"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold"

Transkript

1 NOTAT "Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold Statistisk grunnlagsmateriale til møte 30.april Sarpsborg Torodd Hauger Østfold analyse Innhold Innledning...1 Barnevern kostnadsutviklingen Kostnadsstrukturen innen barnevernet utviklingen Behovsstrukturen innenfor barnevernet utviklingen Enhetskostnader innenfor barnevernet utviklingen Kvaliteten i barnevernet Kommunenes inntektssystem og utgiftsfordelingen Kostnadsnøkkel for barnevernsområde Sammenhenger mellom kostnadsnivå og div. samfunnsfaktorer Vedlegg: Folkehelsebarometer for kommunene Innledning Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA- rapporteringen og bygger således på kommunenes egen rapportering. KOSTRA- tallene for 2012 er ureviderte. Etter å ha gått igjennom materialet, så er det grunn til å sette spørsmål ved om det foreligger en del feilrapporteringer. Store variasjoner fra ett år til et annet kan tyde på det. Jeg vil derfor anbefale at kommunene setter seg sammen (barnevernledere og regnskapsansvarlig) for å gjennomgå den rapporteringen som er gjort for 2012 slik at rapporteringen bli kvalitetssikret og sammenlignbar. Dette haster, da det er satt en frist for å levere inn reviderte tall. SSB presenterer reviderte KOSTRA- tall 5.juni. 1

2 Barnevern kostnadsutviklingen Kostnadsutviklingen er her belyst ved netto driftsutgifter per barn i alderen 0-17 år og hvor stor andel av utgiftene som kommunene benytter til barnevern i forhold til kommunenes totale netto driftsutgifter. Det er verd å merke seg at dataene for netto driftsutgifter er nominelle - dvs. de er ikke korrigert for lønns- og prisstigning. Rømskog og Aremark har i hele perioden hatt lave barnevernsutgifter. Spydeberg har i store trekk hatt en utvikling tilsvarende landsgjennomsnittet. De øvrige kommunene i Indre Østfold har hatt en større vekst i sine barnevernsutgifter enn landsgjennomsnittet. Vi velger spesielt å trekke fram Hobøl som har hatt gjennomsnittlig årlig vekst i barnevernutgiftene i den betraktede 11- års perioden på 38 %. Dette er ca. 4 ganger større årlig utgiftsvekst enn landsgjennomsnittet. Lønns- og prisveksten har i samme periode ligget på ca. 4 % per år. Ser vi samtlige kommuner i landet under ett (landsgjennomsnittet) så har barnevernets utgifter ligget relativt konstant på ca. 3 % av kommunens samlede netto driftsutgifter. Hobøl ligger nå på mer enn det dobbelte av landsgjennomsnittet, mens Askim, Eidsberg og Skiptvet ligger nå på ca. 5 % av totale netto driftsutgifter. Det er også grunn til å merke seg at Trøgstad de siste to årene har hatt en markert nedgang i barnevernutgiftene. I 2010 utgjorde barnevernet 6 % av kommunens utgifter, mens i 2012 var dette redusert til 4 %. 2

3 3

4 Kostnadsstrukturen innen barnevernet utviklingen Vi har her sett på hvordan kostnadene har fordelt seg mellom saksbehandling (funksjon 244), barneverntiltak i familien (funksjon 251) og barneverntiltak utenfor familien (funksjon 252). Gjør oppmerksom på at innrapporterte tall som åpenbart dreier seg om feilrapportering er tatt ut av materiale. På landsbasis (gjennomsnitt av alle landets kommuner) så fordeler utgiftene seg i dag med ca. 35 % på saksbehandling, ca. 50 % på barneverntiltak utenfor hjemmet og ca. 15 % på tiltak i hjemmet. Ressursandelen til saksbehandling har gått noe opp i perioden, men andelen til tiltak i hjemmet er gått noe ned. Samtlige kommuner i Indre Østfold bruker en mindre andel av de totale utgiftene til saksbehandling. Hobøl, Eidsberg, Askim og Skiptvet bruker enn større andel av totale utgifter på tiltak utenfor hjemmet i forhold til landsgjennomsnittet, mens Aremark, Rømskog og Spydeberg bruker en mindre andel til slike tiltak. 4

