Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg

Transkript

1 Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

2 En dekomponering av det norske sykefraværet Demografi Familiebakgrunn Familiesituasjon og barn Familiesjokk Utdanning, yrke, arbeidstid Økonomiske insentiver Arbeidslplassen Sortering inn og ut av arbeidsstyrken Fastlegen Tid (sesong, trend, reform, begivenheter)

3 Data Koblede administrative registerdata for : jobber arbeidsplasser fastleger alt legemeldt sykefravær Vi følger 1.75 mill arbeidstakere mellom 30 og 60 år fra 2001 til 2005 (etter innføring av fastlegereformen) Det skrives ut omlag 1.4 mill sykemeldinger i året. I snitt varer disse i omlag 39 dager

4 0.08 Monthly absence rate Jan 02 Jul 02 Jan 03 Jul 03 Jan 04 Jul 04 Jan 05 Jul Distribution of absence rates between firms, panel doctors and municipalities Firms Panel doctors Municipalities 0.12 Absence rate Percentile

5 Statistisk metode Hendelsesanalyse (forløpsanalyse) Deler fravær i to grupper etter første diagnose Minor : under 17 dager i snitt (ca. 7 prosent av samlet fravær, dominert av luftveislidelser) Major : minst 17 dager i snitt (ca. 93 prosent av samlet fravær, dominert av muskel, skjellett og psykiske lidelser) Analyserer sannsynligheten for å gå inn og ut av disse to typene sykefravær Benytter et rikt sett av variabler for å forklare variasjonen

6 Tre typer resultater Effekter av ulike forklaringsvariabler på strømmene inn og ut av de to typene sykefravær. Forklaringsvariablenes betydning for tverrsnittsvariasjonen i steady state sykefraværet. Forklaringsvariablenes betydning for å forklare utviklingen i det aggregerte sykefraværet over tid.

7 Alderseffekter kontrollert for barn, graviditet, utdanning, arbeidsplass m.m. 1.8 To minor Relative hazards by age Reference age = 43. y = 1.5 implies 50% increase in hazard 1.25 From minor Age Age 1.12 To major 1.25 From major Age Age 60

8 Tilstrømning til sykefravær etter kjønn - Risikoøkning for kvinne relativt til mann, uten og med kontroll for arbeidsplass Til minor Til major Brutto Netto Brutto Netto Gift, uten barn, hovedinntekt 70 % 44 % 38 % 21 % Gift, 1 barn under 12 år, hovedinntekt 60 % 34 % 43 % 24 % Gift, 1 barn under 12 år, delt inntekt 58 % 37 % 49 % 32 % Ugift, uten barn, hovedinntekt 71 % 51 % 51 % 39 % Ugift, med barn, hovedinntekt 69 % 47 % 44 % 31 %

9 Utdanning Store forskjeller mellom ulike utdanningsgrupper. Til major: sammenlignet med en med videregående skole: Kun grunnskole: % Universitet/høgskole (lavere grad): % Universitet/høgskole (høyere grad): % Doktorgrad: %

10 IA-avtalen og 2004-reformen Vi tester hvorvidt medlemskap i IA reduserer fraværet på flere måter, men strengest ved å kun benytte variasjonen som kommer fra Arbeidstakere som bytter fra/til IA bedrifter Bedrifter som bytter status Ingen effekt på major fraværet av IA medlemskap 8-9% reduksjon i tilstrømming til minor fraværet men også redusert tilbakegang til jobb 2004-reformen ser ut til å ha redusert fraværet med omlag 1 prosentpoeng. Omlag 0.2 prosentpoeng skyldes raskere tilbakevending til jobb I tillegg kommer virkningen av at mer fravær er gradert

11 Fastlegen Det er store variasjoner mellom leger, men vi har vanskeligheter med å forstå hvorfor Kjønn, alder, spesialisering, delt-praksis, antall pasienter, og legedekning i kommunen virker uviktig når vi kontrollerer skikkelig for pasientsammensetning. Økonomi ser ut til å spille en rolle Fastleger har et insentiv til å ha mange pasienter Leger med svært høy pasientoppfylling skriver ut noe mindre fravær enn andre. Leger med svært lav pasientoppfylling skriver ut noe mer fravær enn andre. Forskjellen er ca 5 % for minor og 7 % for major Vi kan ikke utelukke at det skyldes andre forhold.

12 Familiesjokk Vi studerer også betydningen av individuelle sjokk Vi ser på Graviditet Separasjon Dødsfall i nær familie Finner kraftige effekter. Men, betydningen for det totale fraværet er moderat (ca 0.25 prosentpoeng)

13 Hvilke faktorer er viktige for forklaring av tverrsnittsvariasjonen i sykefraværet? Hvilke variabler forklarer variasjonen i sykefravær mellom arbeidstakere? Må skille tre ting: Tilfeldigheter Sortering Systematisk variasjon

14 Sortering og systematisk variasjon (variansdekomponering) Minor Major Education (in years) Education (in years) Workplace Workplace Gender, children and civil status Gender, children and civil status Wage and work hours Wage and work hours Panel doctor Parents' health Age (in years) Parents' education and income Panel doctor Parents' health Age (in years) Parents' education and income Blå søyler viser betydning kontrollert for andre kjennetegn County of residence County of residence "between variance" / total variance "between variance" / total variance

15 Andel av forløpene der gradert sykemelding benyttes jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 jan.02 mar.02 mai.02 jul.02 sep.02 nov.02 jan.03 mar.03 mai.03 jul.03 sep.03 nov.03 jan.04 mar.04 mai.04 jul.04 sep.04 nov.04 jan.05 mar.05 mai.05 jul.05 sep.05 nov.05 sykemeldingstidspunkt friskmeldingstidspunkt

16 Durational dependence: before and after 2004 reform 0.7 Minor Weekly probability of returning from absence, conditional on absence up to this week Before 2004 reform After 2004 reform 0.35 Major Weekly probability of returning from absence, conditional on absence up to this week Before 2004 reform After 2004 reform Weeks Weeks

17 Various shocks and transition to major 20 Pregnancy and child birth 2.5 Separation Relative transition probability Relative transition probability Months before birth Weeks before and after separation Relative transition probability Losing a child Weeks before and after Relative transition probability Losing a spouse Months before and after 3.5 Losing mother 3.5 Losing father Relative transition probability Relative transition probability Months before and after Months before and after