Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Transkript

1

2 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere våre folkevalgte om partiets vurdering av en del spørsmål rundt «kommunereformen». Regjeringen har en ambisjon om å gjennomføre en kraftig reduksjon i antall kommuner i landet. Senterpartiet er uenig i at det er en målsetting å redusere antall kommuner. Vi mener det vil skade det lokale folkestyret og at det vil føre til sentralisering av bosetting, næringsutvikling og makt. Utredningsplikt? Mange av Fylkesmennene og media framstiller det som om kommunene nå har plikt til å utrede hvem de skal slå seg sammen med. Det er ikke riktig. Stortinget kan ikke pålegge kommunene oppgaver uten gjennom lov eller forskrift med hjemmel i lov. Flertallet i Stortinget (H, Frp, V og Krf) har i realiteten gitt kommunene en sterk oppfordring om å gjennomføre «lokale prosessar». «Fleirtalet understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen. Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokalt leiarskap. Fleirtalet vil understreke at det er eit utredningsansvar for alle kommunar.» Jusprofessor Jan Fritjof Bernt svarer på direkte spørsmål om dette at det som står i innstillingen er en «politisk anmodning»: «Klart nok bare karakter av politisk anmodning. Hvis Stortinget vil gi pålegg til en kommune, må det skje i lovs form. Departementet kan iverksette en utredning, men kan ikke gi noe pålegg til kommunen om å ta del i denne. Se bestemmelsen nedenfor i Inndelingslova. Første del av vedtaket du refererer er OK som politisk signal, det som sies om utredningsansvar er galt, men modifiseres av det siste, som vel betyr at et enkelt "Nei, det vil vi ikke", skulle være nok.» Dette betyr at kommunene kan bestemme seg for ikke å gjennomføre noen utredning, eller de kan gjennomføre en utredning om sin situasjon og framtid alene, eller de kan velge å utrede

3 sammen med andre kommuner. Det er viktig å huske på at man i så fall bør utrede hvordan kommunene samarbeider om oppgaveløsning, og hvordan dette samarbeidet kan forbedres. Interkommunalt samarbeid vil det alltid være mellom kommuner og dette er et reelt alternativ til sammenslåing. Nye oppgaver? Kommunalministeren har den siste tiden sagt ved flere anledninger at kommunene skal utrede sammenslåing med utgangspunkt i de oppgavene de har i dag. Årsaken til dette er sannsynligvis at regjeringen ikke har særlig mange nye oppgaver de kan overlate til kommunene. Det har nå gått et år siden regjeringen tiltrådte og det er fortsatt ikke sagt noe om hvilke nye oppgaver kommunene skal få. Hvorfor skal dette arbeidet ta så lang tid? Fylkeskommunene skal bestå Under behandlingen av regjeringens forslag til reform slo Stortinget fast at fylkeskommunene skal bestå, mot Høyre og Fremskrittspartiets stemmer. Flertallet ber om at fylkeskommunene, eller «Regionene» skal bli tilført nye oppgaver fra staten. Dette innebærer at det ikke vil være flertall for å flytte oppgaver fra fylkeskommunene til kommunene. Dermed er en viktig forutsetning for regjeringens kommunereform borte. Senterpartiet vil foreslå en rekke nye oppgaver til fylkeskommunene, fra staten, i løpet av våren. Vi mener at dette kan bli det viktigste resultatet av reformforslaget. Det er ikke krav til et minste innbyggertall! Regjeringens «ekspertutvalg» - «Vaboutvalget» - foreslo at det skulle være et minste innbyggertall på innbyggere i kommunene i framtiden. Regjeringen ville ikke ta i bruk dette prinsippet og foreslo i stedet at det skulle være minst innbyggere i en ny kommune for at den skulle få «reformstøtte». Stortingsflertallet avviste også dette og resultatet er nå at det ikke stilles krav om et minste antall innbyggere i sammenslåtte kommuner, for at de skal motta økonomisk støtte til sammenslåing. «Reformstøtte» og «Engangsstøtte» Regjeringen har understreket at støtte til sammenslåing ikke er en belønning for å slå seg sammen, men tvert om en kompensasjon for kostnadene som følger av sammenslåing. Å fusjonere store organisasjoner med flere hundre eller flere tusen medarbeidere er svært kostbart. Ingen har vist at det er store økonomiske gevinster forbundet med å slå sammen kommuner. Reformstøtten og Engangsstøtten kan bli oppfattet som store beløp fordi det vanligvis vil være flere titalls millioner kroner. Da er det viktig å være klar over at denne støtten utbetales en gang, og at den vanligvis utgjør 2-4% av et vanlig kommunebudsjett det ene året. Regnet i prosent er dette ikke store beløp.

