INNLEGG. Utfordringer over tid holder 0 alternativet og interkommunalt samarbeid?

Transkript

1 INNLEGG Utfordringer over tid holder 0 alternativet og interkommunalt samarbeid?

2 BAKTEPPE 0 alternativet med interkommunalt samarbeid er ikke i samsvar med intensjonene i kommunereformen. Regjeringen og Stortingets flertall ønsker at det interkommunale samarbeidet skal reduseres og erstattes med kommunesammenslåing. Det å snakke om 0 alternativet kombinert med interkommunalt samarbeid blir da et ikke alternativ sett i fra Oslo, men hva er det realistiske alternativ?

3 STATUS STJØRDAL 1. O nullalternativet samt videreføring interkommunalt samarbeid utredet. 2. Værnes regionen ( Frosta, Malvik, Meråker, Selbu og Tydal). 3. Gjennomført samtaler med nabokommunene behandla sak status samt 0- alternativet i styringsgruppe samt formannskap. 4. Enstemmig vedtak i kommunestyret om at Stjørdal stiller seg positiv til en ny kommune med de andre kommunene i Værnes regionen, men er jo avhengig av hva de andre kommunene vil.

4 VÆRNESREGIONEN Rørvik Namsos Grong Steinkjer Verdal Lev anger Trondheim Stjørdal Op pdal Røros

5 FOLKETALL I VÆRENSREGIONEN 1.KVARTAL 2015

6 SAMARBEIDET BLE INITIERT I Kommunestrukturdebatt i Samarbeid nødvending for å unngå kommunesammenslåing. - Samarbeide der det er fornuftig og gir resultat. - Alle kommuner trenger ikke være med på alt.

7 MÅLSETTING ETATBLERING VÆRNESREGIONEN - Redusere sårbarhet - Sterke fagmiljøer - Lettere å rekruttere fagfolk - Utnytte stordriftsfordeler - Se helhet i regionen

8 OPPSTART I 2004/2005 Utredet en rekke områder og valgte å starte med: - Administrative tjenester, økonomi, saksbehandling og IKT - Barnevern

9 KONTINUERLIG UTVIKING AV SAMARBEIDET Samhandlingsreformen initierte tjenestesamarbeid innen helse andre områder fulgte etter. 5 av 6 kommuner deltar i tjenesteproduksjon 1 kommune deltar kun på økonomi og innkjøp. 1. kommune har valgt strategi om et stadig samhandling med Trondheim og blir muligens en del av Trondheim.

10 POLITISK STRATEGIPROSESS I Samkommune eller vertskommune med politisk nemnd. - Valgte: Vertskommune uten politisk nemnd på administrativt samarbeid. - Vertskommune med politisk nemd på samarbeid om tjenesteproduksjon

11 OMFANG AUGUST Stjørdal vertskommune på ca. 20 samarbeidsområder mere er på gang. - Ca. 160 årsverk. - Ca. 200 mill.kr. i brutto driftsbudsjett

12 SAMARBEID I 2015 Sekretariat, Lønn/Regnskap/Fakturering, Innkjøp Skatteoppkrever, arbeidsgiverkontroll IKT Kvalitetssystem / avvikshåndtering Portalløsning - hjemmesider

13 SAMARBEID 2015 Barnevern,kommunepsykolog,PPT Legevakt, Forvaltningskontor Værnes regionen DMS, Ø hjelpsenger Velferdsteknologi, Frisklivssentral Felles kommuneoverlege, enhet miljøretta helsevern Fagteam -forebygging Kompetansebygging Felles NAV- kontor (over fylkesgrensa)

14 UTVIKLINGSPROSJEKT 2015 Kompetanse/rekruttering/omdømme Forebyggende tiltak barn og unge Arealplanlegging/ oppmåling, byggesak. Landbruk og næring. Brann og redning. Rus/psykiatri. Flyktningetjeneste. IKT system omsorg

15 HAR LEVERT Ta med oss: Har fått til utrolig masse. Ligger i front på mange områder på landsbasis. Merkevaren Værnes regionen er kjent i departement, på Storting og i direktorat. Skal være litt stolte av resultatene og dette bør vi formidle i egen kommune sjøl om regjeringa da ikke bifaller dette som god latin sett opp i mot reformen.