5 5

6 6

7 Behovsstrukturen innenfor barnevernet utviklingen Andelen barn i Indre Østfold med undersøkelse ift. innbyggere 0-17 år har med unntak av Rømskog og Aremark ligget de fleste år høyere enn landsgjennomsnittet. Vi finner det samme bildet når vi betrakter andel barn med tiltak. 7

8 8

9 9

10 Enhetskostnader innenfor barnevernet utviklingen Rapporterte tall som åpenbart er feil er slettet i fremstillingen. 10

11 11

12 Kvaliteten i barnevernet 12

13 Kommunenes inntektssystem og utgiftsfordelingen Kommunenes inntektssystem innebærer både en inntekts- og utgiftsutjevning. Hensikten er å tilpasse inntektene til kommunens utgiftsbehov. I denne sammenheng er det bare relevant å se på utgiftsutjevningen som inngår ved fordelingen av statens rammetilskudd på kommunene. Nedenunder er presentert kostnadsindeksene (vektingen) av de kriteriene som ble lagt til grunn for statens beregning / stipulering av kommunenes utgifter i For hvert kriterium blir det regnet ut om kommunen har større eller lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet uttrykt som et tillegg eller fradrag (kr/innb) etter at statens ramme først er blitt fordelt etter innbyggerandel. Dette innebærer et slags «nullsumspill», da de som har lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet får et «trekk» og omvendt. Samtlige kommuner i Indre Østfold med unntak av Askim og Hobøl får et tillegg ved utgiftsutjevningen dvs. en større andel av statens rammetilskudd enn om bare andel av landets befolkning ble lagt til grunn for fordelingen på kommunene. 13

14 14

15 15

16 Kostnadsnøkkel for barnevernsområde Som det fremgår av tabellen under, så er det tre kriterier som legges til grunn for beregning av kommunenes utgiftsbehov på barnevernområdet. Andel innbyggere 0-22 år, andel fattige og andel barn 0-15 år med enslig forsørger. Kommuner som har en høyere andel enn landsgjennomsnittet får et tillegg og omvendt. Fem av kommunene i Indre Østfold ( Aremark, Marker, Rømskog, Trøgstad og Skiptvet) fikk i 2012 et trekk ved utgiftsutjevningen når vi utelukkende knytter utjevningen til barnevernsområdet. Vi har sett på om det er samsvar mellom beregnet / stipulerte utgifter og regnskapsresultatet for 2012 i forhold til landsgjennomsnittet. En slik sammenligning viser at det bare var Aremark, Rømskog og Spydeberg brukte mindre midler på barnevern enn det som ble lagt til grunn ved utjevningen av rammetilskuddet. Hobøl bruker kr/innb. mer enn det som staten beregnet seg fram til - og som ble lagt til grunn for utgiftsutjevningen. 16

17 17

18 Sammenhenger mellom kostnadsnivå og div. samfunnsfaktorer Det er foretatt enkle regresjonsanalyser for å studere om det foreligger sammenhenger mellom kommunenes netto driftsutgifter til barnevern (per barn i alderen 0-17 år) og samfunnsforhold som vi antar kan påvirke behovet for slike tjenester. Samtlige kommuner i landet inngår i materialet. Det er benyttet tall for 2011 da tallene for 2012 er ureviderte. På de fleste kommunale tjenesteområder foreligger det stordriftsfordeler / smådriftsulemper. Det synes ikke å gjelde for barnevernsområdet. Kostnadsnivået varierer mye, spesielt for de minste kommunene. For kommuner med over innbyggere er derimot kostnadsforskjellene mindre og ligger i området kr per innbygger for aldersgruppen 0-17 år. Kostnadsnivået til barnevern øker med økt andel skilte og separerte, andel arbeidsledige og med andel av befolkningen som tilhører familier med en samlet inntekt under 60 % av medianinntekten («fattige»), «dropout» på videregående skole og andel av befolkningen med psykiske lidelser. Det synes ikke å være noen sammenheng mellom kostnader til barnevern og andel innvandrere i befolkningen. 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 Vedlegg: Folkehelsebarometer for kommunene 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar Nytt inntektssystem Rune Bye Spydeberg, 6. januar Nytt inntektssystem fra 2017 2 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud

