Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning

Transkript

1 Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

2 Er vi virkelig forsikret mot kostnadene ved sykefravær? Selv om sykelønna er 100% kan fravær bli dyrt for arbeidstakere Arbeidsgivere kan straffe sykefravær for å fremme nærvær eller for å tiltrekke seg friske arbeidstakere. Arbeidsgivere kan tolke (mye) fravær som et signal om lav produktivitet. Fravær kan gå ut over egen produktivitet og arbeidsevne.

3 Er det mulig å identifisere effekten av sykefravær på lønn og sysselsetting? Inntekt kan påvirke sykefraværet (omvendt kausalitet) Både fravær, lønn, og (påfølgende) sysselsetting kan bli påvirket av uobserverte egenskaper, for eksempel (ja nettopp) sykdom/helse.

4 Forskningen ved Frischsenteret har fulgt to metodiske spor Instrumenter: Legens sykmeldingspraksis (Markussen, 2009) Basert på administrative i ti registerdata. t Kun legemeldt ldtfravær. Kontrollvariabler og faste individeffekter (Bergsvik, 2009) Basert på personaldata fra et stort norsk konsern. Alt fravær, ikl inklusive i det dtegenmeldte.

5 Instrumentvariabel-metode metode (2SLS) Utnytte variasjonen i sykefraværsrisiko som følger av at fastlegene har ulik sykmeldingspraksis. k i Trinn 1: Estimere en indikator for fastlegenes strenghet (hentet fra Markussen et al., 2009) Trinn 2: Estimere sammenhengen mellom fastlegens strenghet og arbeidstakeres faktiske sykefravær. Trinn 3: Estimere effekter av sykefravær på senere lønn og sysselsettingstilbøyelighet (to år senere) ved å erstatte observert fravær som forklaringsvariabel med det predikerte fraværet fra Trinn 2.

6 Resultater: Det er dyrt å være borte fra jobben Stort lønnstap, 1 prosentpoeng p økning i fraværsraten: 1.2 prosent lavere lønnsinntekt 2 år senere. 0.5 prosentpoengs lavere sannsynlighet for å være sysselsatt 2 år senere. Redusert sysselsettingssannsynlighet forklarer omtrent halvparten av reduksjonen i lønnsinntekten. For høytlønte: Sterkest effekt på lønn. For lavtlønte: Sterkest effekt på sysselsetting. Inntektspersistens innebærer at de fleste arbeidstakere trekker lønnstapet med seg i mange år. Effekten er ikke-lineær: Effekten av en ekstra fraværsdag avtar med fraværets varighet.

7 En ny datakilde om sykefravær Frischsenteret har i samarbeid med et større konsern fått overlevert en stor mengde personelldata: Rundt 700 ansatte fordelt på 13 virksomheter Samtlige fraværsforløp, egen- og legemeldt, for hver ansatt i perioden 2004 til Kjønn, alder, inntekt, ansiennitet it t er tilgjengelig, li men vi vet ikke like mye om individene som i registerdataene Individuelle lønnstillegg som gis ut over de generelle tilleggene kan beregnes.

8 Sykefravær og individuelle lønnstillegg I gjennomsnitt er det individuelle lønnstillegget på rundt 2.7% (median 1.1%). Estimeringsresultatene viser at sammenlignet med de som nesten ikke har noe fravær vil 1% til 3% fravær gi et nesten 1% lavere tillegg 3% til 5% fravær gi et nesten 1.5% lavere tillegg 5% og høyere gir et 2% lavere tillegg ved neste lønnsoppgjør.

9 Det egenmeldte fraværet er mest kostbart Egenmeldt fravær blir straffet hardere enn legemeldt fravær ved lønnsopprykk: Legemeldt fravær gir signifikant lavere tillegg først ved 5% fravær og mer. Reduksjonen er estimert til 1.7% Egenmeldt fravær reduserer tillegget allerede ved 1% fravær med nesten 1%. Egenmeldt fravær over 3% gir rundt 1.5% lavere tillegg.

10 Sterke insentiver til å gå på jobb Arbeidstakeres tap ved sykefravær er stort i mange tilfeller større enn om sykelønna hadde vært 0% - og senere lønn og karriere var upåvirket av fraværet. Men dette er et statistisk og ikke et deterministisk tap. Det behøver ikke å gjelde meg? Kostnadene kan ligge langt fram i tid Og dessuten er det lite kjent?