16 VÆRNESREGIONEN Det er betydelig samarbeid som er bygget opp over ti år. Krevende å styre ettersom omfanget av samarbeid øker. Alt tilsier at det samfunnsøkonomisk er fornuftig at samarbeidet vil øke fremover. Det leveres gode tjenester på budsjett. Evalueringer fra blant annet bygdeforskning viser det. Eventuell ny kommune operativ først i 2020.

17 VIDEREFØRING - PROBLEMSTILLINGER - Styring administrativ og politisk - Eierskap - Involvering - Forpliktelser - Økonomi - kostnadsfordeling

18 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - Dersom det skal være levedyktig må en reelt ville det og ta konsekvensene. - Det interkommunale samarbeidet blir ikke som dag - med en oppbyggings og tilpassingsperiode for å få det etablert. - Må akseptere at kommunestyrene delegerer makt til regionale politiske nemnder. - Må drive effektivt. - Gode styrings og rapporteringssystem.

19 MÅ VÆRE TILSTEDE - Se muligheter og løsninger fremfor problem. - Ha takhøyde og trygghet. - Ledelse og tillitsvalgte må spille hverandre god. - Lokal tilstedeværelse rasjonell funksjonsdeling der det er fornuftig - Den største kommunen må være litt raus dog ikke dumsnill

20 FORPLIKTELSER -HELHET - Forpliktelser og lojalitet i samarbeidet - Kan ikke tjene økonomisk på alt - Kan ikke delta bare der det tjener en selv - Bidra inn i samarbeidet - Tjene samla sett - Det regionale perspektiv hva tjener regionen som helhet

21 MÅ FUNGERE - Må ha utviklingskraft og evne til å få ting satt i gang produsere - ikke kun utrede. - Produksjon fremfor administrasjon og kompleks styring. - Lite, men effektiv sekretariat som tilrettelegger både for utredninger og møter. - Administrativt arbeidsutvalg rådmenn pluss tillitsvalgte.

22 INTERKOMUNALE ENHETER - Utfordringer: - Leve sitt eget liv ved siden av organisasjonen? - Hva med egen organisasjon? - Hva blir igjen? - Entusiasme og eierskap - Må ha en form for lim mellom egen kommune og enhet i Værensregionen?

23 ORGANISERING Kan ikke drifte en organisasjon i organisasjonen eller som en satellitt ved siden av. VERTSKOMMUNE VÆRNES REGIONEN VERTSKOMMUNE VÆRNES REGIONEN

24 INTERKOMUNALE ENHETER Trenger styring. OPPFØLGING PÅ FAG PERSONELL ØKONOMI

25 STYRING OG ORGANISERING - Et interkommunal samarbeid på det nivå som er etablert i Værnes regionen krever: - Robust organisering - Tydelig politisk styring - Tydelig administrativ ledelse og styring - Bruk av støttesystem - ER VI DER?

26 ORGANISERING - Må se ledelse og samla ressursbruk i sammenheng. Effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet og på budsjett må leveres til alle kommunene i samarbeidet. - Den organisering som ble lagt til grunn for 10 år siden med et begrensa samarbeid duger ikke lenger.

27 ADM.ORGANISERING - Enkelt ved få enheter lagt direkte under rådmannen - Går ikke ved 20 enheter - Hvordan sikre helhetlig styring, prioritering og tiltak? - Forankring i egen kommune alle skal være med å stake ut kursen og prioritere går dette over tid?

28 ADM. ORGANISERING - Aksept for at vertskommunen må stå fritt så lenge det produseres likeverdige tjenester til alle deltakende kommuner. - Må ha enhetlig ledelse i vertskommunen. - Kan ikke ha doble funksjoner. - Kan interkommunal enhet blir oppfatta som en del av vertskommunen og ikke til for alle?