Detaljer

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Nøkkeltall. for Østfold-kommunene. Ureviderte KOSTRA-tall for 2015

Nøkkeltall. for Østfold-kommunene. Ureviderte KOSTRA-tall for 2015 Nøkkeltall for Østfold-kommunene Ureviderte KOSTRA-tall for 2015 Forord KOSTRA (KOmmune og STat RApportering) gir oss nå muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling.

Detaljer

Nord-Odal kommune Rådmann

Nord-Odal kommune Rådmann Nord-Odal kommune Rådmann Regjerningen Vår ref. Deres ref. Dato: 16/647//TJH/ 04.03.2016 Høringsutalelse fra Nord-Odal kommune angående nytt inntektssystem Kommunestyret - sak 011/16 Det er gjort følgende

Detaljer

Lesja og Dovre. Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov

Lesja og Dovre. Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov Lesja og Dovre Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov Innledning Resultatet av arbeidsgruppen sitt arbeid Økonomisk oversikt Lesja & Dovre; Drift, økonomi, Fond og gjeld Forskjeller og likheter

Detaljer

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser Sigmund Engdal, Kommunekonferansen 2016, 26. mai 2016 Problemstilling Kan utnyttelse av informasjon fra inntektssystemet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

ASSS-nettverket 2015

ASSS-nettverket 2015 Utfordringsnotat ASSS-nettverket 215 Barnevern Fredrikstad Oslo Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Utarbeidet av Halvard Svendsen, Astrid Nesland og Siv Iren Storbekk,

Detaljer

i grunnskoleopplæring

i grunnskoleopplæring 1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten

Detaljer

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling 18.12.2015 1. Innledning Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregning av befolkningsprognoser. Dette skyldes blant annet valg av

Detaljer

Smådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark 10.2.2016 Trond Erik Lunder

Smådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark 10.2.2016 Trond Erik Lunder Smådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark 10.2.2016 Trond Erik Lunder 1 Foreløpige innspill om strukturkriteriet Strukturkriteriet

Detaljer

Skoletilbud for asylsøkere - mulige konsekvenser av dagens flyktningsituasjon

Skoletilbud for asylsøkere - mulige konsekvenser av dagens flyktningsituasjon Saksnr.: 2015/18212 Løpenr.: 117012/2015 Klassering: A40 Saksbehandler: Torstein Wroldsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæringskomiteen 09.02.2016 Fylkestinget 18.02.2016

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Østfold Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten «Raskere Tilbake» NAV har en rekke tiltak og virkemidler som kan forebygge at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, og som kan gi personer som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet, muligheten til det.

Detaljer

Østfoldstatus kommuneproposisjonsmøte Sarpsborg 16. mai Birger Overskott

Østfoldstatus kommuneproposisjonsmøte Sarpsborg 16. mai Birger Overskott Østfoldstatus kommuneproposisjonsmøte Sarpsborg 16. mai 2018 Birger Overskott Utgiftskorrigerte frie inntekter 2016 Kommune (i prosent av landsgjennomsnittet) 0101 Halden 95 0104 Moss 95 0105 Sarpsborg

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Kommuneøkonomi Østfold i 2015 Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Konsekvenser Endring fra årets regnskap til to år gamle regnskap for likeverdig behandling Grunnlag for beregning av pensjonskostnader ved tilskudd

