Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Transkript

1 Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no

2 Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere har ofte bedre helse enn utgangsbefolkningen ved ankomst Innvandreres helse forverres raskere enn befolkningen for øvrig Hvorfor vet vi lite om? Enkelte etniske grupper skiller seg ut fra majoritetsbefolkningen 56% av menn fra Tyrkia røyker vs. nesten ingen kvinner fra Sri Lanka Skadelige kulturelle praksiser og tradisjoner Kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, søskenbarnekteskap Diabetes (kvinner fra Pakistan og Sri Lanka overrepresentert) Overvekt Flyktninger overrepresentert visse psykiske lidelser PSTD. Erfaringer fra krig, tortur og flukt Likevel: Mildere psykiske plager er langt vanligere enn PSTD Kumar 2008, Vedøy 2013, Abebe et. al

3 Flyktninger Slitne og utmattet Sår, kutt, vonde knær Utrygghet Mildere psykiske lidelser Noen er utsatt for sterke traumer 3

4 Utfordringer for tjenestene Antallet sprenger kapasiteten Kommunenes tjenester ikke riktig dimensjonert Eksempler: Liten kommune med en helsesøster får 50 enslig mindreårige Sør-Varanger: Har de kapasitet til å ta 100 røntgen daglig? Mangel på tolker Kompetanse Samhandling Informasjonsflyt 4

5 Bruk av helsetjenester Innvandrere har lavere bruk av helsetjenester Gjelder både somatikk og psykisk helse Betydelige forskjeller: landbakgrunn, kjønn, alder og diagnose Eks. Voksne født i Vietnam: 40% lavere bruk (sykehusinnleggelser) Eks. Voksne pakistanske kvinner: høyere bruk Kadiovaskulære sykdommer og endokrine (diabetes) Hva er årsakene? Underforbruk? Bedre helse? Bruker tjenester i utlandet? Fastlegen refererer annerledes? Elstad, J. I Finnvold, J.E., Texmon, I. (2015). Bruk av sykehus og spesialisthelsetjenester blant innbyggere med norsk og utenlandsk bakgrunn. NOVA Rapport 10/2015. Diaz E, Calderón-Larrañaga A, Prado-Torres A, Poblador-Pou B, Gimeno-Feliu L-A. How do immigrants use primary healthcare services? A register-based study in Norway. European Journal Public Health

6 Rett til helsetjenester «Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen.» «Retten til helsehjelp for asylsøkere gjelder fra de kommer til Norge for å søke asyl.» 6

7 Rett til helsetjenester Gjelder både somatikk og psykisk helsehjelp Gjelder både kommune- og spesialisthelsetjeneste Gjelder også hjelp for rusmiddelproblemer. Voksne asylsøkere i statlige mottak har ikke rett til omsorgstjenester fra kommunen Personer under 18 har rett til både helse- OG omsorgstjenester 7

8 Rett til helsetjenester Skal kunne få legekonsultasjon også uten D-nummer. D-nummer er en forutsetning for å kunne stå på liste hos en fastlege, men må ikke hindre at pasient får konsultasjon med lege. Dersom personen kun har D-nummer kan det være praktisk sett vanskelig å få fastlege. Vil trenge noe praktisk assistanse 8

9 Rettigheter: Helsestasjonen Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal gi et helsefremmende og forebyggende tilbud til alle gravide, barn og unge 0-20 år. Dette innebærer: helseundersøkelser vaksinering oppsøkende virksomhet (hjemmebesøk) helseopplysning og veiledning Også beboere på mottak har rett til denne tjenesten Ikke alle unge og foreldre kjenner til dette tilbudet 9

10 Diskuter Hva gjør dere for å gi likeverdige helsetjenester på din arbeidsplass? Er det noe dere gjør spesielt bra på din arbeidsplass/virksomhet/avdeling? 10

11 BARRIERER OG MULIGHETER: KUNNSKAP Kunnskap hos helsepersonell Øke fokus i grunn- og etterutdanning En naturlig del av alle emner 11

