Utviklingen i sykefraværet 1. kvartal 2012 i Byrådsavdeling for helse og omsorg

Transkript

1 /12 Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. for helse og omsorg Utviklingen i sykefraværet 1. kvartal 2012 i Byrådsavdeling for helse og omsorg ALSC SARK Hva saken gjelder: Som et ledd i det systematiske HMS/IA-arbeidet skal AMU, ledelsen og tillitsvalgte på alle nivåer i BHO ha systematisk tilbakemelding i form av en god sykefraværsstatistikk for å kunne drive forebyggende og oppfølgende arbeid. Sykefraværet i 1. kvartal 2012 er lagt frem i saken. En total oversikt finnes i egen tabell. Forslag til vedtak: 1. Det totale sykefraværet i BHO var 11,9 % av alle avtalte dagsverk i 1. kvartal 2012, en økning på 0,5 prosentpoeng eller 4,4 % oppgang sammenliknet med tilsvarende kvartal for BHI i 2011, inklusiv sosialtjeneste, psykisk helse og rustjenester. Kontrolleres det for omorganiseringen er økningen 0,3 prosentpoeng. 2. Bruk av gradert sykmelding er en hovedstrategi i IA-arbeidet. AMU forutsetter at arbeidsgiver tilrettelegger for økt arbeidsrelatert aktivitet ved bruk av gradert sykmelding så langt det er realistisk og økonomisk forsvarlig. Data som viser utviklingen i bruk av gradert sykmelding tas med i sykefraværsrapportene. Dato: 23. mai 2012 Finn Strand kommunaldirektør 1

2 Saksutredning: BHO. Utviklingen i sykefraværet 1. kvartal 2012 Det totale sykefraværet i BHO var 11,9 % i 1. kvartal 2012, en økning på 0,5 prosentpoeng eller 4,4 % oppgang sammenliknet med 1.kvartal Noe av grunnen skyldes at overføringen av Etat for sosiale tjenester og Etat for psykisk helse og rustjenester til BSBO trekker det gjennomsnittlige sykefraværet noe opp, da disse tjenesteområdene hadde et lavere gjennomsnittlig sykefravær en det totale gjennomsnittet i «gamle» BHI (BHI hadde gitt 11,6 %). Den sentrale statistikken fra HR-seksjonen (HAMU-Bksak ) har totalt 11,6 % i sykefravær for BHO. Tallene der er ikke helt korrekte for de største tjenesteområdene i BHO. Fra 1. kvartal 2012 vil de sykefraværsrapporter som fremlegges være basert på administrasjonens egne rapportuttak fra ERV. Nøkkeltall sykefraværsutvikling 1. kvartal for årene Bemanning i årsverk 4 954,7* 5 549, , , ,7 Antall syketilfeller * Antall sykedagsverk Sykefravær kvinner 12,6 % 11,6 % 12,1 % 13,4 % 13,4 % Sykefravær menn 7,8 % 7,3 % 7,6 % 6,9 % 8,1 % Totalt sykefravær 11,9 % 11,4 % 11,0 % 11,4 % 12,6 % 12,7 % *Tall hentet fra en separat ERV-rapport pr. mars 2012 over antall ansatte. Økningen i antall sykefraværstilfeller er ikke reell, da ERVrapporten til forskjell fra NLP-rapporten inkluderer syketilfeller til timelønte. Mens trenden i kvartalet var et fallende sykefravær i årene , har det begynt å stige igjen i årene Dette er noe overraskende da en skulle forvente at mer bruk av graderte sykmelding, som er en hovedstrategi i IA-arbeidet i, ville føre til en nedgang i sykefraværet i BHO. Sykefraværsutvikling fordelt på fraværstyper for årene Fræværstype Egenmeldt 1-3 dager 4-16 dager dager > 56 dager Totalt 1. kvartal ,8 0,2 1,6 2,1 7,0 12,7 1. kvartal ,5 0,2 1,4 2,3 7,2 12,6 1. kvartal ,5 0,2 1,4 2,2 6,1 11,4 1. kvartal ,6 0,2 1,2 1,9 6,1 11,0 1. kvartal 2011* 1,4 0,2 1,5 3,2 5,1 11,4 1.kvartal 2012* 1,6 0,4 2,0 3,2 4,7 11,9 * Prosentfordelingene ennå ikke helt pålitelige grunnet manglende kvalitet i ERV-rapporten. F.eks er det ved syke- og aldershjemmene registrert 27 langtidsfravær i kvartalet mot 74 i 1. kvartal Sykefraværet i tjenesteområdene Tjenesteområde Faktisk arbeidstid dagsverk Sykefravær dagsverk Sykefravær % ADMINISTRASJON ,9 BYOMFATTENDE TJENESTER ,3 BARNEVERNTJENESTE ,2 HELSESTASJONER ,8 FYSIO/ERGOTERAPI ,2 FORVALTNINGSTJENESTEN ,7 TJENESTER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE ,4 HJEMMESYKEPLEIE ,0 SYKE-OG ALDERSHJEM ,4 TOTALT BHO ,9 2

