOMMUNESTYRE NE På administrativ side har en nå fått på plass flere fagråd som skal sikre god samhandling og involvering fra kommunene på fagene og at alle reelt er med. Det gjenstår en del arbeid knytta til organisering av samarbeidet i Værnesregionen på administrativ side i vertskommunen men det omfanget samarbeidet
9 har fått eter hvert. Prosesser pågår og rådmannen har som målsetting at dette skal være avklart og på plass i løpet av Oppsummert så er 0 alternativet med en videreføring av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen er farbar veg videre. En slik løsning vil ikke være i tråd med intensjonen i kommunestrukturreformen hvor fokuset er sammenslåing fremfor interkommunalt samarbeid. Ved videreføring og en utvikling av samarbeidet er det viktig at Stjørdal kommune totalt sett vil ha en fordel av dette som det er i dag slik rådmannen vurdere det. En må også ta meg seg at et samarbeid på tjenesteproduksjon gir noen politiske styringsutfordringer, men de er løsbare. Tilslutt vil vurdering være hav vil tjene Stjørdal og regionen på lang sikt, hva vil gi utviklingskraft og hvilke ambisjoner skal Stjørdal ha. Rådmannens klare vurdering er at Stjørdal bør ha ambisjoner og se muligheter ut over 0 alternativet og interkommunal samarbeid og argumentere for dette. Så får fremtiden vise hvilke ambisjoner og ønsker de andre kommunene i regionen har, men Stjørdal bør stille seg åpen til en frivillig endring av dagens kommunestruktur med de muligheter og utfordringer som ligger her.
INNLEGG. Utfordringer over tid holder 0 alternativet og interkommunalt samarbeid?
INNLEGG Utfordringer over tid holder 0 alternativet og interkommunalt samarbeid? BAKTEPPE 0 alternativet med interkommunalt samarbeid er ikke i samsvar med intensjonene i kommunereformen. Regjeringen og
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune Rådmannens
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg - videre prosess
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2013/5455-25 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg - videre
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerVelkommen til Folkemøte om Kommunereformen.
Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/ Kommunestyret 59/
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/16 16.06.2016 Kommunestyret 59/16 17.06.2016 Kommunereform - endelig
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
DetaljerBærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret Status arbeidet med kommunereformen
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2012/499-1 Saksbehandler: Kari Lindseth Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Revidert avtale for interkommunalt
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerKriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets
DetaljerMandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
DetaljerKriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 19. Juni
DetaljerDiskusjonsnotat - styringsdokument for inn-trøndelagregionen
Arkivsak. Nr.: 2013/1065-60 Saksbehandler: Peter Ardon Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Diskusjonsnotat - styringsdokument for inn-trøndelagregionen 2017-2019 Rådmannens forslag til
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerKommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/1306-1 Saksbehandler: Trine Nesheim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerKommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa
Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Terje P. Hagen Ekspertutvalget for kommunereformen Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no
DetaljerSaksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerNye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,
Nye oppgaver for kommunene Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø, 21.01.15 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
DetaljerKommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD,
Kommunestruktur og oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD, 02.12.14 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver
DetaljerSTATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN
STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...
DetaljerSenterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.
1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.
DetaljerEvaluering av styring og ledelse i Værnesregionen
side 1 Forprosjektplan: Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Ekstern evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen med mål om å skape strukturer som gjør regionsamarbeidet til et effektivt
DetaljerSTJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Styringsgruppe kommunereformen
STJØRDAL KOMMUNE Utvalg: Møtested: Møtedato: 20.08.2015 Møteprotokoll Styringsgruppe kommunereformen Formannskapssalen, Rådhuset Tidspunkt: 13:00-13:20 Fra sak: PS 1/15 Til sak: PS 3/15 Følgende faste
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerKommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/2362-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)
DetaljerUTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016
DetaljerKARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR
LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerBiorama - Torsdag 25.september Utredningens fase 1 temaer - problemstillinger Kommuneplanlegger Inger Christensen
Biorama - Torsdag 25.september 2014 Utredningens fase 1 temaer - problemstillinger Utredning i to faser Første fase ferdig i juni 2014 På «overordnet nivå» Fra 5K til «flersenterkommunen» Kunnskapsgrunnlag
DetaljerUtvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerFaglige perspektiver på kommunereformen
Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS
TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerSelbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20
Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg videre prosess
TYDAL KOMMUNE Arkiv: 000 Arkivsaksnr: 2014/703-21 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 02.02.2015 Kommunestyret 12.02.2015 Kommunestrukturreformen geografisk
Detaljer1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN
. MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 3..24 søkes deler utredningsansvaret løst gjennom en felles "konsekvensutredning".
DetaljerFylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
DetaljerSluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur
Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk
DetaljerKommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur
Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Presentasjon på Kommuneøkonomikonferansen i Nordland 12.6.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk
DetaljerKommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke
Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak
DetaljerTilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
DetaljerKommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad
Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje
DetaljerStortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015
Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
DetaljerSaksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.
Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet 02.09.2015 Kommunestyret Tjenesteutvalget 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K1-002 14/910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerDemokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid.
Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. VÅR VISJON I VÆRNESREGIONEN. regional partner i utvikling av velferdsstjenester og attraktivitet for innbyggere og næringsliv 29.08.2011
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre
Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2014/4350-1 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Kommunereformen - Namsos kommunes veivalg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 17.06.2014 Namsos
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder
KOMMUNEREFORMEN Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF,
DetaljerNamdalseid ungdomsråd
Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker
DetaljerMandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune
Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø
Detaljer1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning
1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerMøteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.
Utvalg: Møtested: Møtedato: 14.10.2015 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-13:00 Fra sak: 74/15 Til sak: 98/15 Følgende faste medlemmer møtte:
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE
TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Orienteringssak status og planer fremover Kommunereformen. Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-108 Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Orienteringssak status og planer fremover Kommunereformen
DetaljerKommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:
DetaljerFOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015
FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen
DetaljerKommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?
Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen
DetaljerBodø kommune og interkommunalt samarbeid
Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.08.2016 62316/2016 2016/5563 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 01.09.2016 Bystyret 08.09.2016 Bodø kommune og interkommunalt samarbeid
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/606-1 Saksbehandlere: Heidi Horndalen/Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunereformen Tydal kommune - sluttvedtak Saksopplysninger
DetaljerRammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014
Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Alf-Petter Tenfjord Oppstartskonferansen 26.
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar
DetaljerSaksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B00 Arkivsaksnr: 2016/5525-2 Saksbehandler: Ann Kristin Geving Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag Rådmannens
DetaljerMøtebok. Saksbehandler: Hege Walør Fagertun Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 14/
Møtebok Saksbehandler: Hege Walør Fagertun Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 14/1055-33 Kommunestruktur Innstilling: Organisering og gjennomføring av utredning knyttet til kommunereformen i Bardu kommune gjøres
DetaljerREFORMER I KOMMUNESEKTOREN
REFORMER I KOMMUNESEKTOREN Delinnstilling II, kommentarnotat fra fra Senterpartiets arbeidsgruppe Kommentarer og vurderinger til innstilling avgitt 31. mars 2014 fra Regjeringens ekspertutvalg. 2 Senterpartiets
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna
Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -
DetaljerKommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerVelkommen til tredje møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Hovde gård, Ørlandet, 8-9. januar 2015
Velkommen til tredje møtet i prosjektlederforum for kommunereformen Hovde gård, Ørlandet, 8-9. januar 2015 Program torsdag 8. januar 13.30-14.00 Kaffe/te og noe å bite i 14.00-14.15 Velkommen - kort om
DetaljerPedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen
Vertskommuneavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune)
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:
DetaljerNullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre
DetaljerKommunereformen innhold og status
Kommunereformen innhold og status Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
Detaljer