12 BARRIERER OG MULIGHETER: KUNNSKAP Kunnskap hos helsepersonell Øke fokus i grunn- og etterutdanning En naturlig del av alle emner Tilby tilpassede kurs for helsepersonell Nasjonal strategi om innvandreres helse: NAKMIs kursserie om migrasjon og helse Innføringskurs for helsepersonell Påbyggingskurs om ulike temaer Samarbeid med Diabetesforbundet 12

13 BARRIERER OG MULIGHETER: KUNNSKAP Kunnskap hos helsepersonell Øke fokus i grunn- og etterutdanning En naturlig del av alle emner Tilby tilpassede kurs for helsepersonell Nasjonal strategi om innvandreres helse: NAKMIs kursserie om migrasjon og helse Tilby etterutdanningskurs for personer som utdanner helsepersonell C2ME: felles utvikling av læringsutbytter for medisinutdanningene i Europa 13

14 BARRIERER OG MULIGHETER: KOMMUNIKASJON Bedre kommunikasjon mellom helsepersonell, pasient og pårørende: Heve helsepersonells kompetanse knyttet til bruk av tolk Regelverk og praktisk bruk 14

15 BARRIERER OG MULIGHETER: KOMMUNIKASJON Bedre kommunikasjon mellom helsepersonell, pasient og pårørende: Heve helsepersonells kompetanse knyttet til bruk av tolk Regelverk og praktisk bruk Sørge for at tolketjenester er tilgjengelig for den som trenger det- når det trengs Kunnskap om når og hvordan man skaffer tolk på den enkelte arbeidsplass 15

16 BARRIERER OG MULIGHETER: KOMMUNIKASJON Bedre kommunikasjon mellom helsepersonell, pasient og pårørende: Heve helsepersonells kompetanse knyttet til bruk av tolk Regelverk og praktisk bruk Sørge for at tolketjenester er tilgjengelig for den som trenger det- når det trengs Kunnskap om når og hvordan man skaffer tolk på den enkelte arbeidsplass Tilpasse informasjon pasientens språklige ferdigheter og health literacy Skriftlig og muntlig 16

17 BARRIERER OG MULIGHETER: TILPASSEDE TILBUD Tilpassede tiltak: Den enkeltes behov og muligheter Sykdomsmønster Mulighet til deltagelse Økonomi og sosiale forhold Nettverk 17

18 BARRIERER OG MULIGHETER: TILPASSEDE TILBUD Tilpassede tiltak: Den enkeltes behov og muligheter Sykdomsmønster Mulighet til deltagelse Økonomi og sosiale forhold Nettverk Tilgjengelig Fysisk/geografisk Økonomisk Sosialt 18

19 BARRIERER OG MULIGHETER: TILPASSEDE TILBUD Tilpassede tiltak: Den enkeltes behov og muligheter Sykdomsmønster Mulighet til deltagelse Økonomi og sosiale forhold Nettverk Tilgjengelig Fysisk/geografisk Økonomisk Sosialt Brukermedvirkning I planlegging Utvikling Gjennomføring Evaluering 19

20 BARRIERER OG MULIGHETER: FORSKNING Lite forskning på flere områder Behov for epidemiologiske undersøkelser Levekår Livsstil Kosthold Fysisk aktivitet Deltagelse i frivillige organisasjoner? 20

21 BARRIERER OG MULIGHETER: FORSKNING Lite forskning på flere områder Behov for epidemiologiske undersøkelser Levekår Livsstil Kosthold Fysisk aktivitet Deltagelse i frivillige organisasjoner? Behov for kunnskap om tjenestene Kvalitet Bruk Pasienttilfredshet 21

22 BARRIERER OG MULIGHETER: FORSKNING Lite forskning på flere områder Behov for epidemiologiske undersøkelser Levekår Livsstil Kosthold Fysisk aktivitet Deltagelse i frivillige organisasjoner? Behov for kunnskap om tjenestene Kvalitet Bruk Pasienttilfredshet Praksisnær forskning Helsepersonells erfaringer Inkludering og delaktighet i frivillig sektor 22

23 TAKK FOR MEG! 23