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Aust-Agder

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Aust-Agder Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Aust-Agder Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125. Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til

Detaljer

Organisering og ledelse av folkehelsearbeidet illustrert med eksempler fra Hvaler kommune

Organisering og ledelse av folkehelsearbeidet illustrert med eksempler fra Hvaler kommune Organisering og ledelse av folkehelsearbeidet illustrert med eksempler fra Hvaler kommune Triologikonferansen 2012 om folkehelse Quality Hotell Sarpsborg 15. mai 2012 Kommunens formål og oppgaver Kommunen

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn Hovedtall om arbeidsmarkedet.. 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 457 3,9 662 14 Delvis ledige 1 810 1,3 44 2 Arbeidssøkere på tiltak 1 342 0,9-495 -27 Kvinner av

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Nye krav til det kommunale planarbeidet

Nye krav til det kommunale planarbeidet Nye krav til det kommunale planarbeidet Kommunen bestemmer gjennom vedtak av kommunal planstrategi om kommunen skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av alle delene, eller om bare deler av kommuneplanen

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Trafikken tar flest liv i Hordaland

Trafikken tar flest liv i Hordaland 147 personer omkom på veiene i 214 i veitrafikkulykker Trafikken tar flest liv i Stadig færre omkommer i trafikken. Samtidig er det store regionale forskjeller. I gjennomsnitt for perioden 198-1984 mistet

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 23 000 voksne deltok i videregående opplæring i 2014. 14 800 var registrert som nye deltakere, og 11 300

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Selskapsavtale

Driftsassistansen i Østfold IKS. Selskapsavtale Driftsassistansen i Østfold IKS Selskapsavtale INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2 1.4. Selskapets formål...

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Rogaland

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Rogaland Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Rogaland Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011 Undersøkelse om svart arbeid Oktober 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i Opinion sitt befolkningspanel. Undersøkelsen er gjennomført som en del av en web-omnibus

Detaljer

Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning Litt historie Landbrukskriteriet Utgiftsutjamninga Bruk av rammetilskudd Oppsummering

Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning Litt historie Landbrukskriteriet Utgiftsutjamninga Bruk av rammetilskudd Oppsummering Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning Litt historie Landbrukskriteriet Utgiftsutjamninga Bruk av rammetilskudd Oppsummering Litt historie Landbruksforvaltninga var statlig før 1994.

Detaljer

Felles formannskap Lyngdal3 Hægebostad 2. februar 2016

Felles formannskap Lyngdal3 Hægebostad 2. februar 2016 Felles formannskap Lyngdal3 Hægebostad 2. februar 2016 Om endringer i inntektssysemet mm. v/ Dag Petter Sødal Bygger på KMD fra høringsmøtet vårt 15/1 KS-beregninger Lene Holtskog til Stortingskommiteen

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene

Inntektssystemet for kommunene Inntektssystemet for kommunene Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør i underkant av 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter

Detaljer

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig

Detaljer

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Avklaring av videre drift og finansiering av busstilbudet mellom Mysen-Oslo og Mysen-Askim-Sarpsborg

Avklaring av videre drift og finansiering av busstilbudet mellom Mysen-Oslo og Mysen-Askim-Sarpsborg Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 71013/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 12.11.2014 Eldrerådet 14.11.2014 Fylkesrådet

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2013

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2013 DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Til alle kommunene Deres ref. Vår ref. Dato 12/890-22 16.07.2012 Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2013 Vedlagt følger kommunevis oversikt over

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Er Indre Østfold attraktivt? Telemarksforsking

Er Indre Østfold attraktivt? Telemarksforsking Er Indre Østfold attraktivt? Knut Vareide Telemarksforsking 2,0 64 000 0,04 1,3 0,03 1,5 54 000 1,3 0,02 1,0 44 000 0,01 1,2 0,5 34 000 000 0,00 12 1,2-0,01 1,1 0,0 24 000-0,02-0,5 14 000-0,03 003 Endring

