Kan behovet for pleie- og omsorgspersonell imøtekommes uten arbeidsinnvandring? forsker NIFU STEP

Transkript

1 Kan behovet for pleie- og omsorgspersonell imøtekommes uten arbeidsinnvandring? Håkon Høst, H forsker NIFU STEP

2 Foredragets grunnlag Forskning påp utdanning og rekruttering til pleie og omsorg gjennom en årrekke Evalueringer av statlige utdanningsreformer og rekrutteringspolitikk Utarbeidelse av kunnskapsstatus om rekruttering og utdanning i de andre nordiske land

3 Rekruttering og utdanning til pleie og omsorg en sentral politisk sak i Norge Kompetanseløftet 2015, innebærer en rekruttering av nye til pleie- og omsorg fram til 2009, dvs pr år Sammen med en årlig avgang fra sektoren påp 10 %, dvs , innebærer det en årlig rekruttering påp til pleie og omsorg Det såkalte s middelalternativet i St. meld.25 sin behovsframskrivning fram til 2050 innebærer at den årlige veksten i personell måm være like sterk også fra 2009 til 2050 Når r antall sysselsatte etter hvert dobles vil det også doble rekrutteringsbehovet for å dekke avgangen fra sektoren, til pr. år

4 Realistisk at 2 av 3 jenter velger omsorg? Personellplanleggingen har i stor grad vært v basert påp utdanningsplanlegging, som igjen har vært v basert påp ungdomskull 90 prosent av de som rekrutteres er jenter. Et årskull er om lag jenter. Allerede nån er vi i en situasjon hvor behovet for nye pleiere krever halvparten av årskullet med jenter Når r sektoren vokser vil dette øke til 2 av 3

5 Alternative rekrutteringsbaner Urealistisk å dekke pleie- og omsorgssektorens behov for personell gjennom å rekruttere ungdom gjennom utdanningssystemet Hva er alternativene? Voksne Innvandring Menn

6 Voksentradisjonen 80 prosent av de nyutdannede hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er voksne, stort sett rekruttert fra de ufaglærte. Gjennomsnittsalderen for sykepleiere er økende; 1 av 3 over 30 år r når n r de starter

7 De frivillige kvinners innsats Langt inn påp 1900-tallet var en stor del av pleie- og omsorgsarbeidet frivillig arbeid 3 av 4 norske kvinner tok del i frivillige organisasjoner der omsorg for andre sto i sentrum

8 Sykepleierutdanningen: for sykehus De første f sykepleierutdanningene ble etablert på siste halvdel av 1800-tallet. Sykepleiernes første misjon var å overta sykehuspleien fra almuens kvinner Pleie- og omsorgssektoren som helhet fortsatt dominert av ufaglærte

9 Hjelpepleierutdanningen; barn av den Evangske modernisering I 1963 ble hjelpepleierutdanningen etablert. Hensikten var ikke minst å gi de mange ufaglærte kvinner i sykehus og pleiehjem en viss utdanning Utdanningen ble en suksess. Tusenvis av kvinner i alle aldre søkte s seg til utdanningen Utdanningen var viktig både b for modernisering av helsevesenet, utdanningssystemet og kvinnene

10 1980: Hjelpepleierutdanningen inkluderes i felles utdanningssystem Fra å ha vært v en frittstående utdanning knyttet til arbeidsfeltet, ble hjelpepleierutdanningen fra 1980 inkludert i den utvidete enhetsskolen (gymnasnivå) Utdanningen beholdt imidlertid sitt særpreg s og sin dominans av voksne elever. Den var påp 1980-tallet den mest populære av de kvinnedominerte utdanningene

11 1994: Hjelpepleierutdanningen blir en ren ungdomsutdanning Gjennom Reform 94 blir hjelpepleierutdanningen en ren ungdomsutdanning. De voksne stenges ute Forsøket påp å ordne dette feltet gjennom å skape standardiserte utdanningsbiografier mislykkes totalt. Verken ungdommen eller de voksne ønsker denne form for modernisering Det oppstår r en rekrutteringskrise til hjelpepleien

12 2000: Kompetansereformen gir individualisert voksenopplæring Etter- og videreutdanningsreformen i 2000 åpnet for et skred av voksne søkere s til hjelpepleierutdanning Gjennomsnittsalderen påp de nyutdannede steg fra 25 år r (etter Reform 94) til 35 år r i 2002 Den standardiserte hjelpepleierutdanning gjeninnføres imidlertid ikke for voksne. I stedet introduserer man realkompetansevurderinger og individuelle planer. Realkompetanse som grunnlag for inntak i høyere h utdanning gir søkningen s til sykepleien et løft, l bl.a. med mange hjelpepleiere med lang praksis

13 Aldersfordelt søkning s og inntak i hjelpepleierutdanning1988 og 2000 Alle søkere åringer Søkere Inntatte Søkere Inntatte

14 Aldersfordeling nyutdannede hjelpepleiere og omsorgsarbeidere år år år år 51-

15 Klare oss uten innvandring? Innvandrerne fyller allerede opp jobbene i Oslo

16 Spådommene: Reservoaret av voksne snart tømtt mt 1980-tallet: Snart tomt for hjemmeværende som kan fylle hjelpepleierjobber 1990-tallet: Også hjelpepleierutdanningen måm bli en ungdomsutdanning 2000: Kompetansereformen skal ta unna de voksne som enda mangler videregående ende utdanning

17 Hva skjedde? 1980-tallet: Hjelpepleierutdanningen den mest populære yrkesutdanningen påp videregående ende nivå, målt etter søknings 1990-tallet: Reform 94 mislykkes i år r gjøre hjelpepleie og omsorgsarbeid til ungdomsutdanninger 2000: Kompetanserefformen: : Hjelpepleie den overlegent mest søkte s utdanningen blant voksne Over halvparten av disse hadde en fullført videregående ende utdanning fra før f

18 Mye tradisjonelt men også endring Kvinner Voksne Distrikt Deltid Mer utdanning fra førf Mange går g r også videre til høyere h utdanning Lengre deltid Innvandring

19 Innvandring 2007 (1.10): Av 4300 nye, autoriserte hjelpepleiere var bare 3200 norske statsborgere, 1100 hadde utenlandsk statsb.sk. Av 5800 nye, autoriserte sykepleiere var baer 3600 norske hadde utenl.. statsborgersk. I Oslo hadde 2 av 3 nyautoriserte hjelpepleiere annet statsborgerskap

20 Hva slags innvandring? Flest fra Norden, mest Sverige Også mange fra Filippinene Sykepleiere ellers: Mest Europa Hjelpepleiere: mer Øst-Europa, Afrika, Asia Formidlingsbyråer? 2.generasjonsinnvandrere og de med norsk statsborgerskap kommer i tillegg

21 Framover: Lære av historien; tenke bredt Mange utfordringer for helsefagarbeideren: Ungdom vil i sykehus: er det stillinger til dem? Hva med det voksne rekrutteringsgrunnlaget Hva med innvandrere med dårlige d språkkunnskaper?