Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Transkript

1 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå

2 Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (9 pst) i alder år med bakgrunn fra ti ikke-vestlige land Skjema oversatt til 12 språk Innvandrere som intervjuere

3 Temaer i undersøkelsen Bakgrunn fra opprinnelseslandet Bånd til opprinnelseslandet Bolig Familie i Norge Venner og naboer Religion Utdanning Arbeid Arbeidsmiljø Inntekter og utgifter Ubetalt arbeid Ektefelle/samboers arbeid Barnepass Norskkunnskaper Vold og trusler Organisasjonsdeltakelse og mediebruk Statsborgerskap Opplevd diskriminering Helse

4 Nærmere om helsespørsmålene Fem forskjellige helseindikatorer Fedme eller undervekt Røyking Mosjon Bruk av helsetjenester (fastlege, spesialist osv.) Behov for tolk hos legen Tilfredshet med helsetjenester

5 Egenvurdering av helsen 5

6 Andel som vurderer sin egen helse som god eller meget god. Aldersstandardisert. Prosent Chile Somalia Sri Lanka Vietnam Pakistan Iran Irak Tyrkia Serbia-Montenegro Bosnia-Hercegovina I alt Befolkningen Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2005

7 Vurdering av egen helse. Andel som mener helsen er god eller meget god. Prosent Menn, befolkningen 2005 Kvinner, befolkningen 2005 Menn, innvandrer & etterkommer Kvinner, innvandrer & etterkommer år år år år Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2005

8 Kartlegging av faktiske sykdommer 8

9 *O2. Har du eller har du hatt noen av disse sykdommene? Vis kort 5. Kryss av EKSEM ASTMA SOM MEDFØRER BRUK AV ASTMAMEDISIN ALLERGI DIABETES (SUKKERSYKE) ANNEN STOFFSKIFTESYKDOM (VITAMINMANGEL, HØYT KOLESTEROL OSV.) KRONISK BRONKITT, EMFYSEM (KOLS) URINLEKKASJE (INKONTINENS) MAGESÅR HØYT BLODTRYKK SOM MEDFØRER BRUK AV BLODTRYKKSMEDISIN ANGINA PECTORIS, HJERTEKRAMPER HJERTEINFARKT HJERNESLAG, HJERNEBLØDNING, "DRYPP" KREFT BENSKJØRHET (OSTEOPOROSE) REVMATISKE PLAGER (GIKT, LEDDGIKT) SLITASJE I MUSKLER OG LEDD (SLITASJEGIKT)

10 Andel som har eller har hatt forskjellige sykdommer (15 i alt). Prosent Leddgikt Benskjørhet Kreft Innvandrere og etterkommere Hele befolkningen Hjerneslag Hjerteinfarkt Angina pectoris Høyt blodtrykk Magesår Urinlekkasje Kronisk bronkitt, emfysem, kols Stoffskifte-sykdom Diabetes Allergi Astma Eksem Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2002

11 Gjennomsnittlig antall sykdommer av 15 oppgitte som personen har eller har hatt. Aldersstandardisert 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 I alt Bosnia- Hercegovina Serbia- Montenegro Tyrkia Irak Iran Pakistan Vietnam Sri Lanka Somalia Chile Hele befolkningen 2002 Innvandrere og etterkommere Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2002

12 2,5 2,0 Gjennomsnittlig antall sykdommer av 15 oppgitte som personen har eller har hatt Menn, befolkningen 2002 Kvinner, befolkningen 2002 Menn, innvandrer & etterkommer Kvinner, innvandrer & etterkommer 1,5 1,0 0,5 0, år år år år Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2002

13 Vurdering av helseproblemenes virkning i hverdagen 13

14 50 40 Andel som mener at helseproblemer påvirker hverdagen i høy grad. Aldersstandardisert. Prosent Menn Kvinner I alt Bosnia- Hercegovina Serbia- Montenegro Tyrkia Irak Iran Pakistan Vietnam Sri Lanka Somalia Chile Hele befolkningen 2005 Innvandrere og etterkommere Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2005