Detaljer

Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune

Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune Folkevalgtopplæring 27. november 2015 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

4 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for barn og unge

4 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for barn og unge 4 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for barn og unge Britt Venner 4.1 Innledning I Opptrappingsplanen fremheves det at psykisk helsevern for barn og unge er et fagfelt som fortsatt trenger betydelig

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd Kommunesammenslåing Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd Forutsetninger for illustrasjonen Regionalpolitiske tilskudd er videreført slik de er i dag Den nye kommunens distriktsindekser beregnet

Detaljer

Kartlegging av kommunenes ressursbruk på kommunale veger

Kartlegging av kommunenes ressursbruk på kommunale veger Kartlegging av kommunenes ressursbruk på kommunale veger Oppdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet. Utlyst konkurranse 25. april 2006 NKF og ATI gav et felles tilbud og samarbeidet om gjennomføringen

Detaljer

Praktiske eksempler på håndtering av støy i statens vegvesen

Praktiske eksempler på håndtering av støy i statens vegvesen Praktiske eksempler på håndtering av støy i statens vegvesen Støy i planlegging av: Elisabeth Bechmann, (elisabeth.bechmann@vegvesen.no) Ratab-Ul-Lissan Malik (ratab-ul-lissan.malik@vegvesen.no) Sarpsborg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 13/986 INTERKOMMUNALT BARNEVERN - SAMARBEID ETS

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 13/986 INTERKOMMUNALT BARNEVERN - SAMARBEID ETS SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 13/986 INTERKOMMUNALT BARNEVERN - SAMARBEID ETS Rådmannens innstilling: 1. Foreliggende forslag til samarbeidsavtale med Skånland

Detaljer

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR) 2014 Forebyggingsseksjonens oversikt over henvendelser til minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB: Når du leser tallene, vær oppmerksom

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag Budsjett 2007 - Presentasjon av foreløpig forslag Rådmann Ola Stene 13.11.2007 1 Forslaget bygger på Samt skriv av 8.11 fra KRD Budsjett 2007 - Presentasjon

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Alta Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: karin.kristensen@alta.kommune.no Innsendt av: Karin Kristensen Innsenders

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Analyse av barneverntjenesten i Marker kommune INGVILD VARDHEIM. TF-rapport nr. 342

Analyse av barneverntjenesten i Marker kommune INGVILD VARDHEIM. TF-rapport nr. 342 Analyse av barneverntjenesten i Marker kommune INGVILD VARDHEIM TF-rapport nr. 342 2014 Tittel: Analyse av barneverntjenesten i Marker kommune TF-rapport nr: 342 Forfatter(e): Ingvild Vardheim Dato: 12.06.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16. Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16. Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16 Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015 â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp Melissa Edvardsen 24.11.10 1 Hvordan lage en delkostnadsnøkkel i 10 trinn 1. Utlede problemstilling 2. Valg av metode 3. Teorier 4. Hypoteser 5. Datainnsamling

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bærum kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kirsti.bjornerheim@baerum.kommune.no Innsendt av: Kirsti Bjørnerheim

Detaljer

juni 2012 En presentasjon av nøkkeltall for Østfoldkommunene Ureviderte KOSTRA-tall for 2011

juni 2012 En presentasjon av nøkkeltall for Østfoldkommunene Ureviderte KOSTRA-tall for 2011 juni 2012 En presentasjon av nøkkeltall for kommunene Ureviderte KOSTRA-tall for 2011 Innledning KOSTRA (KOmmune og STat RApportering) gir oss nå muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll. Inntektssystemet Seniorrådgiver Hege Rønning, KRD 1 Nasjonale mål Høyt nivå på velferdstjenestene Likeverdige tjenestetilbud Nasjonaløkonomisk kontroll Lokalt selvstyre 2 Finansiering av kommunesektoren

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) 1 Hovedfunn/oppsummering KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Skaun kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse

