Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Transkript

1 Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

2 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir eldre, blir de her eller reiser de tilbake?) Lengre forventet levetid Blir flere eldre som må behandles og pleies Det vil bli en økt etterspørsel etter arbeidskraft til behandling, pleie og omsorg

3 Kan innvandring av helsepersonell dekke vårt behov? Hjelpepleiere, sykepleiere og leger Det er allerede mange innvandrere i norsk helsesektor Men de fleste andre land vil også få en aldrende befolkning; dels pga store fødselskull som eldes, lengre levetid, og lav fertilitet I Nord-Italia er fertiliteten nå 0.9! Samtidig snart svært mange eldre i Italia (over en million over 90 år i 2020)

4 Arbeidsinnvandringen kan snu Noe svakere vekst i Norge, lavere oljepriser og mindre olje-og gassproduksjon gir lavere lønnsvekst i Norge Forskjellen i lønnsvekst (og etter hvert i lønnsnivå) kan endre seg i Norges disfavør I stedet for at det kommer flere arbeidsinnvandrere til Norge kan det bli færre, og noen av de som har kommet, kan vende tilbake til hjemlandet Vi kan komme til i større grad enn før å måtte stole på egne krefter

5 Egne krefter Vi kan bli mer effektive og bedre organiserte (flere heltidsstilinger og endrete turnusordninger) Mer behandling, pleie og omsorg per time arbeidet Større andel av ungdomskullene kan studere for å bli helsearbeidere (mer realfag i skolen, høyere lønn og bedre arbeidsforhold) Eller -en kan få dagens ansatte i helsesektoren til å arbeide mer; mindre deltid og mer heltid (lønn, skatt og arbeidsforhold) Eller-vi kan øke skatter og dermed redusere etterspørselen etter arbeidskraft i private arbeidsintensive bedrifter færre kaffe latte arbeidere flere hjelpe- og sykepleiere

6 To studier av arbeidsinnsats og insentiver i helsesektoren Sammen med Leif Andreassen, Maria Laura Di Tommaso, samt Erik Magnus Sæther, har jeg foretatt økonometriske analyser av virkningen av økonomiske insentiver på arbeidsinnsatsen til helsearbeidere. Se: Nurses Wanted, Maria Laura Di Tommaso, Erik Magnus Sæther and Steinar Strøm, Journal of Health Economics, Vol 28, May 2009, Do medical doctors respond to economic incentives, Leif Andreassen, Maria Laura Di Tommasoand SteinarStrøm, Journal of Health Economics, Vol32, April 2013,

7 Lønn Skatt Fritid Alder Arbeidsinnsats og økonomiske insentiver, gitt utdanning Familieforhold; barn, ektefelles jobb, fritid og inntekt Muligheter til å finne del -og heltidsjobber i offentlige og private helseinstitusjoner Forhold som vi som økonometrikere ikke kan observere

8 Data Data er fra PAI registeret for perioden Omfatter personer med sykepleieutdanning og legeutdanning Grunnen er at det skjedde en del med lønningene i denne perioden og det utnytter vi i estimeringen av virkningen av økonomiske insentiver på arbeidsinnsats (timer arbeidet) Jobbalternativer: ikke i arbeid i sykehus og sykehjem, del -og heltid i offentlige og private sykehus, del -og heltid i offentlige og private sykehjem, administrativt arbeid.

9 Virkning av bedre økonomiske insentiver i sykehus og sykehjem Begynne å jobbe i sykehus og sykehjem. Jobbe mer i den jobben personen har Skifte fra deltid til heltid (men effekten er bremset av tilgjengeligheten av heltidsjobber og organiseringen i helsesektoren) Skifte jobb fra offentlig til privat sektor-eller omvendt

10 Noen resultater Sykepleiere har økende motivasjon for å arbeide mange timer opp til år, leger opp til år Leger mer mobile i yngre år, etter 40 år svinner mobiliteten gradvis mht til skifte av jobb og arbeidstid Sykepleiere har omtrent en konstant lav mobilitet gjennom hele yrkeslivet

11 Flere virkninger Sykepleiere har insentiver til å arbeide færre timer jo flere barn under 7 år de har. Ingen virkninger for leger. Sykepleier ogleger har insentiver til å arbeide færre timer jo flere barn de har mellom 7-18 Sykepleiere og leger har insentiver til å arbeide fleretimer hvis ektefellen/samboeren også jobber i helsevesenet

12 Labor supply elasticities in 1999 based on the observed population. Percent change in number of worker and hours when wages in all jobs increase by 1% in all years Sector Doctors Nurses 0. Not working Public sector, part time Public hospital, full time Private hospital, part-time Private hospital, full time Public health care, part-time Public health care, full time Private health care, part-time Private health care, full time Other Weighted average of total hours

13 Change in labor supply with the introduction of a flat tax. Percent change in number of worker and hours when a flat tax of 28% is implemented for the whole period Sector Doctors Nurses 0. Not working Public sector, part time Public hospital, full time Private hospital, part-time Private hospital, full time Public health care, part-time Public health care, full time Private health care, part-time Private health care, full time Other, part- and full time Weighted average of total hours

14 Konklusjon En generell lønnsøkning i helsesektoren har omtrent null virkning på samlet arbeidstid blant både leger og sykepleiere. En generell lønnsøkning kan gi en viss overgang blant leger fra andre jobber i offentlig og privat helsevesen til heltidsstillinger i private sykehus En mindre progressiv skatt (flat skatt) gir en klar overgang av leger til heltidsstillinger i private sykehus og sykehjem. Liknende virkninger for sykepleiere, men svakere. Oppgave: Hvorfor har en slik skattelette en slik virkning? Og hvorfor arbeider det ikke flere i private sykehus, klinikker og sykehjem?

15 Hva må derfor til Endrete regler for heltidsstillinger og endrete turnusordninger som gjør mer heltid mulig Få flere -spesielt kanskje menn, til å utdanne seg til sykepleiere og hjelpepleiere Vi trenger også flere leger-spesielt hvis leger fra andre land vender tilbake til hjemlandet Oppgave: Er høyere lønn det eneste svaret?