15 Andel som mener at helseproblemer påvirker hverdagen i høy grad. Prosent 50 Menn, befolkningen 2005 Kvinner, befolkningen Menn, innvandrer & etterkommer Kvinner, innvandrer & etterkommer år år år år Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2005

16 Psykosomatiske plager 16

17 Andel med varige eller tilbakevendende plager. Prosent Irritabel eller aggressiv Innvandrere og etterkommere Befolkningen Trett og slapp Søvnproblemer Konsentrasjonsvansker Hoste Fordøyelsesbesvær (mageplager) Hodepine eller migrene Smerter i kroppen Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2005

18 60 Andel med fire eller flere varige eller tilbakevendende helseplager av åtte oppgitte i løpet av siste tre måneder. Prosent 50 Menn, befolkningen 2005 Kvinner, befolkningen 2005 Menn, innvandrer & etterkommer Kvinner, innvandrer & etterkommer år år år år Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2005

19 Psykiske problemer 19

20 Andel som de siste 14 dagene har vært svært eller ganske plaget av.. Prosent Bekymring eller uro Innvandrere og etterkommere Hele befolkningen Nedtrykthet og tungsinn Følelse av håpløshet Redsel og engstelse Nervøsitet og indre uro Kilde: Levekår blant innvandrere 2006/2007 og Levekårsundersøkelsen 2002

21 50 Andel med symptomer på psykiske helseproblemer. 1) Prosent Menn, befolkningen 2002 Kvinner, befolkningen Menn, innvandrer & etterkommer Kvinner, innvandrer & etterkommer år år år år 1) The Hopkins Symptoms Checklist-5 (HSCL-5)=2,0-4,0 Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2002

22 Andel som har symptomer på psykiske helseproblemer (angst og depresjon). Aldersstandardisert. Prosent 1) Menn Kvinner I alt Bosnia- Hercegovina Serbia- Montenegro Tyrkia Irak Iran Pakistan Vietnam Sri Lanka Somalia Chile Hele befolkningen 2002 Innvandrere og etterkommere 1) The Hopkins Symptoms Checklist-5 (HSCL-5)=2,0-4,0 Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2002

23 23 Nye problemstillinger om innvandreres helse

24 Spm 1: Foreligger det hopning i helseproblemer? Er det samvariasjon mellom helseindikatorene i materialet?

25 Spm 2: Varierer helsen etter sosiale kjennemerker? Er det helseforskjeller for eksempel etter: Foreldres utdanningsnivå Eget utdanningsnivå Innvandringsgrunn Økonomiske ressurser Opplevd diskriminering Arbeidsmiljø

26 Spm 3: Varierer helsen etter egenskaper som graden av Tilknytning til Norge Norskferdighet Tilknytning til opprinnelseslandet Etnisk samhold i Norge Religiøsitet Familietilknytning i Norge Sosial kontakt (venner, naboer)

27 Spm 4: Varierer den psykiske helsen etter valg av tilpasningsstrategier? Er det best for psyken å forsøke å bli mest mulig norsk? (Assimilasjon) bevare egne kulturelle tradisjoner? (Segregasjon) balansere de to? (Integrasjon)

28 Spm 5: Har det noe å si for sykeligheten hvorvidt innvandreren har tilbrakt størst del av livet sitt i opprinnelseslandet eller i Norge? Med andre ord: Hva betyr alder ved ankomst til Norge?

29 Oppsummering Tilfredsheten med helsen avtar raskere med alder blant innvandrere enn i befolkningen Forekomsten av faktiske sykdommer er alt i alt ganske lik blant innvandrere og i befolkningen Helseproblemer oppleves som mer alvorlig i hverdagen blant innvandrere enn i befolkningen Innvandrere rapporterer mer psykosomatiske og psykiske plager enn befolkningen Innvandrerkvinner over 40 år har i snitt de største helseproblemene Dataene gir anledning til nærmere studier av sammenhengen mellom sykdom og sosiale bakgrunnsfaktorer