Detaljer

Per Ola Harstad, Helge A. Carlsen, Margrete Magerøy, Bente Elshaug, Gunvor Rolland, Bjarne Sandvik 2010/629-36 25.10.2011

Per Ola Harstad, Helge A. Carlsen, Margrete Magerøy, Bente Elshaug, Gunvor Rolland, Bjarne Sandvik 2010/629-36 25.10.2011 Notat Til: Fra: Per Ola Harstad, Helge A. Carlsen, Margrete Magerøy, Bente Elshaug, Gunvor Rolland, Bjarne Sandvik Nina Skaugvoll Sak nr. Dato 2010/629-36 25.10.2011 Levekårsprosjektet - Statistikk og

Detaljer

SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret

SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: L70 Arkivsaksnr.: 01/08608-007 Dato: 15.01.02 BEREGNING AV HUSLEIE I OMSORGSBOLIGER SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret Saksordfører : Margareth Lien

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet

Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Nytt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet Orientering om tilskuddsordningene Ny nasjonal

Detaljer

Fylkesmannens tilsyn med kommunens fosterhjemsarbeid. Tilsynet med Øvre Eiker kommune ga ikke grunnlag for å konstatere avvik eller gi noen merknader.

Fylkesmannens tilsyn med kommunens fosterhjemsarbeid. Tilsynet med Øvre Eiker kommune ga ikke grunnlag for å konstatere avvik eller gi noen merknader. ØVRE EIKER KOMMUNE Barnevern Saksbeh.: Terje Bjerkehagen Tlf.: Deres ref: Vår ref: 2014/1730-16569/2014 Dato: 25.04.2014 Notat Til: Ann Sire Fjerdingstad Fylkesmannens tilsyn med kommunens fosterhjemsarbeid

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt

Detaljer

Faktaark Hemsedal kommune

Faktaark Hemsedal kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 Oppsummering side 5 Befolkningsframskrivning

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

Tittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Hovedkonklusjoner om framtidig behov: Dagens situasjon i VTA-tiltakene

Tittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Hovedkonklusjoner om framtidig behov: Dagens situasjon i VTA-tiltakene Tittel: Behovet for varig tilrettelagt arbeid Forfatter: Øystein Spjelkavik, Pål Børing, Kjetil Frøyland og Ingebjørg Skarpaas År: 2012 Serietittel: AFI-rapport; 2012:14 Språk: Norsk Sammendrag Undersøkelsen

Detaljer

April Råde kommune Vurdering av kommunens økonomiske situasjon - basert på KOSTRA-tall fra

April Råde kommune Vurdering av kommunens økonomiske situasjon - basert på KOSTRA-tall fra April 2010 Råde kommune Vurdering av kommunens økonomiske situasjon - basert på KOSTRA-tall fra 2006-2009 Innledning Rapporten er utarbeidet på grunnlag av en anmodning fra fylkesmannen etter henvendelse

Detaljer

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015 Notat om bystyrets behandling av boligbyggingssaker 1. Hvordan stemmer partiene i boligbyggingssaker? Vår gjennomgang viser at fra kommunevalget i 2011 og fram til i dag (juni 2015), så har bystyret behandlet

Detaljer

ASKIM 2014. Gyldig fra

ASKIM 2014. Gyldig fra ASKIM KOMMUNE 2014 Gyldig fra JANUAR OM FLEXX Flexx er bestillingstrafikk og inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold, men er ikke som en vanlig busstur. Du kan nemlig hentes hjemme

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal

Detaljer

Kvinner er de ivrigste kulturbrukerne

Kvinner er de ivrigste kulturbrukerne Kvinner er de ivrigste kulturbrukerne Menn og kvinner i alle aldersgrupper har fått mer fritid de siste 30 åra. De seinere åra har besøk på klassiske konserter, på kino og på teater økt, med kvinner som

Detaljer

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder 1 Oversikt over presentasjonen Bakgrunn og formål med strukturkriteriet Virkemiddelets

Detaljer