SYKEFRAVÆR «SMITTER».

Transkript

1 SYKEFRAVÆR «SMITTER»...MEN SKYLDES DET KUN SMITTSOMME SYKDOMMER? HARALD DALE-OLSEN INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Jobbnærvær, mangfold og inkludering Bodø,

2 «Regarding the high absence rate at the Department: Acquiring minor diseases, such as colds or flu, is and act of choice» Ragnar Frisch, in an announcement in 1962 on the notice board at the Department of Economics, University of Oslo. Sitert av Per Johansson og Mårten Palme, Journal of Public Economics, 2005.

3 Hvorfor er sosial interaksjon knyttet til sykefravær og trygd interessant? Sosial multiplikatoreffekter viktige fra et policyperspektiv: Sykefravær er dyrt, både for private og offentlige aktører Sosiale interaksjonsmekanismer kan være viktige for å redusere strømmen av individer inn i mer absorberende tilstander i velferdssystemet. Uførhet er også «dyrt». Studier av sosial interaksjon kan gi innsikt i atferdsmekanismer: Rik empirisk litteratur knyttet til eksperimentaløkonomi (for eksempel studiene til Fehr, Gächter, Fischbacher og Falk).

4 Tidligere studier av sosial interaksjon Stor og voksende litteratur knyttet til sosial interaksjon og nabolagseffekter: Velferd (Bertrand, Luttmer og Mullainathan, 2000) Urban fattigdom og kriminalitet (Katz, Kling og Liebman, 2001) Uførhet (Rege, Telle og Votruba, 2012) Sykefravær (Lindbeck, Palme, og Persson, 2009) Trygdeytelser (Åslund og Fredriksson, 2009; Markussen og Røed,2014) Voksende litteratur knyttet til sosial interaksjon på arbeidsplassen, men få «store» representative studier: Produktivitet (Mas og Moretti, 2009). Fravær (Ichino og Maggi, 2000; Hesselius, Johansson og Nilsson, 2009)

5 Hva vet vi om sosial interaksjon på arbeidsplassen og sykefravær? Hesselius, Johansson og Nilsson (2009): Sick of your colleagues absence. Problemstilling: Hva skjer med kollegaene fravær når noen får doblet egenmeldingsfraværsdagene (fra 7 til14 dager)? Data:koplet individ-bedrift, registerbasert. Utvalg individer: alle arbeidstakere i Gøteborg nov «Uavhengig variasjon»: Utvalget(50%) som fikk doblet dagene bestemt fra partall/oddetall i fødselsdato. Funn:

6 Effektene av egenmeldingsreformen 1

7 Effektene av egenmeldingsreformen 2

8 Hva gjorde vi? I Dale-Olsen, Nilsen og Schøne(2011) og Dale-Olsen, Østbakken og Schøne(2014) forsøkte vi å besvare: Påvirker kollegaer hverandres sykefravær på arbeidsplassen, er det gruppepåvirkning i sykefravær? Hvis JA: Kan vi si noe om hvilke mekanismer som er på spill? Fritidskomplementaritet? Rettferdighetsbetraktninger/resiprositet

9 Data Norske registerdata Omfatter alle jobber, bedrifter og foretak i Norge Informasjon om for eksempel jobbens varighet, lønn, inntekt arbeidstid, yrke, utdanning, næring osv. Informasjon om all legemeldt sykefravær fra 2.kv Vi fokuserer på: Legemeldt fravær, Mannlige arbeidstakere, år, (DNS,2011), (DØS,2014) Arbeidsplasser med minst 5 kollegaer, Referansegrupper bestående av minst 3 kollegaer.

10 Referansegruppen En arbeidstakers referansegruppe (RG) er: Samme arbeidsplass, samme kjønn (menn), I DNS (2011): samme utdanningsgruppe: i)grunnskole, ii)videregående, iii)lavere univ./høyskole og iv)master/phd. I DØS (2014): samme detaljerte yrke (4-siffer). Problem: Hvem er egentlig referansegruppen? Bamberger og Biron (2007): de toneangivende gruppene kan være løst definert innen formaliserte organisasjoner som en arbeidsplass, Fehr og Schmidt (2006): Viktig uløst problem! Gjennomsnitt i referansegruppa ikke nødvendigvis riktig mål, «sterke» eller «viktige» personer kan jo finnes..

11 Metodiske problemer Virkeligheten er ikke et laboratorium hvordan avdekke kausale effekter? Vi ønsker primært å studere hva som skjer med fraværet til en ansatt når referansegruppa og den ansatte er de samme, men et uavhengig fenomen påvirker fraværet til referansegruppa. Alternativt, hva skjer hvis referansegruppa endrer sammensetning? Finnes førstnevnte fenomener overhodet?

