De helserelaterte trygdeytelsene

Transkript

1 De helserelaterte trygdeytelsene Økonomiske insentiver og samspill mellom ordningene Astrid Grasdal, UiB

2 «State of the art» oppdrag og avgrensinger Oppdrag: Kunnskapsoppsummering basert på norsk og internasjonal forskning. Avgrensinger: Økonomisk forskning i løpet av siste år. Hovedfokus på norske bidrag, supplert med studier fra land som det er naturlig å sammenligne oss med. Prioritert bidrag som benytter metoder som kan identifisere kausale sammenhenger.

3 Bakteppet for norsk forskning i perioden : Ingen vesentlige økonomiske innstramminger i de helserelaterte trygdeordningene! Tiltak fra myndighetenes side: - Etablere rutiner for et formalisert og systematisert oppfølgingsarbeid av sykmeldte - IA - mobiliserer mange aktører - Høyt fokus på utnyttelse av restarbeidsevne gradert sykmelding (og gradert uføretrygd) - Nye sykmeldingsprosedyrer (2004,-) - Utfasing av Aktiv Sykmelding - Rakere tilbake - Tidsbegrenset uføretrygd - Arbeidsavklaringspenger - Ny uførestønad (2015)

4 Økonomiske insentiver i sykelønnsordningen: Arbeidstaker: Full lønnskompensasjon ved fravær gir svake økonomiske insentiv - til å unngå sykefravær og - til å begrense varigheten av fravær. Bedre å være sykmeldt enn arbeidsledig? - høyere kompensasjonsgrad med sykelønn enn dagpenger - bedre stillingsvern - inngangsport til varig uføretrygd framfor tidsavgrenset arbeidsløshetstrygd.

5 Norge: Prestasjonslønn: sykefravær medfører redusert produktivitet som i neste omgang kan påvirke både egen og kollegers lønn. - sykefravær kan medføre tap av bonus Dale-Olsen(2012): Gruppebasert prestasjonslønn mindre sykefravær. Aarbu og Torsvik (2016): Bonustap ved sykefravær fører til lavere sykefravær. Redusert kompensasjonsgrad for inntekt>6g: Dale-Olsen (2014): For ansatte med prestasjonslønn bidrar arbeidsgiverfinansiering av sykelønn for inntekt over 6G til flere sykefraværsdager.

6 Andre land: Sverige: og 1991-reformene: Henrekson og Persson (2004) Johansson og Palme (2002, 20005) Petterson-Lidbom og Thousie (2013) I. Høyere kompensasjonsgrad for fravær<14 dager flere s-tilfeller II. Kutt i kompensasjonsgraden - færre tilfeller og kortere varighet III. Differensiering av kompensasjonsgrad etter varighet demotiverer sykmeldte til å prøve seg i arbeid. IV. Fjerning av karensdag (1987-reformen) trolig medvirkende til flere korte fravær. V. Sykelønn substitutt for arbeidsløshetstrygd (Larsson (2006), Hall og Hartmann (2010).

7 Andre land: Tyskland: 1996, 1997: Fram til 1996: full lønn under sykefravær i arbeidsgiverperiode på inntil 6 uker, deretter 80% kompensasjon. Oktober 1996: Arbeidsgivere i privat sektor fikk redusere kompensasjonsgraden fra 100% til 80% i arbeidsgiverperioden. Ziebhart og Karlsson (2010) viser at dette førte til en betydelig økning i andelen ansatte uten sykefravær og en vesentlig reduksjon i varigheten av korte fravær. Januar 1997: Kompensasjonsgraden for fravær utover 6 uker redusert fra 80% til 70%. Ziebhart (2013) finner ikke effekt av denne endringen.

8 Økonomiske insentiver i sykelønnsordningen: Arbeidsgiver: Bærer fulle kostnader for fravær i inntil 16 dager. Ingen/noe med-finansiering fra dag 17. I perioder med svak lønnsomhet kan det være i arbeidsgivers og arbeidstakers felles interesse at arbeidstaker er sykmeldt. Godøy (2014): Etterspørselssvikt i bygg- og anleggsbransjen i kjølvannet av finanskrisen særlig sterk vekst i sykefraværet blant relativt nye ansatte med kort ansiennitet. Regelendring i 2002: Arbeidsgiver slipper å dekke sykelønn i arbeidsgiverperioden for sykefravær i forbindelse med svangerskap. Fevang, Markussen og Røed (2014): Regelendringen førte til en økning i korte sykmeldinger og til en betydelig reduksjon i langtidsfraværet blant gravide.

9 Økonomiske insentiver forts. Også ved behov for mer langsiktig omstilling/ nedbemanning kan arbeidsgiver og arbeidstaker ha felles interesse av å benytte sykmelding heller enn permittering/oppsigelse. Bratsberg, Fevang og Røed (2013) Nordberg og Røed (2009) Rege, Telle og Votruba (2009) Fevang og Røed (2007) Særlig eldre og arbeidtakere med noe helsesvikt berøres.