3 Nedenfor rettes oppmerksomheten mot store tjenesteområder som har et høyt gjennomsnittlig sykefravær, dvs. som har et sykefravær som avviker negativt i forhold til et akseptabelt gjennomsnittlig mål på sykefraværsstandard i tjenesteområdet. Syke- og aldershjem. Sykefraværet fordelt på fraværstyper Fraværstype Egenmeldt 1-3 dager 4-16 dager dager >56 dager Totalt 1. kvartal ,6 0,1 1,7 2,4 8,9 14,8 1. kvartal ,3 0,2 1,5 2,6 9,3 14,9 1. kvartal ,4 0,2 1,5 2,7 7,9 13,7 1. kvartal ,5 0,2 1,4 2,2 6,8 12,1 1. kvartal 2011* 1,3 0,1 1,6 3,6 6,6 13,1 1.kvartal 2012* 1,7 0,4 2,3 3,9 5,1 13,4 *ERV. Ikke pålitelige prosentfordelinger I årene var utviklingen meget positiv. Utviklingen har vært negativ fra 1. kvartal Totalfraværet er likevel 1,4 prosentpoeng lavere enn nivået i På resultatenhetsnivå varierer sykefraværsprosentene fra 17,3 % (Fantoft omsorgssenter) som det høyeste til 7,9 % (Øvsttunheimen) som det laveste. 11 av 22 enheter har hatt en oppgang i sykefraværet. 6 enheter har fraværsnivåer på over 15 %. Hjemmesykepleien. Sykefraværet fordelt på fraværstyper Fraværstype Egenmeldt 1-3 dager 4-16 dager dager >56 dager Totalt 1. kvartal ,7 0,2 2,2 2,8 7,5 14,4 1. kvartal ,6 0,2 1,7 2,9 7,7 14,1 1. kvartal ,4 0,1 1,9 3,0 7,3 13,7 1. kvartal ,5 0,2 1,4 2,5 7,2 12,8 1. kvartal 2011* 1,5 0,1 1,7 3,4 6,8 13,4 1.kvartal 2012* 1,6 0,7 2,3 3,4 5,0 13,0 * ERV. Ikke pålitelige prosentfordelinger Resultatet er 0,4prosentpoeng forbedring sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. Nivået 13,0 % er 1,4 prosentpoeng lavere enn i I bydelene varierer sykefraværsnivået fra 8,8 % (Arna) som det laveste til 17,8 % (Laksevåg) som det høyeste. 5 av 10 resultatenheter kan oppvise en nedgang i sykefraværet. Fraværsnivået er over 15 % i to bydeler. Tjenester for utviklingshemmede. Sykefraværet fordelt på fraværstyper Fraværstype Egenmeldt 1-3 dager 4-16 dager dager >56 dager Totalt 1. kvartal ,8 0,2 1,5 1,8 6,2 11,5 1. kvartal ,6 0,2 1,4 2,0 6,4 11,6 1. kvartal ,6 0,2 1,4 1,9 5,3 10,4 1. kvartal ,7 0,2 1,1 1,8 6,2 11,0 1. kvartal 2011* 1,6 0,1 1,6 3,0 4,6 10,8 1.kvartal 2012* 1,6 0,3 2,1 3,1 4,3 11,4 * ERV. Ikke pålitelige prosentfordelinger Sykefraværet viser en oppgang på 0,6 prosentpoeng sammenliknet med 1. kvartal Det som kjennetegner dette tjenesteområdet er først og fremst stabilitet over tid i sykefraværsnivået. Totalfraværet i resultatenhetene varierer fra 8,1 % (Avlastningstjenesten) som det laveste til 17,1 % (Botjenester Åsane, Sone 2) som det høyeste. 7 av 14 resultatenheter har hatt en nedgang i fraværet. 2 resultatenheter har over 15 % sykefravær. 3