29 ADM.ORGANISERING RÅDMANN I VERTSKOMMUNE ARBEIDS GIVER FAGET DELTAKENDE KOMMUNER I SAMARBEIDET

30 FAGRÅD - Bestående av respektive etatsjefer/kommunalsjefer/ledere - Ha klar systematikk, rutiner og ansvarsforhold knytta til fagrådene. - Styrer på fag, prioritering innen gitte rammer. - Fast møteplan agenda referat -oppfølging

31 POLITISK STYRING KOMMUNESTYRET POL.NEMD REGIONRÅD

32 POLITISK STYRING - Må ha effektive og styringsdyktige system- - Tørre å gi slipp på makt i egen kommune for å ivareta det regionale perspektiv. - Stole på at nemndene ivaretar alle kommunene. - Helt nødvendig dersom 0- alternativ og interkommunal samarbeid skal være et reelt levedyktig alternativ fremover.

33 POLITISKE NEMNDER - Kommunelovens 28 c felles folkevalgt nemnd - Behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn fro lovpålagte oppgaver etter innstilling fra rådmannen i vertskommunen. - Tillegges oppgaver som krever politisk skjønn. - Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. - Nemnda delegere myndighet til rådmannen i vertskommunen.

34 SAMMENSTNING NEMNDER - Stjørdal flere innbyggere enn de andre kommunene til sammen. - De andre kommunene har samla flertall i nemdene. - Vil dette fortsette eller skal den største ha flertall? - Konsekvenser for samarbeidet?

35 POLITISK STYRING - Rådmennene frarår ineffektive kvasiløsninger hvor et tjeneste-senter skal håndtere en rekke komiteer for å ivareta lokal makt og ikke stole på ei felles politisk nemnd. - Felles plannemd og felles nemd for landbruk og miljø vil bli syretesten på om kommunestyrene ser på et tett interkommunalt samarbeid som et reelt alternativ. - Er kommunestyrene villig til dette?

36 KOMPLEKSITET STYRINGSLINJE KOMMUNE 1 KOMMUNE 2 TJENESTE SENTER RÅDMANN VERTSKOMMUNE FELLES PLANNEMD KOMMUNE 3 KOMMUNE 4 KOMMUNE 5

37 KOMPLEKSITET ENDA MER STYRINGSLINJE PLANNEMD 1 KOMMUNE 1 PLANNEMD 2 KOMMUNE 2 TJENESTE SENTER RÅDMANN VERTSKOMMUNE PLANNEMD 3 KOMMUNE 3 PLANNEMD 4 KOMMUNE 4 PLANNEMD 5 KOMMUNE 5

38 - Regional utvikling REGIONERÅDET - Følge opp strategisk næringsplan - prioritere - Interessepolitikk - Drøfte og foreslå nye samarbeidsområder for kommunene herunder samarbeidsavtaler - Budsjettendringer ut over ramme.

39 ØKONOMI- KOSTNADSFORDELING - Kostnadsnøkler som alle føler er rettferdig? - 11 ulike kostnadsnøkler i dag - Fast del pluss resten etter folketall - Holdbar over tid - dersom alle sier: vi betaler for mye hva da? - Aksept for å ta med følgekostnader (personal og økonomioppfølging mm)

40 OPPSUMMERING - Følgeevaluering sier: - Samarbeid er samfunnsøkonomisk fornuftig. - Reduserer sårbarhet - Gir sterke fagmiljøer - Lettere å rekruttere fagfolk - Utnytter stordriftsfordeler - Ser helhet i regionen - Levere gode tjenester og på økonomi

41 OPPSUMMERING LEVEDYKTIG JA,MEN - Krevende med stort omfang. - Krever lojalitet, forutsigbarhet samt se helhet og regionen fremfor kun egen kommune. - Forankring og eierskap både politisk og administrativt kan være utfordrende. - Krever gode styrings og informasjonssystem. - Må være villig til å gi! - Kan ikke tjene på alt men på helheten.