10 Økonomiske insentiver forts. Nederland Fra 1996 er arbeidsgivere ansvarlig for finansiering av sykelønn i inntil 1 år. Betydelig reform i 2004 som reduserte kompensasjonsgraden for arbeidstakere arbeidsgiverperioden utvidet til 2 år. Arbeidsgiver har også fått ansvaret for å følge opp og sørge for rehabilitering under sykmelding. Offentlig sosialforsikringsadm. primært portvakt. de Jong og Lindeboom (2004): Privatisering medførte betydelig reduksjon i sykefraværet. Koning og Lindeboom (2015): Oppsummerer forskning på effekter av reformene. Viser blant annet at en del menn med helseproblemer hverken er i arbeid eller på trygd.

11 Andre, beslektede problemstillinger: Jobbsikkerhet og stillingsvern: Askildsen, Bratberg og Nilsen (2005) Arai og Thousie (2005) Markussen med fl. (2011) Bratberg og Monstad (2015) Lindbeck, Palme og Persson (2006) Olsson (2009) Risiko for arbeidsløshet reduserer arbeidstakeres tilbøyelighet for å være sykmeldt. Svakere stillingsvern førte til redusert sykefravær sterkest effekt på Korttidsfravær. Gradert sykmelding: Økt bruk etter innføring av nye sykmeldingsprosedyrer i Erstattet gradvis bruken av aktiv sykmelding. Markussen, Mykletun og Røed (2012) Ose m.fl. (2012) Kann m.fl. (2012) Gradering ser ut til å gi kortere sykmelding, men størrelsen på effekten er usikker.

12 Uførhet Fokus på: - årsaker til overgang til uførepensjon - virkninger av tiltak for å dempe tilstrømming

13 Arbeidsløshet og uførhet Svingninger i arbeidskraftetterspørselen og forskjeller/endringer i reglene for tildeling av helserelaterte og andre trygdeytelser påvirker tilstrømming til uføretrygd. - Nederland på tallet uførepensjon substitutt for arbeidsløshetstrygd (Koning og Lindeboom 2015) - I Sverige var arbeidsløshet et kvalifiserende kriterium for å få tilstått uførepensjon (Larsson 2006, Hartman 2011) Norge: - Klar sammenheng mellom å miste jobb og bli uføretrygdet (Rege, Telle og Votruba 2009, Huttunen, Møen og Salvanes 2011, Bratsberg, Fevang og Røed 2013) - Restarbeidsevne blant uføre? Svakere avkortning av uføretrygd mot arbeidsinntekt (2005 reform) førte til økt arbeidstilbud blant uføre (Kostøl og Mogstad 2014).

14 Uførhet påvirkes vi av andres tilpasning? Kvinner mer tilbøyelig til å bli uførepensjonert dersom ektefellen førtidspensjoneres med AFP (Johnsen og Vaage 2015) Uførepensjonering knyttet til nedbemanning fører i neste omgang til økt sannsynlighet for uførepensjonering i berørte nabolag (Rege, Telle og Votruba 2012). At noen mottar trygd påvirker også andre i nærmiljøet (samtidige skoleelever, familie, geografiske-/etniske fellesskap) sin tilbøyelighet til å bli uføretrygdet (Markussen og Røed 2015). Barn av foreldre som etter anke fikk tilslag på søknad om uførepensjon har høyere sannsynlighet for å bli uførepensjonert som voksne enn barn av foreldre som ikke fikk medhold i ankesak (Dahl, Kostøl og Mogstad 2014) Følgene for husholdningenes velferd av å bli nektet uførepensjon er vesentlig tøffere i single- enn gifte husholdninger (Autor, Kostøl og Mogstad, 2015)

15 Reformene i Nederland og Sverige: Nederland: Betydelig arbeidsgiveransvar både for finansiering og oppfølging, erfaringsbaserte premier, streng kontroll. I sum har reformene ført til at årlig tilstrømming av nye uførepensjonister ligger under gjennomsnittet i Europa, og til at andelen uføretrygdede har gått vesentlig ned (van Sonsbeek og Gradus 2013, Koning og Lindeboom 2015)

16 Reformene i Nederland og Sverige: Sverige: Sentralisert tildeling (2003), Rehabiliteringskjeden (2008) med gradvis innskjerping av krav til uførhet for utbetaling av sykelønn sykelønn vurdert i forhold til alternativt arbeid og uføretrygd (fra varig til permanent nedsatt arbeidsevne). Flere enn før overføres fra sykelønn til arbeidsløshetstrygd, færre til uføretrygd (Hartman 2011). Tilstrømming til uføretrygd begynte å gå ned allerede før Rehabiliteringskjeden ble innført (Socialförsäkringsrapport 2015:11).

17 Oppsummering Med tilgang til - Omfattende og relevant informasjon om arbeidsgivere og arbeidstakere - Anerkjente statistiske metoder viser nyere empirisk forskning både basert på norske data og data fra andre land at Økonomiske insentiver påvirker både arbeidsgiveres og arbeidstakeres innsats for å opprettholde arbeidsmarkedsdeltakelse. Sykepenger og uføretrygd blir brukt som substitutt for arbeidsløshetstrygd.

18 Oppsummering forts. Innsats gjennom siste år for å redusere sykefravær og dempe tilstrømmingen til uførepensjon har ikke hatt den ønskede virkning Strategiene som kjennetegner den norske innsatsen er også sentrale i land som har lykkes bedre men der kombineres de med betydelige egenandeler både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Både i Nederland og i Sverige tyder utviklingen på at innstramminger også støter personer med mindre helseproblemer og lav kompetanse ut av arbeidslivet uten trygdeytelser dilemma!

19 Takk for oppmerksomheten!