4 Utvikling i den totale sykefraværsprosenten til andre tjenesteområder Enheter 1. kv kv kv kv kv kv.2007 Administrasjon 5,9 6,1 3,8 4,6 4,9 7,9 Byomfattende tjenester 7,3 8,2 9,6 8,2 9,3 10,5 Barneverntjenesten 12,2 11,0 11,0 10,4 14,0 11,7 Helsestasjoner 7,7 5,6 6,9 8,7 8,7 7,8 Fysio/ergoterapi 8,2 6,4 6,5 5,9 6,0 9,8 Forvaltningsenheter 14,7 8,6 12,6 7,9 9,3 11,3 Sammenliknet med tilsvarende kvartal i 2011 er det kun administrasjonsområdet (bydelsadministrasjon + etatsadministrasjon) og de byomfattende tjenester som har en nedgang i sykefraværet. Etter omorganiseringen har sykefraværet i forvaltningstjenesten steget betraktelig og er i dag på et meget høyt nivå. Barneverntjenesten har også et høyt sykefravær. Det er store svingninger i fraværsutvikling og fraværsnivåer mellom bydelene. Hva det skyldes er det vanskelig å ha noen klar formening om. Dersom ikke sykefraværet faller ned på et mer akseptabelt nivå, kan det være grunn til å skaffe seg prosjektrettet bistand, for eksempel fra NAV Arbeidslivsenter, for å styrke systematikken i det sykefraværsforebyggende arbeidet i barneverntjenesten. Hovedstrategi i IA-arbeidet. Gradert sykemelding I februar 2010 ble IA- avtalen forlenget for fire nye år. I protokollen til avtalen ble det fremhevet som et mål å øke bruken av gradert sykmelding som et aktiviseringstiltak for å få ned sykefraværet. Protokollen forutsatte regelendringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Regelendringene ble iverksatt 1.juli NAV har fulgt opp med kampanjer for å øke gradert sykmelding. Som erstatning for full sykmelding kan gradert sykmelding medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær, og dermed ha positiv virkning på helse og aktivt arbeid. Ut fra dette skulle økt bruk av gradering kunne redusere varigheten av sykefraværstilfellene og på sikt kanskje også gi færre sykefraværstilfeller. Bergen kommune hadde som mål i Nærværsprosjektet å redusere sykefraværet med 20 % fra 9,9 % til 7,9 %. Målet ble ikke nådd ved i den 4- årige prosjektperioden Målet er derfor forlenget med IA-avtalens virkningsperiode til utgangen av Resultatmålet for sykefraværsutviklingen i BHO er for 2012 tentativt satt til 10,9 %, som er 18,6 % reduksjon sammenliknet med En mulig indikator på oppfølging av IA-avtalen kunne være å måle utviklingen i bruken av gradert sykmelding i tjenesteområdene. En undersøkelse (Arbeid og velferd nr. 2/2012) viser at graderingsandelen for det legemeldte sykefraværet kan variere stort mellom kommuner, f.eks. hadde kommuner med lavest graderingsandel i en måned ingen graderte sykmeldinger, mens kommunen med størst andel hadde en graderingsandel på 77 prosent. Graderingsandelen for de tre største tjenesteområdene i BHO var slik for 1. kvartal Graderingsandel legemeldt sykefraværsdagsverk 1. kvartal Legemeldt Legemeldt Sykedagsverk Graderingsandel Tjenesteområde sykefravær % sykedagsverk gradert % TJENESTER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE 9, ,3 HJEMMESYKEPLEIE 11, ,0 SYKE-OG ALDERSHJEM 11, ,7 Et mål på intensiteten i oppfølgingsarbeidet vil kunne være utviklingen i graderingsandelen i BHO/tjenesteområdene. Av tekniske grunner har det ikke vært mulig få data på graderingsandelen for 1. kvartal Hvorvidt nedgangen i sykefraværet til hjemmesykepleien bl.a. kan forklares med en økning i graderingsandelen sammenliknet med 1. kvartal 2011, har vi derfor ikke data på. Analysene i 4

5 den nevnte undersøkelsen ovenfor viser at økt bruk av gradert sykmelding er forbundet med en nedgang i sykefraværet, men det kan også ligge en fare i at gradert sykemelding kan bli brukt som et alternativ til full friskmelding. Det vil og være variasjoner i bruk av gradert sykemelding mellom tjenesteområdene, dvs. i hvilken grad tilrettelegging på arbeidsplassen er en realistisk mulighet og økonomisk forsvarlig. 5

6 6