12 Kilder til uavhengig variasjon 1 (DNS, 2011) Foreldres utdanning Referansegruppas (RG) mødres og fedres utdanningsår når RGs personer var 16 år. Sosial interaksjon måles kun gjennom endring i RG. Hvorfor? Foreldres utdanning påvirker barns helse, og barns helse påvirker utfallet når de blir voksne (Currie og Moretti, 2003; Lindeboom mfl., 2009; Chou mfl., 2010; Kristensen, Bjerkedal og Irgens, 2007; Black og Devereux, 2010)

13 Referansegruppas sykefravær(varighet) og deres foreldres utdanning (sosial bakgrunn)

14 Kilder til uavhengig variasjon 2 (DØS, 2014) Endringer i marginalskatten Endringer i den gjennomsnittlige marginalskatten hos referansegruppa forårsaket av skattereform(er). Sosial interaksjon måles kun gjennom skatteendringene i referansegruppa. Hvorfor? Skattesystemet påvirker ansattes avkastning av innsats i arbeidsmarkedet, høyere skatt reduserer arbeidstilbud og innsats, og gir dermed høyere fravær (Ljunge, 2010; Dale-Olsen, 2013)

15 Endringer i marginalskatten

16 Forholdet mellom endret netto-etter-skatt raten (1-t) og sykefraværet til RG

17 Hva skjer med ditt sykefravær når fraværet til RG øker med 1 dag? (sosial bakgrunn)

18 Hva skjer med ditt sykefravær når fraværet til RG øker med 1 dag? (skatt)

19 Hva kan forklare disse spillovereffektene? Tilfeldigheter-pseudo-peers Kan det skyldes smittsomme sykdommer? Kan det skyldes dårlig ledelse/arbeidsmiljø, nedbemanninger? Kan det skyldes anstrengende jobber og ekstraarbeide? Atferdsforklaringer: Læring, identitet, rollemodeller Rollemodeller, instrumentell resiprositet Fritidskomplementaritet, geografisk nærhet, normdeling Rettferdighet/resiprositet: timing

20 Yrke, nedbemanninger, forventinger, målefeil

21 Belastninger, stress, smittsomme sykdommer, og atferd

22 Hva vet vi om sosial interaksjon og uførhet? 1 Rege, Telle og Votruba (2012): Social interaction effects in disability pension participation: Evidence from plant downsizing Problemstilling: Påvirkes uføretilbøyeligheten i 2003 av andres uføretilbøyelighet (i 2000) i nabolaget? Data: koblet individ-bedrift, registerbasert. Utvalg individer: alle personer år, arbeidstakere i (1995 og 1999). «Uavhengig variasjon»: Andelen personer i RG som har vært utsatt for nedbemanning på arbeidsplassen Funn: Ett prosentpoengs økning i nabolagets uføretilbøyelighet øker sannsynligheten for at et individ blir ufør med 0.5 prosentpoeng.

23 Hva vet vi om sosial interaksjon og uførhet? 2 Markussen og Røed (2014): Social insurance networks Problemstilling: Påvirkes lengre tids trygdemottak (over 4 måneder) i perioden av andres trygdemottakstilbøyelighet i nabolaget og blant personer i samme skoleklasse? Data: koblet individ-bedrift, registerbasert. Utvalg individer: alle personer år i periode. «Uavhengig variasjon»: Ingen. Strategien er å påvise at interaksjonseffekten avtar når en sammenligner grupper av personer lengre unna (geografisk eller i tid). Funn: A) Geografisk nærhet: Ett prosentpoengs økning i nabolaget gir 0.22 prosentpoengs økning for individet. I landsdel kun 0.1, og i landet 0.05.

24 Hva skjer med trygdetilbøyeligheten, når skolekameratenes trygdetilbøyelighet øker med 1 prosentpoeng? Markussen og Røed (2014)

25 Hva skjer med varigheten på trygd, når skolekameratenes trygdetilbøyelighet øker med 1 prosentpoeng? Markussen og Røed (2014)

26 Hva gjorde vi? Dale-Olsen og Røed (2012): Normer for uførhet. Hvordan påvirkes du av dine kollegaer? Påvirker kollegaer hverandres tilbøyelighet til å bli ufør, dvs. er det gruppepåvirkning i uførhet?

27 Data og mål i Dale-Olsen og Røed (2012) Populasjon/RG lik som i DNS (2011), med unntak av at jobbene stopper i 2004 ( ). Uførhet måles 5 år etter. «Uavhengig variasjon»: skatteendring.

28 Hva finner vi hvis vi bare titter i data (korrelasjoner)?

29 Men er det virkelig noen kausaleffekt?

30 Oppsummering «Smitter» sykefravær? Dine kollegaers atferd betyr noe for din sykefraværsatferd. Vi finner ingen effekt når vi ser på pseudo(liksom)-kolleger. Effektene skyldes ikke bemanningsendringer og ikke endret arbeidsmarkedsforhold (stramhet). Dette skyldes ikke primært smittsomme sykdommer, muskel- og skjelettplager og stress (som måler ekstra arbeids-belastning for nærværende arbeidstakere), og ikke felles arbeidsmiljø. Vi mener dette må bety at vi måler en atferdsrespons.

31 Oppsummering 2 Effekten er ikke drevet av lange sykefraværs-forhold, korte fravær har enda sterkere effekt. Men disse overlapper ikke, ansatte er stort sett ikke borte sammen. Uendret effekter når de som bor nær deg fjernes fra data: hverken informasjonskvalitet og fritidskomplementaritet er viktig Resiprositet, ikke altruisme: Øye for øye, tann for tann Eldre arbeidstakere minst like påvirket som gjennomsnittet: kan tyde på at instrumentell resiprositet er en lite trolig forklaring. Sterke korrelasjoner mellom eget sykefravær, RGs sykefravær og uførhet, og bedriftens og RG historiske uførhet. Ingen kausaleffekt knyttet til referansegruppas sykefravær eller uførhet, dvs. uførhet smitter ikke på jobben!! Sosial interaksjon i andre arenaer (klasse, nabolag) viktige!