4 Store fagmiljøer? Sammenslåtte kommuner får ikke større fagmiljøer. De får derimot samlokaliserte fagmiljøer. Det er sikkert fordeler forbundet med at spesialiserte fagfolk sitter samlet og samarbeider med hverandre. Denne gevinsten kan små kommuner oppnå gjennom ulike former for interkommunalt samarbeid, nettverk og lignende. Interkommunalt samarbeid er alternativet til sammenslåing! Kommunesammenslåing før kommunevalget? Senterpartiet mener at det ikke er naturlig å gjennomføre sammenslåing av kommuner uten at innbyggerne har gitt politikerne et klart mandat til å gjennomføre en sammenslåing. Det er åpenbart ikke riktig av et kommunestyre å vedta en så dyptgripende endring som en sammenslåing hvis de ikke har gått til valg på et slikt standpunkt. Velgerne må få gjøre seg kjent med saken og argumentene for og mot sammenslåing. For Senterpartiets medlemmer er det ikke vanskelig å forstå at Norge i dag hadde vært medlem av EU om ikke spørsmålet hadde vært gjenstand for en folkeavstemning eller en grundig diskusjon i en valgkamp før I EU-saken har grunnloven gitt mindretallet et «mindretallsvern» i form av krav om at medlemskap skulle vedtas av et 3/4-dels flertall og dessuten et krav om at det skal gjennomføres et valg mellom et forslag om å endre grunnloven og et vedtak om å endre grunnloven. Folkeavstemninger - Demokratireform? Kommunesammenslåing blir i dag framstilt som en «demokratireform». Til tross for dette har både statsråd Sanner og flere av fylkesmennene advart mot å bruke rådgivende folkeavstemninger for å avklare kommunenes standpunkt til sammenslåing. Det er merkelig at noen kan mene at en så gjennomgripende og alvorlig beslutning som en kommunesammenslåing ikke skal kunne være gjenstand for folkeavstemning! Etter Senterpartiets syn er folkeavstemning et svært velegnet virkemiddel for å sikre legitimiteten til den beslutning kommunestyret til slutt skal ta. Det kan ikke være slik at de som sier de vil styrke folkestyret er redd for folket? Stortingsvalget 2017 et skjebnevalg! Regjeringen og støttepartiene V og Krf har sagt at de ønsker at forslagene til endringer skal komme nedenfra, skal være basert på frivillighet og at det ikke er aktuelt med tvangssammenslåing av kommuner annet enn unntaksvis. I innstillingen til Stortinget skriver de fire partiene følgende: «Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres.»

5 Flertallet har imidlertid sagt: Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn Det er varslet en stortingsmelding om dette våren Dersom regjeringen skal kunne gjennomføre tvangssammenslutning så må det skje gjennom en stortingsmelding. Det er usikkert i dag hvor mange slike «spesielle tilfeller» regjeringen vil komme til Stortinget med denne våren. Senterpartiet har varslet at vi, i regjeringsforhandlinger etter stortingsvalget i 2017, kommer til å kreve at eventuelle vedtak om tvangssammenslåing skal oppheves samme høst. Hva er en kommune? En kommune er folkets redskap for å påvirke utviklingen av deres eget lokalsamfunn. Lokalsamfunnet er en viktig del av det fellesskapet som gir menneskene identitet og rotfeste. Kommunene er ikke «statens brukerråd» som statlige byråkrater kan forandre etter forgodtbefinnende. Formannskapslovene ble i sin tid innført for å unngå det maktmonopolet statens embedsmenn hadde. Regjeringen har hittil svekket kommunene og styrket fylkesmennene i dette reformarbeidet. Det forteller mye om hva slags reform «kommunereformen» er i ferd med å bli. Andre innspill:

6 EGNE NOTATER: